AnonymBruker Skrevet i går, 13:51 #1 Skrevet i går, 13:51 Jeg trenger noen synspunkter og gode råd her. Vi er 50 og har tenåringer og ungdommer på hver vår kant. Forlovet og sammen i 4 år. Har beholdt begge boliger for ungenes del men er sammen hver dag og sover sammen hvertfall 5 dager i uken. Da bor han hos meg og mine barn. Hans barn treffer vi sjelden selv om jeg gjerne vil det. Han er litt tilbaketrukket plutselig og forteller meg ikke alt .. blant annet fikk jeg høre fra andre at ene barnet som har bodd hos han for flere uker siden hadde flyttet til moren. Han vil ikke snakke så mye om det eller involvere meg. Han vil gjøre det på «sin måte» Barnemoren melder meg da hun finner det problematisk å diskutere med han. Det likte han ikke! Jeg skjønner jo det også - men hvorfor deler han ikke med forloveden sin? Så sier han at han ikke vil involvere seg med mine barn eller legge seg oppi ting. Han snakker knapt til de hjemme .. jeg forventer liksom litt mer - men mulig jeg ikke kan kreve det? Når man skal dele livet sammen? Han vil ikke mene noe før vi bor permanent sammen liksom … Anonymkode: 2d780...348 1 1
AnonymBruker Skrevet i går, 13:55 #2 Skrevet i går, 13:55 Høres virkelig ikke ut som en mann du bør gifte deg med. Hvis han ikke klarer å dele ting med deg, inkludert barn og hverdagsproblematikk som følger med, er det ikke liv laga. Anonymkode: aaa4d...49c 30 2 15
AnonymBruker Skrevet 23 timer siden #3 Skrevet 23 timer siden Nei, men i alle dager.. For noe tullball fra en voksen mann. En som ikke vil dele, ikke kan/vil kommunisere etc etc ville hatt mange år med utvikling og jobb å gjøre. Kanskje flere enn en på vår alder har 🙊 Aldri i verden, sier jeg! Anonymkode: fd71f...02a 6 2 6
Daria Skrevet 23 timer siden #4 Skrevet 23 timer siden (endret) At han ikke vil være ekstraforelder og legge seg i oppdragelse og den delen er forsåvidt forståelig, men da er antagelig særboer en bedre løsning enn ekteskap. Men at han knapt snakker til dem og dere har vært sammen i fire år - synes du virkelig at det er greit at barna dine behandles slik? (Siden du aksepterer det, er vel svaret ja...). Som en som har vært tenåring med en "stefar" (de giftet seg, men ble heldigvis skilt igjen) som stort sett overså meg, kan jeg fortelle at det er ganske vondt. I mitt tilfelle førte det til at jeg valgte å flytte til faren min, og forholdet mitt til mamma (nå er jeg 45 og hun har vært skilt i 20 år) ble aldri helt det samme. Er han verdt det? Jeg er ganske sikker på at moren min ville valgt annerledes i dag... Endret 23 timer siden av Daria 5 4 13
AnonymBruker Skrevet 23 timer siden #5 Skrevet 23 timer siden AnonymBruker skrev (55 minutter siden): Da bor han hos meg og mine barn. Hans barn treffer vi sjelden selv om jeg gjerne vil det. Så sier han at han ikke vil involvere seg med mine barn eller legge seg oppi ting. Han snakker knapt til de hjemme .. ... hvorfor deler han ikke med forloveden sin? Når man skal dele livet sammen? Han vil ikke mene noe før vi bor permanent sammen liksom … Anonymkode: 2d780...348 Jeg stokket om på et par setninger fra hovedinnlegget ditt, Ts, men endret ikke setningene... Om en venninne av deg, eller din søster, var sammen med en mann og fortalte deg dette, at mannen hun var forlovet med og sammen med på femte året fortalte at han ikke deler fra sitt liv med henne, ikke snakker med hennes barn... Hva ville du sagt til henne om det? Den siste setningen din, om at han ikke vil mene noe før dere bor permanent sammen... den er i seg selv et så stort rødt flagg at det hadde fått meg til å avslutte forholdet! Han skjuler med andre ord hvem han egentlig er, inntil dere bor sammen, og du er knyttet til ham med ekteskap og/eller dere pga. bolig vil være økonomisk knyttet til hverandre. Etter fire år overser han fremdeles dine barn i ditt og dine barns hjem! Bare det burde vært grunn nok til å avslutte forholdet til ham for tre år siden... Han vil ikke dele om sitt liv og sine barn med deg - dumpegrunn i seg selv når det handler om så viktige ting. Han vil ikke fortelle deg hva han egentlig mener, vil ikke dele med deg, vil ikke vise deg hvem han egentlig er før han har mer kontroll på deg.... Denne mannen tenker jeg det er alle grunner til å LØPE bort fra! Han kommer ikke til å endre seg. Ditt ansvar er å ikke lenger utsette dine unger for denne mannen. Dine unger har rett til å bli behandlet med oppriktig omtanke, interesse og respekt i eget hjemme istedenfor å måtte gå på nåler rundt denne mannen som ved å ikke snakke med dem viser dem at de ikke er ønsket av ham. Du må våkne og få opp øynene før du ødelegger for deg selv og dine barn enda mer! Anonymkode: 4e98d...5da 4 2 5
AnonymBruker Skrevet 23 timer siden #6 Skrevet 23 timer siden Han høres ikke helt god ut. hadde forventet at han var nysgjerrig på å bli kjent med dine barn. Anonymkode: 610b7...5f3 4 1 3
AnonymBruker Skrevet 23 timer siden #7 Skrevet 23 timer siden Du burde spørre moren til barna hans , som han heller ikke vil snakke med om felles barn, hvorfor hun gikk.............. Han blir nok ikke annerledes. Anonymkode: 62d4f...098 6 2 8
AnonymBruker Skrevet 23 timer siden #8 Skrevet 23 timer siden AnonymBruker skrev (1 time siden): Han vil ikke mene noe før vi bor permanent sammen liksom … Anonymkode: 2d780...348 Og hva kommer han til mene da lurer jeg på? Nei vettu hva. Dette hadde jeg ikke akseptert i det hele tatt. Dette er ikke en mann å ha i sitt liv. Den forlovelsen hadde jeg avslutta og gått videre. Anonymkode: ba847...01f 9 2 4
AnonymBruker Skrevet 22 timer siden #9 Skrevet 22 timer siden Ehm...dere skal gifte dere, men han vil ikke at du involveres i hans barn og nekter å prate med dine? Hadde gjort det slutt på dagen. Her har jeg én og han to barn. Det er våre barn. Vi oppdrar dem alle som våre egne og alle tre føler seg like mye elsket, sett og verdsatt. Vi er én familie. Det var et selvfølge at vi oppdrar barna sammen og at de føler på at vi er én enhet. Anonymkode: cddbe...a9d 3 3 4
AnonymBruker Skrevet 22 timer siden #10 Skrevet 22 timer siden Han sover til deg, minst 5 dager i uken- og du har ikke fått med deg at barnet har flyttet til moren sin? Hva trodde du da, at barnet var hjemme alene? Og det synes du er greit (selv om det er tenåring)? Anonymkode: 9cdcd...c33 8 2
Capazitet Skrevet 22 timer siden #11 Skrevet 22 timer siden For ein egotamp! Lyser jo raude flagg av denne fyren 1 1 3
Meningenmeddette Skrevet 22 timer siden #12 Skrevet 22 timer siden (endret) AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Han sover til deg, minst 5 dager i uken- og du har ikke fått med deg at barnet har flyttet til moren sin? Hva trodde du da, at barnet var hjemme alene? Og det synes du er greit (selv om det er tenåring)? Anonymkode: 9cdcd...c33 «Barnet» er 18 nå .. har vært sånn et par år .. han har sagt at barnet har trivdes med å være alene om nettene - kommer til meg utpå kvelden Endret 22 timer siden av Meningenmeddette
AnonymBruker Skrevet 22 timer siden #13 Skrevet 22 timer siden Meningenmeddette skrev (5 minutter siden): «Barnet» er 18 nå .. har vært sånn et par år .. han har sagt at barnet har trivdes med å være alene om nettene - kommer til meg utpå kvelden Ditt valg, men dette er ikke en jeg hadde involvert meg med. Anonymkode: 9cdcd...c33 2 3
AnonymBruker Skrevet 20 timer siden #14 Skrevet 20 timer siden Dette høres ut som oppskriften på et katastrofalt ekteskap. Hva da når dere er gift og har felles bolig. Er barna da velkomne? skal han da begynne å snakke med barna dine? Han her høres rett og slett fullstendig uspiselig ut, og du holder på å skade din relasjon til dine barn permanent! Her er så mange røde flagg på en eneste liten melding at jeg nesten ikke tror på at du selv ikke ser det!?? LØP 🚩🚩🚩🚩🚩🚩 Anonymkode: d339d...d92 3 3
AnonymBruker Skrevet 18 timer siden #15 Skrevet 18 timer siden AnonymBruker skrev (6 timer siden): Jeg trenger noen synspunkter og gode råd her. Vi er 50 og har tenåringer og ungdommer på hver vår kant. Forlovet og sammen i 4 år. Har beholdt begge boliger for ungenes del men er sammen hver dag og sover sammen hvertfall 5 dager i uken. Da bor han hos meg og mine barn. Hans barn treffer vi sjelden selv om jeg gjerne vil det. Han er litt tilbaketrukket plutselig og forteller meg ikke alt .. blant annet fikk jeg høre fra andre at ene barnet som har bodd hos han for flere uker siden hadde flyttet til moren. Han vil ikke snakke så mye om det eller involvere meg. Han vil gjøre det på «sin måte» Barnemoren melder meg da hun finner det problematisk å diskutere med han. Det likte han ikke! Jeg skjønner jo det også - men hvorfor deler han ikke med forloveden sin? Så sier han at han ikke vil involvere seg med mine barn eller legge seg oppi ting. Han snakker knapt til de hjemme .. jeg forventer liksom litt mer - men mulig jeg ikke kan kreve det? Når man skal dele livet sammen? Han vil ikke mene noe før vi bor permanent sammen liksom … Anonymkode: 2d780...348 Hvorfor er du forlovet med denne idioten annet enn at han fridde? Anonymkode: 067d8...2f5 4
Rødvinsfilosofen Skrevet 17 timer siden #16 Skrevet 17 timer siden Hvis du har en bedre dialog med hans ekskone enn hva du har med ham, så… Er det kanskje på tide å avslutte forholdet? 4 4
got2go Skrevet 17 timer siden #17 Skrevet 17 timer siden Si meg, var han ikke slik før dere forlovet dere? Dette kan da ikke være en plutselig oppførsel fra mannen? Høres jo ut som at dere forlovet dere på første date jo! 3
Cam03 Skrevet 15 timer siden #18 Skrevet 15 timer siden AnonymBruker skrev (8 timer siden): Jeg trenger noen synspunkter og gode råd her. Vi er 50 og har tenåringer og ungdommer på hver vår kant. Forlovet og sammen i 4 år. Har beholdt begge boliger for ungenes del men er sammen hver dag og sover sammen hvertfall 5 dager i uken. Da bor han hos meg og mine barn. Hans barn treffer vi sjelden selv om jeg gjerne vil det. Han er litt tilbaketrukket plutselig og forteller meg ikke alt .. blant annet fikk jeg høre fra andre at ene barnet som har bodd hos han for flere uker siden hadde flyttet til moren. Han vil ikke snakke så mye om det eller involvere meg. Han vil gjøre det på «sin måte» Barnemoren melder meg da hun finner det problematisk å diskutere med han. Det likte han ikke! Jeg skjønner jo det også - men hvorfor deler han ikke med forloveden sin? Så sier han at han ikke vil involvere seg med mine barn eller legge seg oppi ting. Han snakker knapt til de hjemme .. jeg forventer liksom litt mer - men mulig jeg ikke kan kreve det? Når man skal dele livet sammen? Han vil ikke mene noe før vi bor permanent sammen liksom … Anonymkode: 2d780...348 Han er plutselig litt tilbaketrukket og forteller deg ikke alt. Og eksen hans melder deg fordi det er problematisk å diskutere med ham. Han vil ikke involvere deg angående sitt barn og endringer der, og "forsvarer" det med at han ikke vil involvere seg med dine barn og legge seg oppi ting. Dere har vært sammen i 4 år og "han vil ikke mene noe før vi bor permanent sammen"..? Og som om ikke det var nok så snakker han nesten ikke med barna dine?!? Han bor hos dere 5 dager i uka, og viser tydelig i barnas øyne at han ikke vil være der sammen med dem. Her må du faktisk sette barna dine før ham. Spør dem om hvordan de har det. Sett av tid til bare dere, og be forloveden din om å sove i sin egen bolig noen netter og tenke over hva han vil. Barna dine skal trives i sitt hjem, det er deres trygge sone. Spørsmålet er om de gjør og kommer til å gjøre det med ham sånn som han er nå. Og ikke minst, hva vil du? 2 1
AnonymBruker Skrevet 9 timer siden #19 Skrevet 9 timer siden AnonymBruker skrev (15 timer siden): Jeg trenger noen synspunkter og gode råd her. Vi er 50 og har tenåringer og ungdommer på hver vår kant. Forlovet og sammen i 4 år. Har beholdt begge boliger for ungenes del men er sammen hver dag og sover sammen hvertfall 5 dager i uken. Da bor han hos meg og mine barn. Hans barn treffer vi sjelden selv om jeg gjerne vil det. Han er litt tilbaketrukket plutselig og forteller meg ikke alt .. blant annet fikk jeg høre fra andre at ene barnet som har bodd hos han for flere uker siden hadde flyttet til moren. Han vil ikke snakke så mye om det eller involvere meg. Han vil gjøre det på «sin måte» Barnemoren melder meg da hun finner det problematisk å diskutere med han. Det likte han ikke! Jeg skjønner jo det også - men hvorfor deler han ikke med forloveden sin? Så sier han at han ikke vil involvere seg med mine barn eller legge seg oppi ting. Han snakker knapt til de hjemme .. jeg forventer liksom litt mer - men mulig jeg ikke kan kreve det? Når man skal dele livet sammen? Han vil ikke mene noe før vi bor permanent sammen liksom … Anonymkode: 2d780...348 Han høres ikke helt normalt spikret sammen ut. Han er 50, man forventer at en person Iden alderen klarer å oppføre seg voksent. Forstår egentlig ikke hvordan det forholdet har vart i 4 år. Du kan heller ikke invitere inn en voksen i barnas hus som later som de ikke finnes, det er slemt gjort mot dem. Anonymkode: b3189...9c8 1
Kålrota Skrevet 8 timer siden #20 Skrevet 8 timer siden Dette hadde jeg aldri godtatt. En ting er at dere skjermer barna ved å beholde hvert deres hjem (fornuftig), men å aktivt holde avstand er virkelig ikke bra. Vil han ha et forhold med deg, involverer det jo også barna dine. 3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå