Dårlig samvittighet for voksne barn

[AnonymBruker]

Jeg kjenner på dårlig samvittighet for ting som skjedde da mitt nå voksne barn var liten/yngre. Barnet sier selv at det har hatt en god barndom, men det er fremdeles ting jeg skulle gjort annerledes. 

Jeg var aleneforelder og klarte dermed ikke å følge opp alt like godt som jeg burde. Barnet manglet ikke noe, men det ble lite ferier og annet som andre fikk oppleve på grunn av dårlig økonomi. Jeg reagerte med sinne i situasjoner der det ikke var riktig. Og barnet var mer alene hjemme enn det ellers hadde vært. 

Er det flere som kjenner på det samme? Ikke nødvendigvis aleneforeldre, men dette med dårlig samvittighet for ting som har skjedd for lenge siden?

Anonymkode: 009cd...7d3

[AnonymBruker]

Så lenge du har ytret det til barnet ditt i voksen alder så høres du ut som en god mor. En dårlig mor ville ikke reflektert en gang over tidligere oppførsel eller hatt dårlig samvittighet. 

Anonymkode: 80f8d...760

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Så lenge du har ytret det til barnet ditt i voksen alder så høres du ut som en god mor. En dårlig mor ville ikke reflektert en gang over tidligere oppførsel eller hatt dårlig samvittighet. 

Anonymkode: 80f8d...760

Dette.

 

Min mor for eksempel var en dårlig mor som var mye sint, jeg var mye hjemme alene og vi hadde dårlig økonomi. Men i hennes tilfelle så er alt som var kjipt andres feil og den det var synd på er henne.

Der finnes det ikke hverken evne til refleksjon eller snev av dårlig samvittighet og hun er fortsatt i samme mentalitet nå med å synes synd på seg selv fordi alt som er kjipt er ting hun mener er påført henne og hun ikke har noen form for ansvar for. 
 

Tipper du er en god mor ts, stol på at det barnet ditt sier om en god barndom stemmer. Fokuser heller på å få til en bra nåtid og fremtid enn å dvele ved fortiden. 

Anonymkode: ba730...183

[AnonymBruker]

Jeg taklet overvekt og påfølgende spiseforstyrrelse hos barnet dårlig. 

Anonymkode: 92648...79d

[AnonymBruker]

Jeg har utrolig dårlig samvittighet, og det gnager hver dag. Det kom fram at noen barn hadde vært stygge med mitt barn, men jeg vil ikke skrive om det nå. Jeg var ikke oppmerksom nok. Jeg har også dårlig samvittighet på grunn av egen sykdom, som tok mye tid. Jeg føler livet ble knust da det ble fortalt. 

Anonymkode: a124b...0b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Så lenge du har ytret det til barnet ditt i voksen alder så høres du ut som en god mor. En dårlig mor ville ikke reflektert en gang over tidligere oppførsel eller hatt dårlig samvittighet. 

Anonymkode: 80f8d...760

Takk ❤️

Anonymkode: 009cd...7d3

[AnonymBruker]

jeg har snakket med barnet mitt og unnskyldt meg for at jeg ikke var mer aktiv sammen med hen når det kom til å gå på ski og aketurer da barnet var yngre, samt sykkelturer og andre aktiviteter på vår/ sommer/ høst. Jeg er kronisk syk, og har aldri hatt energien til å drive med disse aktivitetene. Barnet mitt har alltid ment at hen har hatt en fin barndom, fordi vi gjorde masse andre ting, og at hen lærte å bli flink til å aktivisere seg selv, samt ta kontakt med venner og være med dem. 

Vi har et utrolig flott forhold den dag i dag.

Anonymkode: 8ce1a...cee

[AnonymBruker]

Jeg har dårlig samvittighet fordi jeg èn eneste gang ble fullsendig rasende på ungen og ropte (høyt) at han var en drittunge. Jeg sa "Drittunge" - Mange ganger - .... Mange år senere, og han kan ikke en gang huske hendelsen, men sier selv at han er enig i at han var en drittunge ved det tilfellet... 

Så målet helliger middelet. Man gjør det man kan ut ifra de forutsetninger man har. Jeg tipper at i det store bildet var du nok en fantastisk mamma!  

Anonymkode: 2c618...bb5

[Tubaluba]

Fins vel knapt en mamma som ikke har de tankene... det inntrykket har iallefall jeg. Man skulle ønske tiden kunne skrus tilbake og ting kunne rettes opp, men det går jo ikke. Derfor må du slutte å plage deg selv med dette.

Du har reflektert og snakket ut, og dere har et godt forhold idag. Len deg tilbake og si at du slettes ikke var så verst ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.10.2025 den 9.59):

Så lenge du har ytret det til barnet ditt i voksen alder så høres du ut som en god mor. En dårlig mor ville ikke reflektert en gang over tidligere oppførsel eller hatt dårlig samvittighet. 

Anonymkode: 80f8d...760

Men! Om du ytrer det som bitterhet og stakkarslighet og selvmedlidenhet - og ender med å bli trøstet av ditt voksne barn da tenker jeg at det er usunt… om barnet har det fint nå som voksen og opplever at barndommen var ok, så har det jo gått bra! Det er fint å beklage for ting man har gjort feil, og jeg står i respekt av de som ikke forventer eller ønsker seg tilgivelse i retur… men bare si beklager og det var feil av meg. I stedet for å synes synd på dere for at livet ikke ble det optimale, så har du sikkert gitt barnet ditt viktige verdier i fundamentet … Hen så kanskje at ingenting kommer gratis, og man må jobbe og stå på for å oppnå drømmene sine, og at man lærer å sette pris på reiser og tingene sine. Hen lærte sikkert også at man kan klare seg selv, selv om det ikke alltid er enkelt og at man har ansvar for sin egen lykke …Jeg tror ikke du skal være så hard med deg selv. Se på barnet ditt og de hvilke verdier du har videreført? Vær heller stolt over det du fikk til, til tross for det som ikke var slik du skulle ønske, snakk om de gode minnene og stundene- det er sikkert flere av dem😊 Tror når alderen kommer, og voksne barn flytter ut får man tid til en selvransakelse. Det er viktig det og, men tiden er inne for å finne litt ut av hvem du vil være uten små barn. Jeg ville iaf prøvd å tilgi meg selv, slått meg til ro med at jeg gjorde mitt beste den gang, jeg er bare et menneske og alle gjør feil. Du bør bestemme deg for om du vil møte fremtiden med åpne armer eller om du vil sitte å se tilbake … Jeg anbefaler det første- jeg tror man fort kan bli litt bitter og ulykkelig av det. Tenk så heldig barnet ditt har vært! Har en mor som stod på, samvittighetsfull, og som var der og elsker det over alt! Vi bør i Norge, i fred og har hatt tak over hodet, mat på bordet, rene klær… kanskje ikke merkeklær, men so what? kanskje noen fine verdier i stedet, og evne til å sette pris på de små gledene i livet? 

Anonymkode: a642c...729