Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvorfor i helvete holdt han ut med deg i 10 år?

Anonymkode: edec6...fb9

Nei, si det. Fordi vi var gift,hadde barn, hus og bil. Forpliktelser som gjorde at vi begge "holdt ut". Levde A4 livet som alle andre. Fasaden spilte større rolle enn at vi som par hadde det bra. Vi dreiv Familien AS.

Hvordan HAN holdt ut med meg ? Kan heller spørre hvordan JEG holdt ut med han. Jeg kunne sitte og gråte fordi jeg var enten lei meg eller sliten, der "normale" folk ville ha trøstet eller gitt omsorg til den personen som er lei seg eller trenger hjelp. Men, nei ikke han. Han var ganske bestemt på at det var ikke hans problem at jeg var lei meg. Det var ikke hans problem at jeg var sliten. Det var ikke hans problem at det var mye jobb med 2 små barn. Det var ikke hans problem at vi hadde et hus som trengte å bli vasket eller vedlikeholdt. Det var ikke hans problem at barna ble syke. Det var ikke hans problem at barna måtte få hjelp til lekser. And the list goes on.

Anonymkode: 2d65a...148

  • Liker 1
  • Hjerte 8
Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Stenger du helt døra for sex kan du ikke forvente at forholdet skal fungere i lengden, viktig å tenke på det. Sex er limet i et forhold.

Anonymkode: 36d31...5ce

Akkurat 

Sex avler lyst. Hvis man i utgangspunktet ikke har lyst, men gjør det likevel, vil lykkehormonene som blir utløst gjøre at du vil ha mer.

Lar du være å ha sex, går lysten bort. 

Tenker derfor at det er viktig å opprettholde sexen i forholdet, for det er det mest intime du kan dele med den personen du elsker. 

Det er noe annet om man er komt inn i en ond spiral i forholdet. Der ingen vil gi noe, men bare vil ha. På sin måte. Da er det selvfølgelig vanskelig å ha sex eller være nær.

  • Nyttig 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Hei! Et lite hjertesukk 😅 Vi har en på 2 år og en baby på 6mnd. Krangler mye med samboer for tiden. Mye av grunnen er at vi har veldig lite tid til hverandre oppi en travel hverdag. Jeg har sagt at jeg savner nærhet, i form av at vi kan sitte i sofaen, prate sammen bare oss, legge oss sammen og kose i armkroken før natten. Vi sover ofte på hver våre rom for mest søvn for begge, men dette går utover muligheter for nærhet. Legger oss gjerne på hver vår mobil en time i hver vår seng om kveldene. Jeg er mye overstimulert om dagene, og har null behov for sex, men nærhet og å bare være oss. 
Samboer mener at jeg ikke kan få nærhet om jeg ikke gir sex. Hvorfor skal mitt behov for nærhet være viktigere enn hans behov for sex sier han selvom jeg ikke vil.. hva tenker dere om degte? 

Anonymkode: f44ab...71e

Mannen din er heldig. Du ønsker faktisk kos og nærhet. 

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Skrevet (endret)
Elena77 skrev (47 minutter siden):

Akkurat 

Sex avler lyst. Hvis man i utgangspunktet ikke har lyst, men gjør det likevel, vil lykkehormonene som blir utløst gjøre at du vil ha mer.

Lar du være å ha sex, går lysten bort. 

Tenker derfor at det er viktig å opprettholde sexen i forholdet, for det er det mest intime du kan dele med den personen du elsker. 

Det er noe annet om man er komt inn i en ond spiral i forholdet. Der ingen vil gi noe, men bare vil ha. På sin måte. Da er det selvfølgelig vanskelig å ha sex eller være nær.

Så etter 13 sider med folk som prøver å forklare hvor ødelegende pliktsex kan være for lysten, så konkluderer du med at sex man ikke har lyst på er bra? 

Endret av Pippi Lotta
  • Liker 2
  • Nyttig 9
Skrevet
Pippi Lotta skrev (8 timer siden):

Så etter 13 sider med folk som prøver å forklare hvor ødelegende pliktsex kan være for lysten, så konkluderer du med at sex man ikke har lyst på er bra? 

Leser det overalt. Kom igang med sexlivet igjen ! Masse tips og råd om hvordan. Til og med nevnt i denne tråden og andre. Må bare hoppe i det. Gå på dates, kjøp nytt undertøy, lag en god setting osv. Sexologer sier det også. Det har ingenting med pliktsex. Det er om partneren(-e) vil få igang sexlivet igjen. Derfor:  Å ha sex avler mer lyst. Har du ikke sex, så går lysten bort.

Men viss du hadde lest hele innlegget mitt, så hadde du også lest at hvis forholdet er dårlig, der ingen er villig til å gi ved dørene, men kun skal ha skal ha, så er det verre/vanskeligere.

Ts og mannen vil egentlig ha det samme: intimitet. Men møter hverandre på "feil" måte. 

Men det er det JEG mener.

Jeg praktiserer ikke pliktsex, men vil opprettholde det intime med partneren min. Ikke for at partneren skal bli utro (som Sanna Sarromaa skriver i et innlegg), men fordi jeg vil ikke ha avstand mellom oss og ende opp som romkamerater. Så vi kysser og tar på hverandre hver dag, men vi har ikke sex hver dag. 

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet
Elena77 skrev (9 timer siden):

Akkurat 

Sex avler lyst. Hvis man i utgangspunktet ikke har lyst, men gjør det likevel, vil lykkehormonene som blir utløst gjøre at du vil ha mer.

Lar du være å ha sex, går lysten bort. 

Tenker derfor at det er viktig å opprettholde sexen i forholdet, for det er det mest intime du kan dele med den personen du elsker. 

Det er noe annet om man er komt inn i en ond spiral i forholdet. Der ingen vil gi noe, men bare vil ha. På sin måte. Da er det selvfølgelig vanskelig å ha sex eller være nær.

Lyst avler sex, og lyst avler lyst. 

Vi må skille på ulike problemer. Hvis man glemmer bort å prioritere intimitet i samlivet, så er det et supert råd å ha mer sex for å styrke forholdet. 

Men sex uten lyst, er et annet problem. Det utløser ikke lykke hormoner (du tenker på en blandning av oxytocin, og dopamin?). Kan ikke sjelden resultere i noe som er i det nærmeste et kronisk angsttilstand hos begge parter. Der det med sex for både mannen og kvinnen kobles til angst. 

  • Liker 7
AnonymBruker
Skrevet

Jeg husker problematikken. Jeg måtte bare forklare. Å ha et til to barn klenge på meg hele tiden gjorde at sex var det siste jeg tenkte på. Kroppen vil ikke akkurat no. Vi kommuniserte mye om det. Slik at vi begge fikk sagt ting og prøve å se hverandre oppi alt det nye som skjedde med å være en familie. Han forstod og jeg forstod. Vi var flinke til å gi klemmer. Viktig for meg ar barna vokse opp i en familie som viste kjærlighet for hverandre. Vi kysser hverandre. 
 

så mitt tips er. Kommunikasjon. Det er så viktig i livet. Man må snakke om de temaene som er vanskelig også. 

Anonymkode: 43f34...b0b

  • Liker 2
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet
Pippi Lotta skrev (8 timer siden):

Så etter 13 sider med folk som prøver å forklare hvor ødelegende pliktsex kan være for lysten, så konkluderer du med at sex man ikke har lyst på er bra? 

Det er forskjell på at lysten til å ha sex ikke er tilstede i øyeblikket og at lysten til å la være faktisk er tilstede.

Hvis lysten til å la være er tilstede, da er dette et veldig, veldig alvorlig tegn på at noe er skrekkelig galt i forholdet.

Hvis du eksplisitt har lyst til å la være å ha sex med mannen din, da spørs det om forholdet kan reddes og om det sånn sett er noen vits i å gi noe råd i det hele tatt.

Men hvis det eneste "problemet" er at du ikke er kåt i øyeblikket, og dette skal være grunn for å la være å ha sex, da er du på ville veier.

For det betyr at dere ikke skal ha sex med lysten på sex allerede på forhold er tilstede. Og det vil den da stadig sjeldnere være.

Du bør ikke ha sex dersom du eksplisitt ønsker å la være. Men hvis du bare ikke er kåt ennå, da er det faktisk ikke skadelig å prøve.

Sier forskningen. Og ekspertene.

Anonymkode: edec6...fb9

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det er forskjell på at lysten til å ha sex ikke er tilstede i øyeblikket og at lysten til å la være faktisk er tilstede.

Hvis lysten til å la være er tilstede, da er dette et veldig, veldig alvorlig tegn på at noe er skrekkelig galt i forholdet.

Hvis du eksplisitt har lyst til å la være å ha sex med mannen din, da spørs det om forholdet kan reddes og om det sånn sett er noen vits i å gi noe råd i det hele tatt.

Men hvis det eneste "problemet" er at du ikke er kåt i øyeblikket, og dette skal være grunn for å la være å ha sex, da er du på ville veier.

For det betyr at dere ikke skal ha sex med lysten på sex allerede på forhold er tilstede. Og det vil den da stadig sjeldnere være.

Du bør ikke ha sex dersom du eksplisitt ønsker å la være. Men hvis du bare ikke er kåt ennå, da er det faktisk ikke skadelig å prøve.

Sier forskningen. Og ekspertene.

Anonymkode: edec6...fb9

M n problemet kan jo og være at man er overstimulert og sliten. Man har gjerne hatt unger på seg hele dagen og når kvelden kommer vil man kanskje ha space. Og da er ikke nærhet til en til person det første på ønskelista. Da er tid helt alene først på ønskelista. Kanskje man endelig da har mulighet til å sette seg ned en bok eller slappe av med favorittserien sin. Det må være rom for at man har mulighet til dette og av og til. Syns ikke det er noe galt med forholdet bare fordi man ikke vil ha sex med mannen hver eneste dag

Endret av Maleficenta
  • Liker 4
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Sex er veldig viktig. Det finnes alltids en liten minoritet av befolkningen som ikke synes det, men det er avvikerne. Den gjengse oppfatning er det motsatte av det du skriver.

Anonymkode: edec6...fb9

Det er utrolig  mange  som mener at sex ikke er viktig I et parforhold,  så du tar feil. Nærhet uten sex er viktig.

Anonymkode: 0a37e...7e0

  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Absurd å lese på denne delen av KG hvor vanskelig og komplisert forhold mange har til seksualitet 😅
 

Må være ufattelig slitsomt å ha et sånt manisk forhold til sex.

Greit at jeg sikkert har et unormalt ukomplisert og avslappet forhold til sex, men det får pokker meg være grenser for hvor viktig og avgjørende sex kan være for en. 

Anonymkode: 53b12...a86

Hvis du ikke bryr deg særlig om sex, får du heller ikke de positive effektene av sex. Du er som en døv mann som skryter av alle de stygge lydene han slipper å høre på.

Anonymkode: 328dc...6b5

  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Hvis du ikke bryr deg særlig om sex, får du heller ikke de positive effektene av sex. Du er som en døv mann som skryter av alle de stygge lydene han slipper å høre på.

Anonymkode: 328dc...6b5

Ja, sånn apropos "absurd".

Anonymkode: a988f...0a8

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis du ikke bryr deg særlig om sex, får du heller ikke de positive effektene av sex. Du er som en døv mann som skryter av alle de stygge lydene han slipper å høre på.

Anonymkode: 328dc...6b5

Dette betyr da ikke at vedkommende overhode ikke bryr seg noe særlig om sex. Bare fordi noen ikke syns sex er viktigere enn alt annet i livet, betyr ikke det at de ikke bryr seg om sex

  • Liker 1
  • Nyttig 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, sånn apropos "absurd".

Anonymkode: a988f...0a8

Ja, det er absurd å trekke seg selv fram som et godt eksempel på hvordan forvalte seksualitet når en er ganske likegyldig til temaet. Sex betyr noe for de allerede fleste, og spesielt sex med den man elsker. Det er vondt om det går i stå. Det er der vi må begynne. Ikke med at likegyldige folk sier, skjønner ikke hvorfor noe av dette er et problem. 

Anonymkode: 328dc...6b5

  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg forstår godt at Ts har trukket seg helt ut av tråden.

Tråden er mer eller mindre 13 sider med avsporing.

Problemstillingen til Ts handler ikke bare om sex. 

La oss se på tidslinjen i dette forholdet. 

Rundt februar 2023 ble Ts gravid med første. Vi vet ikke noe om hvordan svangerskapet hennes var, om hun slet med mye svangerskapskvalme, om hun hadde bekkenløsning, om hun hadde andre svangerskapsproblemer (eks. stoffskifte, diabetes m.m.), men det å gå gravid i 9 måneder - selv i et "lett" svangerskap - er en stor belastning på kvinnekroppen. 

Rundt oktober 2023 fødte Ts førstefødte. Vi vet ikke noe om hvordan fødselen gikk, om det var vaginal fødsel eller keisersnitt, vi vet ikke om fødselen medførte komplikasjoner for henne eller baby. Vi vet ikke hvor lenge Ts ev. hadde større problemer etter fødselsen. Men vi vet at en fødsel er en stor belastning for kvinnekroppen. 

Fagfolk snakker om at kvinnekroppen ikke er helt tilbake til "normalen" hormonelt før det er gått minst ett år etter fødsel. 

Og vi vet at både amming og nattevåk er en ekstra belastning på kvinnekroppen.

Rundt juli 2024. Ni måneder etter første fødsel ble Ts gravid med nr. to. Vi vet ikke om dette var planlagt, vi vet ikke om hun hadde hatt aborter før dette nye svangerskapet (abort kan hormonelt være like tøft og tøffere for kroppen enn det å gå ut et fullbyrdet svangerskap, fordi det ved en abort skjer så brå endringer av hormonene).

Ni måneder, dvs. at kroppen til Ts faktisk ikke var helt tilbake til normal hormonelt og bindevevsmessig før hun ble gravid med nr to. Vi vet ingenting om hvordan dette svangerskapet var for henne og hennes kropp, vi vet ingenting om det gikk lekende lett eller om hun hadde store utfordringer med helsen, eller lå et sted midt mellom disse, som de fleste gjør. Uansett er et svangerskap en stor belastning for kvinnekroppen. To forholdsvis tette svangerskap er en enda større belastning...

Rundt april/mai 2025. Ts føder barn nr. to, enten det nå var vaginal fødsel eller keisersnitt. Vi vet ingenting om hvordan den fødselen gikk heller, men vi vet det er en stor belastning for kvinnekroppen å sette et barn til verden. Vi vet ingenting om hvordan ammingen har gått eller hvilke utfordringer Ts ev. har hatt med egen kropp etter dette.

Det vi imidlertid VET, det er at Ts forteller at hennes mann - far til henne to små barn - nå ett på 2 år og siste på 6 måneder - velger å ikke gjøre sin del av ansvaret for barn, hus og hjem. Vi VET altså at denne mannen egoisitisk nok velger å leve med mor til sine barn som om han bodde på hotell og hun var hans hushjelp, kokke, barnepasser, oppvarter. 

Vi VET også at Ts forteller at hun er det hun beskriver som "helt overstimulert" og at hun ikke har hjelp fra mannen. 

Vi VET at hun trenger hvile, vi VET at hun trenger at mannen tar sin del av ansvaret for barn, hus og hjem. 

Vi VET at mannen ikke gjør noe av dette. 

Det vi også VET, det er at mannen ikke en gang gidder å gi Ts en klem, ikke gidder å holde henne i hånden, gi henne en massasje, la henne få hvile, holde rundt henne, gi henne litt uforpliktende kos og omtenksomhet.

Vi VET også at mannen istedenfor krever at hans allerede overstimulerte, utslitte samboer og mor til hans barn, hun som han har utnyttet som husholderske, kokke, vaskekone, barnepasser, oppvarter - hun skal også "gi" ham sex helt uoppfordret. Og det forventer han altså at hun skal gjøre uten at han selv skal gidde å løfte en finger for en gang å gi henne omtanke, en klem, en omfavnelse, holde henne i hånden. 

Om det ikke er egoisme og utnyttelse fra denne mannens side, så vet ikke jeg... Og likevel stiller han altså krav til henne, om at hun må gjøre mer, hun skal tilfredsstille hans sexlys, og om hun har krefter til det eller er har lyst til det, det spiller faktisk INGEN rolle for denne mannen. Han vil ha sex, om hun har lyst er ham helt uvesentlig. Men hvis han får den sexen han vil, selv om det ev. er ufrivillig fra Ts sin side, da skal han altså vurdere om han kanskje gidder å holde henne i hånden, gi henne en klem. Men at han skal ta sitt naturlige ansvar for forholdet, for barna, for hus og hjem - nei, det gidder han ikke en gang å nevne at han kanskje kan vurdere å gjøre hvis han "får" sex.

 

Enhver smart kvinne forstår etterhvert at livet som alenemor faktisk er lettere å holde ut enn det å dra på daukjøtt som det denne egoistiske mannen er. 

Som jeg skrev tidlig i tråden, så bør de komme seg i parterapi så fort som mulig, fordi de har barn. Om det egentlig vil hjelpe på denne latsabben av en egoist, det tviler jeg dessverre på, til det er han altfor langt unna å ha forstått hva det innebærer å være en voksen mann som tar ansvar for eget liv, eget forhold, egne barn, eget hjem. Men i teorien kan det jo være at han kanskje innser alvoret og at han faktisk må bli voksen nå som han er far til to og ta ansvar, så bør de i parterapi.

 

Noen i tråden har dessuten skrevet om at sexologer anbefaler å ha sex fordi sex avler lyst. Joda, sexologer anbefaler ofte det. Men det er i forhold hvor begge to bidrar noenlunde likt, i forhold hvor partene kan kommunisere noenlunde godt, hvor partene har respekt og omtanke for hverandre, og kanskje bare har gått i fella med å ta hverandre for gitt. Men i forhold hvor alt dette mangler, da bruker sexologer langt oftere å anbefale det motsatte - å avtale å ikke ha sex, men heller fokusere på å skape balanse i forholdet (dele på husarbeid, barn, andre og tredje skiftet m.m.), vise hverandre omtanke i hverdagen. Og denne omsorgen partene i slike tilfeller som regel blir anbefalt å vise hverandre, det går på å avlaste hverandre, og vise omtanke i tillegg med fysisk nærhet som IKKE skal handle om sex - holde hender, gi en massasje som ikke skal ende i sex, sitte i armkroken, gi en klem, stryke på hverandre, gi komplimenter, se hverandre. Og først når paret har fått til dette, inkl. nærhet som er avtalt ikke skal føre til sex eller sexpress, så kan paret begynne å øke intimiteten. Men selv da anbefales ofte å ikke ha sex, men nå begynne å nærme seg erogene soner, pirre hverandre på en god måte. Og flørte med hverandre i hverdage utenom sengen, kysse, klemme, gå på date. Først etter dette blir det da anbefalt - når begge to er enige om det, og begge to ønsker å ha sex, å forsøke seg på sex igjen. Men selv da betyr det ikke nødvendigvis penetrering, men heller først starte med å tilfredsstille hverandre gjensidig uten penetrering. Penetreringen er det siste som kommer hos par som har gått så langt fra hverandre som forholdet mellom Ts og mannen har gjort. Det er et hav av andre ting som må på plass i dette forholdet før "vanlig sex" igjen er aktuelt.

Denne mannen kunne gjort det enkelt for seg selv - han kunne tatt sitt ansvar for barn, hus og hjem, han kunne gitt Ts positiv oppmerksomhet og omtanke, han kunne gitt henne uforpliktende nærhet og kos. Hadde denne mannen gjort dette, så hadde de mye trolig allerede hatt et fungerende sexliv igjen. Men siden han har valgt å ikke gjøre dette, så må han også belage seg på at det kan ta lang tid og stor innsats fra hans side på mange felt før han ev. igjen får oppleve at Ts får lyst på ham igjen. Det er opp til ham å gjøre godt igjen det sviket han har gjort mot Ts, mot forholdet, mot sine barn, mot familien. Gjør han det ikke bør han belage seg å på sikt miste familien sin, for det er den veien det går når en egoistisk latsabb ikke tar sitt ansvar som voksen familiemann. Det er bare et tidsspørsmål...

 

 

Ts - om du tilfeldigvis leser dette: Bestill parterapi! Ring familievernkontoret her og nå, og så informerer du mannen din om når dere har time, og at du forventer at han blir med om dere skal greie å redde forholdet og holde familien samlet. I påvente av time til fvk, still krav til mannen om å ta sin del av alt med hus, hjem og barn! Skriv lister over alt som må gjøres, og så deler dere på to. Sex er ikke en gang et diskusjonstema før han tar sin del av ansvaret - helst en del mer enn det også, siden du er så sliten som du nå er etter to svangerskap, to fødsler og amming og nattevåk + at du har tatt alt med hus og hjem i tillegg. Vil han beholde familien og forholdet, så må han gå i seg selv og vise at han faktisk ønsker det, og at han er villig til å ta sin del.

Du kan med fordel få mannen med til helsestasjonen også, informer helsestasjonen på forhånd om at han ikke bidrar med noe, at dere sliter i forholdet og at du er helt utslitt. Du kan der også høre om de har kurs for nye foreldre, der fokuset er å beholde forholdet. Og også med fordel trolig etter det også ta en Cos-kurs, for denne mannen din er så avkoblet virkeligheten og hva  det vil si å ta ansvar for barn at jeg tror han trenger en ordentlig vekker og mer kunnskap.

 

Manglende overskudd og lyst til å ha sex er her bare et symptom på store problemer i forholdet. Sex eller mangel på sex er ikke problemet! Men ved å gjøre dette til problemet og ved å laste deg for "problemet", så understreker bare enda mer at han ikke tar ansvar for seg selv, for forholdet og for familien. 

 

(Selv hadde jeg gått fra en så lite voksen mann som utnyttet meg. Jeg har høy sexlyst, men hadde mistet all lyst på sex med ham. Jeg forventer at mannen jeg er sammen med tar sin del av ansvaret for seg selv, for forholdet, for familien, for hus, hjem, det tredje skiftet - og at han evner å vise omtanke og omsorg helt uoppfordret, fordi han ønsker det, og at han gir kjærtegn i hverdagen uten å forvente at det skal føre til sex av den grunnen. I et godt forhold dette naturlig, og da opprettholdes også sexlysten hos begge, fordi man jobber som et team, viser i ord og handlinger at man bryr seg, at man ser den andre, setter pris på den andre. Og da er det også takhøyde og nok nærhet også i perioder hvor livet gir større utfordringer. Men en mann som ikke gidder ta noe ansvar for eget forhold, familie, hus og hjem, bare krever sex uten en gang å forsøke å gjøre seg selv attraktiv som partner - det er ikke en mann å spare på, slike er livet bedre uten.)

Anonymkode: d9ddd...f0f

  • Liker 1
  • Nyttig 11
Skrevet
Maleficenta skrev (1 time siden):

Dette betyr da ikke at vedkommende overhode ikke bryr seg noe særlig om sex. Bare fordi noen ikke syns sex er viktigere enn alt annet i livet, betyr ikke det at de ikke bryr seg om sex

Kan bry meg om sex men ikke praktisere det, der går grensen. Det er ikke så viktig. 

Anonymkode: 0a37e...7e0

Skrevet

Mannen til ts minner meg om eksen min. Han var ikke villig til noe som helst. Men sex ville han ha. 

Det var ikke hans problem at jeg var sliten etter å tatt meg av syke barn, laget mat hver dag, husarbeid. For det måtte jeg for all del klare selv om jeg stod i 100 % jobb. Han hadde trodd alt en viktig jobb og var sliten når han kom hjem. Han fortjente tross alt kvile. Og mat på bordet og rent hus og sengetøy. At vi tjente like mye og jobbet like mye, så "fortjente" ikke jeg kvile på samme måte som han. Jeg var tross alt kvinne og kvinnene gjorde slike huslige ting, ikke mannen. Om jeg trengte en klem eller omsorg når jeg var syk eller sliten, måtte jeg få det av foreldrene mine. Trengte jeg avlastning, måtte foreldrene mine stille opp. Sa jeg noe om mine behov, så var jeg masete og vanskelig. Rart at det ble sextørke og skilsmisse? Nei ! Og han stod som et spørsmålstegn da jeg bringte det på banen. 

Anonymkode: 2d65a...148

  • Liker 2
  • Hjerte 1
  • Nyttig 6
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 7.10.2025 den 23.13):

Hei! Et lite hjertesukk 😅 Vi har en på 2 år og en baby på 6mnd. Krangler mye med samboer for tiden. Mye av grunnen er at vi har veldig lite tid til hverandre oppi en travel hverdag. Jeg har sagt at jeg savner nærhet, i form av at vi kan sitte i sofaen, prate sammen bare oss, legge oss sammen og kose i armkroken før natten. Vi sover ofte på hver våre rom for mest søvn for begge, men dette går utover muligheter for nærhet. Legger oss gjerne på hver vår mobil en time i hver vår seng om kveldene. Jeg er mye overstimulert om dagene, og har null behov for sex, men nærhet og å bare være oss. 
Samboer mener at jeg ikke kan få nærhet om jeg ikke gir sex. Hvorfor skal mitt behov for nærhet være viktigere enn hans behov for sex sier han selvom jeg ikke vil.. hva tenker dere om degte? 

Anonymkode: f44ab...71e

Jeg er helt enig med din samboer. Når dere kommer og legger inn til oss så vokser kuken, og da må man pule. Det går rett og slett ikke ann å bare ha nærhet uten å putte den inn i fitta. Punktum. Menn er menn. 

Så kan du argumentere med ditt behov for nærhet og være oss men det går ikke. Man kan være oss når man har fått regelmessig tømt pungen i fitta. Alt annet går rett og slett bare ikke an. 

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mannen til ts minner meg om eksen min. Han var ikke villig til noe som helst. Men sex ville han ha. 

Det var ikke hans problem at jeg var sliten etter å tatt meg av syke barn, laget mat hver dag, husarbeid. For det måtte jeg for all del klare selv om jeg stod i 100 % jobb. Han hadde trodd alt en viktig jobb og var sliten når han kom hjem. Han fortjente tross alt kvile. Og mat på bordet og rent hus og sengetøy. At vi tjente like mye og jobbet like mye, så "fortjente" ikke jeg kvile på samme måte som han. Jeg var tross alt kvinne og kvinnene gjorde slike huslige ting, ikke mannen. Om jeg trengte en klem eller omsorg når jeg var syk eller sliten, måtte jeg få det av foreldrene mine. Trengte jeg avlastning, måtte foreldrene mine stille opp. Sa jeg noe om mine behov, så var jeg masete og vanskelig. Rart at det ble sextørke og skilsmisse? Nei ! Og han stod som et spørsmålstegn da jeg bringte det på banen. 

Anonymkode: 2d65a...148

Han minner meg helt om meg. 

Skrevet
Mannjessheim1984 skrev (Akkurat nå):

Han minner meg helt om meg. 

Da er du vel lykkelig gift enn så lenge....

Anonymkode: 2d65a...148

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...