Er det greit å bite fra seg når folk blir sylfrekke?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.10.2025 den 12.31):

Jeg er tidligere mobbeoffer, noe som dessverre har hatt stor påvirkning på meg i voksenlivet. Jeg torde ikke å fremme meningene mine, stå i en konflikt eller svare tilbake når folk var frekke eller urimelige. Men nå har jeg jobbet med psykolog, og fått litt annet perspektiv på det som kreves for at jeg skal oppnå noe her i livet. Jeg ønsker ikke lenger å godta frekk oppførsel fra andre og være dørmatte. Så jeg har begynt å bite fra meg: ikke svare frekt, men gi tydelig beskjed om at det de gjør, ikke er greit. Og folk reagerer voldsomt. Spør om jeg føler meg såret/krenket, sier at det ikke var meningen å si/gjøre det og det, at jeg overreagerer osv. 

Da spør jeg dere som alltid har vært sosialt tilpasset: er dette greit? At når noen oppfører seg ufyselig mot meg, så sier man tydelig i fra og ber personen om å stoppe? Hvorfor reagerer folk så voldsomt når jeg setter grenser? Jeg brøler ikke, gråter ikke, bruker ikke stygge ord, driver ikke med personangrep eller frekke svar tilbake, kun opplyser om at det ikke er greit. Hva tenker dere?

P.S. Som eksempel på situasjoner kan være at folk kritiserer min hårfarge, at jeg spiller mobilspill mens jeg venter på at guttungen skal være ferdig på trening ("er du 5 år gammel?" "det er så barnslig!!!" mens de ser over skulderen min på hva jeg gjør på mobilen), spør hvorfor jeg studerer det jeg studerer, at jeg helst burde studere *det og det*, og så videre. Hakking på alt jeg gjør og innblanding i alt jeg gjør, kritiske kommentarer til utseendet, handlinger, ord, planer, preferanser. 

Anonymkode: 2d8d7...f20

Jeg synes det er leit at du opplever dette, men har veldig ofte vært utsatt for lignende selv. Sier jeg fra blir det meg som er vanskelig og kranglete selv om jeg synes jeg sier fra på en skikkelig måte. Dette gjelder dessverre mine nærmeste av familie og venner så det er vanskelig å kutte helt, tar avstand så godt jeg kan.

Har dessverre ikke noe godt råd til deg annet enn å late som du ikke hører det, og hvis mulig fjerne deg fysisk.

 

Anonymkode: 4c9d5...773

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Høns er i relativt stor grad styrt av instinkter, så det er derfor naturlig at de stopper opp sin naturlige oppførsel når et menneske er på vei, og fortsetter når du går. Dette er likevel ikke det samme som menneskelig trakassering fordi mennesker har en uhorvelig mye større kapasitet til å forstå atferd og konsekvenser.

Det er sant, ja. Akkurat den biten hadde jeg ikke tenkt helt gjennom. 🫣😆 Beklager det!

Anonymkode: c941e...cb1

[tracida]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Det burde ikke være nødvendig for ts å synke ned til samme nivå. 

Anonymkode: 4c8e3...1b3

Hvis man tuller bort frekke kommentarer på samme måte, så blir det ikke så interessant for dem å komme med stygge bemerkninger hele tiden, for da oppnår de ikke det de ønsker

[AnonymBruker]

Jeg biter alltid fra meg der og da. Det er på en måte et urinstinkt som har tjent meg veldig godt i livet. Hva jeg sier er ikke kalkulert, jeg har ingen ferdigtyggete come-backs, og jeg blir aldri sint, men jeg sier varianter av "det var utrolig frekt sagt", "det går jo ikke an å ha en konstruktiv samtale med deg når du svarer sånn" ect. Alt etter situasjonen. 

Det jeg har merket er at jeg alltid får respekt når jeg er så tydelig. Folk er konfliktsky generelt her, og enkelte (heldigvis en minoritet, de fleste er greie) tror de kan lure inn noe passivt aggressivt piss, ofte for å prøve å hevde sin posisjon over deg. Det at jeg tar det der og da svekker alltid deres forsøk mot meg. Enten blir de smiskete etterpå (jeg faller ikke for det heller) eller så unngår de meg. Men de vil aldri ha noen sak mot meg fordi jeg egentlig bare gjenspeiler deres frekkhet på en mer direkte måte. 

Anonymkode: 75a0c...a23

[AnonymBruker]

Hvem er det du omgås, når du opplever dette "hele tiden"? Er det kanskje du som er litt hårsår? Hører aldri noen si slikt verken til meg eller andre, men jeg har en kollega som tar alt som kritikk. Hvis f.eks. hun kommer fra frisøren og noen sier: "Åhh, så fin du var", så konkluderer hun med at vedkommende hatet håret hennes, de kunne alle se.... Vel - kun hun som oppfatter det slik... 

Anonymkode: 70426...535

[Elle Melle]

 

Hvor stor prosentandel av folk du omgås opptrer så merkelig som dette? Bor du i en liten bygd med dårlig utvalg folk?

På generelt grunnlag er det nok nyttig å legge godt merke til alle som oppfører seg hyggelig og normalt sånn at man blir bevisst på dem også, men det gjør du sikkert allerede.

Når det er sagt, så finnes jo faktisk folk som ikke er helt god, og det høres ut som om du har noen av dem i foreldregruppen.

Da må man enten ta mest mulig avstand (det ville jeg gjort) eller fortsette med å svare tydelig, sånn at det blir ubehagelig for dem hver eneste gang de er uvennlige med deg.

"Det var ikke sånn ment, du misforstår", kan møtes med "bra å høre du ikke mente det sånn som du sa det, godt å vite". Hold ansvaret der det ligger. Blir det for ille må man kanskje ty til "hva er det som feiler deg da, snakke sånn til andre voksne mennesker" mens man stirrer oppriktig spørrende på dem. Men all sånn konflikt koster mye energi og det er verd å vurdere om man har lyst til å være SÅ tydelig. Man MÅ ikke sitte i FAU eller lignende, selv om det er en nyttig ting. Men å fortsette å måtte omgås så merkelige folk som dette høres slitsomt ut, og bør være et bevisst valg. Kan hende det ikke er verd det når man tenker kost/nytte.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.10.2025 den 8.49):

Det at du har massevis av venner, kolleger og bekjente som er vennlige mot deg, betyr ikke at alle opplever det samme. Helt siden barnehage/småskole finnes det populære og mindre populære mennesker. Hva som gjør utslaget, er ofte vanskelig å si, noen ganger umulig. Vi hadde ei jente i klassen som ble mobbet enda verre enn meg, og det var overhodet ingenting galt med henne, annet at hun hadde veldig uheldig utseende. Det var nok til at klassekamerater gjorde tilværelsen hennes til helvete. Jeg har ikke plassert meg i noe offerrolle. Jeg har flere mennesker rundt meg som er støttende og greie, noe jeg også har nevnt. Jeg har også samboer, barn, gode kolleger. Så nei, det er ikke "alle mot meg". Og jeg ignorerer små kommentarer. Men når disse "små kommentarene" vokser til et mønster, som bare fortsetter, så må man på et tidspunkt si fra at det blir for mye av det gode. 

Hvis du mener at alle svar som ikke er enige med deg, er glefsing, sier det mer om deg - du tåler svært lite annet enn medgang og skryt. Mennesker som er naturlig populære, er gjerne vant til at alle heier på dem og er enige. Det har jeg sett mange ganger. Å devaluere andres opplevelse bare fordi DU opplever det annerledes, er heller ikke et bra trekk. Jeg kan for eksempel spørre hvorfor enkelte kvinner er så redd for fødsel, jeg klarte jo å føde tre barn naturlig og var ikke redd et sekund, derfor må alle andre oppleve og føle som meg. Ser du hvor teit det høres ut?

TS

Anonymkode: 2d8d7...f20

Jeg har en tøffere oppvekst enn hva som er vanlig i Norge.

Det er likevel opp til meg å regulere meg i møte med andre.

Du glefser gjennom hele tråden og tar ikke til deg de gode poengene folk kommer med.

Hvis det er ugreie ting som skjer på jobb, tar man det med ledelsen. Man kommer ikke inn som ny og tenker at man skal hevde seg..

Håper du finner en gyllen middelvei som gjør livet ditt bra, uten å gå utover omgivelsene. Det er en vanskelig balansegang til tider..

Anonymkode: b2ce3...0fa

[AnonymBruker]

Hvordan er det du svarer de som kommer med disse kommentarene da? F.eks til den som syns det er barnslig at du spiller mobilspill. Hva er responsen din? 

Anonymkode: 5332f...d2c

[ElectricScum]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg har en tøffere oppvekst enn hva som er vanlig i Norge.

Det er likevel opp til meg å regulere meg i møte med andre.

Du glefser gjennom hele tråden og tar ikke til deg de gode poengene folk kommer med.

Hvis det er ugreie ting som skjer på jobb, tar man det med ledelsen. Man kommer ikke inn som ny og tenker at man skal hevde seg..

Håper du finner en gyllen middelvei som gjør livet ditt bra, uten å gå utover omgivelsene. Det er en vanskelig balansegang til tider..

Anonymkode: b2ce3...0fa

Jeg opplever overhodet ikke at TS "glefser gjennom hele tråden". Jeg var selv litt skeptisk da jeg leste hovedinnlegget i.o.m at det fremstår som litt uvanlig i min verden at man har så mange utrivelige folk rundt seg. Men jeg synes TS sine svar fremstår som relativt edruelige, og da velger jeg å tro på hennes fremstilling av saken. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har en tøffere oppvekst enn hva som er vanlig i Norge.

Det er likevel opp til meg å regulere meg i møte med andre.

Du glefser gjennom hele tråden og tar ikke til deg de gode poengene folk kommer med.

Hvis det er ugreie ting som skjer på jobb, tar man det med ledelsen. Man kommer ikke inn som ny og tenker at man skal hevde seg..

Håper du finner en gyllen middelvei som gjør livet ditt bra, uten å gå utover omgivelsene. Det er en vanskelig balansegang til tider..

Anonymkode: b2ce3...0fa

Jeg er ikke enig i at ts "glefser" gjennom hele tråden. Jeg tror på henne.

Anonymkode: 96b93...264

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.10.2025 den 12.55):

Hva som er frekt og ikke er opp til hver enkelt å vurdere. Om du opplever at "alle" er frekke med deg så er det nok du selv som er for sart og rett og slett går i forsvar for alt. Det som er litt klassisk folk i din situasjon(som har fått hjelp) er at de begynner å angripe og forsvare i alle himmelretninger.

Men, om du faller utenfor av den ene eller andre grunnen spiller igrunn ingen rolle. Velg den grunnen du lever best med selv.

Anonymkode: 9f623...90d

Når vi har opplevd ting tidligere i barndom og liv så har vi en tendens til å tiltrekke oss samme type mennesker om igjen og om igjen, og om igjen. Det er bare en greie. Kanskje de sniffer oss frem.

Synes ikke ts høres for sart ut. Sært av deg å skylde på offeret. Det de sier og gjør er direkte frekt mot ts. Og disse menneskene eksisterer, og hvis de synes det er kjekt så fortsetter de i all evighet tid med samme atferd.

Ts. De liker ikke at du setter grenser fordi de liker det de holder på med å trykke deg ned for å løfte opp seg selv. Du ødelegger moroa for de. Fortsett å stå opp for deg selv. Snart snur livet ditt til det bedre skal du se.

Forbannelsen om å gjenoppleve de samme folkene hele tiden opphører når vi får nok og tar avstand, og blir mere glad i oss selv. Da begynner livet å smile til deg også. ♥️

Anonymkode: 20b80...3f4

[AnonymBruker]

Selvsagt er det innafor. "Snakk til andre som du selv vil bli snakket til" er en fin regel så jeg synes det er helt fint å si ifra. 

Å kritisere hva du studerer er jo helt borti natta. Samme med hårfarge eller hva du driver med på mobilen. 

Å stille spørsmål ved hvorfor de tror det er ok å kritisere det, er helt flott.

Jeg har selv begynt å ta igjen eller si ifra. Hadde en rørlegger her som var helt ufyselig, så da måtte jeg be om navnet hans for å klage. Sa det rett ut.

Anonymkode: 53c14...8fe

[AnonymBruker]

Så bra for deg! Har også gått til psykolog og lært masse om meg selv. Har lært meg å være mer tydelig og ta min plass. Har inntil nylig trudd vi var en ganske sammensveiset og fin venninegjeng. Men det har vist seg at de ikke tåler at eg står opp for meg selv. Har fått beskjed om hva eg har lov og ikke lov å snakke om når vi møtes f. eks. At eg ikke får lov å snakke om meg selv, er så latterlig. Eg lytter somoftest til andre, rett og slett fordi eg ikke synes det så interessant å snakke om meg selv og ting eg allerede vet. Så snakket eg om noe tøft eg gikk i gjennom/åpent meg opp slik psykologen foreslo. Skal øve på ha tillit til andre. Det blei 2 mnd med baksnakking og drama (fullstendig uten min tilstedeværelse). Toppet seg i går når eg blei dumpet på kafe, kan ikke være min venn fordi eg ikke var enig😆 sendte melding og unnskyldte seg etterpå. Altså bare nei. Noen mennesker slutter å utvikle seg på ungdomsskolen, det er ofte «klassiske» mobbere, men enorme mindreverdighetskomplekser. Da er sunne mennesker en trussel for de, normale gode folk respekterer og godtar grenser. 

Anonymkode: b9bd5...220

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så bra for deg! Har også gått til psykolog og lært masse om meg selv. Har lært meg å være mer tydelig og ta min plass. Har inntil nylig trudd vi var en ganske sammensveiset og fin venninegjeng. Men det har vist seg at de ikke tåler at eg står opp for meg selv. Har fått beskjed om hva eg har lov og ikke lov å snakke om når vi møtes f. eks. At eg ikke får lov å snakke om meg selv, er så latterlig. Eg lytter somoftest til andre, rett og slett fordi eg ikke synes det så interessant å snakke om meg selv og ting eg allerede vet. Så snakket eg om noe tøft eg gikk i gjennom/åpent meg opp slik psykologen foreslo. Skal øve på ha tillit til andre. Det blei 2 mnd med baksnakking og drama (fullstendig uten min tilstedeværelse). Toppet seg i går når eg blei dumpet på kafe, kan ikke være min venn fordi eg ikke var enig😆 sendte melding og unnskyldte seg etterpå. Altså bare nei. Noen mennesker slutter å utvikle seg på ungdomsskolen, det er ofte «klassiske» mobbere, men enorme mindreverdighetskomplekser. Da er sunne mennesker en trussel for de, normale gode folk respekterer og godtar grenser. 

Anonymkode: b9bd5...220

Det med å snakke om seg selv kjenner jeg meg igjen i. I mitt tilfelle var det ei som lot som hun var venninne og fikk meg til å stole på henne. Jeg gikk gjennom noe som var beintøft, og hun spurte og grov etter detaljer, lot som hun støttet og så videre. Så sendte hun meg plutselig en melding på Messenger om at hun måtte ta avstand fra vennskapet vårt, siden jeg kun kvernet om og om igjen på denne ene saken. Når det var HUN som hver eneste gang spurte meg om saken og forventet svar. Folk er jammen rare.

TS

Anonymkode: 2d8d7...f20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det med å snakke om seg selv kjenner jeg meg igjen i. I mitt tilfelle var det ei som lot som hun var venninne og fikk meg til å stole på henne. Jeg gikk gjennom noe som var beintøft, og hun spurte og grov etter detaljer, lot som hun støttet og så videre. Så sendte hun meg plutselig en melding på Messenger om at hun måtte ta avstand fra vennskapet vårt, siden jeg kun kvernet om og om igjen på denne ene saken. Når det var HUN som hver eneste gang spurte meg om saken og forventet svar. Folk er jammen rare.

TS

Anonymkode: 2d8d7...f20

Hahaha! Har vi samme eksvennine?? Eg unngår generelt å snakke om vanskelig ting med de, sikkert fordi eg ikke følte med trygg. Men akkurat det samme skjedde her, maste, gravde, samme spørsmål om igjen. Så får eg beskjed om at eg snakker for mye om det!? Ville ikke snakke om det i utgangspunktet. I går blei det tatt opp igjen (ikke av meg!). De kan ikke være min venn fordi eg svarer dog begrensende på spørsmålet. Fått unnskyld melding hver gang, komt heim til meg og unnkyldt oppførselen sin. Flere av de, da sier eg at eg ikke synes det er greit, men tøft å ta ansvar. Men NÅ er eg FERDIG. Offentlig ydmykelse, unnskyld for andre gang. De her menneskene «slipper» unna fordi folk er redd de og unngår de i stedet. Folk orker ikke slike folk, forstår de godt. Så masse drama for en kopp kaffi? 

Anonymkode: b9bd5...220

[Surriball]

Jeg kjenner ei som tar alt som kritikk og er supervar. Hun snakker om at folk kikket stygt sånn og slik og "hun liker sikkert ikke at jeg gjør ditt eller datt". Jeg skjønner ikke hvor hun tar det fra, og jeg er helt sikker på at det handler om hennes usikkerhet. Hun tolker ALLE i verste mening. Jeg har snakket med henne mange ganger om at "du kan ikke vite hva andre tenker" og at det ikke er noen grunn til å tro at folk driver og blikker deg hele tiden. Og hva så om de ikke liker ditt eller datt? Hva har det med deg å gjøre? Det er deres problem, ikke ditt. 

Du ligner på denne personen ut fra hva du skriver. 

Så det høres ut som du må begynne å tolke folk i beste mening og drite litt i hva folk synes. 

Synes de spill er barnslig? Da kan du svare "jeg synes det er gøy" eller "man blir aldri for gammel for å spille litt", "jeg liker å gjøre dette mens jeg venter", gjerne med et smil eller glimt i øyet. Hvis de sier "åh, så barnslig" så trenger du ikke å svare, eller "okei", "vi liker å gjøre ulike ting, så fint at folk er forskjellige". 

Spør de hva du studerer og hvorfor, så er det vel først og fremst en måte å vise interesse på? La oss si at du studerer fransk da, det er jo ikke direkte yrkesrettet. Får du kommentar på at det ikke er nyttig så får du svare "jeg synes det er spennende, jeg. Noen må være god i fransk." eller "blir sikkert en god fransklærer, høhø", "så lenge det tilbys, så er det nyttig å ha folk som kan det i samfunnet". Altså, bare svar noe som avvæpner dem og signaliserer at du driter i det. At de synes det er unyttig er kanskje en klønete spøk, bare?