AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 17:20 #1 Skrevet onsdag kl. 17:20 Det er helt grusomt. Han er gift, og jeg har selv samboer. Vi har begge barn. Jeg er fra før jeg møtte min kollega i tvil om mitt forhold, men hvor «vanlig» er det å kjenne på slike følelser når man egentlig har noen hjemme? Skal selvsagt ikke agere på det da han har vært gift i mange år og har flere barn. Men er så nysgjerrig på fenomenet. Anonymkode: 16127...f7f 2
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 17:29 #2 Skrevet onsdag kl. 17:29 Selvsagt er det veldig vanlig. Og helt udramatisk. Det går over. Anonymkode: aba1d...6f1 5 1
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 17:33 #3 Skrevet onsdag kl. 17:33 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Selvsagt er det veldig vanlig. Og helt udramatisk. Det går over. Anonymkode: aba1d...6f1 Så mange gifte (/samboere) blir forelsket i for eksempel kollega men de lar det bare være? Er ikke det vanskelig? Jeg synes min situasjon er veldig vanskelig fordi følelsene er så sterke Anonymkode: 16127...f7f 2
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 17:36 #4 Skrevet onsdag kl. 17:36 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Så mange gifte (/samboere) blir forelsket i for eksempel kollega men de lar det bare være? Er ikke det vanskelig? Jeg synes min situasjon er veldig vanskelig fordi følelsene er så sterke Anonymkode: 16127...f7f Men hvis du er voksen så vet du jo at forelskelser går over? Kan du ikke bare nyte det så lenge det varer? Det du absolutt ikke må gjøre er å tro på en slags fremtid med skilsmisse, mine og dine barn og lykkelig alle sine dager. For det kommer ikke til å skje. Anonymkode: aba1d...6f1 6 1 4
Pippi Lotta Skrevet onsdag kl. 17:41 #5 Skrevet onsdag kl. 17:41 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Så mange gifte (/samboere) blir forelsket i for eksempel kollega men de lar det bare være? Er ikke det vanskelig? Jeg synes min situasjon er veldig vanskelig fordi følelsene er så sterke Anonymkode: 16127...f7f Det er selfølgelig vanlig at man forelsker seg i andre i løpet av et langt samliv. Uheldig at det er en kolega, om det betyr at du ikke kan ungå han. Du kan ikke forsøke å bytte vakter eller flyte kontor plass, eller finne en annen mpte å ungå han på? Ulykelig forelsket er jo vonndt, men de fleste er vel rasjonele nok til å forstå at det ikke kommer noe posetivt ut av å ødelege familien sin. 1 2 1
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 20:28 #6 Skrevet onsdag kl. 20:28 Pippi Lotta skrev (2 timer siden): Ulykelig forelsket er jo vonndt, men de fleste er vel rasjonele nok til å forstå at det ikke kommer noe posetivt ut av å ødelege familien sin. Si det til eksen min, hun fant en kollega. Anonymkode: 2bf07...085 1 2
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 21:34 #7 Skrevet onsdag kl. 21:34 Du skal ikke agere på det fordi han er gift?? Hva med samboeren din?! La han få vite at han er en nr2 så han kan finne noe bedre. Anonymkode: f4d6f...347 4
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 21:48 #8 Skrevet onsdag kl. 21:48 Man må velge mellom pest og kollega. Anonymkode: ff3a1...305 1
AnonymBruker Skrevet i går, 01:52 #9 Skrevet i går, 01:52 AnonymBruker skrev (8 timer siden): Det er helt grusomt. Han er gift, og jeg har selv samboer. Vi har begge barn. Jeg er fra før jeg møtte min kollega i tvil om mitt forhold, men hvor «vanlig» er det å kjenne på slike følelser når man egentlig har noen hjemme? Skal selvsagt ikke agere på det da han har vært gift i mange år og har flere barn. Men er så nysgjerrig på fenomenet. Anonymkode: 16127...f7f Er forelskelsen gjensidig? Anonymkode: 47d0b...676
AnonymBruker Skrevet i går, 02:04 #10 Skrevet i går, 02:04 Jeg har vært der selv og jeg lover deg det går over. Bare plis ikke mat forelskelsen for grensen over til utroskap er kort, og da angrer man for livet. Man kan ikke ta det tilbake. Det er mitt beste råd til deg❤️ Anonymkode: d72e5...8a6 6
AnonymBruker Skrevet i går, 02:14 #11 Skrevet i går, 02:14 Ts her. Jeg skal som sagt IKKE agere. Jeg ønsker på ingen som helst måte å ødelegge et ekteskap som tilsynelatendes er veldig fint. jeg tror det er gjensidig, men noe som aldri er blitt snakket om eller annerkjent. Fordi vi begge nok tenker dette ikke skal agereres på. Jeg gidder ikke å lange ut om mitt forhold til deg som spurte om det; er en lang historie. Men i korte trekk har jeg vurdert å gå fra samboeren min, men dette er FØR jeg møtte min kollega og har ingenting med han å gjøre. Jeg har bare ikke vært forelsket før når jeg har vært sammen med samboer (8 års langt forhold) og er derfor jeg lurer på om det er «normalt». Men det kan hende det er ekstra vondt og vanskelig for meg fordi jeg ikke er lykkelig fra før. Hadde jeg hatt et lykkelig forhold hadde det kanskje ikke vært så vanskelig å la det gå? Anonymkode: 16127...f7f 2
AnonymBruker Skrevet i går, 02:47 #12 Skrevet i går, 02:47 AnonymBruker skrev (9 timer siden): Det er helt grusomt. Han er gift, og jeg har selv samboer. Vi har begge barn. Jeg er fra før jeg møtte min kollega i tvil om mitt forhold, men hvor «vanlig» er det å kjenne på slike følelser når man egentlig har noen hjemme? Skal selvsagt ikke agere på det da han har vært gift i mange år og har flere barn. Men er så nysgjerrig på fenomenet. Anonymkode: 16127...f7f Bare la det fisle ut, det er lov å ha litt selvkontroll Anonymkode: 00a52...978 2
AnonymBruker Skrevet i går, 07:14 #13 Skrevet i går, 07:14 Det kan jo være vondt og kjipt. Kan også være litt spennende, gi energi. Men du vet du ikke skal gå videre med dette, et klokt valg. Så da må du bare stå i det og til det går over. Siden du synes det er mer kjipt enn kult, så ikke vann den blomsten, hold deg unna og hold det profesjonelt. Jeg har crushet på kolleger flere ganger, og en gang følte jeg meg litt ulykkelig forelsket. Ingen flørt mellom oss, han hadde samboer som han elsker høyt og aldri kommer til å forlate, det er de to for livet, så om jeg så ville tatt risikoen med å forfølge det så hadde det vært null kjangs i helvete for at det ble oss. Det er jeg nå helt hundre prosent over. Uten at jeg har gjort noe spesielt. Det bare dør om man ikke dyrker det. Anonymkode: d0100...2c9 2 2
Mina77 Skrevet i går, 21:05 #14 Skrevet i går, 21:05 Er det forelskelse eller begjær? Jeg tenker det er helt normalt begjære andre og det kan til og med gjøre eget forhold bedre. Vekker noe i deg man har mistet 😊
AnonymBruker Skrevet 22 timer siden #15 Skrevet 22 timer siden AnonymBruker skrev (På 8.10.2025 den 22.28): Si det til eksen min, hun fant en kollega. Anonymkode: 2bf07...085 Min eksmann gjorde også det. Anonymkode: af214...288
AnonymBruker Skrevet 22 timer siden #16 Skrevet 22 timer siden Hvilke type jobb har dere? Er den av en slik art at du kan unngå å treffe han? Anonymkode: 6324c...e52
AnonymBruker Skrevet 22 timer siden #17 Skrevet 22 timer siden Jeg har vært forelsket i en kollega i snart 3 år. Jeg har samboer og han er gift. Begge har barn. Vet det er gjensidig selv om vi har aldri snakket om det eller vært fysiske. Utrolig vondt og vanskelig… Anonymkode: f9248...9d6
AnonymBruker Skrevet 14 timer siden #18 Skrevet 14 timer siden AnonymBruker skrev (7 timer siden): Jeg har vært forelsket i en kollega i snart 3 år. Jeg har samboer og han er gift. Begge har barn. Vet det er gjensidig selv om vi har aldri snakket om det eller vært fysiske. Utrolig vondt og vanskelig… Anonymkode: f9248...9d6 Hvordan vet man egentlig det? Blir man ikke litt blind på signaler når man er forelsket? Anonymkode: 6324c...e52 1
AnonymBruker Skrevet 9 timer siden #19 Skrevet 9 timer siden AnonymBruker skrev (På 8.10.2025 den 19.20): Det er helt grusomt. Han er gift, og jeg har selv samboer. Vi har begge barn. Jeg er fra før jeg møtte min kollega i tvil om mitt forhold, men hvor «vanlig» er det å kjenne på slike følelser når man egentlig har noen hjemme? Skal selvsagt ikke agere på det da han har vært gift i mange år og har flere barn. Men er så nysgjerrig på fenomenet. Anonymkode: 16127...f7f Man blir bare forelsket i andre når man har åpnet opp for det. Dvs at du allerede har bestemt deg. Anonymkode: 11856...cfc
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #20 Skrevet 8 timer siden AnonymBruker skrev (37 minutter siden): Man blir bare forelsket i andre når man har åpnet opp for det. Dvs at du allerede har bestemt deg. Anonymkode: 11856...cfc Jeg vil ikke gå så langt som å si at hun har bestemt seg, men det du beskriver her er det Sissel Gran kaller førforelskelse. En slags indre mørningsprosess før man forelsker seg. Sagt på en annen måte: man forelsker seg ikke i en annen dersom man ikke føler på et eller annet savn eller mangler i eksisterende forhold. Anonymkode: 84da9...7e7 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå