En trygg og god farpermisjon for mor og barn

[AnonymBruker]

Forstår absolutt ditt behov om å beskytte barnet og sorgen over å ikke være tilstede. Jeg gruet meg også enormt til å begynne å jobbe igjen. Dessverre er livet med barn fullt av slike overganger. Neste gang er det barnehagestart deretter skolestart osv. Man må bare akseptere at ingenting varer evig. 
 

Uansett.. Nå vet jeg ikke hvor gammelt ditt barn vil være når din permisjon er slutt. Her var første 11 mnd og andre 9 mnd. Og det gikk så bra! 
Barna hadde det topp med pappaen sin og manglet ingenting. Vi hadde introdusert fast føde god tid i forveien og trappet ned på amming. Førstemann sluttet å amme i samme periode, nummer to ble ammet morgen og kveld. Jeg hadde også en time ammefri fra jobb frem til barnet var 1 år. 
Soving gikk også fint på dette tidspunktet og begge to sov lange strekk hver natt, så det var ingen problemer. De trengte iallfall ikke pupp på natten da, så hvis det var noe fikset pappaen det. 
 

Poenget er… Mest sannsynlig går dette helt fint for barnet, men har full forståelse for at det virker tøft for mammahjertet ❤️

Anonymkode: 6a27b...dbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg kan forstå at du ser på deg og baby som en enhet akkurat nå, siden baby er avhengig av din kropp (gitt at du ammer). Det lyser litt gjennom at du ser på fars permisjon som et onde dere er pålagt å gå gjennom. Se heller på det som positivt at baby og pappa kan knytte bånd og at han kan finne sin plass som fullverdig forelder. Det vil gagne dere alle 3. Jo mer involvert pappen er, jo enklere blir det. 

Anonymkode: 795a9...751

Ja, det er faktisk det jeg har gjort: Jeg har sett på det som et pålagt onde. Faktisk så har jeg sett veldig negativt på det. Jeg har følt at det er for tidlig og at det går mot det som er " naturlig" det beste for barnet. Ble superstressa og tenkte at dette er ikke bra i det hele tatt 😢 Men gjennom de gode innleggene her og selvfølgelig drøfting med barnefar så får vi det nok til 🩷 Men det sitter langt inne for meg å komme til at det er den beste løsningen så tidlig. Skulle ønske barnet kunne vært større når far skulle inn alene... 

Anonymkode: 7ea61...37c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Forstår absolutt ditt behov om å beskytte barnet og sorgen over å ikke være tilstede. Jeg gruet meg også enormt til å begynne å jobbe igjen. Dessverre er livet med barn fullt av slike overganger. Neste gang er det barnehagestart deretter skolestart osv. Man må bare akseptere at ingenting varer evig. 
 

Uansett.. Nå vet jeg ikke hvor gammelt ditt barn vil være når din permisjon er slutt. Her var første 11 mnd og andre 9 mnd. Og det gikk så bra! 
Barna hadde det topp med pappaen sin og manglet ingenting. Vi hadde introdusert fast føde god tid i forveien og trappet ned på amming. Førstemann sluttet å amme i samme periode, nummer to ble ammet morgen og kveld. Jeg hadde også en time ammefri fra jobb frem til barnet var 1 år. 
Soving gikk også fint på dette tidspunktet og begge to sov lange strekk hver natt, så det var ingen problemer. De trengte iallfall ikke pupp på natten da, så hvis det var noe fikset pappaen det. 
 

Poenget er… Mest sannsynlig går dette helt fint for barnet, men har full forståelse for at det virker tøft for mammahjertet ❤️

Anonymkode: 6a27b...dbe

Tusen takk for veldig positivt og konstruktivt svar 🩷 Du gav forståelse og det trengte jeg også 🥹🥹🥰❤️ 

Anonymkode: 7ea61...37c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, det er faktisk det jeg har gjort: Jeg har sett på det som et pålagt onde. Faktisk så har jeg sett veldig negativt på det. Jeg har følt at det er for tidlig og at det går mot det som er " naturlig" det beste for barnet. Ble superstressa og tenkte at dette er ikke bra i det hele tatt 😢 Men gjennom de gode innleggene her og selvfølgelig drøfting med barnefar så får vi det nok til 🩷 Men det sitter langt inne for meg å komme til at det er den beste løsningen så tidlig. Skulle ønske barnet kunne vært større når far skulle inn alene... 

Anonymkode: 7ea61...37c

Men det er jo ingenting i veien for at barnet er større? Det er bare at dere må løse det og betale for det selv, evt ofre noe annet (ferie sammen/ferie).

Anonymkode: 2861e...0fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg hadde pandemibaby, og redningen for min mentale helse var at jeg jobbet en dag i uka fra barnet var 3 mnd (hjemmekontor), og faren avspaserte og var hjemme samme dag. Da fikk vi strukket permisjonen også frem mot barnehagestart på ca 14 mnd. Han tok over permisjon når baby var ca 7,5 mnd, og det gikk kjempefint. Logistikken var ikke spesielt krevende (pappaen styrte jo det meste), ammet til barnet var nesten 2 og nattammet til godt over året, ammefri har du jo også.

Nattevåk hadde vi uansett delt på en stund allerede, far kan jo gjøre alt utenom å amme. Trenger ikke pupp for å bysse eller holde en veldig våken og blid baby med selskap.

For meg var det veldig godt å komme i jobb igjen, og far og baby hadde det helt supert sammen. Den dag i dag er det tredje skiftet omtrent likt fordelt mellom oss, og far er verdens beste far med et veldig godt og nært forhold til sitt barn

Anonymkode: 2861e...0fe

Tusen takk for positivt of konstruktivt svar 🩷

Anonymkode: 7ea61...37c

[AnonymBruker]

frøkna skrev (27 minutter siden):

Jeg mistet melk og slet med å amme etter jeg begynte å jobbe. MME fungerte greit, men emosjonelt var det trist ja. 

Til neste vil jeg ikke ta ut ferie det året jeg føder slik at jeg får overført dette og på den måten får ekstra ferie å ta ut året etter. Jeg har ikke råd til å ta ut ulønnet permisjon. 

Takk for flott svar 🩷 Jeg føler med deg. Det er det emosjonelle som river så utrolig i kroppen. Hadde aldri trodd at det skulle kjennes så sterkt. Joda, har både lest og hørt om det, men det er ikke før man kjenner det på sin egen kropp 🩷 Nei, det er ikke alle som har mulighet til ulønnet permisjon, eller hatt mulighet til å planlegge det 🩷

Anonymkode: 7ea61...37c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Takk for konstruktivt svar 🩷 Ja, det ble en heftig indre krise hos meg. Men jeg kommer meg igjennom det, ville bare ha litt råd og tips. Jeg er av den oppfatning at det er forskjell på mamma og pappa. Det betyr ikke at ikke far kan ta seg av sitt barn og at det er bra at mor og far har tilknytning til barnet, men det betyr at det for en mamma oftest er heftigere prosesser igang. Dette tror jeg de fleste skjønner hvis de tenker seg om 😉 Tilknytning gjennom graviditet, hormoner, osv.osv. 

Anonymkode: 7ea61...37c

Men det er jo heftig for mor fordi mor kjenner instinktivt at det er feil. Jeg hadde ikke stolt så mye på kommentarene her. Jeg ser småbarn i barnehage hver dag som hadde hatt godt av mer fri, der foreldrene tror barna trives kjempegodt og alt er fryd og gammen. Veldig mange foreldre, spesielt de som skal dele alt likt pga likestilling, evner ikke å se egne barn. 

Jeg har ikke en håpløs mann. Han har tatt våkennetter fra start, selv om han hadde jobb å gå til. Jeg ser så mange menn som sender barnet i barnehage for tilvenning under pappapermisjonen. Menn som går tur med vogna med ørepropper i begge ørene. Har til og med lest om barseltreff for menn med gaming.

Pappapermisjonen burde skje når barnet er større. Når de kan gå ut i naturen sammen eller gjøre noe som danner bånd mellom far og barn. Men det første året bør spedbarnet være med mor eller en fast omsorgsperson i det daglige, så får heller far avlaste når han er hjemme og om natten. 

Ser mange mener det er forskjell på de som ammer og ikke, men det er det ikke. Båndet mellom barn og mor starter i magen og du er babyens trygge base uansett om du ammer eller gir flaske. En baby kan ikke likestille mor og far, men den kan resignere hvis den ikke får det den trenger fra omsorgspersonen.

Anonymkode: 7eb30...bd5

[AprilLudgate]

Det gikk helt fint for barnet og far. De koste seg veldig sammen.

Far var like deltakende på alt fra ungen var født, så overgangen ble bare et problem for meg. 
 

Vi delte generelt på våkenettene hele veien. De varte i noen år, ikke bare permisjonstiden.

Den det ikke gikk fint for var meg. 
 

Og visa versa, første tiden for far etter perm var tøff for han. Vi måtte pendle til barnehagen, mye styr - han gikk jo rett fra kos og lek til bare logistikk midt i verste snøstormvinter.

Både jeg og han ønsket oss 6 mnd hver ekstra. Minst 😅

Endret 8. oktober av AprilLudgate

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Men det er jo ingenting i veien for at barnet er større? Det er bare at dere må løse det og betale for det selv, evt ofre noe annet (ferie sammen/ferie).

Anonymkode: 2861e...0fe

Ja, skjønner det. Det er en kabal som skal opp med arbeid, økonomi og det å være hjemme med barnet. Og selv om jeg tenker at barnets beste er viktigere enn penger så skal man ha den romsligheten økonomisk for å gå ulønnet i flere måneder. Også hører jeg dem som sier " du får ikke i pose og sekk" og det er jeg enig i... 

Anonymkode: 7ea61...37c

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (12 minutter siden):

Det gikk helt fint for barnet og far. De koste seg veldig sammen.

Far var like deltakende på alt fra ungen var født, så overgangen ble bare et problem for meg. 
 

Vi delte generelt på våkenettene hele veien. De varte i noen år, ikke bare permisjonstiden.

Den det ikke gikk fint for var meg. 
 

Og visa versa, første tiden for far etter perm var tøff for han. Vi måtte pendle til barnehagen, mye styr - han gikk jo rett fra kos og lek til bare logistikk midt i verste snøstormvinter.

Både jeg og han ønsket oss 6 mnd hver ekstra. Minst 😅

Takk for fint og ærlig svar 🩷 

Anonymkode: 7ea61...37c

[Marikken]

Må innrømme at jeg ikke har lest alle kommentarer, men kan kun kort reflektere fra permisjonstiden vi har hatt med 2 barn i hus. 

Vi har delt permisjonen slik at vi har hatt "deltidspermisjon" begge to fra barna var ca 6 mnd. Da begynte jeg å jobbe deltid og så begynte far å være hjemme deltid den tiden jeg jobbet. Det var selvsagt litt utfordringer med litt lite søvn på meg (jeg ammet fremdeles på det tidspunktet, både dag og natt), litt utfordringer med å jobbe deltid og det å begrense seg til de timene man faktisk skulle være på jobb og kun være delvis tilstede i de prosjektene man da var involvert. 

Fordelene var for oss åpenbare: Far og barn fikk en innmari god kontakt, de etablerte egne rutiner de dagene de var hjemme, han tok ansvar for praktiske ting (som bleieskift etc) på eget initiativ også når vi var hjemme begge to. Jeg har aldri måttet tenke at han "skulle være barnevakt" for våre barn. 

Hvis jeg sammenligner meg med mine venninner som har hatt en tradisjonell deling av permisjonen evt at de har reist på ferie i fellesukene slik at far har hatt lite eneansvar, så har deres utfordringer ofte vært at de ikke har hatt en selvstendig og deltagende partner etter permisjonsslutt. Mye klaging på partner som ikke klarer å ta selvstendig ansvar og ikke vil bidra på hjemmefronten. 

Jeg har vært veldig fornøyd med å overlate mer permisjon til far enn hva som er vanlig, det har gjort oss langt mer likestilte på hjemmebane i etterkant. Det var verdt noen litt ekstra trøtte uker mens nattammingen fortsatt pågikk. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Men det er jo heftig for mor fordi mor kjenner instinktivt at det er feil. Jeg hadde ikke stolt så mye på kommentarene her. Jeg ser småbarn i barnehage hver dag som hadde hatt godt av mer fri, der foreldrene tror barna trives kjempegodt og alt er fryd og gammen. Veldig mange foreldre, spesielt de som skal dele alt likt pga likestilling, evner ikke å se egne barn. 

Jeg har ikke en håpløs mann. Han har tatt våkennetter fra start, selv om han hadde jobb å gå til. Jeg ser så mange menn som sender barnet i barnehage for tilvenning under pappapermisjonen. Menn som går tur med vogna med ørepropper i begge ørene. Har til og med lest om barseltreff for menn med gaming.

Pappapermisjonen burde skje når barnet er større. Når de kan gå ut i naturen sammen eller gjøre noe som danner bånd mellom far og barn. Men det første året bør spedbarnet være med mor eller en fast omsorgsperson i det daglige, så får heller far avlaste når han er hjemme og om natten. 

Ser mange mener det er forskjell på de som ammer og ikke, men det er det ikke. Båndet mellom barn og mor starter i magen og du er babyens trygge base uansett om du ammer eller gir flaske. En baby kan ikke likestille mor og far, men den kan resignere hvis den ikke får det den trenger fra omsorgspersonen.

Anonymkode: 7eb30...bd5

Tusen takk for informativt og flott svar 🩷 Det er akkurat dette jeg går å kjenner på som gjør at jeg føler at vi må finne en annen løsning. 

Anonymkode: 7ea61...37c

[AnonymBruker]

Her var pappa veldig "på" fra første sekund! Det var alltid meg barnet reagerte BEST på (legging, trøst osv), men han klarte og gjorde alt han også. Når min permisjon var over så syntes både far og barn at det var stas. De var mye på turer, koste seg, lekte. Barnet fikk litt andre opplevelser enn med meg mamma, da han et litt mer eventyrlysten. 

Det er også mulig for ham å ha permisjon feks 3 dager i uka, men jeg vet ikke om du har rett på å jobbe gradert i den perioden (altså om din arbeidsgiver må/kan/vil si ja til det.)

Anonymkode: 7b8c4...0a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg hadde pandemibaby, og redningen for min mentale helse var at jeg jobbet en dag i uka fra barnet var 3 mnd (hjemmekontor), og faren avspaserte og var hjemme samme dag. Da fikk vi strukket permisjonen også frem mot barnehagestart på ca 14 mnd. Han tok over permisjon når baby var ca 7,5 mnd, og det gikk kjempefint. Logistikken var ikke spesielt krevende (pappaen styrte jo det meste), ammet til barnet var nesten 2 og nattammet til godt over året, ammefri har du jo også.

Nattevåk hadde vi uansett delt på en stund allerede, far kan jo gjøre alt utenom å amme. Trenger ikke pupp for å bysse eller holde en veldig våken og blid baby med selskap.

For meg var det veldig godt å komme i jobb igjen, og far og baby hadde det helt supert sammen. Den dag i dag er det tredje skiftet omtrent likt fordelt mellom oss, og far er verdens beste far med et veldig godt og nært forhold til sitt barn

Anonymkode: 2861e...0fe

Kjenner til denne, jeg jobbet også litt etter 6 uker. Men jeg er sykepleier, så jeg tok meg en helgevakt kun for min mentale helse. Jeg har alltid elsket jobben min. 

Anonymkode: ffeef...e37

[boblevann]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Kjenner til denne, jeg jobbet også litt etter 6 uker. Men jeg er sykepleier, så jeg tok meg en helgevakt kun for min mentale helse. Jeg har alltid elsket jobben min. 

Anonymkode: ffeef...e37

Dette blir en avsporing, men kan du fortelle meg litt (på melding evt) hvordan du gjorde det? Jeg lurer på det samme men er usikker på hvordan både ift arbeidsgiver og NAV... 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, det er faktisk det jeg har gjort: Jeg har sett på det som et pålagt onde. Faktisk så har jeg sett veldig negativt på det. Jeg har følt at det er for tidlig og at det går mot det som er " naturlig" det beste for barnet. Ble superstressa og tenkte at dette er ikke bra i det hele tatt 😢 Men gjennom de gode innleggene her og selvfølgelig drøfting med barnefar så får vi det nok til 🩷 Men det sitter langt inne for meg å komme til at det er den beste løsningen så tidlig. Skulle ønske barnet kunne vært større når far skulle inn alene... 

Anonymkode: 7ea61...37c

Det kan faktisk også være bra for barnet etter en viss alder at mor ikke er i huset tenker jeg og at far og barn får tid sammen. Her er det 1 mnd til jeg skal på jobb (når babyen er 11 mnd) og det spises fortsatt veeeldig lite mat fordi puppen er så lett tilgjengelig både dag og natt. Så blir det andre boller når pappan er hjemme og puppen ikke er der, og det trengs jo med annen næring enn morsmelk i den alderen spesielt pga jern. Og den siste mnd har han vært helt ekstremt mammadalt og henger på meg som en klegg hele dagen. Jeg får veldig lite tid for meg selv i løpet av døgnet, og når det har vært slik i snart 1 år så blir det godt å få noen timer for seg selv på jobb. Det blir en enorm frihet å kunne gå på do, spise og tenke i fred på jobb 😅 Jeg skal ha 2 timer ammefri så det er uansett bare 6 timer jeg er borte. 

Så jeg tenker at barnet ditt er så lite enda at du ikke trenger å ta denne sorgen på forskudd, fordi når du har en baby på 2 mnd så er det veldig mye som skjer på et halvår fra nå. 

Anonymkode: ac057...bc5

[AnonymBruker]

boblevann skrev (36 minutter siden):

Dette blir en avsporing, men kan du fortelle meg litt (på melding evt) hvordan du gjorde det? Jeg lurer på det samme men er usikker på hvordan både ift arbeidsgiver og NAV... 

Det gikk veldig fint, jeg la inn at jeg jobbet den og den dagen også trakk de meg bare, det ble godkjent ila kort tid. (samme dag eller dagen etter) Så det var ikke noe stressende og veldig enkelt inne på systemet til NAV:) 

Anonymkode: ffeef...e37

[AnonymBruker]

Her tar pappaen over når baby er 10 mnd. Vi har 80%. Har flaskebarn, men hun kommer jo til å spise en del mat da uansett. Med eldste tok pappaen over da hun var 7 mnd. Jeg ammet da, men hadde klart å venne baby til å ta flaske midt på dagen. Ellers spiste hun veldig mye fast føde. Hadde også ammefri. Vi begynte å øve med pappaen en god stund før jeg var ferdig i permisjon. Da var han helt trygg når han skullle ta over. Jeg har også alltid stolt 100% på han og latt han bidra på lik linje som meg, bortsett fra amming da. Viktig at du slipper pappaen til. De klarer seg helt fint! 

Ev kan du ta noen mnd ulønnet før pappaen tar over. 

Anonymkode: c8011...d87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Det er helt krise hvordan det er lagt opp. Når baby er 6-7 mnd har de sin sterkeste seperasjonsangst. Ingen som kan noe om småbarns psykatri syns dette var en klok politisk avgjørelse.

Jeg har valgt å være hjemme til barnet er to. Far tar permisjon samtidig som jeg er hjemme, slik at vi får tid sammen som en familie. Vi visste om problemstillingen fra før av og har spart penger. Det er vanskeligere for de som ikke var klar over hvor krise tredelingen er. Og det handler ikke om å slippe far til, det handler om at et så lite spedbarn trenger mor mer enn far. Pappapermisjonen burde komme på et senere tidspunkt.

Anonymkode: 7eb30...bd5

Norge er blant landende i verden med de beste foreldrepermisjonsordningene.

Fars kvote i Norge er like lang som mors totale tid er - i mange land.

Hvis du vil være hjemme med barnet til det fyller to, tre, eller seks år så er det opp til deg.

Men du og mannen din må ta mesteparten av den kostnaden selv.

Anonymkode: fe3db...88b

[AnonymBruker]

Marikken skrev (12 timer siden):

Må innrømme at jeg ikke har lest alle kommentarer, men kan kun kort reflektere fra permisjonstiden vi har hatt med 2 barn i hus. 

Vi har delt permisjonen slik at vi har hatt "deltidspermisjon" begge to fra barna var ca 6 mnd. Da begynte jeg å jobbe deltid og så begynte far å være hjemme deltid den tiden jeg jobbet. Det var selvsagt litt utfordringer med litt lite søvn på meg (jeg ammet fremdeles på det tidspunktet, både dag og natt), litt utfordringer med å jobbe deltid og det å begrense seg til de timene man faktisk skulle være på jobb og kun være delvis tilstede i de prosjektene man da var involvert. 

Fordelene var for oss åpenbare: Far og barn fikk en innmari god kontakt, de etablerte egne rutiner de dagene de var hjemme, han tok ansvar for praktiske ting (som bleieskift etc) på eget initiativ også når vi var hjemme begge to. Jeg har aldri måttet tenke at han "skulle være barnevakt" for våre barn. 

Hvis jeg sammenligner meg med mine venninner som har hatt en tradisjonell deling av permisjonen evt at de har reist på ferie i fellesukene slik at far har hatt lite eneansvar, så har deres utfordringer ofte vært at de ikke har hatt en selvstendig og deltagende partner etter permisjonsslutt. Mye klaging på partner som ikke klarer å ta selvstendig ansvar og ikke vil bidra på hjemmefronten. 

Jeg har vært veldig fornøyd med å overlate mer permisjon til far enn hva som er vanlig, det har gjort oss langt mer likestilte på hjemmebane i etterkant. Det var verdt noen litt ekstra trøtte uker mens nattammingen fortsatt pågikk. 

Dette. Har samme erfaringer, både selv og med andre venninner. 

Anonymkode: fa2a0...69d