Jeg har utviklet avsky mot gamingen hans

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Om jeg hadde vært sammen 2 uker i strekk med noen har jeg gledet meg med litt alenetid jeg også. Har du ingen hobbyer selv?

Anonymkode: c6570...6bb

Han har alenetid når han trener (som er 4 dager i uken) og han drar på skolen og henger med kompisene sine der. Når han gjør det bruker jeg tiden min til å jobbe med et prosjekt på PC´n og jeg trener også (men jeg løper utendørs så vi trener ikke sammen). Jeg liker også å stelle med plantene mine, henge med venninner, gå turer og puzzle. Men det er ikke slik at jeg tenker at nå vil jeg hjem her i fra slik at jeg kan stelle plantene mine eller puzzle puzzlespill liksom… jeg elsker kvalitetstiden vi får og vil ikke bruke kveldene på noe annet enn å tilbringe de med min kjære og finne på kjekke ting sammen. Hadde jeg kunne vært der en uke til hadde jeg gladelig gjort det, men jeg tror ble veldig glad for at jeg dro og spilte enda mer enn vanlig etter at jeg dro.

ts

Anonymkode: 78643...529

[AnonymBruker]

Akkurat det samme skjedde med meg. Jeg ønsket ikke å date noen som var opptatt av gaming pga. tidligere forhold, han latet faktisk som han ikke var interessert i det i det hele tatt når det senere viste seg at han gamet ganske mye. Innen den tid var jeg allerede veldig glad i ham og ønsket at han skulle gjøre det han vil og kose seg, men det var ikke forenlig med et godt kjæresteforhold og livet i det daglige jeg gjerne ville ha, der vi gjør ting sammen både utenfor huset og hjemme og ikke begraver nesene i hver vår skjerm hver kveld. Over tid ble det bare mer og mer gaming og forholdet fungerte ikke. Jeg råder deg til å bryte ut av forholdet først som sist.

Anonymkode: 36e99...434

[Tvist]

Jeg  har full forståelse for TS. Har også vært sammen med en gamer og ønsker ikke det igjen. Det tok nesten knekken på forholdet (men det tok slutt senere, av andre grunner). Det ser ut om problemet ditt ikke er at han gamer en sjelden gang mens du er tilstede, men at du er bekymret for at det kommer til å bli mer, og at han åpenbart ikke mestrer å prioritere. Han velger gaming foran skole, og du er redd for at han vil velge gaming foran deg og familieliv på sikt. 

Jeg ville også vært bekymret for det, høres ut som han er avhengig, og ikke villig til å endre på det. Og som det er sannsynlig at det kommer til å skli ut på sikt. 

Gaming er ikke som andre hobbyer. Noen klarer å kontrollere det, men mange blir avhengige, og da kan det ta over hele livet. En bok ser man opp fra og en film settes på pause, men en som gamer kan man ikke snakke med, og de kan ignorere omverdenen i mange timer i strekk.

[AnonymBruker]

Jeg er mann og gamer ikke, har heller aldri hatt interesse for det heller, men kan innimellom ta meg en tur i garasjen å være der å tutle med allskens ting, på dating fronten føler jeg det er et rødt flagg for en kvinne, da jeg får inntrykk de vil ha en treningsfyr/gamer bare ( jeg er ikke en redneck)

Anonymkode: 8333b...c6f

[katties]

Jeg er sammen med en som gamer. Jeg anbefaler å bare dra nå og ikke sløse bort mer tid på han. Han har en avhengighet som han ikke ønsker å bli kvitt, og du kommer bare til å gjøre livet ditt vanskelig for deg selv hvis du blir. 

Min har klart utdanning godt og har en bra jobb, men likevel går gaming foran mye: tid sammen, ting som må gjøres, venner, barna. Han sluttet å spille helt i 1,5 år og da var ting veldig bra mellom oss, men så var det visst en kollega på jobben som sa han fortsatt får til et par timer med gaming i uka. Mannen min synes han også burde få det til. Jeg sa at et par timer i uka er ikke noe problem, men over de neste 2 ukene ble det til 5 timer hver eneste dag. Sånne gamere er noe dritt og de er ikke skapt for familieliv der de må bidra halvparten.

Og på reiser og i besøk sitter de ofte mugne og stirrer ut i intent og tenker på gaming i stedet for å være tilstede i den virkelig verden, der man må løfte ræva ut av PC-stolen. De kan gjerne game, men de kan gjøre det UTENFOR et forhold med noen som faktisk ønsker å oppleve livet i virkeligheten.

Slike gamere gamer når de kjeder seg, når de ikke vil gjøre ting, når de er i dårlig humør, hvis de er sliten (selv om det ikke engang hjelper), og finner på alt mulig av unnskyldninger for å game.

Jeg har mange folk jeg kjenner godt som har vært sammen eller er sammen med gamere. Det funker ikke bra. Det eneste paret det funker med er begge gamere og sterile (antakeligvis pga så usunn livsstil), så de har ikke kunnet få barn selv om de ville - det ville 100% sikkert ødelagt forholdet.

I tillegg så er det tydeligvis slik at det er forskjell mellom hva han SIER han vil og hva han viser med handling. Han er altså en løgner - for deg, og kanskje også for seg selv. Du kan ikke regne med å endre et annet menneske til å bli slik du ønsker. Han må slutte å ljuge og finne ut hva han egentlig vil, og det gjøres best i singel tilstand. 

Endret torsdag kl. 09:23 av katties

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du må snakke med han..! Er sammen med en gamer og, han gamer når barna er lagt! 

Anonymkode: 19778...345

Nytter ikke å snakke  med en gamingavhengig. Han kommer til å game.

Her er det bare to valg TS:
1. Akseptere at han er en gamer og tilrettelegge ditt eget liv og dine holdninger til det dersom han ellers er en bra person du trives med. Men merk at han kommer til å sette gaming foran deg, unger og alt. Og jo vanskeligere livet blir, med stress, barn og forpliktelser, jo mer vil han rømme inn i fantasiverden i gamingen der ingenting kreves av han. Skal du gå videre med han må dette være ok for deg.

2. Dump han og gå videre. Der støtter jeg fullt ut de som sier det. Dere passer ikke sammen, hans verdier er helt annerledes enn dine, du får aldri den stå-på mannen du ønsker deg, og du kommer til å leve livet i stor irritasjon over han, hvilket fører han enda dypere inn i sin avhengighet.

Og mellomtingen her ender opp som valg nr to, du kommer til å bare være så mye irritert og frustrert fordi det ikke er det du ønsker deg. Med mindre du fullt ut klarer å akseptere det. Hvilket jeg tviler på, for hvorfor skulle du det? Det er mange menn der ute som ikke er gamingavhengige, som er aktive, tilbringer tiden sin riktig (i våre øyne). Så hvorfor kaste bort et liv på noe sånt? Det er bare tull spør du meg. Jeg har en mann som ikke gamer spesielt mye (ok, han kan at et par fifa-kamper i helgene dersom det ikke er noe annet på agendaen, da spiller han gjerne SAMMEN med barna ), han tar seg av hus og hjem, stiller på barnas aktiviteter, på kvelden slapper vi av sammen i sofaen. Av helsemessige årsaker er vi ikke å finne på fjelltopper dessverre, men det må vi akseptere, ikke alltid helsa strekker til alt man ønsker seg. Men han reiser mer enn gjerne osv. Jeg hadde ALDRI klart å leve med en som satte et spill foran oss. Skjønte helt fra da vi møttes i studietiden at hans forhold til gaming var normalt. Hans spilte litt, men bare når alt annet var gjort, og ringte noen for å finne på noe slo han av med engang, om så midt i noe. Så jeg visste at han var normalt. Så det med en gang. Akkurat som at du nå ser det motsatte... 

Ville sterkt anbefale deg å rømme fra dette før du blir mer involvert. Og husk den erfaringen du nå gjør deg; Handlinger er mye viktigere enn ord. De kan SI så mye de orker at det skal bli sånn eller slik, men det er handlingene som viser hvordan ting kommer til å faktisk bli. Så drit i hva de sier, se på hva de GJØR.

Og et SVÆRT tydelig tegn på gamingavhengighet er jo nettopp at det går utover viktige ting, som skole eller jobb. 
Har du lyst på en mann som stadig faller ut av arbeidsmarkedet også? Som stadig befinner seg på dagpenger, inn og ut av jobber, aldri finner stabiliteten. Da har du funnet rett mann tenker nå jeg. Enormt rødt flagg at han ikke klarer fullføre studiene sine. Bare der svikter det meste, uansett årsak. Og nå vet vi jo også at gamingavhengigheten er årsaken...

Anonymkode: b1f97...da6

[katties]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ja jeg syns du overreagerer, men gå på kompromiss med dine egne grenser fører sjelden noe godt med seg! Hvis din grense er en partner som aldri gamer så er det din grense, ferdig snakket! Er helt enig at dine foreldre er drømme situasjonen og du er ekstremt heldig som er oppvokst sånn, men jeg leser mellom linjene at du har et  ganske rosenrødt bilde på hva et forhold egentlig er så der er jeg  helt ærlig med kjæresten din   Alle mennesker har sine feil og nestemann du møter kan ha andre typer lyter som plager deg enda mer. Kanskje sjalusi, et drikkeproblem, økonomiske vanskeligheter osv. Drømmeprinsen finnes i eventyr så tror du blir singel lenge med den tankegangen, men igjen du har rett på dine grenser🙂

Anonymkode: 2fc39...896

Man overreagerer ikke når noen er så avhengig av gaming at de stryker i fag! Heller ikke når noen er så avhengig at de ikke klarer seg noen få dager uten gaming. Seriøst, les deg opp på hva avhengighet er. Han har en uvane som er et hinder i hverdagen. Han burde planlegge allerede nå et liv uten familie, sammen med en annen gamer.

Endret tirsdag kl. 09:09 av katties

[AnonymBruker]

Gaming kan bli en avhengighet. Noen gjør det så stort og viktig, men det er i bunn og grunn uviktig tidsfordriv. Det kan heller ikke sammenlignes med så mye annet som feks å lese en bok eller se en film. Spilling er mye mer oppslukende.  Man sitter gjerne med headsett og er mye mer utilgjengelig og fjern enn en som leser en bok.

Jeg har selv spilt mye. Det var så avhengighetsskapende at jeg hadde spillet i bakhodet hele tiden. Om jeg hadde et par timer alene så spilte jeg. Om eksen sovnet litt tidligere enn meg sto jeg opp og spilte til langt på natt. Spillingen var kjempegøy der og da, men hva har jeg igjen for det nå? Ingenting. Jeg tror mange spillere tenker som meg i ettertid og  angrer på at de sløste bort så mye tid på noe som gir absolutt ingen ting bortsett fra den umiddelbare tilfredsstillelsen.

Anonymkode: 88b82...11d

[katties]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja ts virker kvelende å være i forhold med. Å konstant må være sammen og finne på ting, og irritere seg over en kveld med gaming på 3 uker. Som en som liker å balansere egentid og forhold, hadde ikke jeg klart å vært med en som ts.

Anonymkode: c6570...6bb

Du har tydelig is ikke tatt deg tida til å lese tråden. Hun har ikke krevd at han liksom skulle være med henne hele tiden og han gjorde mye annet uten henne mens hun var der. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men så har vi jo heller ikke tilbrakt 24/7 sammen. Han var på skolen på dagtid (stort sett), han trener 4 ganger i uka (som var helt greit for meg). Han sier han har mange andre hobbyer også som golf for eksempel. Han vet at jeg blir misfornøyd om han velger gaming over meg, så om han bare trengte alenetid kunne han godt dratt og spilt golf og jeg hadde vært happy. Men han velger gaming fordi han «må game», og blir kokko om han ikke får gjort det. Det er det som skremmer meg, at han er helt avhengig av gaming-tiden, og blir i skikkelig dårlig humør om han går en stund uten å game. Det henger ikke i hop med den livsstilen jeg ønsker meg, med mye reising og opplevelser (som jeg trodde han også ville)…

ts

Anonymkode: 78643...529

Så at han drar og spiller golf er helt greit, men ikke at han gamer? Han må jo få lov til å ha de hobbyer han har. At du har et problem med gaming spesifikt er ditt problem, ikke hans.

Det at du generelt sett ønsker en mer aktiv livsstil enn ham er noe annet og det kan dere godt diskutere og finne ut hva dere begge vil fremover. Men gaming i seg selv er ikke problemet.

Anonymkode: a26ce...4dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han har alenetid når han trener (som er 4 dager i uken) og han drar på skolen og henger med kompisene sine der. Når han gjør det bruker jeg tiden min til å jobbe med et prosjekt på PC´n og jeg trener også (men jeg løper utendørs så vi trener ikke sammen). Jeg liker også å stelle med plantene mine, henge med venninner, gå turer og puzzle. Men det er ikke slik at jeg tenker at nå vil jeg hjem her i fra slik at jeg kan stelle plantene mine eller puzzle puzzlespill liksom… jeg elsker kvalitetstiden vi får og vil ikke bruke kveldene på noe annet enn å tilbringe de med min kjære og finne på kjekke ting sammen. Hadde jeg kunne vært der en uke til hadde jeg gladelig gjort det, men jeg tror ble veldig glad for at jeg dro og spilte enda mer enn vanlig etter at jeg dro.

ts

Anonymkode: 78643...529

Du trenger ikke å drive å forsvare deg så mye. Du og han har hatt samtale om dette allerede. Han viser helt klare tegn på å være avhengig. Han prioriterer gaming framfor både deg og studier. 

Nå skal du stole på deg selv og din egen magefølelse. Gjør en kort prosess av dette. Du trenger ingens tillatelse eller godkjennelse for å avbryte forholdet. Du velger helt selv hva som er god nok grunn for å gå ut av det. 

Anonymkode: 2c3d8...3b7

[AnonymBruker]

Problemet hans er selvdisiplin. Han er aktiv, er sammen med deg og hans spilling er hans egentid. Min egentid er lydbok og puslespill, selv om jeg har trent alene tiden før. Da er jeg alene I verden med en bok på øret. 

Anonymkode: 78471...761

[AnonymBruker]

DUMP HAN!!

Dette er IKKE en fyr du planlegger å få barn sammen med for å være dønn ærlig! Med mindre du tenner på tanken å ha en barnefar i samme posisjon som en tenåringsønn som ikke gjør noe som helst for familien enn å game og rote og ikke engang ha en inntekt å bidra med. Han er et realt null og har en fryktelig destruktiv avhengighet. Han liker å være slik han er og det kommer ALDRI til å endre seg! Styr unna og finn deg en voksen mann. Vet om nok gamere for å si det slik, hvordan han klarte å få seg en kjæreste- er et mirakel for når du dumper han så kommer han til å gifte seg med gaminga og sosialstøtte.

Anonymkode: 514db...cb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Så at han drar og spiller golf er helt greit, men ikke at han gamer? Han må jo få lov til å ha de hobbyer han har. At du har et problem med gaming spesifikt er ditt problem, ikke hans.

Det at du generelt sett ønsker en mer aktiv livsstil enn ham er noe annet og det kan dere godt diskutere og finne ut hva dere begge vil fremover. Men gaming i seg selv er ikke problemet.

Anonymkode: a26ce...4dd

Gaminga er problemet når han stryker i fag på skolen pga han gamer istedenfor å studere! At du forsvarer han viser at du er like tragisk gamer 😂 gamere er tapere!

Anonymkode: 514db...cb1

[AnonymBruker]

Det er absolutt morsomt, gamer selv, men 6t om dagen er vel litt ekstremt om en ikke driver med e-sport

Anonymkode: 21467...bf9

Fjernet sitat av slettet innhold. Perelandra, mod. 

Endret torsdag kl. 14:56 av Perelandra

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en gamer. Vært sammen i 10 år. Jeg ønsket heller ikke bli sammen med en gamer, for det hadde jeg prøvd før.. 

Min sa også at han knapt spilte ( han hadde ikke tid mellom jobb og barn - da han hadde egne) 

Over tid fant man jo ut at han egentlig var en gamer. Men han prioriterte meg. Så jeg begynte å føle at jeg tok fra han noe, og sa det var ok. I starten syns jeg bare det var irriterende, men så begynte jeg interessere meg for det han gamet.. Så jeg ble med. 

Hopp 10 år frem i tid.. Vi har reist, vi har gjort SÅ mye, fordi det aldri ble overdrevet. Men vi kan game sammen i mange mange timer om vi har tid. Om ikke, så lar vi være. 

Din sin problem er nok mer disiplin og det at han flykter. Han kanskje ikke har det så godt?  

Jeg tenker dere mest sannsynlig aldri kommer til å passe sammen av den grunn, men tror også du hadde følt det samme om han trente ( uten deg)  5 timer hver dag. Eller MÅTTE henge med venner hver dag.. 

Så er det gaming sin feil?  Tror ikke det i ditt tilfelle.. Det er bare forskjellig prioritering.. 

Anonymkode: f02c7...3e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Gaminga er problemet når han stryker i fag på skolen pga han gamer istedenfor å studere! At du forsvarer han viser at du er like tragisk gamer 😂 gamere er tapere!

Anonymkode: 514db...cb1

Jeg fikk ikke med meg i innlegget at han strøk pga gamingen. Det er selvsagt problematisk hvis det er tilfelle. Men det er forskjell på avhengighet og hobby. Man kan ta et glass vin til maten uten å være alkoholiker og man kan game uten å være avhengig.

Det sier nå mye mer om folk som kaller andre tapere fordi de har en annen hobby enn dem selv. Jeg vil heller være gamer enn intolerant.

Anonymkode: a26ce...4dd

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en gamer tidligere og jeg spiller selv, men vil ikke akkurat kalle meg selv for gamer siden det ikke er noe altoppslukende for min del. I begynnelsen av forholdet spilte han ikke så mye og prioriterte tid sammen med meg og andre ting, men etter hvert ble det bare verre og verre. 

Tilslutt så gamet han fra han kom hjem fra jobb og til han skulle legge seg. I helgene stod han opp tidlig og spilte hele dagen. Siste ferien vi var på sammen så måtte han ha med seg en håndholdt sånn at han kunne game da også. Jeg trodde at han bare skulle spille litt når det var litt dødtid og sånt, men da satt han nesten hele ferien og spilte. 

Han ble sint om jeg tok opp at han spilte mye og han sa nei om jeg spurte om vi skulle finne på noe. 

Tilslutt orket jeg ikke mer. Det er ikke en hobby når det går utover andre ting og man ikke klarer seg uten i perioder. Det er en stor grunn til at det ble slutt mellom oss. Jeg mistet litt gleden av å spille og spilte ikke på lang tid etter at forholdet ble slutt. 

Nå er jeg sammen med en som ikke gamer og som bruker et normalt antall timer på sin hobby. Jeg ville nok ha tenkt meg godt om før jeg gikk inn i et forhold med en som gamer. 

Anonymkode: 582f1...bc6

[AnonymBruker]

Her i huset måtte nok TS ha pakket snippesken og dratt. Er det noe jeg aldri kommer til å gi opp, så er det gamingen. Og dette har jeg drevet med i over 35 år.

Og det er hele greia rundt det. Å gå å glede seg til et spill og den følelsen når man drar det i gang fra start. Denne godfølelsen rundt det hele, er altfor hellig til å tulles med av noen. Å få dette dradd ned og dårlig samvittighet osv, er 100% ikke verdt det.

Å ha dette som hobby med alt rundt det, er verdt alt.

 

Anonymkode: 80e20...ce6

[exictence]

Dere høres ikke ut som dere vl ha det så godt sammen fremover, medulike forventninger, skuffelser, løgn. Er dette noe du ser for deg fremover?

Vanskelig å vite hva som er best. Lytt til magefølelsen. Synd at gamingen skal gå på bekostning av studiene. Trolig vil gamingen gå på bekostning av flere ting. Vanskelig.