Helt vanvittig søknadsprosess for jobb i akademia

[AnonymBruker]

Til slutt velger de en de har skrevet artikler med før med lavere kompetanse eller en vikar de liker godt. Så de ikke bort ifra at stillingen går til en mindre kvalifisert kandidat. Så skylder de bare på prøveforelesning eller ber om et par ekstra referanser og spinner antakelser på alt som kan tolkes minimalt negativt. Spesielt de små, nye universitetene er kronisk på dette. Sjekk steder med mange universitetslektorer som er bunntunge. Her overgår relasjonene kompetanse any time

Anonymkode: 902d2...805

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

. Problemet er at for de aller fleste som har lyst til å drive med forskning så er de avhengig av å jobbe i akademia, det fins liksom bare det ene alternativet for veldig mange fagområder. 

Anonymkode: c1aa9...395

Forskningsinstitutt tilsetter heltidsforskere, og der går tilsetningen raskt selv om de er grundig. Alltid noe ledig utenfor storbyene 

Anonymkode: 902d2...805

[AnonymBruker]

Anonym90059005 skrev (1 time siden):

750-800k er da ikke elendig lønn. Og ikke kan de klage spesielt over arbeidstid heller.

Du får det som lokfører og lærer i grunnskolen uten doktorgrad også da

Anonymkode: 902d2...805

[AnonymBruker]

Anonym90059005 skrev (1 time siden):

750-800k er da ikke elendig lønn. Og ikke kan de klage spesielt over arbeidstid heller.

For doktorgrad? Jo.

Alle jeg kjenner som er førsteamanuensis og ikke har vært det i et århundre (den gjengen gjør gjerne som de vil), har mye undervisning, for lite plantid og generelt for lite avsatt tid til pålagte oppgaver. Ofte toppet med pålagt eksamensklageoppfølging i feriene.

Anonymkode: 14e5c...7b8

[AnonymBruker]

Som student syns jeg dette er kjempebra. Det er fortsatt vanskelig å finne riktig folk til undervisning på universitetet og jeg syns at kravene og dokumentasjonen må finnes der for å sikre en noenlunde god undervisning og forskning. 

Anonymkode: 2fec3...104

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Glem det, jeg glemte at doktorgraden min er et av vedleggene. Da er vi oppe i over 400 sider. Synes synd på den komitéen. Tipper de leser kanskje 5%.

Anonymkode: f731e...93e

De leses faktisk. Alt sammen. Det er et helvete å sitte i disse komitéene også. Veldig langdryge prosedyrer. Søknadene kan ikke skummes så grovt, for alt skal skriftlig begrunnes.

Anonymkode: ae053...3de

[AnonymBruker]

NoaideBiehtar skrev (24 minutter siden):

??? 

Man kan ha en doktorgrad i for eksempel matematikk, man blir ikke nødvendigvis noe språklig geni av å være forsker. 😅

Det er ræva lønn med tanke på at man har en doktorgrad i bunn. Man tjener jo mye mer ved å finne på noe annet hvis man har det kompetansenivået. 

 

Og det er årsaken til at jeg ikke orker å søke meg inn til en doktorgrad. Jeg er grunnskolelærer og Lektor med tilleggsutdanning, og har 843.000 i året i grunnlønn. 

Anonymkode: 711f8...8ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Og det er årsaken til at jeg ikke orker å søke meg inn til en doktorgrad. Jeg er grunnskolelærer og Lektor med tilleggsutdanning, og har 843.000 i året i grunnlønn. 

Anonymkode: 711f8...8ac

Og du har fri i skoleferien. Når universitetsansatte sitter med sensur tross ni timer ubetalt overtid per uke i gjennomsnitt for å få forsket

Anonymkode: 902d2...805

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

...og får du jobben oppnår du elendig lønn og et veldig fleksibelt forhold til arbeidsmiljøloven. 

Fatter ikke at akademia har ansatte. 

Anonymkode: 14e5c...7b8

To gode poeng. 🙈 Problemet er at jeg liker å jobbe i akademia, da. Og lønna mi er ikke så verst. Håper å bli professor snart, og da tipper jeg millionen. Men på generell basis er jeg helt enig med deg. 

Anonymkode: f731e...93e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Antar du tuller. Du skriver og formulerer deg som en som kun har barneskole, uthever unødige ting som viser at noen doktorgrad har du hvertfall aldri skrevet. Med mindre den er fra livets harde skole.. og ikke vondt ment da er du ikke kvalifisert.

Skjønner seriøst ikke hvorfor brukere på kg skal skryte på seg alt mulig som ikke stemmer. 

Anonymkode: ac0ec...861

🤣🤣🤣 jeg skriver da ikke noen vitenskapelig artikkel på KG! Her tillater jeg meg å skrive helt uformelt. Jeg kan forsikre deg om at min STEM-doktorgrad absolutt ikke er fra livets harde skole. 

Anonymkode: f731e...93e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Til slutt velger de en de har skrevet artikler med før med lavere kompetanse eller en vikar de liker godt. Så de ikke bort ifra at stillingen går til en mindre kvalifisert kandidat. Så skylder de bare på prøveforelesning eller ber om et par ekstra referanser og spinner antakelser på alt som kan tolkes minimalt negativt. Spesielt de små, nye universitetene er kronisk på dette. Sjekk steder med mange universitetslektorer som er bunntunge. Her overgår relasjonene kompetanse any time

Anonymkode: 902d2...805

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du får det som lokfører og lærer i grunnskolen uten doktorgrad også da

Anonymkode: 902d2...805

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For doktorgrad? Jo.

Alle jeg kjenner som er førsteamanuensis og ikke har vært det i et århundre (den gjengen gjør gjerne som de vil), har mye undervisning, for lite plantid og generelt for lite avsatt tid til pålagte oppgaver. Ofte toppet med pålagt eksamensklageoppfølging i feriene.

Anonymkode: 14e5c...7b8

 

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Og det er årsaken til at jeg ikke orker å søke meg inn til en doktorgrad. Jeg er grunnskolelærer og Lektor med tilleggsutdanning, og har 843.000 i året i grunnlønn. 

Anonymkode: 711f8...8ac

 

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Og du har fri i skoleferien. Når universitetsansatte sitter med sensur tross ni timer ubetalt overtid per uke i gjennomsnitt for å få forsket

Anonymkode: 902d2...805

Dere har dessverre rett i alt dette! 🙈

Anonymkode: f731e...93e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Forskningsinstitutt tilsetter heltidsforskere, og der går tilsetningen raskt selv om de er grundig. Alltid noe ledig utenfor storbyene 

Anonymkode: 902d2...805

For noen få fagfelt, ja. Det hjelper ikke hvis du ikke har et av de fagene. 

Anonymkode: c1aa9...395

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For doktorgrad? Jo.

Alle jeg kjenner som er førsteamanuensis og ikke har vært det i et århundre (den gjengen gjør gjerne som de vil), har mye undervisning, for lite plantid og generelt for lite avsatt tid til pålagte oppgaver. Ofte toppet med pålagt eksamensklageoppfølging i feriene.

Anonymkode: 14e5c...7b8

Det er absolutt altfor dårlig betalt med tanke på kompetansenivået (og antallet arbeidstimer). I jobben jeg søker på vil jeg få mindre undervisning enn jeg har i jobben jeg har nå. Jeg underviser mye nå - og har en god forskningsproduksjon i tillegg. Men det er et stadig råkjør med nye arbeidsoppgaver, uten at noen andre arbeidsoppgaver tas bort. Det eneste som tas bort, er administrativt ansatte. Slik at vi må gjøre enda mer papirarbeid selv. Kjempegod økonomi, det…
 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Som student syns jeg dette er kjempebra. Det er fortsatt vanskelig å finne riktig folk til undervisning på universitetet og jeg syns at kravene og dokumentasjonen må finnes der for å sikre en noenlunde god undervisning og forskning. 

Anonymkode: 2fec3...104

Hvis du hadde sett søknaden jeg må sende inn, tror jeg du hadde vært i tvil om dette faktisk fører til (spesielt) bedre undervisning, faktisk… For det er et enormt dokumentasjonsvelde som for meg virker som spill for galleriet. Det jeg opplever i praksis er dessverre at de ikke vektlegger undervisning og språkkompetanse i ansettelsesprosesser, selv om de sier de gjør det på papiret. Så ansetter de i stedet en eller annen person fra Asia eller Afrika, kun pga lengden på publikasjonslista. Publikasjoner som som regel er irrelevante for norske forhold - selv om det er snakk om studieprogrammer hvor lokal kontekst er veldig relevant. De har aldri undervist før, kan ikke norsk, og de får liksom 2-3 år på seg til å lære norsk etter ansettelse. Men alle vet at de vil i beste fall lære seg godt nok norsk til å undervise på norsk om 8-10 år (om noen gang, noen er helt sjanseløse). Og selv da får de klager fra studentene hver år pga aksenter det er svært vanskelig å forstå. Med mindre man er et språkgeni (og det er de færreste) er det helt urealistisk å tro at man skal lære seg godt nok norsk til å undervise på universitetsnivå i løpet av 2-3 år hvis morsmålet for eksempel er kinesisk eller nepali. Og det er kanskje ikke så problematisk med undervisning på engelsk på master, men på bachelornivå synes jeg man som student skal kunne forvente at et studieprogram på norsk, i Norge, faktisk undervises på norsk. 🤷🏻‍♀️
 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De leses faktisk. Alt sammen. Det er et helvete å sitte i disse komitéene også. Veldig langdryge prosedyrer. Søknadene kan ikke skummes så grovt, for alt skal skriftlig begrunnes.

Anonymkode: ae053...3de

Huff. Stakkars. Jeg vil tro de går over alle vedleggene, men de kan neppe lese hvert eneste ord. Jeg har vært i slike komitéer selv, men stort sett for stillinger som ikke krever undervisningskompetanse. Eventuelt  for stillinger hvor det egentlig er krav om undervisningserfaring,  men hvor få av søkerne faktisk har hatt det, slik at de fleste kun har sendt med dokumentasjon på forskning. Da er det ikke like tidkrevende, selv om det fremdeles er mange sider å gå gjennom.

Anonymkode: f731e...93e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hvis du hadde sett søknaden jeg må sende inn, tror jeg du hadde vært i tvil om dette faktisk fører til (spesielt) bedre undervisning, faktisk… For det er et enormt dokumentasjonsvelde som for meg virker som spill for galleriet. Det jeg opplever i praksis er dessverre at de ikke vektlegger undervisning og språkkompetanse i ansettelsesprosesser, selv om de sier de gjør det på papiret. Så ansetter de i stedet en eller annen person fra Asia eller Afrika, kun pga lengden på publikasjonslista. Publikasjoner som som regel er irrelevante for norske forhold - selv om det er snakk om studieprogrammer hvor lokal kontekst er veldig relevant. De har aldri undervist før, kan ikke norsk, og de får liksom 2-3 år på seg til å lære norsk etter ansettelse. Men alle vet at de vil i beste fall lære seg godt nok norsk til å undervise på norsk om 8-10 år (om noen gang, noen er helt sjanseløse). Og selv da får de klager fra studentene hver år pga aksenter det er svært vanskelig å forstå. Med mindre man er et språkgeni (og det er de færreste) er det helt urealistisk å tro at man skal lære seg godt nok norsk til å undervise på universitetsnivå i løpet av 2-3 år hvis morsmålet for eksempel er kinesisk eller nepali. Og det er kanskje ikke så problematisk med undervisning på engelsk på master, men på bachelornivå synes jeg man som student skal kunne forvente at et studieprogram på norsk, i Norge, faktisk undervises på norsk. 🤷🏻‍♀️
 

Anonymkode: f731e...93e

Hvordan tenker du at de skulle ha gjort det da ved ansettelse? Jeg vet at antall publikasjoner er viktig, men er enig i at de må være relevante for stillingen/forskningen. Og, det med språk er jeg også enig i. Jeg har selv omtent 550 sp med noen fag på engelsk og jeg syns ikke det er noen problemer, med mindre det er en med engelsk dialekt som er vanskelig å forstå. Tar jo heller en foreleser som snakker god engelsk enn dårlig norsk. Men heller, dårlig norsk enn dårlig engelsk. 🙂 Har også hatt forelesere som jeg ikke aner hvordan de har kommet seg igjennom, men jeg kan tenke meg at det var på grunn av få søkere i det faget. Ikke alle fag som er like populære. Er det samme dokumentasjonskrav på alle universitet og alle fag? 

Anonymkode: 2fec3...104

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

De leses faktisk. Alt sammen. Det er et helvete å sitte i disse komitéene også. Veldig langdryge prosedyrer. Søknadene kan ikke skummes så grovt, for alt skal skriftlig begrunnes.

Anonymkode: ae053...3de

Jeg sitter stadig i slike vurderingskomiteer, og nei, vi leser ikke alt. Artikler og avhandlinger er allerede vurdert, og holder tilstrekkelig kvalitet. Men vi leser tilstrekkelig for å vurdere dybde og bredde i kompetanse ut fra krav i stillingsutlysningen.

Innstillingen skal inneholde en vurdering av alle kandidatene som er formelt er kvalifiserte. Alle faglige krav og ønsker i utlysningen skal besvares. Kandidatene får vanligvis innstillingen tilsendt og kan uttale seg.

Det er institusjonen som vurderer personlige egenskaper og innhenter referanser, og lager sin innstilling. Ansettelsesrådet kan  anbefale en annen enn den som er innstilt som nr 1.

Prosessen har mange trinn og tar derfor lang tid.

Anonymkode: b6f3a...ad6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvordan tenker du at de skulle ha gjort det da ved ansettelse? Jeg vet at antall publikasjoner er viktig, men er enig i at de må være relevante for stillingen/forskningen. Og, det med språk er jeg også enig i. Jeg har selv omtent 550 sp med noen fag på engelsk og jeg syns ikke det er noen problemer, med mindre det er en med engelsk dialekt som er vanskelig å forstå. Tar jo heller en foreleser som snakker god engelsk enn dårlig norsk. Men heller, dårlig norsk enn dårlig engelsk. 🙂 Har også hatt forelesere som jeg ikke aner hvordan de har kommet seg igjennom, men jeg kan tenke meg at det var på grunn av få søkere i det faget. Ikke alle fag som er like populære. Er det samme dokumentasjonskrav på alle universitet og alle fag? 

Anonymkode: 2fec3...104

Jeg har ikke løsningen, jeg kjenner bare på at søknader på flere hundre sider som det tar uker å skrive, og som også er enormt mye jobb for komitéen å gå gjennom, ikke fungerer. Og de må legge vekt på alle deler av søkerens kompetanse, ikke bare telle antall publikasjoner. 
Det som har skjedd tror jeg er at de har lagt til stadig nye krav til både kompetanse og ikke minst dokumentasjon av denne, uten at noe har blitt moderert. Dermed eser søknadene ut. 
Dokumentasjonskravene skal i prinsippet være de samme i alle fag og på ulike universiteter, men det universitetene har hver sine retningslinjer, og de samsvarer vel ikke bestandig. 

Anonymkode: f731e...93e

[AnonymBruker]

Anonym90059005 skrev (17 timer siden):

750-800k er da ikke elendig lønn. Og ikke kan de klage spesielt over arbeidstid heller.

I forhold til utdanningsnivå og kompetanse er det ikke spesielt bra lønn. Tar du også i betraktning arbeidsbelastning er timelønnen ekstremt lav. Akademia er en livsstil, ikke en jobb. 

Anonymkode: 6e50f...78c

[Anonym90059005]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

I forhold til utdanningsnivå og kompetanse er det ikke spesielt bra lønn. Tar du også i betraktning arbeidsbelastning er timelønnen ekstremt lav. Akademia er en livsstil, ikke en jobb. 

Anonymkode: 6e50f...78c

I det offentlige er ikke det en dårlig lønn. Å sammenligne med privat er meningsløst. Arbeidsbelastning er langt fra så beinhard. Hvor mange jobber hardt mellom 20 juni og 10 august f.eks?

[AnonymBruker]

Jeg betviler ikke at søknaden til en akademisk stilling er mye mer omfattende enn søknaden til det jeg selv jobber som; en seniorrådgiver i offentlig sektor, men jeg må likevel få lov til å kommentere på hjertesukket om antall sider. Det er jo slik at de aller fleste sidene er skrevet fra før. Doktorgraden og de inntil ti artiklene er jo bare vedlegg. Riktignok en del av vurderingsgrunnlaget, men likefullt ikke noe som skrives her og nå i forbindelse med søknaden. Gitt at både doktorgrad og artikler er publisert, ikke klausulert, og at alle medlemmer i bedømmelseskomitéen har tilgang til relevante akademiske tidsskrifter er det egentlig merkelig at artikler og doktorgrad må være vedlegg. Det burde holdt med lenker. 

Prøveforelesning med forberedelser forstår jeg godt at kan være utrolig krevende. Samtidig er heller ikke tidkrevende forberedelser unikt for ansettelser i akademia. I en del bransjer har case-oppgaver blitt en vanlig del av ansettelsesprosessen, og de kan være utrolig arbeidskrevende. Man hører også om skrekkeksempler der arbeidsgiver i ettertid har brukt deler casene til personer som ikke blir ansatt. Det er direkte utnyttelse av gratis arbeidskraft.

(En prøveforelesning kan forresten også betegnes som et case, for det viser noe om hvordan du løser en helt relevant jobbsituasjon.)

Anonymkode: 75531...563

[AnonymBruker]

Anonym90059005 skrev (56 minutter siden):

I det offentlige er ikke det en dårlig lønn. Å sammenligne med privat er meningsløst. Arbeidsbelastning er langt fra så beinhard. Hvor mange jobber hardt mellom 20 juni og 10 august f.eks?

Som foreleser og emneansvarlig må man rette semesterets eksamener, etterfulgt av masse henvendelser angående hver enkelt students ønske om tilbakemelding om egen presentasjon og hvordan de kan gjøre det bedre, klagesaker, ny eksamen og gjerne oppdrag som intern/ekstern sensor i andres emner. Det har blitt ekstremt mye som hoper seg opp i sommerferien. 

Anonymkode: 6e50f...78c