En trygg og god farpermisjon for mor og barn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Norge er blant landende i verden med de beste foreldrepermisjonsordningene.

Fars kvote i Norge er like lang som mors totale tid er - i mange land.

Hvis du vil være hjemme med barnet til det fyller to, tre, eller seks år så er det opp til deg.

Men du og mannen din må ta mesteparten av den kostnaden selv.

Anonymkode: fe3db...88b

Du får fortsette å fortelle deg den løgnen, men det stemmer ikke at Norge har så fantastisk foreldrepermisjon i forhold til andre land. I forhold til USA, ja, da er den bra. Canada har feks 18 måneder permisjon som kan fordeles som man ønsker. Flere østeuropeiske land har over 1 år betalt foreldrepermisjon. Mange land har fortsatt kontantstøtte til barnet fyller 3 år. I mange land er boutgifter lavere enn i Norge, som gjør det generelt lettere å kunne leve på en inntekt en periode.

Anonymkode: 7eb30...bd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Du får fortsette å fortelle deg den løgnen, men det stemmer ikke at Norge har så fantastisk foreldrepermisjon i forhold til andre land. I forhold til USA, ja, da er den bra. Canada har feks 18 måneder permisjon som kan fordeles som man ønsker. Flere østeuropeiske land har over 1 år betalt foreldrepermisjon. Mange land har fortsatt kontantstøtte til barnet fyller 3 år. I mange land er boutgifter lavere enn i Norge, som gjør det generelt lettere å kunne leve på en inntekt en periode.

Anonymkode: 7eb30...bd5

Fra hva jeg klarer å lese, vil man tjene bedre på den norske modellen, med 100% foreldrepenger (opp til 6G) i 49 uker/80% i 61 uker enn henholdsvis 55% (begrenset til 5 000 nok i uka) i 12 måneder eller 33% i 18 måneder.

Husk at i Norge har man også krav på ett år ekstra permisjon ett år per forelder. Med den ekstra utbetalingen man får i Norge, vil det jo lønne seg med den norske modellen lm man ønsker seg 18 måneders permisjon hvis man ser på total utbetaling.

https://www.canada.ca/en/services/benefits/ei/ei-maternity-parental.html

Anonymkode: 63383...086

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg fikk mitt første barn for 2 måneder siden og har nettopp forstått at far har en kvote på 3mnd som han skal ha, unntatt hvis han er innlagt helseinstitusjon eller er syk. Jeg kjenner på følelser og behov som sikkert mange mødre før meg. Jeg ønsker selv å være hjemme denne perioden med barnet, men må jobbe med meg selv og godta at barnet da skal være med far. Det blir tøft med selve logistikken, amming/pumping, eventuelt nattevåk og avstanden mellom hjem og jobb, men likevell så er det det følelsesmessige som er tyngst. Jeg føler det blir feil rett og slett: da jeg mener at barnet i den alderen trenger mor mest. Kan dere komme med gode erfaringer på hvordan dere har løst dette? Jeg trenger positivitet og praktiske råd, da jeg skjønner at dette blir pga at det er bestemt på politisk nivå. På forhånd takk 🩷

Anonymkode: 7ea61...37c

La far være mest mulig med barnet hele veien så går det bra. Pumpe og la far varme opp melka. Legg av penger for å ta en måned ulønnet

Anonymkode: c9768...4ac

[AnonymBruker]

Godt vi er forskjellige. Tror jeg hadde klikket dersom jeg ikke skulle gjøre annet enn å ta meg av baby på 10-12 mnd 🙄 

Det betyr ikke at man ikke er like glad i barna sine som mødre som trives med dem klistret til brystet og seg selv 24/7. 

En baby på den alderen, har heller ingen behov for mat på natten, med mindre det er snakk om spesielle behov. Det må jo tvert om være en befrielse å få slutt på mating om natten, og la alle i husstanden få sove godt. 

La far få ordne opp, og kos deg på tur. Det hadde jeg gjort.

Anonymkode: 2968f...fcf

[AnonymBruker]

Her tar jeg ulønnet permisjon i 5 - nesten 6 mnd. Mannen tar ut deler av sin permisjon sammen med min (da reiser vi sammen), og deler etterpå. Barnet er også født tidlig på året, og vil uansett være 1,5 år før hun har rett på barnehageplass.

Jeg satte av en god slump med penger til dette før vi fikk barnet. Vi kjøpte også ny bolig, og jeg tok en del av pengene jeg lånte opp. Ufornuftig rent økonomisk å låne til forbruk selvsagt, men dette er vårt siste barn og jeg vil heller ha denne tiden.

Mannen min er selvstendig næringsdrivende, så han kan ikke bare forsvinne fra jobb heller. Vi får også bare en standardutbetaling i foreldrepenger, som er mye lavere enn det han tjener. Så pappaperm er et tap for oss på flere måter. Der er vi forøvrig ikke alene, statistikken viser at mange som er selvstendig næringsdrivende (som oftere er menn) ikke tar ut pappaperm, og at mødrene ender opp med lenger ubetalt. Men det er vel norsk 'likestilling'.

Med førstemann tok jeg rundt tre måneder ubetalt, men fikk til en avtale med arbeidsgiver med primært hjemmekontor den første måneden jeg var tilbake. Etter det var det delvis hjemmekontor på både meg og mannen, samt at moren min var barnevakt en dag i uken.

Jeg forstår godt dine følelser rundt dette. For noen fungerer den obligatoriske pappapermen veldig fint, for andre ikke så godt. Og det er jo nettopp denne respekten for at vi er ulike, som mangler. 

Jeg kjenner også til et par fedre som tok pappapermen som "fri" - da min svoger var hjemme ble babyen satt i vippestol foran skjermen, mens han spilte dataspill. Det gikk nok også mye i godis og frislipp av sukker. Han er en god far ellers og en oppegående fyr, så dette handler ikke om at noen er "udugelige", men jeg tror det er en kjensgjerning at mange menn tar lettere på slike ting. Og det er jo kjedelig for mødre å oppleve - på toppen av alt - at det harde arbeidet de har lagt ned med ernæring og pedagogiske aktiviteter, blir bortkastet.

Anonymkode: d3fb4...5b8

[AnonymBruker]

Her tok far permisjonen ved henholdsvis 8 og 7 mnd, og det gikk helt fint, litt trøblete med yngste som ikke tok flaske.

Ingen seperasjonsangst, men de var ganske rolige og trygge babyer begge to. Viktig at far er delaktig fra start selvfølgelig, med skift, stell og nærhet, legging. De koste seg med pappa og med mamma og puppen da jeg kom hjem fra jobb. Så har du også krav på ammefri.

Far holdt stort sett samme rutiner som jeg hadde hatt med mating og søvn. Før permisjonen var jeg gradvis lenger og lenger borte for å gjøre overgangen grei, men det gikk egentlig veldig fint. 

Jeg ammet forøvrig begge til de var ca 1,5 år. Har bare opplevd at ungene har hatt god tilknytning til oss begge egentlig, noen ganger har pappa vært favoritten og noen ganger mamma. 

Anonymkode: d50e0...cb8

[AnonymBruker]

Med førstemann tok jeg ulønnet så jeg startet på jobb da barnet var 11 mnd. Da hadde vi to timer med ammefri så den første mnd ble en rolig start 😊 Far har hele veien vært svært tilstede med barna våre selv om jeg var hjemme lengst. Jeg ønsket å være hjemme lengre og dette var greit for far. Far hadde så 4 mnd permisjon og en mnd ferie så barnet startet i barnehagen når han var 15 mnd. Far tok tilvenning i siste mnd av permisjon og vi brukte langt tid på tilvenning og barnet fikk korte dager. Funket for oss 😊

Anonymkode: 0bc77...7f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.10.2025 den 12.41):

Vi delte permisjonen på midten, og tok like mye hver. Det fungerte helt strålende, og barna har knyttet tette bånd til både mammaen og pappaen sin. Og pappaen vet hva som kreves av innsats når man har små barn, gjør sitt og tar ansvar på både andre og tredje skiftet. Den investeringen var gull verdt, og er noe jeg kan anbefale på det varmeste.

Anonymkode: 63383...086

Signerer denne. Min mann var like lenge hjemme med sine 3 barn som det jeg var, og de har alle nære og gode bånd. Samtidig som at far tar sin halvdel av sykt barn-dager, sin del av klesvask, oppvask og lekser. Vi slet aldri med mammadalter eller at far ikke var bra nok ved sykdom (må være grusomt å være pappa og få beskjed om at man likevel ikke er god nok for barnet sitt). 

Det dummeste jeg leser om er kvinner som klager over at mannen ikke skjønner barnas behov og hverdagslogistikk, samtidig som at de har skjøvet pappaen vekk fra barnet helt fra fødselen av fordi kun Moderen er godt nok. 

Her var det pappaen som hadde full styring i heimen fra barna var 8 mnd gamle, og jeg som måtte spørre om når duppen skulle være og hvilken smokk de likte best 😊 Vi la også feriene våre etter hverandre i to kalenderår på rad, og fikk dermed 20 uker ekstra hjemmetid med barna med full lønn. Men dette fungerer kun for foreldre som ikke er hjelpeløse uten hverandre i feriene altså 😅

Anonymkode: 260b8...fe4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.10.2025 den 10.48):

Jeg fikk mitt første barn for 2 måneder siden og har nettopp forstått at far har en kvote på 3mnd som han skal ha, unntatt hvis han er innlagt helseinstitusjon eller er syk. Jeg kjenner på følelser og behov som sikkert mange mødre før meg. Jeg ønsker selv å være hjemme denne perioden med barnet, men må jobbe med meg selv og godta at barnet da skal være med far. Det blir tøft med selve logistikken, amming/pumping, eventuelt nattevåk og avstanden mellom hjem og jobb, men likevell så er det det følelsesmessige som er tyngst. Jeg føler det blir feil rett og slett: da jeg mener at barnet i den alderen trenger mor mest. Kan dere komme med gode erfaringer på hvordan dere har løst dette? Jeg trenger positivitet og praktiske råd, da jeg skjønner at dette blir pga at det er bestemt på politisk nivå. På forhånd takk 🩷

Anonymkode: 7ea61...37c

Slipp far til tidlig. Det gir dere alle trygghet. Det gir dem et sterkere bånd. 

Du har jo valgt å få barn med denne mannen, så på et eller annet plan må du vel tenke at han er up for the job liksom. Sånn er det bare. Barnet er jo like mye far sitt. 

Ang hvordan løse det er mye individuelt og avhengig av ders situasjon og ikke minst barnets alder når far skal ha perm. Jeg har vært tilbake i jobb når far har tatt ut sin perm. Jeg hadde først min perm, deretter ulønnet permisjon, så gikk far ut i perm og jeg tilbake i jobb. 

Anonymkode: 7fffd...ca4

[AnonymBruker]

Etter å sittet mye i åpen barnehage med mitt barn som hadde sen barnehagestart. Har jeg sett mange fedre i permisjon som gjør en helt fantastisk jobb. Barna virker også til å bli litt tøffere, for samme barn der mor er til stedet sitter mor og stresser fordi barnet klatrer i sklia og barnet har mestret og klatre i sklien i flere uker. 

Men jeg skjønner følelsen. Mitt siste barn ville ikke ha fast føde og kunn morsmelk til over ett års alderen, uansett hvor mye vi prøvde. Og de barna jeg ser i åpenbarnehage med fedre har engasjerte fedre, noe jeg vet ikke alle fedre er. Det er vanskelig å slippe noen til som omtrent ikke har hatt noe med barnet og gjøre eller vist interesse. Vet om en del som har barn med den type menn, som legger alt på mor og ikke tar noe ansvar selv.

Det er lurt å slippe far tidlig til, inkludere han med på det meste. Så han også er godt kjent med barnet og barnet godt kjent med han. Da blir det nok litt lettere både for han og deg når permisjonen hans starter. Ellers er det mulig å ta ut ulønnet permisjon også. 

Anonymkode: bba4c...a1f

[DesmondMiles]

AnonymBruker skrev (På 8.10.2025 den 10.48):

Jeg fikk mitt første barn for 2 måneder siden og har nettopp forstått at far har en kvote på 3mnd som han skal ha, unntatt hvis han er innlagt helseinstitusjon eller er syk. Jeg kjenner på følelser og behov som sikkert mange mødre før meg. Jeg ønsker selv å være hjemme denne perioden med barnet, men må jobbe med meg selv og godta at barnet da skal være med far. Det blir tøft med selve logistikken, amming/pumping, eventuelt nattevåk og avstanden mellom hjem og jobb, men likevell så er det det følelsesmessige som er tyngst. Jeg føler det blir feil rett og slett: da jeg mener at barnet i den alderen trenger mor mest. Kan dere komme med gode erfaringer på hvordan dere har løst dette? Jeg trenger positivitet og praktiske råd, da jeg skjønner at dette blir pga at det er bestemt på politisk nivå. På forhånd takk 🩷

Anonymkode: 7ea61...37c

 

IDGAF skrev (På 8.10.2025 den 10.52):

Jeg tar ulønnet slik at babyen blir 1 år før far tar ut permisjon 😊

 

AnonymBruker skrev (På 8.10.2025 den 10.54):

Veldig mange tar ulønnet og/eller 80%. Selv er jeg hjemme til barnet er 11 mnd, og så skal far være hjemme i 19 uker etter det.

Anonymkode: ac057...bc5

For noe tøys. Far skal da også få lov til å få tilknytning til barnet sitt.

Jeg har vært hjemme med begge mine fra de var 8 måneder. Det er gull.

Sett dine behov litt til siden, og la far slippe til.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.10.2025 den 13.34):

Jeg lurer litt på hvorfor fokuset er at mor skal ha det bra i fars permisjon og ikke at far skal ha det bra i sin permisjon?

Anonymkode: 795a9...751

Fokuset her er vel at babyen skal ha det bra. Og å bli separert fra primæromsorgsperson ved 7 måneders alder tror jeg ikke du finner en eneste ekspert på utviklingspsykologi som mener.

Anonymkode: 21386...599

[DesmondMiles]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fokuset her er vel at babyen skal ha det bra. Og å bli separert fra primæromsorgsperson ved 7 måneders alder tror jeg ikke du finner en eneste ekspert på utviklingspsykologi som mener.

Anonymkode: 21386...599

Far er da like mye primæromsorgsperson som mor. Ærlig talt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Fokuset her er vel at babyen skal ha det bra. Og å bli separert fra primæromsorgsperson ved 7 måneders alder tror jeg ikke du finner en eneste ekspert på utviklingspsykologi som mener.

Anonymkode: 21386...599

Man kan være borte fra baby en time for hver måned baby er. Altså kan baby være borte fra den primære omsorgspersonen i 7 timer når den er 7 måneder gammel. 

Far er også en omsorgsperson for baby og mor blir ikke borte fra babyens liv for alltid. Med ammefri har hun 6-7 timer arbeidsdag til baby er ett år gammel. 

Anonymkode: 795a9...751

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.10.2025 den 12.32):

Det er helt krise hvordan det er lagt opp. Når baby er 6-7 mnd har de sin sterkeste seperasjonsangst. Ingen som kan noe om småbarns psykatri syns dette var en klok politisk avgjørelse.

Jeg har valgt å være hjemme til barnet er to. Far tar permisjon samtidig som jeg er hjemme, slik at vi får tid sammen som en familie. Vi visste om problemstillingen fra før av og har spart penger. Det er vanskeligere for de som ikke var klar over hvor krise tredelingen er. Og det handler ikke om å slippe far til, det handler om at et så lite spedbarn trenger mor mer enn far. Pappapermisjonen burde komme på et senere tidspunkt.

Anonymkode: 7eb30...bd5

Dette. Vi sørget også for å spare opp på forhånd så jeg kunne være hjemme til barna var 2. Pappaen tok permisjonen sin i form av kortere dager og fri en dag i uka mens de var babyer for å være sammen med oss og avlaste meg. 

I tillegg tok vi noen drastiske valg og gikk kraftig ned i levestandard. Vi kjøpte et mindre hus som var mindre sentralt (og tjente 2 mill på den endringen, så vi fikk mye mindre huslån), kjøper alt brukt som klær og utstyr, dropper ferier til utlandet, lager mat fra bunnen av (inkl baker brød og har alltid matpakke), jeg klipper mannen og og barna, og går selv til frisør én gang i året, byttet bank, forsikring, nett- og mobiloperatør for bedre betingelser, kuttet alt av strømmetjenester unntatt Spotify (Har ikke TV).

Dyrker grønnsaker selv for å spe på, og handler hele dyr rett fra bonden for kjøtt. Brukte tøybleier og EC, ammet lenge, det sparte oss for mange sykedager. Solgte den ene bilen og skaffet brukt El-sykkel til meg med sykkelvogn. Det er sikkert flere ting som jeg ikke husker. 

Vi hoppet av rotteracet rett og slett. ❤️

Anonymkode: 2b8cf...f16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fokuset her er vel at babyen skal ha det bra. Og å bli separert fra primæromsorgsperson ved 7 måneders alder tror jeg ikke du finner en eneste ekspert på utviklingspsykologi som mener.

Anonymkode: 21386...599

Far kan være like god primæromsorgsperson som det mor er.

Men når det er mødre som mener at det er kun mor som er det, blir det jo som det blir.

Anonymkode: 0d3e6...799

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man kan være borte fra baby en time for hver måned baby er. Altså kan baby være borte fra den primære omsorgspersonen i 7 timer når den er 7 måneder gammel. 

Far er også en omsorgsperson for baby og mor blir ikke borte fra babyens liv for alltid. Med ammefri har hun 6-7 timer arbeidsdag til baby er ett år gammel. 

Anonymkode: 795a9...751

Det er bare en anbefaling. 

Det har gått veldig bra med mange barn hvis foreldrene ikke har fulgt denne modellen, også er det noe det ikke har gått så bra med.

Akkurat som at det har gått veldig bra for mange barn som har fulgt denne modellen og barn det ikke har gått så bra med.

Anonymkode: 0d3e6...799

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Man kan være borte fra baby en time for hver måned baby er. Altså kan baby være borte fra den primære omsorgspersonen i 7 timer når den er 7 måneder gammel. 

Far er også en omsorgsperson for baby og mor blir ikke borte fra babyens liv for alltid. Med ammefri har hun 6-7 timer arbeidsdag til baby er ett år gammel. 

Anonymkode: 795a9...751

Kilde? Utover synsingen til en person på Babyverden som ble intervjuet for å selge boken sin?

Anonymkode: 2861e...0fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Kilde? Utover synsingen til en person på Babyverden som ble intervjuet for å selge boken sin?

Anonymkode: 2861e...0fe

Det er en generell tommelfingerregel. Det er få som ønsker å uttale seg spesifikt om dette, da barn er forskjellige.

Anonymkode: 795a9...751

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er en generell tommelfingerregel. Det er få som ønsker å uttale seg spesifikt om dette, da barn er forskjellige.

Anonymkode: 795a9...751

"En generell tommelfingerregel" er noe litt annet enn det bastante utsagnet jeg siterte.

Anonymkode: 2861e...0fe