Reise alene i forhold

[AnonymBruker]

Normalt å reise alene i forhold?

Vi er 32 år, ikke samboere, har ikke barn enda. Vi reiser sammen på 1-2 ukers tur én gang årlig. I tillegg tar vi kanskje en helgetur i Skandinavia i løpet av året. Vi har begge en helg eller to innenlands med venner i løpet av et år, på hyttetur eller lignende.

I tillegg til dette reiser han utenlands et par helger årlig med jobben. Det er greit for meg. Men i tillegg til dette igjen driver han stadig å snakker om at han ønsker flere turer, får spontant lyst på en uke i Thailand eller et spontant behov for en Syden-tur. Han kan ta seg fri fra jobb litt her og der, jeg er avhengig av at ting planlegges i god tid.

Jeg kjenner kanskje litt på at jeg er en "vi-type" som liker å tenke litt sånn "Jeg vil gjerne reise, hvor vil du og når passer det deg at vi drar?". Mens han er litt mer sånn "Jeg vil til Spania, jeg vurderer å dra dit i november, du kan bli med hvis du vil". Kjenner litt på at jeg gjerne sparer opp penger og feriedager til å bruke sammen, og føler litt på at han er mer spontan og individualist enn meg.

Tanker?

Anonymkode: fdeff...70f

[Rødvinsfilosofen]

Har kun erfaring med «både òg-forhold». 

Hvor man har reist hver for seg og sammen. 

Tror det er viktig å avklare forventninger tidlig. 

 

Det går fint å ville gjøre veldig forskjellige ting på tur.
Man må ikke gjøre alt sammen.
Men det kan være fint om man deler noe felles,
som måltider, enkelte utflukter, osv. 

Hvis den ene jobber på sykehus og jobber turnus, med få muligheter til å ta seg fri,
mens den andre kan jobbe fra hvor som helst i verden
- så lenge vedkommende har tilgang på internettdekning,
så må man finne noen løsninger. 

Hvis jeg ikke stolte på at partneren kunne dra på ferie i utlandet «uten å finne på noe tull» 
så kunne jeg nok ikke ha vært sammen med vedkommende uansett. 

 

Da hadde det ikke spilt noen rolle om turen gikk til Kirkenes eller Pattaya. 

[AnonymBruker]

Vi er både-og.

Reiser helst sammen. Men innimellom har vi ulike interesser, og andre ganger passer det rett og slett ikke.

Begge reiser en del i jobb, da utvider vi gjerne med 1-2 dager for å oppleve stedet. Den andre blir med på det utvidede oppholdet om det passer. Men jeg gidder for eksempel ikke 3 dager i USA. 

Jeg har eldre foreldre i som har feriehus i utlandet. De besøker jeg som regel alene, da jeg kan jobbe derfra. 

Han er interessert i fotball, så tar en og annen helgetur til UK som jeg ikke har så stor interesse av å være med på. 

Før reiste jeg på venninneturer til ulike storbyer. Håper vi tar opp det igjen når folk er over kneika med barn og tidsklemme. 

Anonymkode: f84a3...071

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Normalt å reise alene i forhold?

Vi er 32 år, ikke samboere, har ikke barn enda. Vi reiser sammen på 1-2 ukers tur én gang årlig. I tillegg tar vi kanskje en helgetur i Skandinavia i løpet av året. Vi har begge en helg eller to innenlands med venner i løpet av et år, på hyttetur eller lignende.

I tillegg til dette reiser han utenlands et par helger årlig med jobben. Det er greit for meg. Men i tillegg til dette igjen driver han stadig å snakker om at han ønsker flere turer, får spontant lyst på en uke i Thailand eller et spontant behov for en Syden-tur. Han kan ta seg fri fra jobb litt her og der, jeg er avhengig av at ting planlegges i god tid.

Jeg kjenner kanskje litt på at jeg er en "vi-type" som liker å tenke litt sånn "Jeg vil gjerne reise, hvor vil du og når passer det deg at vi drar?". Mens han er litt mer sånn "Jeg vil til Spania, jeg vurderer å dra dit i november, du kan bli med hvis du vil". Kjenner litt på at jeg gjerne sparer opp penger og feriedager til å bruke sammen, og føler litt på at han er mer spontan og individualist enn meg.

Tanker?

Anonymkode: fdeff...70f

Dersom man bruker 1/5 av ferie sammen, resten alene, så er dere ikke i et forhold. Det blir nok mer riktig å kalle dere FWB. Være litt sammen, ha sex, men ellers gjøre som man vil...

Anonymkode: 75ef8...14d

[AnonymBruker]

Jeg er gift og drar gjerne på ferier alene eller med kun deler av familien. Og så reiser vi som par sammen når det passer. Ikke verre enn det, for meg. Jeg er også en vi-person, men dette fungerer greit for oss. Vi bor jo sammen og har vært gift i mange år. Kanskje det er vanskeligere for deg fordi dere er i oppbygningsfasen, så du ønsker fremdeles å finne ut om dere passer sammen og om han er nok imøtekommende og åpen for deg og forholdet.

Anonymkode: a7bde...a86

[AnonymBruker]

Venninnen min reiser som regel alene eller med barna. Mannen hennes og far til barna er aldri med. Det er fordi han reiser hele tiden i jobbsammenheng og vil bare være hjemme når han har ferie. De løser det med småturer i helgene, der hele familien er med. Virker som det funker for dem, at man tar hensyn til hva partnerne vil og har mulighet til når det gjelder reiser og tur.

Vil ha pratet med han og fått avklart hvordan dere begge vil ha det. Hvis ikke blir det bare skuffelser, forventinger som ikke blir innfridd og krangel fordi dere vil ulike ting.

 

Anonymkode: a82f6...699

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Normalt å reise alene i forhold?

Vi er 32 år, ikke samboere, har ikke barn enda. Vi reiser sammen på 1-2 ukers tur én gang årlig. I tillegg tar vi kanskje en helgetur i Skandinavia i løpet av året. Vi har begge en helg eller to innenlands med venner i løpet av et år, på hyttetur eller lignende.

I tillegg til dette reiser han utenlands et par helger årlig med jobben. Det er greit for meg. Men i tillegg til dette igjen driver han stadig å snakker om at han ønsker flere turer, får spontant lyst på en uke i Thailand eller et spontant behov for en Syden-tur. Han kan ta seg fri fra jobb litt her og der, jeg er avhengig av at ting planlegges i god tid.

Jeg kjenner kanskje litt på at jeg er en "vi-type" som liker å tenke litt sånn "Jeg vil gjerne reise, hvor vil du og når passer det deg at vi drar?". Mens han er litt mer sånn "Jeg vil til Spania, jeg vurderer å dra dit i november, du kan bli med hvis du vil". Kjenner litt på at jeg gjerne sparer opp penger og feriedager til å bruke sammen, og føler litt på at han er mer spontan og individualist enn meg.

Tanker?

Anonymkode: fdeff...70f

Hvorfor må du vite hva andre mener om dette? Du belyser det godt selv.

Det er kjempeviktig å ha eget liv selv om man er i forhold! Så jeg støtter din type 100% i levestilen hans.

Vil anbefale deg ikke bli samboer med holdningen din, det blir problematisk for deg. "Vi" tankegangen din kveler forholdet.

Anonymkode: 02a3e...a62

[MissStiles]

Jeg tenker at det er fint å reise på ferie sammen med noen, og alene. Hvis man vil bli med sin partner på tur, så må man si det. Viktig at dere snakker sammen om ønsker og behov i forhold dette med å dra på tur sammen. 

[AnonymBruker]

Jeg trodde både typen og jeg skulle være mer slik, altså reise mye mer hver for oss. Spesielt han, som gjorde det i større grad enn meg før vi ble sammen. 

Men så endte det med at vi faktisk likte best å gjøre disse tingene med hverandre. Mest tydelig på han, som plutselig sa at hvis det var uten meg så var det ikke interessant. Han er autist og meget egenrådig og selvstendig, så det var veldig spesielt å høre han si. Men sa har han valgt å heller oppleve ting sammen med meg uten, så jeg tar det som en stor kompliment. Er han som planlegger og setter sammen alle reisene våre så det er ikke fordi han ikke får det til uten meg (snarere motsatt nå 😛 )

Men alle er forskjellige og noen bare kaster seg på tur hit og dit. Jeg tenker dette er noe man bare må snakke om og avklare. Forventningene og ønskene. Og lære hverandres vaner å kjenne.

Anonymkode: 7484b...bdd

[AnonymBruker]

Sammen med meg, enn uten** skulle det stå over.

Anonymkode: 7484b...bdd