Må gi sex for å få nærhet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.10.2025 den 8.17):

Kjære TS og alle som har svart i denne tråden. 

Jeg er av natur en ganske seksuell dame. Jeg elsker sex. Som følger av det har jeg tatt mye initiativ til sex med min mann. Han er motsatt av TS sin mann; han er også glad i sex, men setter nærhet foran alt, det vil si at kos kommer foran «inn-ut» på hans prioriteringsliste. Men begge har nytt god sex og ingen av oss har holdt noe tilbake. 

Men med stressende hverdag med to småbarn og krav og forventninger i det daglige (som ikke er noen sin feil; slik er småbarnslivet), har jeg ikke hatt overskudd til sex overhodet. Det har vært helt ute å tenke på engang, og det å sette seg på en penis ville føltes som en voldtekt av meg selv for etter endt dag med tidsklemme, bleiebytte, matlaging, husstell og legging er jeg helt utslitt - selvom vi begge bidrar like mye begge to. Likevel har jeg pushet grensene mine (fordi JEG ville - han har aldri satt noen forventninger om sex) og har prøvd å ha sex når det kommer noen tidsrom som er roligere slik som når ungene sovner tidligere, i helgene osv. 

Jeg har utviklet vaginisme av hele greia. Penis kommer ikke inn engang, musklene i vagina strammer seg og det er utrolig smertefullt og svir, kjennes som noen fører en brennende fakkel inn der. Jeg har vært hos sexolog som ber meg slutte å pushe grensene mine for sex, kun fokusere på kos og nærhet. Har fått ulike yogaøvelser samt dilatorer som jeg må bruke over lang tid. Og jeg har fått masse informasjon om hvor vanlig dette er, var helt sjokkert da de forklarte om det. 

Dere menn som har svart i denne tråden; kanskje dere skal ta 50 steg tilbake, innse at menn også må ta hensyn til at kvinner ikke bare kan tvinge seg selv til sex og så er alt i orden fordi dere så lett kan dyppe nesten uansett omstendigheter? At alt dette handler om et samspill hvor begge må se hverandre og ingen noengang kan tvinges til, eller tvinge seg selv, til sex. 

 

Anonymkode: 95574...76c

Dytter  

Anonymkode: 95574...76c

[Maleficenta]

Virrevirrevapp skrev (På 8.10.2025 den 9.21):

Dere må legge opp hverken på en sånn måte at du ikke blir så overstimulert. Kansje mannen din er villig til å avlaste deg mer, om det gir mer rom for både nærhet og intimitet?

Hvorfor må hun tilby intimitet for at han skal gidde å stille opp med barnet som jo også er hans??

[Havspeil]

AnonymBruker skrev (På 7.10.2025 den 23.13):

Hei! Et lite hjertesukk 😅 Vi har en på 2 år og en baby på 6mnd. Krangler mye med samboer for tiden. Mye av grunnen er at vi har veldig lite tid til hverandre oppi en travel hverdag. Jeg har sagt at jeg savner nærhet, i form av at vi kan sitte i sofaen, prate sammen bare oss, legge oss sammen og kose i armkroken før natten. Vi sover ofte på hver våre rom for mest søvn for begge, men dette går utover muligheter for nærhet. Legger oss gjerne på hver vår mobil en time i hver vår seng om kveldene. Jeg er mye overstimulert om dagene, og har null behov for sex, men nærhet og å bare være oss. 
Samboer mener at jeg ikke kan få nærhet om jeg ikke gir sex. Hvorfor skal mitt behov for nærhet være viktigere enn hans behov for sex sier han selvom jeg ikke vil.. hva tenker dere om degte? 

Anonymkode: f44ab...71e

Jeg tenker at du fødte for 6 mnd siden og i tillegg har en 2 - åring. Ingen nærhet dersom han ikke kan tømme seg ?? 

Det er helt normalt at du ikke har sexlysst nå. Du har jo hendene fulle og kroppen er innstilt på barna. Kun biologi. 

Det han fører til bordet, er ikke normalt. For en partner og far. Han bringer kun ego- med null empati, innsikt og kunnskap. 

Jeg tviler på hans evne til nærhet og deg ❤ Dessverre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.10.2025 den 23.23):

Dette synes jeg er ordentlig stygt av ham. Så usmakelig. Dine fysiske grenser i forhold til å bestemmelse over egen kropp skal ikke krysses på den måten. Han prøver jo å forhandle seg til sex, å "kjøpe" sex fra deg. Jeg tror du vil ende med å føle deg skikkelig brukt om du går med på dette. Emosjonell trygghet og fysisk lekenhet er begge flotte ting å ha i et forhold, men den emosjonelle tryggheten må komme først for å kunne gi rom til det fysiske, tenker jeg. Dessuten er nærhet og intimitet alltids viktig i et forhold, men i perioder hvor man av ulike grunner ikke ønsker sex, bør nærhet være noe man utveksler på andre måter, uten å skulle forhandle seg til sex. Jeg tror det er direkte skadelig for deg selv hvis du går med på å bruke kroppen din når du selv ikke ønsker..

Anonymkode: 225af...ea6

Er det noe bedre at TS krever nærhet da…?!

Anonymkode: a9bf1...83c

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg forstår godt at Ts har trukket seg helt ut av tråden.

Tråden er mer eller mindre 13 sider med avsporing.

Problemstillingen til Ts handler ikke bare om sex. 

La oss se på tidslinjen i dette forholdet. 

Rundt februar 2023 ble Ts gravid med første. Vi vet ikke noe om hvordan svangerskapet hennes var, om hun slet med mye svangerskapskvalme, om hun hadde bekkenløsning, om hun hadde andre svangerskapsproblemer (eks. stoffskifte, diabetes m.m.), men det å gå gravid i 9 måneder - selv i et "lett" svangerskap - er en stor belastning på kvinnekroppen. 

Rundt oktober 2023 fødte Ts førstefødte. Vi vet ikke noe om hvordan fødselen gikk, om det var vaginal fødsel eller keisersnitt, vi vet ikke om fødselen medførte komplikasjoner for henne eller baby. Vi vet ikke hvor lenge Ts ev. hadde større problemer etter fødselsen. Men vi vet at en fødsel er en stor belastning for kvinnekroppen. 

Fagfolk snakker om at kvinnekroppen ikke er helt tilbake til "normalen" hormonelt før det er gått minst ett år etter fødsel. 

Og vi vet at både amming og nattevåk er en ekstra belastning på kvinnekroppen.

Rundt juli 2024. Ni måneder etter første fødsel ble Ts gravid med nr. to. Vi vet ikke om dette var planlagt, vi vet ikke om hun hadde hatt aborter før dette nye svangerskapet (abort kan hormonelt være like tøft og tøffere for kroppen enn det å gå ut et fullbyrdet svangerskap, fordi det ved en abort skjer så brå endringer av hormonene).

Ni måneder, dvs. at kroppen til Ts faktisk ikke var helt tilbake til normal hormonelt og bindevevsmessig før hun ble gravid med nr to. Vi vet ingenting om hvordan dette svangerskapet var for henne og hennes kropp, vi vet ingenting om det gikk lekende lett eller om hun hadde store utfordringer med helsen, eller lå et sted midt mellom disse, som de fleste gjør. Uansett er et svangerskap en stor belastning for kvinnekroppen. To forholdsvis tette svangerskap er en enda større belastning...

Rundt april/mai 2025. Ts føder barn nr. to, enten det nå var vaginal fødsel eller keisersnitt. Vi vet ingenting om hvordan den fødselen gikk heller, men vi vet det er en stor belastning for kvinnekroppen å sette et barn til verden. Vi vet ingenting om hvordan ammingen har gått eller hvilke utfordringer Ts ev. har hatt med egen kropp etter dette.

Det vi imidlertid VET, det er at Ts forteller at hennes mann - far til henne to små barn - nå ett på 2 år og siste på 6 måneder - velger å ikke gjøre sin del av ansvaret for barn, hus og hjem. Vi VET altså at denne mannen egoisitisk nok velger å leve med mor til sine barn som om han bodde på hotell og hun var hans hushjelp, kokke, barnepasser, oppvarter. 

Vi VET også at Ts forteller at hun er det hun beskriver som "helt overstimulert" og at hun ikke har hjelp fra mannen. 

Vi VET at hun trenger hvile, vi VET at hun trenger at mannen tar sin del av ansvaret for barn, hus og hjem. 

Vi VET at mannen ikke gjør noe av dette. 

Det vi også VET, det er at mannen ikke en gang gidder å gi Ts en klem, ikke gidder å holde henne i hånden, gi henne en massasje, la henne få hvile, holde rundt henne, gi henne litt uforpliktende kos og omtenksomhet.

Vi VET også at mannen istedenfor krever at hans allerede overstimulerte, utslitte samboer og mor til hans barn, hun som han har utnyttet som husholderske, kokke, vaskekone, barnepasser, oppvarter - hun skal også "gi" ham sex helt uoppfordret. Og det forventer han altså at hun skal gjøre uten at han selv skal gidde å løfte en finger for en gang å gi henne omtanke, en klem, en omfavnelse, holde henne i hånden. 

Om det ikke er egoisme og utnyttelse fra denne mannens side, så vet ikke jeg... Og likevel stiller han altså krav til henne, om at hun må gjøre mer, hun skal tilfredsstille hans sexlys, og om hun har krefter til det eller er har lyst til det, det spiller faktisk INGEN rolle for denne mannen. Han vil ha sex, om hun har lyst er ham helt uvesentlig. Men hvis han får den sexen han vil, selv om det ev. er ufrivillig fra Ts sin side, da skal han altså vurdere om han kanskje gidder å holde henne i hånden, gi henne en klem. Men at han skal ta sitt naturlige ansvar for forholdet, for barna, for hus og hjem - nei, det gidder han ikke en gang å nevne at han kanskje kan vurdere å gjøre hvis han "får" sex.

 

Enhver smart kvinne forstår etterhvert at livet som alenemor faktisk er lettere å holde ut enn det å dra på daukjøtt som det denne egoistiske mannen er. 

Som jeg skrev tidlig i tråden, så bør de komme seg i parterapi så fort som mulig, fordi de har barn. Om det egentlig vil hjelpe på denne latsabben av en egoist, det tviler jeg dessverre på, til det er han altfor langt unna å ha forstått hva det innebærer å være en voksen mann som tar ansvar for eget liv, eget forhold, egne barn, eget hjem. Men i teorien kan det jo være at han kanskje innser alvoret og at han faktisk må bli voksen nå som han er far til to og ta ansvar, så bør de i parterapi.

 

Noen i tråden har dessuten skrevet om at sexologer anbefaler å ha sex fordi sex avler lyst. Joda, sexologer anbefaler ofte det. Men det er i forhold hvor begge to bidrar noenlunde likt, i forhold hvor partene kan kommunisere noenlunde godt, hvor partene har respekt og omtanke for hverandre, og kanskje bare har gått i fella med å ta hverandre for gitt. Men i forhold hvor alt dette mangler, da bruker sexologer langt oftere å anbefale det motsatte - å avtale å ikke ha sex, men heller fokusere på å skape balanse i forholdet (dele på husarbeid, barn, andre og tredje skiftet m.m.), vise hverandre omtanke i hverdagen. Og denne omsorgen partene i slike tilfeller som regel blir anbefalt å vise hverandre, det går på å avlaste hverandre, og vise omtanke i tillegg med fysisk nærhet som IKKE skal handle om sex - holde hender, gi en massasje som ikke skal ende i sex, sitte i armkroken, gi en klem, stryke på hverandre, gi komplimenter, se hverandre. Og først når paret har fått til dette, inkl. nærhet som er avtalt ikke skal føre til sex eller sexpress, så kan paret begynne å øke intimiteten. Men selv da anbefales ofte å ikke ha sex, men nå begynne å nærme seg erogene soner, pirre hverandre på en god måte. Og flørte med hverandre i hverdage utenom sengen, kysse, klemme, gå på date. Først etter dette blir det da anbefalt - når begge to er enige om det, og begge to ønsker å ha sex, å forsøke seg på sex igjen. Men selv da betyr det ikke nødvendigvis penetrering, men heller først starte med å tilfredsstille hverandre gjensidig uten penetrering. Penetreringen er det siste som kommer hos par som har gått så langt fra hverandre som forholdet mellom Ts og mannen har gjort. Det er et hav av andre ting som må på plass i dette forholdet før "vanlig sex" igjen er aktuelt.

Denne mannen kunne gjort det enkelt for seg selv - han kunne tatt sitt ansvar for barn, hus og hjem, han kunne gitt Ts positiv oppmerksomhet og omtanke, han kunne gitt henne uforpliktende nærhet og kos. Hadde denne mannen gjort dette, så hadde de mye trolig allerede hatt et fungerende sexliv igjen. Men siden han har valgt å ikke gjøre dette, så må han også belage seg på at det kan ta lang tid og stor innsats fra hans side på mange felt før han ev. igjen får oppleve at Ts får lyst på ham igjen. Det er opp til ham å gjøre godt igjen det sviket han har gjort mot Ts, mot forholdet, mot sine barn, mot familien. Gjør han det ikke bør han belage seg å på sikt miste familien sin, for det er den veien det går når en egoistisk latsabb ikke tar sitt ansvar som voksen familiemann. Det er bare et tidsspørsmål...

 

 

Ts - om du tilfeldigvis leser dette: Bestill parterapi! Ring familievernkontoret her og nå, og så informerer du mannen din om når dere har time, og at du forventer at han blir med om dere skal greie å redde forholdet og holde familien samlet. I påvente av time til fvk, still krav til mannen om å ta sin del av alt med hus, hjem og barn! Skriv lister over alt som må gjøres, og så deler dere på to. Sex er ikke en gang et diskusjonstema før han tar sin del av ansvaret - helst en del mer enn det også, siden du er så sliten som du nå er etter to svangerskap, to fødsler og amming og nattevåk + at du har tatt alt med hus og hjem i tillegg. Vil han beholde familien og forholdet, så må han gå i seg selv og vise at han faktisk ønsker det, og at han er villig til å ta sin del.

Du kan med fordel få mannen med til helsestasjonen også, informer helsestasjonen på forhånd om at han ikke bidrar med noe, at dere sliter i forholdet og at du er helt utslitt. Du kan der også høre om de har kurs for nye foreldre, der fokuset er å beholde forholdet. Og også med fordel trolig etter det også ta en Cos-kurs, for denne mannen din er så avkoblet virkeligheten og hva  det vil si å ta ansvar for barn at jeg tror han trenger en ordentlig vekker og mer kunnskap.

 

Manglende overskudd og lyst til å ha sex er her bare et symptom på store problemer i forholdet. Sex eller mangel på sex er ikke problemet! Men ved å gjøre dette til problemet og ved å laste deg for "problemet", så understreker bare enda mer at han ikke tar ansvar for seg selv, for forholdet og for familien. 

 

(Selv hadde jeg gått fra en så lite voksen mann som utnyttet meg. Jeg har høy sexlyst, men hadde mistet all lyst på sex med ham. Jeg forventer at mannen jeg er sammen med tar sin del av ansvaret for seg selv, for forholdet, for familien, for hus, hjem, det tredje skiftet - og at han evner å vise omtanke og omsorg helt uoppfordret, fordi han ønsker det, og at han gir kjærtegn i hverdagen uten å forvente at det skal føre til sex av den grunnen. I et godt forhold dette naturlig, og da opprettholdes også sexlysten hos begge, fordi man jobber som et team, viser i ord og handlinger at man bryr seg, at man ser den andre, setter pris på den andre. Og da er det også takhøyde og nok nærhet også i perioder hvor livet gir større utfordringer. Men en mann som ikke gidder ta noe ansvar for eget forhold, familie, hus og hjem, bare krever sex uten en gang å forsøke å gjøre seg selv attraktiv som partner - det er ikke en mann å spare på, slike er livet bedre uten.)

Anonymkode: d9ddd...f0f

Nå leste jeg hi. Hvor står det egentlig at mannen er en latsabb som ikke bidrar hjemme? Finner ikke at det står noe sted?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, virkeligheten er ikke slik du fremstiller den - han MÅ ikke legge forventninger om sex som grunnlag for vårt forhold og forvente «å få» sex fra meg, for å kunne være sammen med meg og samtidig ikke være aseksuell. 

Jeg har åpenbart valgt meg en mann som er betydelig mye mer moden i topplokket enn menn som svarer i denne tråden. Takk og pris for det👏

 

Anonymkode: 95574...76c

Mener du at han er ikke i et forhold med deg kun for sex ? For det jeg leser er at han er i et forhold med deg pga andre ting og sex er en del av det, men ikke hoveddelen. Tar jeg feil eller ?

Anonymkode: 2d65a...148

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Er det noe bedre at TS krever nærhet da…?!

Anonymkode: a9bf1...83c

De begge krever og ingen vil gi. Like stae begge 2. Passer forsåvidt bra, men en av dem må strekke ut en hånd eller gi seg. De må komme hverandre i møte. Hva er viktigst, forholdet eller hvem som får viljen sin ? Av og til må man svelge noen kameler, bite det i seg og gjøre noe med det.

Ts: Du har laget denne tråden og er tydeligvis redd for forholdet, så møt mannen din, ivertfall halveis. Kanskje ting endrer seg. Føler du at det går over dine grenser, at du pleaser han og det er ukomfortabelt, så si det. 

Anonymkode: 2d65a...148

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Mener du at han er ikke i et forhold med deg kun for sex ? For det jeg leser er at han er i et forhold med deg pga andre ting og sex er en del av det, men ikke hoveddelen. Tar jeg feil eller ?

Anonymkode: 2d65a...148

?? Hva snakker du om? Vi har et helt normalt, sunt forhold som ikke er basert på en forventning om at jeg «skal gi» han sex. Nå har jeg skrevet og forklart det sånn sikkert 6 ganger i denne tråden, forstår du ikke så kjipt for deg. 

Anonymkode: 95574...76c

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det er forskjell på at lysten til å ha sex ikke er tilstede i øyeblikket og at lysten til å la være faktisk er tilstede.

Hvis lysten til å la være er tilstede, da er dette et veldig, veldig alvorlig tegn på at noe er skrekkelig galt i forholdet.

Hvis du eksplisitt har lyst til å la være å ha sex med mannen din, da spørs det om forholdet kan reddes og om det sånn sett er noen vits i å gi noe råd i det hele tatt.

Men hvis det eneste "problemet" er at du ikke er kåt i øyeblikket, og dette skal være grunn for å la være å ha sex, da er du på ville veier.

For det betyr at dere ikke skal ha sex med lysten på sex allerede på forhold er tilstede. Og det vil den da stadig sjeldnere være.

Du bør ikke ha sex dersom du eksplisitt ønsker å la være. Men hvis du bare ikke er kåt ennå, da er det faktisk ikke skadelig å prøve.

Sier forskningen. Og ekspertene.

Anonymkode: edec6...fb9

Veldig viktig diskusjon, dette. Rådet om at det "ikke er skadelig å prøve" selv om man ikke er kåt, er et råd som er helt avhengig av situasjonen. I en trygg og sunn relasjon kan det kanskje fungere for noen, men i den situasjonen trådstarter beskriver, blir det rådet dessverre direkte farlig.

Når en partner holder tilbake all vanlig nærhet som kos og klemmer for å få sex, handler det ikke lenger om ulike lystmønstre. Da har sex blitt en byttehandel, en form for følelsesmessig utpressing. Den manglende lysten er jo en helt naturlig og sunn reaksjon på å bli behandlet sånn.

Sexologen Emily Nagoski har en veldig god måte å forklare dette på. Hun snakker om at hjernen har en slags "gasspedal" for lyst, og en "brems". For trådstarter her, er jo bremsen trykket helt i bånn. Følelsen av å bli presset, avvist og nektet grunnleggende trygghet og varme, er noe av det som mest effektivt dreper sexlyst.

Å "prøve" sex i en slik situasjon er i praksis å tvinge seg selv til pliktsex. Og fagfolk er krystallklare på at det er skadelig. Det kan gi dårligere selvfølelse, gjøre sex fysisk vondt, og bygger bare opp mer bitterhet og avstand i forholdet. I stedet for å løse noe, gjør det ofte bare vondt verre.

Så for trådstarter er ikke problemet hennes manglende lyst. Problemet er en relasjonsdynamikk som aktivt kveler den. Lyst kan ikke tvinges frem når selve grunnlaget for den – trygghet, respekt og nærhet uten betingelser – blir brukt som et pressmiddel.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

?? Hva snakker du om? Vi har et helt normalt, sunt forhold som ikke er basert på en forventning om at jeg «skal gi» han sex. Nå har jeg skrevet og forklart det sånn sikkert 6 ganger i denne tråden, forstår du ikke så kjipt for deg. 

Anonymkode: 95574...76c

Ta det med ro. Prøver bare å forstå 

Snakker ikke om forventninger. Snakker om at et parforhold er mer enn bare sex, men likevel en del av det. Ellers er man jo bare romkamerater eller gode venner. 

Og hvis jeg er sammen med mannen min kun fordi jeg vil ha sex med han, så er ikke det et forhold, da er vi FF.

Anonymkode: 2d65a...148

[knooters]

AnonymBruker skrev (På 7.10.2025 den 23.23):

Dette synes jeg er ordentlig stygt av ham. Så usmakelig. Dine fysiske grenser i forhold til å bestemmelse over egen kropp skal ikke krysses på den måten. Han prøver jo å forhandle seg til sex, å "kjøpe" sex fra deg. Jeg tror du vil ende med å føle deg skikkelig brukt om du går med på dette. Emosjonell trygghet og fysisk lekenhet er begge flotte ting å ha i et forhold, men den emosjonelle tryggheten må komme først for å kunne gi rom til det fysiske, tenker jeg. Dessuten er nærhet og intimitet alltids viktig i et forhold, men i perioder hvor man av ulike grunner ikke ønsker sex, bør nærhet være noe man utveksler på andre måter, uten å skulle forhandle seg til sex. Jeg tror det er direkte skadelig for deg selv hvis du går med på å bruke kroppen din når du selv ikke ønsker..

Anonymkode: 225af...ea6

Men han må jo også kunne ha sine "fysiske grenser i forhold til å bestemme over egen kropp". Det gjelder jo all typer kontakt, ikke bare sex.

Ikke at jeg personlig ser hvordan man ikke klarer gi kjæresten en klem, men likevel. Hvis noen faktisk er skrudd sammen sånn, må de få anledning til å være det. Det er jo ikke noe ålreit å måtte tvinge seg selv til å gi en klem man ikke har overskudd til å gi.

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (5 timer siden):

Nå leste jeg hi. Hvor står det egentlig at mannen er en latsabb som ikke bidrar hjemme? Finner ikke at det står noe sted?

Se svar #5 i tråden, Hi skriver det indirekte. Eller hun forteller at hun gjør det aller meste, han ikke, hun er så sliten...

Det er grunn nok til å kalle mannen en latsabb som ikke bidrar hjemme, spesielt når hun har fødte ham to barn på halvannet år og nå har 2-åring + et barn på 6 måneder.

Anonymkode: d9ddd...f0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg forstår godt at Ts har trukket seg helt ut av tråden.

Tråden er mer eller mindre 13 sider med avsporing.

Problemstillingen til Ts handler ikke bare om sex. 

La oss se på tidslinjen i dette forholdet. 

Rundt februar 2023 ble Ts gravid med første. Vi vet ikke noe om hvordan svangerskapet hennes var, om hun slet med mye svangerskapskvalme, om hun hadde bekkenløsning, om hun hadde andre svangerskapsproblemer (eks. stoffskifte, diabetes m.m.), men det å gå gravid i 9 måneder - selv i et "lett" svangerskap - er en stor belastning på kvinnekroppen. 

Rundt oktober 2023 fødte Ts førstefødte. Vi vet ikke noe om hvordan fødselen gikk, om det var vaginal fødsel eller keisersnitt, vi vet ikke om fødselen medførte komplikasjoner for henne eller baby. Vi vet ikke hvor lenge Ts ev. hadde større problemer etter fødselsen. Men vi vet at en fødsel er en stor belastning for kvinnekroppen. 

Fagfolk snakker om at kvinnekroppen ikke er helt tilbake til "normalen" hormonelt før det er gått minst ett år etter fødsel. 

Og vi vet at både amming og nattevåk er en ekstra belastning på kvinnekroppen.

Rundt juli 2024. Ni måneder etter første fødsel ble Ts gravid med nr. to. Vi vet ikke om dette var planlagt, vi vet ikke om hun hadde hatt aborter før dette nye svangerskapet (abort kan hormonelt være like tøft og tøffere for kroppen enn det å gå ut et fullbyrdet svangerskap, fordi det ved en abort skjer så brå endringer av hormonene).

Ni måneder, dvs. at kroppen til Ts faktisk ikke var helt tilbake til normal hormonelt og bindevevsmessig før hun ble gravid med nr to. Vi vet ingenting om hvordan dette svangerskapet var for henne og hennes kropp, vi vet ingenting om det gikk lekende lett eller om hun hadde store utfordringer med helsen, eller lå et sted midt mellom disse, som de fleste gjør. Uansett er et svangerskap en stor belastning for kvinnekroppen. To forholdsvis tette svangerskap er en enda større belastning...

Rundt april/mai 2025. Ts føder barn nr. to, enten det nå var vaginal fødsel eller keisersnitt. Vi vet ingenting om hvordan den fødselen gikk heller, men vi vet det er en stor belastning for kvinnekroppen å sette et barn til verden. Vi vet ingenting om hvordan ammingen har gått eller hvilke utfordringer Ts ev. har hatt med egen kropp etter dette.

Det vi imidlertid VET, det er at Ts forteller at hennes mann - far til henne to små barn - nå ett på 2 år og siste på 6 måneder - velger å ikke gjøre sin del av ansvaret for barn, hus og hjem. Vi VET altså at denne mannen egoisitisk nok velger å leve med mor til sine barn som om han bodde på hotell og hun var hans hushjelp, kokke, barnepasser, oppvarter. 

Vi VET også at Ts forteller at hun er det hun beskriver som "helt overstimulert" og at hun ikke har hjelp fra mannen. 

Vi VET at hun trenger hvile, vi VET at hun trenger at mannen tar sin del av ansvaret for barn, hus og hjem. 

Vi VET at mannen ikke gjør noe av dette. 

Det vi også VET, det er at mannen ikke en gang gidder å gi Ts en klem, ikke gidder å holde henne i hånden, gi henne en massasje, la henne få hvile, holde rundt henne, gi henne litt uforpliktende kos og omtenksomhet.

Vi VET også at mannen istedenfor krever at hans allerede overstimulerte, utslitte samboer og mor til hans barn, hun som han har utnyttet som husholderske, kokke, vaskekone, barnepasser, oppvarter - hun skal også "gi" ham sex helt uoppfordret. Og det forventer han altså at hun skal gjøre uten at han selv skal gidde å løfte en finger for en gang å gi henne omtanke, en klem, en omfavnelse, holde henne i hånden. 

Om det ikke er egoisme og utnyttelse fra denne mannens side, så vet ikke jeg... Og likevel stiller han altså krav til henne, om at hun må gjøre mer, hun skal tilfredsstille hans sexlys, og om hun har krefter til det eller er har lyst til det, det spiller faktisk INGEN rolle for denne mannen. Han vil ha sex, om hun har lyst er ham helt uvesentlig. Men hvis han får den sexen han vil, selv om det ev. er ufrivillig fra Ts sin side, da skal han altså vurdere om han kanskje gidder å holde henne i hånden, gi henne en klem. Men at han skal ta sitt naturlige ansvar for forholdet, for barna, for hus og hjem - nei, det gidder han ikke en gang å nevne at han kanskje kan vurdere å gjøre hvis han "får" sex.

 

Enhver smart kvinne forstår etterhvert at livet som alenemor faktisk er lettere å holde ut enn det å dra på daukjøtt som det denne egoistiske mannen er. 

Som jeg skrev tidlig i tråden, så bør de komme seg i parterapi så fort som mulig, fordi de har barn. Om det egentlig vil hjelpe på denne latsabben av en egoist, det tviler jeg dessverre på, til det er han altfor langt unna å ha forstått hva det innebærer å være en voksen mann som tar ansvar for eget liv, eget forhold, egne barn, eget hjem. Men i teorien kan det jo være at han kanskje innser alvoret og at han faktisk må bli voksen nå som han er far til to og ta ansvar, så bør de i parterapi.

 

Noen i tråden har dessuten skrevet om at sexologer anbefaler å ha sex fordi sex avler lyst. Joda, sexologer anbefaler ofte det. Men det er i forhold hvor begge to bidrar noenlunde likt, i forhold hvor partene kan kommunisere noenlunde godt, hvor partene har respekt og omtanke for hverandre, og kanskje bare har gått i fella med å ta hverandre for gitt. Men i forhold hvor alt dette mangler, da bruker sexologer langt oftere å anbefale det motsatte - å avtale å ikke ha sex, men heller fokusere på å skape balanse i forholdet (dele på husarbeid, barn, andre og tredje skiftet m.m.), vise hverandre omtanke i hverdagen. Og denne omsorgen partene i slike tilfeller som regel blir anbefalt å vise hverandre, det går på å avlaste hverandre, og vise omtanke i tillegg med fysisk nærhet som IKKE skal handle om sex - holde hender, gi en massasje som ikke skal ende i sex, sitte i armkroken, gi en klem, stryke på hverandre, gi komplimenter, se hverandre. Og først når paret har fått til dette, inkl. nærhet som er avtalt ikke skal føre til sex eller sexpress, så kan paret begynne å øke intimiteten. Men selv da anbefales ofte å ikke ha sex, men nå begynne å nærme seg erogene soner, pirre hverandre på en god måte. Og flørte med hverandre i hverdage utenom sengen, kysse, klemme, gå på date. Først etter dette blir det da anbefalt - når begge to er enige om det, og begge to ønsker å ha sex, å forsøke seg på sex igjen. Men selv da betyr det ikke nødvendigvis penetrering, men heller først starte med å tilfredsstille hverandre gjensidig uten penetrering. Penetreringen er det siste som kommer hos par som har gått så langt fra hverandre som forholdet mellom Ts og mannen har gjort. Det er et hav av andre ting som må på plass i dette forholdet før "vanlig sex" igjen er aktuelt.

Denne mannen kunne gjort det enkelt for seg selv - han kunne tatt sitt ansvar for barn, hus og hjem, han kunne gitt Ts positiv oppmerksomhet og omtanke, han kunne gitt henne uforpliktende nærhet og kos. Hadde denne mannen gjort dette, så hadde de mye trolig allerede hatt et fungerende sexliv igjen. Men siden han har valgt å ikke gjøre dette, så må han også belage seg på at det kan ta lang tid og stor innsats fra hans side på mange felt før han ev. igjen får oppleve at Ts får lyst på ham igjen. Det er opp til ham å gjøre godt igjen det sviket han har gjort mot Ts, mot forholdet, mot sine barn, mot familien. Gjør han det ikke bør han belage seg å på sikt miste familien sin, for det er den veien det går når en egoistisk latsabb ikke tar sitt ansvar som voksen familiemann. Det er bare et tidsspørsmål...

 

 

Ts - om du tilfeldigvis leser dette: Bestill parterapi! Ring familievernkontoret her og nå, og så informerer du mannen din om når dere har time, og at du forventer at han blir med om dere skal greie å redde forholdet og holde familien samlet. I påvente av time til fvk, still krav til mannen om å ta sin del av alt med hus, hjem og barn! Skriv lister over alt som må gjøres, og så deler dere på to. Sex er ikke en gang et diskusjonstema før han tar sin del av ansvaret - helst en del mer enn det også, siden du er så sliten som du nå er etter to svangerskap, to fødsler og amming og nattevåk + at du har tatt alt med hus og hjem i tillegg. Vil han beholde familien og forholdet, så må han gå i seg selv og vise at han faktisk ønsker det, og at han er villig til å ta sin del.

Du kan med fordel få mannen med til helsestasjonen også, informer helsestasjonen på forhånd om at han ikke bidrar med noe, at dere sliter i forholdet og at du er helt utslitt. Du kan der også høre om de har kurs for nye foreldre, der fokuset er å beholde forholdet. Og også med fordel trolig etter det også ta en Cos-kurs, for denne mannen din er så avkoblet virkeligheten og hva  det vil si å ta ansvar for barn at jeg tror han trenger en ordentlig vekker og mer kunnskap.

 

Manglende overskudd og lyst til å ha sex er her bare et symptom på store problemer i forholdet. Sex eller mangel på sex er ikke problemet! Men ved å gjøre dette til problemet og ved å laste deg for "problemet", så understreker bare enda mer at han ikke tar ansvar for seg selv, for forholdet og for familien. 

 

(Selv hadde jeg gått fra en så lite voksen mann som utnyttet meg. Jeg har høy sexlyst, men hadde mistet all lyst på sex med ham. Jeg forventer at mannen jeg er sammen med tar sin del av ansvaret for seg selv, for forholdet, for familien, for hus, hjem, det tredje skiftet - og at han evner å vise omtanke og omsorg helt uoppfordret, fordi han ønsker det, og at han gir kjærtegn i hverdagen uten å forvente at det skal føre til sex av den grunnen. I et godt forhold dette naturlig, og da opprettholdes også sexlysten hos begge, fordi man jobber som et team, viser i ord og handlinger at man bryr seg, at man ser den andre, setter pris på den andre. Og da er det også takhøyde og nok nærhet også i perioder hvor livet gir større utfordringer. Men en mann som ikke gidder ta noe ansvar for eget forhold, familie, hus og hjem, bare krever sex uten en gang å forsøke å gjøre seg selv attraktiv som partner - det er ikke en mann å spare på, slike er livet bedre uten.)

Anonymkode: d9ddd...f0f

TS her! Takk for lang melding! Jeg leste denne, og vil bare si at jeg har meldt meg ut fordi det er noen som har kommet inn å «tatt over innlegget» og skrevet feil informasjon som om de er trådstarter.
Jeg bryr meg virkelig ikke om alle disse gutta som kommer med fjas 😂😂 Har vært god underholding da! Og en del tips! 

Samboer er ikke en latsabb som ikke bidrar mye hjemme, men har jobber mye for oss som igjen spiller på at mye i hverdagen ligger på meg. Evig sirkel. hjelper så godt han kan når han er hjemme, og trenger selvfølgelig hvile.
 

Innlegget handler om hva folk tenker om det «kreve sex» fordi hans behov for sex likestilles med mitt behov for kos og nærhet 😊 Jeg ser på kos og nærhet som en foranledning på sex, mens han mener at vi kan gå straight to it fordi mine behov alltid «er viktigere» 

Anonymkode: f44ab...71e