Katastrofetanker og press i brystet

[AnonymBruker]

Hvorfor klarer jeg ikke å slutte tenke katastrofetanker? Forstår jo hvor ulogisk det er, men samtidig så kommer disse katastrofetankene hele tiden og gjør meg veldig redd.

Om mannen er litt forsinket hjem så tror jeg han har havnet i en bilulykke, rett inn på nettavis for å se om det har vært noen ulykker, ringe han, er redd helt til han kommer. Om ungene ikke svare på melding tror jeg de har rømt hjemmefra, dratt på fest eller tatt selvmord. Blir på ekte skikkelig redd og tror på disse katastrofetankene. etterpå forstå hvor dumt det er å alltid tenke slik.  Strever på jobb også, tror alltid jeg har gjort noe feil, må dobbeltsjekke hele tiden og kjenner på frykt der også. 

Går med en vond pressede følelse i brystet nesten hele tiden. Og så mye tankespinn. 

Har forberedt meg på å ringe begravelsesbyrå og famile med dødsbudskap for mannen eller famile flere ganger, for i kun frykt når jeg tror de er død spinner tankene på hvordan takle, hvem ringe, hva skal jeg si, hva nå hva nå . 

Så sliten av å ha det slik.. 

Anonymkode: 5b05f...e8d

[AnonymBruker]

Jeg hadde det slik en tid. Men det var også en tid der jeg var veldig stressa. Så når jeg fikk hentet meg inn, byttet jobb så forsvant det. 

Sover du nok om natta? Føler du deg overveldet? Er det sykdom eller psykiske problemer med barna, som gjør at du feks tenker selvmord? Vondt press i brystet er vel angst, og det kan komme som panikkangst også. 

Anonymkode: 1ab53...769

[AnonymBruker]

Katastrofetanker er hjernens dramatiske invitasjoner. 
 

Du trenger ikke delta i teaterstykket.

 

Avslå invitasjonen og finn på noe annet. 

Anonymkode: 47b7b...cdf

[AnonymBruker]

Skjønner deg veldig godt. Jeg er også preget av katastrofetanker om jeg ikke får tak i nære og kjære. Det er slitsomt. Har hatt det sånn hele mitt liv. Usikker på hva jeg kan gjøre med det.

Anonymkode: c15fa...c1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg hadde det slik en tid. Men det var også en tid der jeg var veldig stressa. Så når jeg fikk hentet meg inn, byttet jobb så forsvant det. 

Sover du nok om natta? Føler du deg overveldet? Er det sykdom eller psykiske problemer med barna, som gjør at du feks tenker selvmord? Vondt press i brystet er vel angst, og det kan komme som panikkangst også. 

Anonymkode: 1ab53...769

Jo, har vært noe sykdom og psykisk utfordringer med ene barnet, noe som fikk det til eskalere med katastrofetanker. Men er knyttet til flere områder i livet på en måte, særlig redd noe skal skje mannen min. Er han for lenge i kjelleren når han skal hente noe så tenker jeg at han har fått hjertestans.. 

Tør heller ikke kjøre bil eller sykle, for jeg er redd jeg skal kjøre på noen og drepe de. 

Anonymkode: 5b05f...e8d

[mereo]

Du bør oppsøke hjelp og få behandling. For det der blir jo hemmende i hverdagslivet for deg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Skjønner deg veldig godt. Jeg er også preget av katastrofetanker om jeg ikke får tak i nære og kjære. Det er slitsomt. Har hatt det sånn hele mitt liv. Usikker på hva jeg kan gjøre med det.

Anonymkode: c15fa...c1a

Det finnes behandling. Selvhjelpskurs, terapi, medisiner. ❤️

Anonymkode: 2a64d...42b

[BobbySocks]

Det kalles angst. Ta kontakt med fastlegen, det er hjelp å få.

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (1 time siden):

Det kalles angst. Ta kontakt med fastlegen, det er hjelp å få.

Hvordan? Kunne ønske jeg bare kunne skru av hode innimellom. 

Ts 

Anonymkode: 5b05f...e8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvordan? Kunne ønske jeg bare kunne skru av hode innimellom. 

Ts 

Anonymkode: 5b05f...e8d

Du kan det. 
 

Du kan se tankene komme, og så ikke handle på de. Du kan observere at tanken er der, men så si "ikke nå. Nå skal jeg skru av hodet i 30 minutter", og legge bort tanken. 
 

Det er en katastrofeTANKE, ikke en KATASTROFEtanke. 

Anonymkode: 47b7b...cdf

[AnonymBruker]

Legen var ikke særlig til hjelp.

"Åja, sier du det, nei det høres slitsomt ut. Vil du ha sykemelding? Har du hørt om kommunens lavterskeltilbud for psykisk helse."

Så gikk ut med sykemelding og anbefaling å ringe et kommunalt lavterskeltilbud.. 

Får vel gjøre det da

Ts

Anonymkode: 5b05f...e8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Legen var ikke særlig til hjelp.

"Åja, sier du det, nei det høres slitsomt ut. Vil du ha sykemelding? Har du hørt om kommunens lavterskeltilbud for psykisk helse."

Så gikk ut med sykemelding og anbefaling å ringe et kommunalt lavterskeltilbud.. 

Får vel gjøre det da

Ts

Anonymkode: 5b05f...e8d

Hvor lenge ble du sykemeldt, har dere en plan på dette? 
 

Mens du venter kan du øve på å ikke svare på tankene, bare merke at de kommer og så la de seile videre.

Anonymkode: 47b7b...cdf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.10.2025 den 18.21):

Jo, har vært noe sykdom og psykisk utfordringer med ene barnet, noe som fikk det til eskalere med katastrofetanker. Men er knyttet til flere områder i livet på en måte, særlig redd noe skal skje mannen min. Er han for lenge i kjelleren når han skal hente noe så tenker jeg at han har fått hjertestans.. 

Tør heller ikke kjøre bil eller sykle, for jeg er redd jeg skal kjøre på noen og drepe de. 

Anonymkode: 5b05f...e8d

Det var det samme her. Bekymringer for barnet mitt. Kombinasjonen med jobb og familie...ikke kunne være der. Stress og katastrofetanker. Jeg oppsøkte til og med verdensproblemer for å være beredt. Få hodet til å bekymre seg om noe annet. 

Det er kanskje ikke så rart da at du er i høyspenn og kjenner at alt kan briste. Jeg taklet ikke å sitte på bilen engang for jeg fikk angst for at en bil kom mot og tenkte den kunne komme over i vårt felt.

Så du er gjerne i høyspenn? Du har angst og er stresset over bekymringer og i konstant beredskap. Alarmknappen din er på hele tiden, og da får du liksom ikke skrudd den av. Det er ikke bra. Da blir du utbrent. Og da er det vanskelig å være der for andre.

Du må snakke med noen og prøve å få hjelp til å roe ned nervene. Jeg tenker det er veldig nødvendig at mannen også skjønner alvoret. Samt deg selv. For etter det smalt kunne jeg feks ikke lage middag på et helt år. Jeg var helt ødelagt. Jeg hadde mange panikkanfall om dagen, svimte av hvis jeg prøvde å stå de første 3 månedene etter at smalt.Jeg kunne bare ligge i senga første måneden. 

Så langt går det gjerne ikke...men jeg hadde aldri trodd det var mulig selv. Helt til jeg ikke greide å slå av den alarmknappen inni meg.  Så jeg tenker vel at det lurt å ta dette som en kraftig advarsel. 

Gå tur, ikke drikk!!! Det kan være fristende å ta et glass vin for å roe ned. Vær forsiktig med kaffe. Se på noe yoga. Bruk sykemeldingen til å sove, puste, være der. Gi og få en klem. 

Snakk med noen. Det trenger ikke være problemer, treff noen. Prøv å koble av. Tren! 

Anonymkode: 1ab53...769

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Legen var ikke særlig til hjelp.

"Åja, sier du det, nei det høres slitsomt ut. Vil du ha sykemelding? Har du hørt om kommunens lavterskeltilbud for psykisk helse."

Så gikk ut med sykemelding og anbefaling å ringe et kommunalt lavterskeltilbud.. 

Får vel gjøre det da

Ts

Anonymkode: 5b05f...e8d

Hæ? Hvordan er dette ikke til hjelp? Det er jo dette som er hjelpen man kan få. Ja, ta kontakt med lavterskeltilbudet. Bra sted å starte.

Hva ville du heller hatt, tenker du på medisiner? Det kan du jo spørre om, hvis du er veldig giret på å prøve det.

 

Anonymkode: 2a64d...42b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Det var det samme her. Bekymringer for barnet mitt. Kombinasjonen med jobb og familie...ikke kunne være der. Stress og katastrofetanker. Jeg oppsøkte til og med verdensproblemer for å være beredt. Få hodet til å bekymre seg om noe annet. 

Det er kanskje ikke så rart da at du er i høyspenn og kjenner at alt kan briste. Jeg taklet ikke å sitte på bilen engang for jeg fikk angst for at en bil kom mot og tenkte den kunne komme over i vårt felt.

Så du er gjerne i høyspenn? Du har angst og er stresset over bekymringer og i konstant beredskap. Alarmknappen din er på hele tiden, og da får du liksom ikke skrudd den av. Det er ikke bra. Da blir du utbrent. Og da er det vanskelig å være der for andre.

Du må snakke med noen og prøve å få hjelp til å roe ned nervene. Jeg tenker det er veldig nødvendig at mannen også skjønner alvoret. Samt deg selv. For etter det smalt kunne jeg feks ikke lage middag på et helt år. Jeg var helt ødelagt. Jeg hadde mange panikkanfall om dagen, svimte av hvis jeg prøvde å stå de første 3 månedene etter at smalt.Jeg kunne bare ligge i senga første måneden. 

Så langt går det gjerne ikke...men jeg hadde aldri trodd det var mulig selv. Helt til jeg ikke greide å slå av den alarmknappen inni meg.  Så jeg tenker vel at det lurt å ta dette som en kraftig advarsel. 

Gå tur, ikke drikk!!! Det kan være fristende å ta et glass vin for å roe ned. Vær forsiktig med kaffe. Se på noe yoga. Bruk sykemeldingen til å sove, puste, være der. Gi og få en klem. 

Snakk med noen. Det trenger ikke være problemer, treff noen. Prøv å koble av. Tren! 

Anonymkode: 1ab53...769

Takk for svar. Er ikke redd for å dø selv, men at andre skal bli sint, skuffet, skadet eller dø. 

I dag tror jeg det var øvelse for utrykningskjøretøy, for hørt sirene uvanlig mange ganger, og hver gang jeg hører de blir presset i brystet enda sterkere og jeg tror noen sekunder at en av mine som er skadet eller død, selv om sannsynligheten er svært lav så er jo bare tull. Forstår det ikke hvorfor jeg tenker og kjenner på dette på denne måten. Har aldri vært eller kjenner noen som er blitt hentet av ambulanse.

Har også to ganger av ulike årsaker tenkt og strevd med å ikke la meg gå helt hen av tanken på at et familiemedlem har vært skadet eller tatt livet sitt, den ene gangen klarte jeg ikke stoppe tanken før jeg så personen. 

Har vurdert å ta meg noen glass ja, men forstår jo at det er uklokt. Men tankene og følelsen i brystet er så plagsom, vil bare ha litt fri.. 

Skal ringe lavterskeltilbudet i morgen 

Ts

Anonymkode: 5b05f...e8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hæ? Hvordan er dette ikke til hjelp? Det er jo dette som er hjelpen man kan få. Ja, ta kontakt med lavterskeltilbudet. Bra sted å starte.

Hva ville du heller hatt, tenker du på medisiner? Det kan du jo spørre om, hvis du er veldig giret på å prøve det.

 

Anonymkode: 2a64d...42b

Du har sikkert rett, bare jeg som er gjennommeg negative for tiden. Ville vel bare at han skulle gi meg en løsning og fjerne presset i brystet. Si hva jeg skal gjøre nå. Men er kanskje ikke så lett 

Ts

Anonymkode: 5b05f...e8d

[AnonymBruker]

Beklager om det høres banalt ut, og jeg trodde det selv før jeg merket effektene - men begynn å trene! Skikkelig trening hvor du virkelig får opp pulsen. Det har gjort underverker for min og flere andre jeg kjenner sin helse, spesielt psykisk helse og angstproblematikk. 

Jeg gikk fra katastrofetanker og alle mulige psykosomatiske symptomer til å virkelig forstå at jeg ikke var somatisk syk selv om det føltes sånn ut da jeg lå på sofaen og hev etter pusten. Og prøvde å puste det bort med avspenning mens kroppen skalv.

Jeg kan fortsatt bli engstelig til tider, men etter cross-fit treningen hver tirsdag og løpeturene noen ganger i uken så har ikke kroppen overskudd til å krisemaksimere lenger. Da er jeg rolig. Har testet det ut utallige ganger ila de fire årene jeg har trent fast - hatt mye uro i kroppen og tankekjør over enkelte ting, tar meg en hard økt og etterpå tenker jeg "hva søren skjedde i hodet mitt for to timer siden, haha, hjernen er rar 😄 "

Anonymkode: c6432...1a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Legen var ikke særlig til hjelp.

"Åja, sier du det, nei det høres slitsomt ut. Vil du ha sykemelding? Har du hørt om kommunens lavterskeltilbud for psykisk helse."

Så gikk ut med sykemelding og anbefaling å ringe et kommunalt lavterskeltilbud.. 

Får vel gjøre det da

Ts

Anonymkode: 5b05f...e8d

Men hvilke forventninger hadde du egentlig til legen? Legen forsto at du var sliten og trengte et pusterom så legenga deg derfor en sykemelding. Legen hørte på hva du sa og anbefalte deg å ringe kommunens lavterskeltilbud så jeg klarer ikke å forstå hvordan du mener at legen ikke var til noe som helst hjelp🤷‍♀️

Anonymkode: 95fc9...51a

[AnonymBruker]

Hvorfor svarer du ikke på svarene du får? 
 

Innleggene er jo hjelpsomme, og legen din tok deg seriøst og hjalp deg han og. Hva forventer du at andre skal gjøre? 

Anonymkode: 47b7b...cdf

[AnonymBruker]

Får du sove om natten? Kanskje noe hjelp til å sovne, om ikke.

Anonymkode: 1ab53...769