Er det greit å bite fra seg når folk blir sylfrekke?

[BobbySocks]

Jeg tror det er en kombinasjon av at du går fortere i forsvar og tar vanlige kommenterer som kritikk og måten du gir beskjed på. 

[AnonymBruker]

Det er helt normalt å spørre folk hva de studerer, og hvorfor. Er bare å svare helt saklig på det.

Og er nok også litt vanlig at man ikke får kjempemye respekt fra andre foreldre om man er i FAU eller bidrar til idrettslaget. Får virkelig de andre frivillige foreldrene masse respekt?

Jeg er et tidligere mobbeoffer, men kan ikke si at jeg tar meg spesielt mye nær av ting folk sier. Det hender såklart at folk er frekke eller idioter, men mange bare prøver ut hvem folk er. Da kan det hjelpe å bare svare, åja, så fint at jeg kan irritere deg med håret mitt, da. Så merker man om folk tåler å bli svart med samme mynt.

Jeg har ei venninner som stadig opplever at folk angriper henne. Da skal hun endelig slå tilbake osv. Hun tar for hardt i, og misforstår lett et skeivt ord. Jeg oppfordrer henne til å porsjonere litt ut det å markere seg. Det meste er ikke alt eller ingenting. 

Anonymkode: daf65...7cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg ønsker ikke lenger å godta frekk oppførsel fra andre og være dørmatte.

Så jeg har begynt å bite fra meg: ikke svare frekt, men gi tydelig beskjed om at det de gjør, ikke er greit.

Og folk reagerer voldsomt. Spør om jeg føler meg såret/krenket, sier at det ikke var meningen å si/gjøre det og det, at jeg overreagerer osv. 

Da spør jeg dere som alltid har v

Anonymkode: 2d8d7...f20

Tror du har blitt veldig flink til å bite fra deg.

Sannsynligvis litt i overkant.

Intensjonen til alle er neppe å være frekk og urimelig mot deg selv om du tolker det sånn nå.

Anonymkode: f472d...fb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du høres ut som en typisk person som plutselig har funnet ut at nå skal det «settes grenser», men mangler sosiale antenner og humor. Jeg kjenner en sånn. Alt skal markeres, alt skal glefses om, og det er bare meg-meg-meg. Det skal liksom tas igjen for mange år som dørmatte, men reaksjonene står overhodet ikke i stil med situasjonen.

Anonymkode: 6dcc1...1dd

Nei, det er ingen som glefser. Å si fra rolig at det ikke er greit, er ikke å glefse eller markere. Hvis du oppfører deg dårlig mot folk, kan du ikke shame dem til å tie stille ved å si at de markerer, glefser og så videre. Jeg skal ikke ta igjen for noe som helst, kun sette grenser for meg selv. Og humor har jeg mer enn nok av. Latterliggjøring derimot, er ikke humor. Humor er når det er morsomt for både avsender og mottaker. Kanskje er du en av slike mobbere, siden du mener at "dørmatter" skal fortsette å ta imot og gladelig latterliggjøre seg selv sammen med andre?

Anonymkode: 56687...2f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er helt normalt å spørre folk hva de studerer, og hvorfor. Er bare å svare helt saklig på det.

Og er nok også litt vanlig at man ikke får kjempemye respekt fra andre foreldre om man er i FAU eller bidrar til idrettslaget. Får virkelig de andre frivillige foreldrene masse respekt?

Jeg er et tidligere mobbeoffer, men kan ikke si at jeg tar meg spesielt mye nær av ting folk sier. Det hender såklart at folk er frekke eller idioter, men mange bare prøver ut hvem folk er. Da kan det hjelpe å bare svare, åja, så fint at jeg kan irritere deg med håret mitt, da. Så merker man om folk tåler å bli svart med samme mynt.

Jeg har ei venninner som stadig opplever at folk angriper henne. Da skal hun endelig slå tilbake osv. Hun tar for hardt i, og misforstår lett et skeivt ord. Jeg oppfordrer henne til å porsjonere litt ut det å markere seg. Det meste er ikke alt eller ingenting. 

Anonymkode: daf65...7cc

Jeg sier ikke "respekt" som i "skryt". Men at man ikke kritiserer, kritiserer, hakker og hakker uansett hvor mye innsats man gjør. Noen ganger er det faktisk greit å si at man gjør en god jobb. Å spørre folk hva de studerer er noe annet enn å følge opp med "hva skal du med det?", "det høres ikke veldig nyttig ut" og så videre. Jeg forstår også at det meste ikke er alt eller ingenting. Men når et menneske har vært frekt mot deg en lang stund, så kommer du til et punkt der du må si fra for å stoppe det.

Anonymkode: 56687...2f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Nei, det er ingen som glefser. Å si fra rolig at det ikke er greit, er ikke å glefse eller markere. Hvis du oppfører deg dårlig mot folk, kan du ikke shame dem til å tie stille ved å si at de markerer, glefser og så videre. Jeg skal ikke ta igjen for noe som helst, kun sette grenser for meg selv. Og humor har jeg mer enn nok av. Latterliggjøring derimot, er ikke humor. Humor er når det er morsomt for både avsender og mottaker. Kanskje er du en av slike mobbere, siden du mener at "dørmatter" skal fortsette å ta imot og gladelig latterliggjøre seg selv sammen med andre?

Anonymkode: 56687...2f7

Nå bekreftet du vel egentlig poenget mitt…. Dette svaret er nettopp et eksempel på å glefse tilbake.

Nei, jeg er ingen «mobber», og jeg opplever heller aldri at folk går rundt og er «sylfrekke» slik du sier du gjør hele tiden. Jeg har massevis av venner, kolleger  og bekjente, og stort sett alle er hyggelige og vennlige. Jeg kan ikke skjønne annet enn at du har plassert deg selv i en slags offerrolle og har et verdensbilde der du leter etter bekreftelse på at det er «alle mot meg». 
Forresten kan jeg tipse deg om at å ignorere  små kommentarer du ikke liker antakelig er mer effektivt enn å slå ned på alt mulig.

Anonymkode: 6dcc1...1dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nå bekreftet du vel egentlig poenget mitt…. Dette svaret er nettopp et eksempel på å glefse tilbake.

Nei, jeg er ingen «mobber», og jeg opplever heller aldri at folk går rundt og er «sylfrekke» slik du sier du gjør hele tiden. Jeg har massevis av venner, kolleger  og bekjente, og stort sett alle er hyggelige og vennlige. Jeg kan ikke skjønne annet enn at du har plassert deg selv i en slags offerrolle og har et verdensbilde der du leter etter bekreftelse på at det er «alle mot meg». 
Forresten kan jeg tipse deg om at å ignorere  små kommentarer du ikke liker antakelig er mer effektivt enn å slå ned på alt mulig.

Anonymkode: 6dcc1...1dd

Det at du har massevis av venner, kolleger og bekjente som er vennlige mot deg, betyr ikke at alle opplever det samme. Helt siden barnehage/småskole finnes det populære og mindre populære mennesker. Hva som gjør utslaget, er ofte vanskelig å si, noen ganger umulig. Vi hadde ei jente i klassen som ble mobbet enda verre enn meg, og det var overhodet ingenting galt med henne, annet at hun hadde veldig uheldig utseende. Det var nok til at klassekamerater gjorde tilværelsen hennes til helvete. Jeg har ikke plassert meg i noe offerrolle. Jeg har flere mennesker rundt meg som er støttende og greie, noe jeg også har nevnt. Jeg har også samboer, barn, gode kolleger. Så nei, det er ikke "alle mot meg". Og jeg ignorerer små kommentarer. Men når disse "små kommentarene" vokser til et mønster, som bare fortsetter, så må man på et tidspunkt si fra at det blir for mye av det gode. 

Hvis du mener at alle svar som ikke er enige med deg, er glefsing, sier det mer om deg - du tåler svært lite annet enn medgang og skryt. Mennesker som er naturlig populære, er gjerne vant til at alle heier på dem og er enige. Det har jeg sett mange ganger. Å devaluere andres opplevelse bare fordi DU opplever det annerledes, er heller ikke et bra trekk. Jeg kan for eksempel spørre hvorfor enkelte kvinner er så redd for fødsel, jeg klarte jo å føde tre barn naturlig og var ikke redd et sekund, derfor må alle andre oppleve og føle som meg. Ser du hvor teit det høres ut?

TS

Anonymkode: 2d8d7...f20

[AnonymBruker]

Du må tørre å eskalere hvis "høflige grenser" ikke blir godtatt. Da har du faktisk lov å kjefte litt. 

Anonymkode: 6ecdd...2bf

[Trehundreogseksti]

Det er absolutt lov å si ifra når folk sier noe som du opplever som ugreit, selv om det kanskje ikke alltid er ment sånn. Og så lenge du ikke svarer frekt eller stygt - som du selv sier at du ikke er - så er det bra! Kan hende du er sart pga oppveksten din, men du har fortsatt lov til å si ifra

[tracida]

Hva med å være litt frekk tilbake, istedenfor å si respektfullt ifra? Feks om noen kommenterer hårsveisen din, så ler du bare og svarer : så lenge det ikke ser ut som sveisen din,så er det greit ( latter) hvis noen kommenterer mobilspillingen ,så ler du bare også svarer : ja jeg sitter hvertfall ikke innpå Tinder å glor,sånn som resten her (latter) hvis noen mener at du skulle studert noe annet ,så ler du bare også sier du: kunne jo studert skoa dine foreksempel (latter) dette her er bare eksempler på litt frekke svar som må svares med humor i blikket. Kanskje de ler å svarer noe gøy tilbake, og da flyter du videre på det og hele situasjonen blir avverget på en måte.  Bare le av dem og snu deg tilbake og fortsett med det du holder på med. Ikke vis at du er noe interessert i å høre noe mer fra dem.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Nå bekreftet du vel egentlig poenget mitt…. Dette svaret er nettopp et eksempel på å glefse tilbake.

Nei, jeg er ingen «mobber», og jeg opplever heller aldri at folk går rundt og er «sylfrekke» slik du sier du gjør hele tiden. Jeg har massevis av venner, kolleger  og bekjente, og stort sett alle er hyggelige og vennlige. Jeg kan ikke skjønne annet enn at du har plassert deg selv i en slags offerrolle og har et verdensbilde der du leter etter bekreftelse på at det er «alle mot meg». 
Forresten kan jeg tipse deg om at å ignorere  små kommentarer du ikke liker antakelig er mer effektivt enn å slå ned på alt mulig.

Anonymkode: 6dcc1...1dd

De kommentarene ts nevner er ikke noe hyggelige. Ikke ok å kommentere nedlatende på hårfarge eller hva ts gjør på mobilen. Synes ikke dette vitner om at ts har inntatt noen form for offerrolle og det er helt ok å svare litt skarpt "gi deg" tilbake. 

Anonymkode: 96b93...264

[AnonymBruker]

Si ifra litt surt, så vil de se deg i ett ennå mer negativt lys.

Kommenterer de at du er 5 når du spiller, smil og si det er min lille hverdagspause.

Ser ikke poenget med å lage mer dårlig stemming jeg da.

Anonymkode: 1175d...ad1

[LilleMy_09]

Ja. Det er viktig å si fra 

[AnonymBruker]

tracida skrev (4 timer siden):

Hva med å være litt frekk tilbake, istedenfor å si respektfullt ifra? Feks om noen kommenterer hårsveisen din, så ler du bare og svarer : så lenge det ikke ser ut som sveisen din,så er det greit ( latter) hvis noen kommenterer mobilspillingen ,så ler du bare også svarer : ja jeg sitter hvertfall ikke innpå Tinder å glor,sånn som resten her (latter) hvis noen mener at du skulle studert noe annet ,så ler du bare også sier du: kunne jo studert skoa dine foreksempel (latter) dette her er bare eksempler på litt frekke svar som må svares med humor i blikket. Kanskje de ler å svarer noe gøy tilbake, og da flyter du videre på det og hele situasjonen blir avverget på en måte.  Bare le av dem og snu deg tilbake og fortsett med det du holder på med. Ikke vis at du er noe interessert i å høre noe mer fra dem.

Det burde ikke være nødvendig for ts å synke ned til samme nivå. 

Anonymkode: 4c8e3...1b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.10.2025 den 12.55):

Hva som er frekt og ikke er opp til hver enkelt å vurdere. Om du opplever at "alle" er frekke med deg så er det nok du selv som er for sart og rett og slett går i forsvar for alt. Det som er litt klassisk folk i din situasjon(som har fått hjelp) er at de begynner å angripe og forsvare i alle himmelretninger.

Men, om du faller utenfor av den ene eller andre grunnen spiller igrunn ingen rolle. Velg den grunnen du lever best med selv.

Anonymkode: 9f623...90d

For en undergravende og invaliderende kommentar. Du har absolutt ingen grunnlag for å komme med denne type tilbakemelding.
 

Tydelig at du aldri har stått i samme situasjon som TS, kanskje du heller er i andre enden. Her ville jeg faktisk bare latt vær å kommentere hvis jeg var deg, du har jo ingenting konstruktivt å komme med (eller så har du ikke giddet å lese posten+ trådsvar fra TS). 

Anonymkode: 5a48f...fff

[DuxFemina]

Det høres ut som du er på god vei til å sette grenser som bedrer livet ditt. Disse menneskene du viser til høres urimelige og nesten direkte stygge ut (og har tydelig stor mangel på respekt). 
De blir nok overrasket og flaue når du plutselig tør å sette dem på plass, og i og med at de tydelig har mangel på respekt for deg så blir de sikkert irriterte fordi de mener du ikke har rett til å irettesette dem. 
 

fortsett med dette. Ingen skal kunne få lov til å behandle deg på den måten, og nå tar du grep for å forhindre det. Godt jobba!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.10.2025 den 20.15):

Du høres ut som en typisk person som plutselig har funnet ut at nå skal det «settes grenser», men mangler sosiale antenner og humor. Jeg kjenner en sånn. Alt skal markeres, alt skal glefses om, og det er bare meg-meg-meg. Det skal liksom tas igjen for mange år som dørmatte, men reaksjonene står overhodet ikke i stil med situasjonen.

Anonymkode: 6dcc1...1dd

Grensesetting må læres. Det må vel være greit å kløne litt i starten? 

Jeg har ikke selv vansker med å sette grenser, men jeg ser hvordan kolleger uten så mye naturlig autoritet blir behandlet annerledes. Der jeg kan avvise enkelt, blir de utfordret på det og må forklare hvorfor.

Ts, stå på. Med slike folk må man sette seg i respekt, og minst like viktig - tåle å bli mislikt. Pleasing kommer ofte av å ikke orke at folk blir skuffet eller irritert. Du kan ikke ta ansvar for deres følelser 

Anonymkode: 8883d...071

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Ser ikke poenget med å lage mer dårlig stemming jeg da.

Ser den, man må vel velge sine kamper. Samtidig: det å stadig vekk holde kjeft og ignorere, "heve seg over det" og sånt, for å ikke "lage mer dårlig stemning" blir fort noe mange unnskylder bølleaktig oppførsel med overfor de som blir utsatt for det. At vi som utsettes for det må være den voksne/bedre personen, ikke synke til deres nivå, og i alle fall aldri gjøre ting verre enn det allerede er. Og det gir oss "dørmatter" budskapet om at hvis vi ikke godtar oppførselen, er det vi som er problemet. Altså vi må bare fortsette å la oss tråkke på for stemningens eller husfredens skyld. Eller sett i forhold til instinkter; for å overleve, som de flokkdyrene vi tross alt er. Og vips, så er det etablert at vi bare må finne oss i oppførsel som de lenger oppe i hakkeordenen andre aldri hadde tolerert om de selv ble utsatt for det samme.

 

Og mennesker skal liksom være så mye mer intelligente og bedre enn dyrene. Hah! Når det gjelder sånne ting tror jeg vi er akkurat like "primitive" som dyrene, det ser bare annerledes ut i praksis hos oss enn hos dyrene. Jeg ser den samme greia hos hønsene og hanene våre; de største bøllene(hos begge kjønn, ikke bare hanene!) får ture på som de vil, mens de andre i flokken enten gjemmer seg og sniker til seg mat og drikke om natten når de andre sover(hakkekyllingene), eller prøver å gjøre bøllene til lags, alt etter hvilken rang i hakkeordenen de klarer å tilkjempe seg. (Og det hjelper ikke å slå ned på det heller, for de skjerper seg så fort de ser eller hører at vi nærmer oss, og fortsetter som før i det øyeblikket vi snur ryggen til.)

Anonymkode: c941e...cb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det burde ikke være nødvendig for ts å synke ned til samme nivå. 

Anonymkode: 4c8e3...1b3

Nei, det burde ikke være nødvendig. Hva det burde være i teori og hva det faktisk er i praksis, derimot, samsvarer ikke alltid med hverandre. I noen tilfeller er det derimot nødvendig likevel. Noen ganger skjønner ikke folk hvor uspiselig oppførselen deres er, før de blir speilet på det. Og selv da er det noen som enten virkelig ikke fatter at det de gjør mot andre er ugreit, bare at de selv ikke vil bli behandlet på den måten, eller som ikke respekterer andre (og seg selv) nok til å bry seg om hvordan de behandler andre så lenge de slipper unna med det.

Anonymkode: c941e...cb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Ser den, man må vel velge sine kamper. Samtidig: det å stadig vekk holde kjeft og ignorere, "heve seg over det" og sånt, for å ikke "lage mer dårlig stemning" blir fort noe mange unnskylder bølleaktig oppførsel med overfor de som blir utsatt for det. At vi som utsettes for det må være den voksne/bedre personen, ikke synke til deres nivå, og i alle fall aldri gjøre ting verre enn det allerede er. Og det gir oss "dørmatter" budskapet om at hvis vi ikke godtar oppførselen, er det vi som er problemet. Altså vi må bare fortsette å la oss tråkke på for stemningens eller husfredens skyld. Eller sett i forhold til instinkter; for å overleve, som de flokkdyrene vi tross alt er. Og vips, så er det etablert at vi bare må finne oss i oppførsel som de lenger oppe i hakkeordenen andre aldri hadde tolerert om de selv ble utsatt for det samme.

 

Og mennesker skal liksom være så mye mer intelligente og bedre enn dyrene. Hah! Når det gjelder sånne ting tror jeg vi er akkurat like "primitive" som dyrene, det ser bare annerledes ut i praksis hos oss enn hos dyrene. Jeg ser den samme greia hos hønsene og hanene våre; de største bøllene(hos begge kjønn, ikke bare hanene!) får ture på som de vil, mens de andre i flokken enten gjemmer seg og sniker til seg mat og drikke om natten når de andre sover(hakkekyllingene), eller prøver å gjøre bøllene til lags, alt etter hvilken rang i hakkeordenen de klarer å tilkjempe seg. (Og det hjelper ikke å slå ned på det heller, for de skjerper seg så fort de ser eller hører at vi nærmer oss, og fortsetter som før i det øyeblikket vi snur ryggen til.)

Anonymkode: c941e...cb1

Joda, det er likheter mellom mennesker og dyreverdenen, men jeg syntes det likevel blir litt søkt med det siste du skriver. Ja, dyr forstår mer enn man tror, men de fleste arter er ikke selvbevisste. Høns er i relativt stor grad styrt av instinkter, så det er derfor naturlig at de stopper opp sin naturlige oppførsel når et menneske er på vei, og fortsetter når du går. Dette er likevel ikke det samme som menneskelig trakassering fordi mennesker har en uhorvelig mye større kapasitet til å forstå atferd og konsekvenser.

Man bør ikke ta alle kamper nei, men dersom man stadig vekk trakasseres/oversees eller noen annen form for mobbing, så bør man ta noen av kampene, man skal ikke alltid stå og ta imot selv om det generelt sett kanskje er det beste for "husfreden".  Tørre å eskalere bør man også lære seg, verbalt og fysisk i verste fall. 

Anonymkode: 6ecdd...2bf