En trygg og god farpermisjon for mor og barn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.10.2025 den 14.51):

Pappapermisjonen burde skje når barnet er større. Når de kan gå ut i naturen sammen eller gjøre noe som danner bånd mellom far og barn. Men det første året bør spedbarnet være med mor eller en fast omsorgsperson i det daglige, så får heller far avlaste når han er hjemme og om natten. 

Anonymkode: 7eb30...bd5

Mor eller en fast omsorgsperson? Som i... far? Mener du at far bare skal være en diffus skikkelse de første 2-3 årene til han kan begynne å ta med ungen ut i skauen? 

Jeg koste meg i mine 2 permisjoner, og unnet selvfølgelig far å få sine uker. Jeg hadde ammefri og gikk ned i stilling for å ikke ha lange dager borte. Far sendte jevnlige snapper sånn at jeg ikke skulle føle at jeg gikk glipp av så mye. Begge barna spiste godt med fast føde, jeg pumpet melk før jeg dro på jobb som barna fikk da de våknet og ammet da jeg kom hjem fra jobb+kveld og delvis natt. Elsker barna mine, men det var godt å gjøre noe annet etter 8-9 mnd hjemme.

Anonymkode: 413f9...6f9

[AnonymBruker]

Alle disse mødrene som dytter far vekk fra babyen og proklamerer at det kun er Moderen som er viktig for barna, skal hvert fall ikke klage når faren ikke skjønner opp eller ned på hverken barn eller husarbeid senere.

Ei heller skal disse mødtene klage over at de opplever kjønnsdiskriminering i arbeidslivet, da de så ettertrykkelig mener at menn kun er sæddonorer.

Anonymkode: 260b8...fe4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.10.2025 den 12.32):

Det er helt krise hvordan det er lagt opp. Når baby er 6-7 mnd har de sin sterkeste seperasjonsangst. Ingen som kan noe om småbarns psykatri syns dette var en klok politisk avgjørelse.

Jeg har valgt å være hjemme til barnet er to. Far tar permisjon samtidig som jeg er hjemme, slik at vi får tid sammen som en familie. Vi visste om problemstillingen fra før av og har spart penger. Det er vanskeligere for de som ikke var klar over hvor krise tredelingen er. Og det handler ikke om å slippe far til, det handler om at et så lite spedbarn trenger mor mer enn far. Pappapermisjonen burde komme på et senere tidspunkt.

Anonymkode: 7eb30...bd5

Ja selvfølgelig, en pappa har ingen som helst verdi for et lite spedbarn på 7-8 mnd. Menn burde holde seg på arbeidet hvor de har betydning, og ikke forvente å knytte bånd med barnet sitt. Fordi det er jo kun Moderen som har verdi for en baby. Bare se til innvandringsmiljøene. Der holder mannfolka seg unna kone og barn på dagtid mens damene oppdrar barna, og se hvor flott det går der. 

Anonymkode: 260b8...fe4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Der holder mannfolka seg unna kone og barn på dagtid mens damene oppdrar barna, og se hvor flott det går der. 

Anonymkode: 260b8...fe4

😂😂😂

Anonymkode: 42931...285

[AnonymBruker]

Ser mange drar frem seperasjonsangst i alderen 7-8mnd som argument her... Ikke alle barn får særlig seperasjonsangst. Ikke merket det på mine barn på noe nivå. De er like trygge på far som mor, vinker villig og glade til andre som har passet dem når vi har gått etc. Ikke vært noe problem. Det er absolutt en utfordring for noen, men ikke alle. Men blir helt feil å bruke det som argument her.. 

Hvorvit både mor og far er hovedomsorgspersoner er faktisk opp til oss foreldre. Lar mødre fedre slippe til tidlig og la dem ta stor del i alt så jo - da blir begge foreldre hoveromsorgspersoner. Men det er ofte vi mødre som må gå litt i oss selv og faktisk la fedrene få lov til å ta del tidlig. Gjør vi alt hele tiden alltid, så blir det et skille, men det er ikke barnet som lager dette skillet, det er oss foreldre. 

Anonymkode: 7fffd...ca4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ser mange drar frem seperasjonsangst i alderen 7-8mnd som argument her... Ikke alle barn får særlig seperasjonsangst. Ikke merket det på mine barn på noe nivå. De er like trygge på far som mor, vinker villig og glade til andre som har passet dem når vi har gått etc. Ikke vært noe problem. Det er absolutt en utfordring for noen, men ikke alle. Men blir helt feil å bruke det som argument her.. 

Hvorvit både mor og far er hovedomsorgspersoner er faktisk opp til oss foreldre. Lar mødre fedre slippe til tidlig og la dem ta stor del i alt så jo - da blir begge foreldre hoveromsorgspersoner. Men det er ofte vi mødre som må gå litt i oss selv og faktisk la fedrene få lov til å ta del tidlig. Gjør vi alt hele tiden alltid, så blir det et skille, men det er ikke barnet som lager dette skillet, det er oss foreldre. 

Anonymkode: 7fffd...ca4

Nettopp. Kona hadde fødselsdepresjon med førstemann, så jeg tok meg naturlig nok mye av ham. Har hatt tre dager hjemmekontor i uken hele tiden mens jeg har hatt barn, så har kunnet se dem mye og bistått mye mer enn om jeg hadde fulltid på kontoret eller liknende. Det har gjort at førstemann ble like trygg på meg som moren sin, og at det ble like naturlig med nummer to.

Anonymkode: 42931...285

[Brunello]

AnonymBruker skrev (På 8.10.2025 den 13.01):

Barnet er 50% mors og 50% fars. 

Skjønner ikke hvorfor folk får barn med fedre de ikke ønsker at er like innvolvert med barnet som dem selv... 

Anonymkode: f139f...582

Det er vel 100% begges.

[Brunello]

AnonymBruker skrev (På 9.10.2025 den 8.43):

Du får fortsette å fortelle deg den løgnen, men det stemmer ikke at Norge har så fantastisk foreldrepermisjon i forhold til andre land. I forhold til USA, ja, da er den bra. Canada har feks 18 måneder permisjon som kan fordeles som man ønsker. Flere østeuropeiske land har over 1 år betalt foreldrepermisjon. Mange land har fortsatt kontantstøtte til barnet fyller 3 år. I mange land er boutgifter lavere enn i Norge, som gjør det generelt lettere å kunne leve på en inntekt en periode.

Anonymkode: 7eb30...bd5

Har du sjekket hva de får av økonomisk støtte i de landene du nevner? Det er riktig at enkelte land har lenger permisjon, men man må også se på økonomisk kompensasjon, barnehagedekning og likestilling. Kombinasjonen av dette medfører at Norge og øvrige nordiske land samlet sett kommer best ut.

I Estland har de lengst permisjon for kvinner, med de har veldig stor forskjell på lønn mellom menn og kvinner. 

[AnonymBruker]

Brunello skrev (21 timer siden):

Har du sjekket hva de får av økonomisk støtte i de landene du nevner? Det er riktig at enkelte land har lenger permisjon, men man må også se på økonomisk kompensasjon, barnehagedekning og likestilling. Kombinasjonen av dette medfører at Norge og øvrige nordiske land samlet sett kommer best ut.

I Estland har de lengst permisjon for kvinner, med de har veldig stor forskjell på lønn mellom menn og kvinner. 

Man kan faktisk ikke bare se på tallene, stønader etc for å avgjøre om en ordning er bra. 

Det er ingen tvil om at svært mange småbarnsforeldre i Norge er misfornøyd med dagens ordning. Hvorfor skal staten diktere hvordan permisjonen skal fordeles? Hvorfor skal man måtte ha ulønnet permisjon hvor man taper pensjon etc fordi man ikke får barnehageplass? Hvorfor skal vi sende barn på rundt 1 år i barnehage når forskning viser at barna burde vært lengre hjemme? Hvorfor teller ikke overtidslønn inn på foreldrepermisjonsutbetaling slik at man faktisk får så mye som man har rett på basert på inntekt?  Men skal telles med ved andre økonomiske stønader som gjør at man da får mindre? 

Systemet er ikke perfekt. Det passer ikke inn med det kjøret samfunnet er bygget rundt.. Man skal jobbe som om man ikke har barn, og oppdra barn som om man ikke har jobb. 

Du drar frem barnehagedekning... Hjelper ikke med full barnehagedekning om man får barnehage i en annen bydel enn man bor i, eller ikke får barnehageplass fordi man fødte "feil" mnd i året. 

I 2021 tok 48% av mødre og 11% av fedre ut ulønnet permisjon etter endt permisjon. Da sier det sitt at dagens ordning ikke er optimal.

 

Anonymkode: 7fffd...ca4

[Brunello]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man kan faktisk ikke bare se på tallene, stønader etc for å avgjøre om en ordning er bra. 

Det er ingen tvil om at svært mange småbarnsforeldre i Norge er misfornøyd med dagens ordning. Hvorfor skal staten diktere hvordan permisjonen skal fordeles? Hvorfor skal man måtte ha ulønnet permisjon hvor man taper pensjon etc fordi man ikke får barnehageplass? Hvorfor skal vi sende barn på rundt 1 år i barnehage når forskning viser at barna burde vært lengre hjemme? Hvorfor teller ikke overtidslønn inn på foreldrepermisjonsutbetaling slik at man faktisk får så mye som man har rett på basert på inntekt?  Men skal telles med ved andre økonomiske stønader som gjør at man da får mindre? 

Systemet er ikke perfekt. Det passer ikke inn med det kjøret samfunnet er bygget rundt.. Man skal jobbe som om man ikke har barn, og oppdra barn som om man ikke har jobb. 

Du drar frem barnehagedekning... Hjelper ikke med full barnehagedekning om man får barnehage i en annen bydel enn man bor i, eller ikke får barnehageplass fordi man fødte "feil" mnd i året. 

I 2021 tok 48% av mødre og 11% av fedre ut ulønnet permisjon etter endt permisjon. Da sier det sitt at dagens ordning ikke er optimal.

 

Anonymkode: 7fffd...ca4

Den aller viktigste grunnen til at det er lovbestemt pappapermisjon er at det er den eneste måten å få fedre til å ta permisjon. Hadde det ikke vært lovbestemt,  ville veldig mange fedre bli presset både av barnets mor og egen arbeidsgiver til å ikke ta permisjon.  For vi forstår jo at det å føde et barn er krevede, slik at argumentet «jeg fortjener det mest» er veldig vanskelig å argumentere mot.

Så da ender vi med at fedre ikke får det samme forholdet til barna dersom familiene selv får velge. Å si noe annet er bare tull. Det er bare å se på dagens fedres forhold til egne barn i forhold til før pappapermisjon av betydelig lengde ble innført. 
 

Og at mange er misfornøyd endrer ikke på at det totalt sett er bedre enn stort sett over alt ellers. 
En av grunnene til at tallet for ulønnet permisjon er høyt er at det lønner seg med 100% og ulønnet permisjon fremfor 80% og lenger lønner permisjon. Alle jeg kjenner gjorde det sånn. Og så vil en del måtte ta noen uker eller få måneder frem til barnehagestart.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Man kan faktisk ikke bare se på tallene, stønader etc for å avgjøre om en ordning er bra. 

Det er ingen tvil om at svært mange småbarnsforeldre i Norge er misfornøyd med dagens ordning. Hvorfor skal staten diktere hvordan permisjonen skal fordeles? Hvorfor skal man måtte ha ulønnet permisjon hvor man taper pensjon etc fordi man ikke får barnehageplass? Hvorfor skal vi sende barn på rundt 1 år i barnehage når forskning viser at barna burde vært lengre hjemme? Hvorfor teller ikke overtidslønn inn på foreldrepermisjonsutbetaling slik at man faktisk får så mye som man har rett på basert på inntekt?  Men skal telles med ved andre økonomiske stønader som gjør at man da får mindre? 

Systemet er ikke perfekt. Det passer ikke inn med det kjøret samfunnet er bygget rundt.. Man skal jobbe som om man ikke har barn, og oppdra barn som om man ikke har jobb. 

Du drar frem barnehagedekning... Hjelper ikke med full barnehagedekning om man får barnehage i en annen bydel enn man bor i, eller ikke får barnehageplass fordi man fødte "feil" mnd i året. 

I 2021 tok 48% av mødre og 11% av fedre ut ulønnet permisjon etter endt permisjon. Da sier det sitt at dagens ordning ikke er optimal.

 

Anonymkode: 7fffd...ca4

Ikke meg du siterer, men det har faktisk veldig mye å si, så lenge foreldre har krav på opp til 3 år permisjon til sammen, hvorav 1 er lønnet. I Norge får man såpass med stønad, at sammenlignet med f.eks Canada eller Sverige, så kan man uansett ta ut lang permisjon og fortsatt få utbetalt (mye) mer enn med stønadene man får for å være i lengre betalte permisjoner.

Nevnt eksempel er 33% av lønn i Canada for 18 måneder, med begrensning på 5 000 i uka. I Norge, med 49 uker mermisjon og supplert ubetalt permisjon frem til 18 måneder, vil man ved maks utbetaling få utbetalt ca dobbelt av hva man får i maks utbetaling i Canada. Da handler det bare om å planlegge, og legge av pengene.

Eventuelt, om det er viktig at far ikke tar ut sin permisjon, kommer man heller ikke dårligere ut i Norge, verken økonomisk eller på andre måter.

Anonymkode: 63383...086

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.10.2025 den 10.48):

Jeg fikk mitt første barn for 2 måneder siden og har nettopp forstått at far har en kvote på 3mnd som han skal ha, unntatt hvis han er innlagt helseinstitusjon eller er syk. Jeg kjenner på følelser og behov som sikkert mange mødre før meg. Jeg ønsker selv å være hjemme denne perioden med barnet, men må jobbe med meg selv og godta at barnet da skal være med far. Det blir tøft med selve logistikken, amming/pumping, eventuelt nattevåk og avstanden mellom hjem og jobb, men likevell så er det det følelsesmessige som er tyngst. Jeg føler det blir feil rett og slett: da jeg mener at barnet i den alderen trenger mor mest. Kan dere komme med gode erfaringer på hvordan dere har løst dette? Jeg trenger positivitet og praktiske råd, da jeg skjønner at dette blir pga at det er bestemt på politisk nivå. På forhånd takk 🩷

Anonymkode: 7ea61...37c

Jeg er i ulønnet permisjon fra februar 2026 til barnehagestart i august2026. Pappaen skal ta pappapermisjon i løpet av 3 år, i sommerferier, juleferier, påskeferier osv. når barnet skal tas ut av barnehagen. Altså når barnet er 1-3 år.

Anonymkode: f4587...86e

[strawberry88]

Med første gikk mor tilbake på jobb etter 6 mnd. Der delte vi fellesen nesten 50/50. Med nr 2 var mor tilbake på jobb egentlig etter 7-8 mnd, der den siste mnd var ren avspasering etter ekstra jobb og kursing før permisjonen startet, så der ble det vell mer 35-40/65-60 fordeling av fellesen. Med nr 3 så tok mor nesten alt av felles. 

Nr 3 har også vært det "vanskligste" barnet. Sov ikke ordentlig på natten. Tok ikke fast føde før hen var nærmere 7-8 mnd, hvor de to eldste spiste fast føde fra 4 mnd, sov omtrent hele natta fra "dag 1" (ja, litt overdrevet, men de var sovedyr ❤️).

Så til tross for at mor hadde største delen av permisjon med minste, så endte hun opp med å bli periodevis sykmeldt i over 1 år etter hun var tilbake på jobb. Tiltross for en far som alltid har stilt opp, mye! Tatt sin del av "alt" (forutenom planlegging og barnas etter hvert sosiale kalender). 

Så som flere sier, ikke ta sorgene på forskudd! Skal se det faktisk er litt godt å være tilbake på jobb. "Senke" skuldrene og la far og barn lære hverandre å kjenne uten mor til å "ta over". Det gjør godt for de aller fleste ❤️.

Ps. Barselhormoner gjør en litt "småkoko" fra tid til annen, som gjør at fornuft og logikk går litt lange omveier før den når tilbake 😅❤️

[AnonymBruker]

Jeg begynte nylig på jobb igjen med baby på 7 måneder. Det går så langt veldig fint!

Det du kanskje ikke klarer å se for deg nå er at man kan bli litt mett på å være hjemme i perm. Det er veldig individuelt selvfølgelig, men for meg som fikk en veldig aktiv klistremerkebaby som aldri har sovet særlig mye var det å dra på jobb som å få en liten ferie. Det førte til at jeg fikk det bedre, pappan fikk bedre forståelse for hvordan jeg hadde hatt det, og hjemmet ble mer harmonisk..

Vi fikk dessverre ikke til å overlappe (mannens sjef er et rass). Men vi gjorde mye annet for å forberede baby.

Vi begynte med fast føde litt før 6 mnd, og fikk trappet opp til 1,5 måltid på dagtid før perm.

Jeg begynte å øve på å "forsvinne" og komme tilbake med en gang baby var stor nok. Dette kan hjelpe mye på babyens ro.

Pappan tok baby alene, både hjemme og ute, jevnt og trutt. Startet med en halvtime, så time, osv. Spesielt de 3 ukene før perm tok pappan "hovedansvar" hele dagen hver gang han hadde fri. Dette hjalp også pappan å bli mer selvstendig.

Hun ville ikke ta flaske fra meg, så pappan måtte øve på det og jeg måtte ut av huset. Da tok hun flaska.

Jeg prøvde å endre på hvor hyppig hun ammet, med medium hell. Men når jeg startet i jobb igjen gikk det fint med 2 x flaske og 1,5 måltid fast føde fra jeg dro til jeg kom hjem. Men jeg merker at hun ammer mer på kveldstid nå, så de kan faktisk ta igjen spising på kveld. Noen babyer ammer lite på dagtid uansett fordi de er opptatt med andre ting.

I starten kjørte vi sammen til jobb og jeg ammet før de dro hjem igjen. Jeg kom meg da hjem på egen hånd.

Og du, husk at det er vilt stor forskjell på en 2 mnd gammel baby og en 8 mnd gammel baby. Babyen din er mye større og mer fleksibel/robust. Det vil ikke være som nå; at kanskje du må frem med puppen på 5 sekund eller at kun mamma kan trøste.

 

Anonymkode: 908c1...974

[AnonymBruker]

Brunello skrev (23 timer siden):

Den aller viktigste grunnen til at det er lovbestemt pappapermisjon er at det er den eneste måten å få fedre til å ta permisjon. Hadde det ikke vært lovbestemt,  ville veldig mange fedre bli presset både av barnets mor og egen arbeidsgiver til å ikke ta permisjon.  For vi forstår jo at det å føde et barn er krevede, slik at argumentet «jeg fortjener det mest» er veldig vanskelig å argumentere mot.

Så da ender vi med at fedre ikke får det samme forholdet til barna dersom familiene selv får velge. Å si noe annet er bare tull. Det er bare å se på dagens fedres forhold til egne barn i forhold til før pappapermisjon av betydelig lengde ble innført. 
 

Og at mange er misfornøyd endrer ikke på at det totalt sett er bedre enn stort sett over alt ellers. 
En av grunnene til at tallet for ulønnet permisjon er høyt er at det lønner seg med 100% og ulønnet permisjon fremfor 80% og lenger lønner permisjon. Alle jeg kjenner gjorde det sånn. Og så vil en del måtte ta noen uker eller få måneder frem til barnehagestart.

Lovfestet pappaperm er ikke hovedproblemet. Og hvis lovfestet pappaperm er eneste grunnen til at fedre tar perm så er det mennene det er er problem med - og arbeidsgivere, og så klart de damene som ville presset på å få hele permen. Barnet er begges. Så der er det jo holdninger som må endres både hos foreldre, arbeidsgivere og samfunnet. Og mye av de holdningene kommer jo av at det printes inn at barnet har det best med mor, men man er 2 om det barnet. Og det barnet trenger begge sine foreldre, barnet fortjener at begge foreldre får ta del. 

Og der kommer det med å se på fedres forhold til barna nå og før inn også. Min far var hjemme i over 1 år med både meg og min yngre bror mens mor gikk tilbake i jobb etter permisjon, da er vi tilbake på 90- tallet. Så nei - det er ikke sånn for alle. Det handler mye om holdninger og forventninger og presset i samfunnet. 

Her har far ønsket å ha mye perm, ikke noe problem. Han er også en av de som tar ut ulønnet perm for å få kabalen til å gå rundt pga manglende barnehage fordi barna er født på feil årstid. 

Som mor til 4 barn, så syns jeg ikke ordningen er ideel. Den er for diktert og vi blir avhengig av ulønnet perm. Det kan ikke være slik når samfunnet skriker etter at flere barn må fødes. 

Man kan sammenligne med hvilket som helst annet land og komme bra ut, men det er ikke ensbetydende med at ordningen er bra selv om den er bedre enn andre land. 

Økonomisk sett så lønner det seg ikke lengre med 100% VS 80% etter den nye endringen. Og når du da skriver at alle måtte ta ulønnet, så sier jo det seg selv at det er et problem med ordningene vi har både med permisjon og barnehageopptak. Ordningene "samarbeider" ikke - og det er et problem. 

Anonymkode: 7fffd...ca4