Registrere meg som arbeidssøker hos nav?

[AnonymBruker]

Jeg har aldri skrevet et innlegg på kvinneguiden før, så jeg håper at jeg gjør det riktig nå.

 

Jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre og jeg trenger noen råd! Jeg tenker på å melde meg som arbeidssøker på NAV, men jeg er redd for hva det egentlig innebærer. Jeg er redd for at  jeg skal «sitte fast» i det systemet. Eller at jeg «må» starte en helt ny karriere innen noe jeg ikke er interessert i. Jeg finner så lite informasjon om hva å være arbeidssøker hos NAV egentlig innebærer. Alt jeg vet er noen skrekkhistorier fra familievenner.

 

Jeg er 26 år, og fullførte min mastergrad for 1 år og 4 måneder siden. Utdanningen min er noe innen sosialt arbeid, men ikke en veldig kjent grad. Jeg har søkt og søkt og søkt jobber, uten noe hell. Jeg har søkt alle typer jobber som er relevante i mitt felt, både de som er god betalte, og de som er dårlig betalte. Som fulltid, deltid, vikar, tilkalling og frivillig. Som rådgiver, veileder, konsulent, kontormedarbeider, miljøterapeut, resepsjonist, assistent og nattevakt. Jeg har prøvd alt. Jeg vet ikke helt sikkert hvor mange jobber jeg har søkt, men det ligger mellom 100-200. Jeg har søkt på stillingsannonser og sendt åpne søknader.  Jeg søkte overalt Trønderlag i et år. Jeg fikk 3 intervjuer. Jeg gav opp der og flyttet inn med familie i Østfold. Jeg har søkt jobber i Østfold i 10 måneder og håpet at her kom det til å være lettere. Her har jeg fått 4 intervjuer. Jeg dro til en gratis karriererådgiver i Trondheim høsten 2024 og en gratis en i Østfold sommeren 2025. Det var helt greit, men ingen av dem gav meg noen råd som var kjempe hjelpsomme. Men de hadde heller ikke egentlig tid til å lære så mye om meg, min utdanning eller min situasjon.

 

Mest av alt sliter jeg med motivasjon og selvtillit. Hva er det jeg gjør galt? Hvorfor får jeg ikke jobb? Er dette min feil?

Jeg føler at jeg har gjort alt man skal gjøre, ta en utdanning og jobbet siden jeg har 16 år gammel. Jeg har ingen hull i CV- en min. Jeg har alltid hatt deltidsjobber ved siden av skolen og jobber alle ferier. Jeg har jobbet på sykehjem, boliger, som BPA og som støttekontakt. Jeg har også jobbet mange serviceyrker som på restaurant, kafe, kiosk og butikk. Mange av disse jobbene hadde jeg i mange år. Ofte mange samtidig. Jeg har også vært mye frivillig. Foreldrene mine er arbeidsinnvandrere og har alltid oppmuntret meg og støttet meg i å jobbe, søke jobb og ta utdanning. Dette var veldig fint, fordi jeg slet mye på skolen, fordi jeg har ADHD. Jeg var derfor kjempe stolt når jeg endelig fullførte graden min. Men dessverre har det bare gått nedover siden.

 

Jeg ligger veldig dårlig an økonomisk. Siden jeg ble ferdig med skolen har jeg hatt 6 deltidsjobber. De fleste var kanskje litt relevante til utdanningen min, men hovedsaklig var det rett og slett kun for å tjene penger. Jeg føler jeg bruker all tiden min til å jobbe utakknemlige deltidsjobber og på å sende søknader jeg aldri får svar på. Hittil i år har jeg tjent 130 000. Jeg sliter sikkelig økonomisk. Akkurat nå bor jeg gratis i kjelleren til noen i familien min. Jeg føler meg som en sikkelig taper og jeg er sikkelig flau og trist over situasjonen jeg er i. For noen timer siden fikk jeg vite at jeg mistet stillingen min som BPA, fordi vedkommende ikke hadde nok timer å gi meg lenger. Dette er kjempe skuffende fordi det var en sikkelig hyggelig jobb. Det var også hele inntekten min.

 

På dette stadiet er jeg kjempe motivert til å jobbe, til å gjøre hva som helst som ikke er å søke jobber hele dagen og se på TV alene hver kveld. Jeg er sikkelig engasjert og motivert. Alt jeg vil er å ha en jobb som er relevant til det jeg har studert. Jeg pushet meg selv så hardt for å gå på universitetet og jeg vil ikke at det skal være for ingenting. Jeg hadde takket ja til hvilken som helst stilling akkurat nå.

 

Jeg er redd for å melde meg som arbeidssøker fordi jeg vet ikke hva jeg forplikter meg til. I tillegg er det vanskelig å innrømme at jeg kanskje ikke får dette til alene, det er vanskelig å be om hjelp. Jeg er en person som aldri ber om hjelp, fordi jeg har alltid fikset alt selv. Jeg håper også hele tiden at løsningen er rett rundt hjørnet, at kanskje ved neste søknad vil det gå. Men det skjer jo ikke og jeg har ingen penger. Jeg har aldri hatt fast jobb, jeg har aldri offisielt fått «sparken» noe sted, bare faset ut. Og som sagt har jeg tjent 130 000 i år og enda mindre i fjor.

 

Jeg vet ikke helt hva jeg spør om råd til. Kanskje hva det innebærer å melde seg som arbeidssøker hos NAV, og om jeg kan få noe økonomisk støtte fra dem NAV? Kommer de til å ville at jeg skal starte på nytt og ikke bruke utdanningen som jeg allerede har tatt fordi det kanskje er vanskelig å få jobb med den? Hva bør jeg gjøre videre?

Anonymkode: e2adb...514

[AnonymBruker]

Du blir ikke sittende fast i noe system ved å registrere deg som arbeidssøker... Iallefall ikke noe mer enn der du sitter i dag.

Du får muligheten til å søke om økonomisk støtte, rådgivning og tiltak for å hjelpe deg ut av arbeidsløsheten. Du forplikter deg strengt tatt ikke til noe. Dersom man får dagpenger, så sies det at man er forpliktet til å ta jobb hvor som helst, men man kan når som helst takke nei til jobbtilbud, og si fra seg dagpenger videre. 

100-200 jobbsøknader på halvannet år er virkelig ikke mye, mange søker 50-100 jobber bare siste semester på studiene i håp om å få jobb etter. 

Anonymkode: 086de...97b

[AnonymBruker]

Prøvd å søke jobb som rengjøringsassistent? Masse jobber der. 

Anonymkode: adebe...cc3

[AnonymBruker]

Du låser deg ikke til noe ved å registrere deg som arbeidssøker. 

Hvis du søker dagpenger er det jo diverse kriterier/krav, men man være registrert arbeidssøker uten å søke om dagpenger. 

Jeg registrerte meg som arbeidssøker da jeg ble oppsagt. Hadde selvsagt ikke rett på dagpenger før oppsigelsestiden var omme, men jeg var jo likevel arbeidssøker i oppsigelsestiden.

NAV har diverse tiltak, som jobbsøkerkurs. Da får man tiltakspenger mens tiltaket varer, også selv om man ikke har rett på dagpenger. Det er jo litt inntekt... Og ja, man får "godkjent fravær" fra kurset for å gå på jobbintervjuer og andre arbeidsrettede ting, noe annet ville jo vært selvmotsigende.

Anonymkode: 55a6d...abf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Prøvd å søke jobb som rengjøringsassistent? Masse jobber der. 

Anonymkode: adebe...cc3

De krever som regel fagbrev.

Anonymkode: 2c46c...a76

[AnonymBruker]

Har du prøvd å søke i barnehage, assistent på sfo? Bemanningsbyrå? Søkt andre steder i landet?

Har vært i dine sko. Tok mastergrad innen et smalt fagfelt og ville ikke bli lærer, så relevante jobber vokser ikke på trær. 

Jeg meldte meg som arbeidssøker og fikk dagpenger. 

Man må si seg villig til å ta arbeid hvor som helst i landet, det ligger i vilkårene for å få dagpenger. Men du kan jo prøve å se hvordan det går. Jeg ble ikke sendt noe sted.

Etter å ha navet i to år, fikk jeg tilbud om jobbsøkerkurs. Det opplevde jeg ikke som spesielt nyttig. Det var temaer som økonomi, kosthold, trening, tolke stillingsannonser etc, mange tema som jeg følte jeg hadde okey kontroll på. Det gikk nå greit og jeg møtte andre i samme situasjon.

Nav hjalp meg ikke direkte med å få jobb. De ansatte har ikke kompetanse på hva slags stillinger jeg er kvalifisert for, og jeg måtte gjennom noen pinlige intervjuer der jeg satt med dårlig samvittighet for å ha kastet bort folks tid. 

Man må søke et visst antall jobber i løpet av en periode for å fortsatt få dagpenger. 

Jeg var heldig og fikk meg jobb etter hvert.

Er ikke noe å være redd for, synes jeg. Jeg vil anbefale deg å registrere deg som arbeidssøker. 

Anonymkode: 2c46c...a76

[Flintis]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Har du prøvd å søke i barnehage, assistent på sfo? Bemanningsbyrå? Søkt andre steder i landet?

Har vært i dine sko. Tok mastergrad innen et smalt fagfelt og ville ikke bli lærer, så relevante jobber vokser ikke på trær. 

Jeg meldte meg som arbeidssøker og fikk dagpenger. 

Man må si seg villig til å ta arbeid hvor som helst i landet, det ligger i vilkårene for å få dagpenger. Men du kan jo prøve å se hvordan det går. Jeg ble ikke sendt noe sted.

Etter å ha navet i to år, fikk jeg tilbud om jobbsøkerkurs. Det opplevde jeg ikke som spesielt nyttig. Det var temaer som økonomi, kosthold, trening, tolke stillingsannonser etc, mange tema som jeg følte jeg hadde okey kontroll på. Det gikk nå greit og jeg møtte andre i samme situasjon.

Nav hjalp meg ikke direkte med å få jobb. De ansatte har ikke kompetanse på hva slags stillinger jeg er kvalifisert for, og jeg måtte gjennom noen pinlige intervjuer der jeg satt med dårlig samvittighet for å ha kastet bort folks tid. 

Man må søke et visst antall jobber i løpet av en periode for å fortsatt få dagpenger. 

Jeg var heldig og fikk meg jobb etter hvert.

Er ikke noe å være redd for, synes jeg. Jeg vil anbefale deg å registrere deg som arbeidssøker. 

Anonymkode: 2c46c...a76

Nav  har et nettbasert jobbsøkerkurs du kan få hos Falck.

[Audurhelga]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Har du prøvd å søke i barnehage, assistent på sfo? Bemanningsbyrå? Søkt andre steder i landet?

Har vært i dine sko. Tok mastergrad innen et smalt fagfelt og ville ikke bli lærer, så relevante jobber vokser ikke på trær. 

Jeg meldte meg som arbeidssøker og fikk dagpenger. 

Man må si seg villig til å ta arbeid hvor som helst i landet, det ligger i vilkårene for å få dagpenger. Men du kan jo prøve å se hvordan det går. Jeg ble ikke sendt noe sted.

Etter å ha navet i to år, fikk jeg tilbud om jobbsøkerkurs. Det opplevde jeg ikke som spesielt nyttig. Det var temaer som økonomi, kosthold, trening, tolke stillingsannonser etc, mange tema som jeg følte jeg hadde okey kontroll på. Det gikk nå greit og jeg møtte andre i samme situasjon.

Nav hjalp meg ikke direkte med å få jobb. De ansatte har ikke kompetanse på hva slags stillinger jeg er kvalifisert for, og jeg måtte gjennom noen pinlige intervjuer der jeg satt med dårlig samvittighet for å ha kastet bort folks tid. 

Man må søke et visst antall jobber i løpet av en periode for å fortsatt få dagpenger. 

Jeg var heldig og fikk meg jobb etter hvert.

Er ikke noe å være redd for, synes jeg. Jeg vil anbefale deg å registrere deg som arbeidssøker. 

Anonymkode: 2c46c...a76

 

Endret 9. oktober av Audurhelga

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg har aldri skrevet et innlegg på kvinneguiden før, så jeg håper at jeg gjør det riktig nå.

 

Jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre og jeg trenger noen råd! Jeg tenker på å melde meg som arbeidssøker på NAV, men jeg er redd for hva det egentlig innebærer. Jeg er redd for at  jeg skal «sitte fast» i det systemet. Eller at jeg «må» starte en helt ny karriere innen noe jeg ikke er interessert i. Jeg finner så lite informasjon om hva å være arbeidssøker hos NAV egentlig innebærer. Alt jeg vet er noen skrekkhistorier fra familievenner.

 

Jeg er 26 år, og fullførte min mastergrad for 1 år og 4 måneder siden. Utdanningen min er noe innen sosialt arbeid, men ikke en veldig kjent grad. Jeg har søkt og søkt og søkt jobber, uten noe hell. Jeg har søkt alle typer jobber som er relevante i mitt felt, både de som er god betalte, og de som er dårlig betalte. Som fulltid, deltid, vikar, tilkalling og frivillig. Som rådgiver, veileder, konsulent, kontormedarbeider, miljøterapeut, resepsjonist, assistent og nattevakt. Jeg har prøvd alt. Jeg vet ikke helt sikkert hvor mange jobber jeg har søkt, men det ligger mellom 100-200. Jeg har søkt på stillingsannonser og sendt åpne søknader.  Jeg søkte overalt Trønderlag i et år. Jeg fikk 3 intervjuer. Jeg gav opp der og flyttet inn med familie i Østfold. Jeg har søkt jobber i Østfold i 10 måneder og håpet at her kom det til å være lettere. Her har jeg fått 4 intervjuer. Jeg dro til en gratis karriererådgiver i Trondheim høsten 2024 og en gratis en i Østfold sommeren 2025. Det var helt greit, men ingen av dem gav meg noen råd som var kjempe hjelpsomme. Men de hadde heller ikke egentlig tid til å lære så mye om meg, min utdanning eller min situasjon.

 

Mest av alt sliter jeg med motivasjon og selvtillit. Hva er det jeg gjør galt? Hvorfor får jeg ikke jobb? Er dette min feil?

Jeg føler at jeg har gjort alt man skal gjøre, ta en utdanning og jobbet siden jeg har 16 år gammel. Jeg har ingen hull i CV- en min. Jeg har alltid hatt deltidsjobber ved siden av skolen og jobber alle ferier. Jeg har jobbet på sykehjem, boliger, som BPA og som støttekontakt. Jeg har også jobbet mange serviceyrker som på restaurant, kafe, kiosk og butikk. Mange av disse jobbene hadde jeg i mange år. Ofte mange samtidig. Jeg har også vært mye frivillig. Foreldrene mine er arbeidsinnvandrere og har alltid oppmuntret meg og støttet meg i å jobbe, søke jobb og ta utdanning. Dette var veldig fint, fordi jeg slet mye på skolen, fordi jeg har ADHD. Jeg var derfor kjempe stolt når jeg endelig fullførte graden min. Men dessverre har det bare gått nedover siden.

 

Jeg ligger veldig dårlig an økonomisk. Siden jeg ble ferdig med skolen har jeg hatt 6 deltidsjobber. De fleste var kanskje litt relevante til utdanningen min, men hovedsaklig var det rett og slett kun for å tjene penger. Jeg føler jeg bruker all tiden min til å jobbe utakknemlige deltidsjobber og på å sende søknader jeg aldri får svar på. Hittil i år har jeg tjent 130 000. Jeg sliter sikkelig økonomisk. Akkurat nå bor jeg gratis i kjelleren til noen i familien min. Jeg føler meg som en sikkelig taper og jeg er sikkelig flau og trist over situasjonen jeg er i. For noen timer siden fikk jeg vite at jeg mistet stillingen min som BPA, fordi vedkommende ikke hadde nok timer å gi meg lenger. Dette er kjempe skuffende fordi det var en sikkelig hyggelig jobb. Det var også hele inntekten min.

 

På dette stadiet er jeg kjempe motivert til å jobbe, til å gjøre hva som helst som ikke er å søke jobber hele dagen og se på TV alene hver kveld. Jeg er sikkelig engasjert og motivert. Alt jeg vil er å ha en jobb som er relevant til det jeg har studert. Jeg pushet meg selv så hardt for å gå på universitetet og jeg vil ikke at det skal være for ingenting. Jeg hadde takket ja til hvilken som helst stilling akkurat nå.

 

Jeg er redd for å melde meg som arbeidssøker fordi jeg vet ikke hva jeg forplikter meg til. I tillegg er det vanskelig å innrømme at jeg kanskje ikke får dette til alene, det er vanskelig å be om hjelp. Jeg er en person som aldri ber om hjelp, fordi jeg har alltid fikset alt selv. Jeg håper også hele tiden at løsningen er rett rundt hjørnet, at kanskje ved neste søknad vil det gå. Men det skjer jo ikke og jeg har ingen penger. Jeg har aldri hatt fast jobb, jeg har aldri offisielt fått «sparken» noe sted, bare faset ut. Og som sagt har jeg tjent 130 000 i år og enda mindre i fjor.

 

Jeg vet ikke helt hva jeg spør om råd til. Kanskje hva det innebærer å melde seg som arbeidssøker hos NAV, og om jeg kan få noe økonomisk støtte fra dem NAV? Kommer de til å ville at jeg skal starte på nytt og ikke bruke utdanningen som jeg allerede har tatt fordi det kanskje er vanskelig å få jobb med den? Hva bør jeg gjøre videre?

Anonymkode: e2adb...514

Hvor bor du? Søk jobb på Nav kontaktsenter. Med erfaring derfra er det lettere å få jobb i andre deler av Nav. Du lærer mye om saksbehandlingssystemene og ytelsene.

Anonymkode: 57f47...632

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler deg å melde deg som arbeidssøker hos nav og så søke om dagpenger. Du sier selv at du alltid har vært i arbeid, og siden du har betalt skatt har du opparbeidet deg rettighet til dagpenger. Jeg er selv i samme situasjon som deg, og nå jobber jeg som tilkallingsvikar og går på dagpenger og søker jobber. Syntes først det var vanskelig å søke om dagpenger da jeg følte meg totalt mislykket, men igjen så er det en rettighet jeg har opparbeidet meg og det er jo det som er fint med velferdssamfunnet, at man kan få hjelp når man trenger det. Det er jo det samme med de som går på sykepenger og er sykmeldt: det er noe de har opparbeidet seg for å kunne motta og hvis man trenger hjelp i en kortere eller lengre periode så er det ingen skam i det. 

Anonymkode: 829c2...a49