Er det greit å bite fra seg når folk blir sylfrekke?

[AnonymBruker]

Jeg er tidligere mobbeoffer, noe som dessverre har hatt stor påvirkning på meg i voksenlivet. Jeg torde ikke å fremme meningene mine, stå i en konflikt eller svare tilbake når folk var frekke eller urimelige. Men nå har jeg jobbet med psykolog, og fått litt annet perspektiv på det som kreves for at jeg skal oppnå noe her i livet. Jeg ønsker ikke lenger å godta frekk oppførsel fra andre og være dørmatte. Så jeg har begynt å bite fra meg: ikke svare frekt, men gi tydelig beskjed om at det de gjør, ikke er greit. Og folk reagerer voldsomt. Spør om jeg føler meg såret/krenket, sier at det ikke var meningen å si/gjøre det og det, at jeg overreagerer osv. 

Da spør jeg dere som alltid har vært sosialt tilpasset: er dette greit? At når noen oppfører seg ufyselig mot meg, så sier man tydelig i fra og ber personen om å stoppe? Hvorfor reagerer folk så voldsomt når jeg setter grenser? Jeg brøler ikke, gråter ikke, bruker ikke stygge ord, driver ikke med personangrep eller frekke svar tilbake, kun opplyser om at det ikke er greit. Hva tenker dere?

P.S. Som eksempel på situasjoner kan være at folk kritiserer min hårfarge, at jeg spiller mobilspill mens jeg venter på at guttungen skal være ferdig på trening ("er du 5 år gammel?" "det er så barnslig!!!" mens de ser over skulderen min på hva jeg gjør på mobilen), spør hvorfor jeg studerer det jeg studerer, at jeg helst burde studere *det og det*, og så videre. Hakking på alt jeg gjør og innblanding i alt jeg gjør, kritiske kommentarer til utseendet, handlinger, ord, planer, preferanser. 

Anonymkode: 2d8d7...f20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

P.S. Som eksempel på situasjoner kan være at folk kritiserer min hårfarge, at jeg spiller mobilspill mens jeg venter på at guttungen skal være ferdig på trening ("er du 5 år gammel?" "det er så barnslig!!!" mens de ser over skulderen min på hva jeg gjør på mobilen), spør hvorfor jeg studerer det jeg studerer, at jeg helst burde studere *det og det*, og så videre. Hakking på alt jeg gjør og innblanding i alt jeg gjør, kritiske kommentarer til utseendet, handlinger, ord, planer, preferanser. 

Anonymkode: 2d8d7...f20

Hvem gjelder dette? Det høres ut som et mønster, og de vil nok ikke godta at du setter grenser når de ser ut til å ha holdt på med dette lenge. Og det er HELT greit å si fra ja, be dem dra dit pepperen gror, for dette er ikke ok.

Anonymkode: 0dd01...2c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvem gjelder dette? Det høres ut som et mønster, og de vil nok ikke godta at du setter grenser når de ser ut til å ha holdt på med dette lenge. Og det er HELT greit å si fra ja, be dem dra dit pepperen gror, for dette er ikke ok.

Anonymkode: 0dd01...2c2

Dette er foreldre til de andre barna i idrettsklubben, for eksempel. Også kollegaer. Og takk for tilbakemelding, psykologen sa også at det var helt i orden å sette tydelige grenser på en rolig, respektfull måte.

TS

Anonymkode: 2d8d7...f20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette er foreldre til de andre barna i idrettsklubben, for eksempel. Også kollegaer. Og takk for tilbakemelding, psykologen sa også at det var helt i orden å sette tydelige grenser på en rolig, respektfull måte.

TS

Anonymkode: 2d8d7...f20

Jeg nekter å tro at en hel gjeng mennesker er så frekke. Det må da være de samme få personene som gjør det igjen og igjen?

Anonymkode: 0dd01...2c2

[Memorangen]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette er foreldre til de andre barna i idrettsklubben, for eksempel. Også kollegaer. Og takk for tilbakemelding, psykologen sa også at det var helt i orden å sette tydelige grenser på en rolig, respektfull måte.

TS

Anonymkode: 2d8d7...f20

Bare å si fra! Tipper de ikke er vant med å bli irettesagt, men det har de bare godt av. For det er ikke greit å drive å kritisere/kommentere folk på den måten. 

[AnonymBruker]

Jeg tror noen mennesker har en nifs intuisjon på å se hvem som er blitt trakket på og tar stafettpinnen videre.

Jeg er selv begynt å sette grenser. Av en eller annen grunn så er mine grenser noe som ikke blir godt mottatt. Selv om de settes med høflighet.

Anonymkode: 09e1e...612

[exictence]

Selvfølgelig er det viktig å si ifra. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tror noen mennesker har en nifs intuisjon på å se hvem som er blitt trakket på og tar stafettpinnen videre.

Jeg er selv begynt å sette grenser. Av en eller annen grunn så er mine grenser noe som ikke blir godt mottatt. Selv om de settes med høflighet.

Anonymkode: 09e1e...612

Jeg er enig. Jeg opplevde kommentarer mye mer før jeg fikk et tydeligere kroppsspråk. 

Anonymkode: 00746...d76

[ElectricScum]

Sånn umiddelbart reagerer jeg på at du opplever så mange ufine kommentarer, så da blir jeg litt i tvil om du i noen tilfeller overtolker kommentarene? Eventuelt har du mange tullinger rundt deg.

Det er veldig sjeldent jeg føler jeg må irettesette folk og opplever dem som frekke og ufine. Jeg har derimot en bekjent som det er greit å sette på plass iblant fordi han elsker å være konfronterende og har en egen evne til å "poke and prod" der folk flest ville stoppet og skjønt at "her går grensen". Så de finnes, jo.

Men i de fleste andre sammenhenger handler det om kontekst og motivasjonen til avsender. Den samme kommentaren kan oppfattes på veldig forskjellige måter, helt avhengig av hvordan kommentaren blir servert og hva slags tone dere har dere i mellom. En kommentar som "haha, spiller du mobilspill" hadde jeg glatt oversett og tolket som et forsøk på å skape en fleipete tone oss i mellom. I de tilfellene jeg selv kunne servert en slik melding er med folk jeg føler meg trygg på og vet de tåler en tøysete tone. Men alle er kanskje ikke like flinke til å lese rommet. 

Føler du at du har vært en dørmatte i lang tid, så kan det også hende at når du endelig setter grenser, så vil det bli noen reaksjoner fra de som er vant med å herje med deg. Så da er det bare én ting å gjøre, og det er fortsette å sette dine grenser.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg tror noen mennesker har en nifs intuisjon på å se hvem som er blitt trakket på og tar stafettpinnen videre.

Jeg er selv begynt å sette grenser. Av en eller annen grunn så er mine grenser noe som ikke blir godt mottatt. Selv om de settes med høflighet.

Anonymkode: 09e1e...612

Bra å høre at det ikke er bare meg. Jeg tror at jeg har vært en taus dørmatte altfor lenge og godtok hakkingen. Det gikk veldig hardt ut over mitt selvbilde sammen med det jeg opplevde i fortiden, så i flere år har jeg ikke turt å starte bedrift, lære noe nytt eller snakke noe særlig i forsamlinger på grunn av frykten for hakking og latterliggjøring. Jeg orker ikke å leve slik mer, og har bestemt meg for å være tydelig overfor omgivelsene.

Men det virker som at folk som får tilbakemelding fra meg, blir opprørt og krenket, går rett i forsvarsposisjon, bortforklarer og gaslighter ("det var ikke sånn ment", "du misforsto" osv).

TS

Anonymkode: 2d8d7...f20

[AnonymBruker]

ElectricScum skrev (2 minutter siden):

Sånn umiddelbart reagerer jeg på at du opplever så mange ufine kommentarer, så da blir jeg litt i tvil om du i noen tilfeller overtolker kommentarene? Eventuelt har du mange tullinger rundt deg.

Det er veldig sjeldent jeg føler jeg må irettesette folk og opplever dem som frekke og ufine. Jeg har derimot en bekjent som det er greit å sette på plass iblant fordi han elsker å være konfronterende og har en egen evne til å "poke and prod" der folk flest ville stoppet og skjønt at "her går grensen". Så de finnes, jo.

Men i de fleste andre sammenhenger handler det om kontekst og motivasjonen til avsender. Den samme kommentaren kan oppfattes på veldig forskjellige måter, helt avhengig av hvordan kommentaren blir servert og hva slags tone dere har dere i mellom. En kommentar som "haha, spiller du mobilspill" hadde jeg glatt oversett og tolket som et forsøk på å skape en fleipete tone oss i mellom. I de tilfellene jeg selv kunne servert en slik melding er med folk jeg føler meg trygg på og vet de tåler en tøysete tone. Men alle er kanskje ikke like flinke til å lese rommet. 

Føler du at du har vært en dørmatte i lang tid, så kan det også hende at når du endelig setter grenser, så vil det bli noen reaksjoner fra de som er vant med å herje med deg. Så da er det bare én ting å gjøre, og det er fortsette å sette dine grenser.

Takk for et konstruktivt svar. Det kan selvfølgelig hende at jeg tillegger enkelte ord altfor negativ betydning grunnet fortiden min, men enkelte ting reagerer også andre på, altså hvis de observerer meg og personen som har vært frekk. Jeg har hørt fra et par mennesker jeg anser som veldig gode bekjente (fra samme miljø), at de synes det er utidig av de andre å oppføre seg slik.

TS

Anonymkode: 2d8d7...f20

[AnonymBruker]

Hva som er frekt og ikke er opp til hver enkelt å vurdere. Om du opplever at "alle" er frekke med deg så er det nok du selv som er for sart og rett og slett går i forsvar for alt. Det som er litt klassisk folk i din situasjon(som har fått hjelp) er at de begynner å angripe og forsvare i alle himmelretninger.

Men, om du faller utenfor av den ene eller andre grunnen spiller igrunn ingen rolle. Velg den grunnen du lever best med selv.

Anonymkode: 9f623...90d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva som er frekt og ikke er opp til hver enkelt å vurdere. Om du opplever at "alle" er frekke med deg så er det nok du selv som er for sart og rett og slett går i forsvar for alt. Det som er litt klassisk folk i din situasjon(som har fått hjelp) er at de begynner å angripe og forsvare i alle himmelretninger.

Men, om du faller utenfor av den ene eller andre grunnen spiller igrunn ingen rolle. Velg den grunnen du lever best med selv.

Anonymkode: 9f623...90d

Jeg er nok ikke for sart, nei. Jobber i et yrke der man ofte får knallharde tilbakemeldinger, mange avvisninger og krav om retting av det ene og det andre, der man virkelig må ha tykk hud. Men jeg er vant til at hvis jeg gjør noe bra, så får jeg også kommentar på det, også med begrunnelse på HVA som var bra. Når man så er frivillig i et idrettslag, sitter i FAU og ellers tar av sin fritid og økonomi for å gjøre oppgaver på eget initiativ, så forventer man å bli behandlet med det minste av respekt. 

Det er fullstendig unødvendig å kommentere på hårsveisen min uten at jeg spør. Det er unødvendig å se over skulderen min for å se hva jeg gjør på mobilen der jeg sitter og ikke interagerer med noen, for så å spørre om jeg er 5 år, siden jeg spiller sånne barnslige spill. Det er unødvendig å kontrollere hver eneste ting jeg gjør ("kvalitetssikre" eller "ta en sidemannskontroll" som de sier), mens ingen andre blir "kontrollert" på denne måten og kan gjøre oppgaver som er blitt delegert til dem, i fred og ro. Det er også helt unødvendig å ALLTID kommentere negativt, og sable ned hver eneste ide eller tanke en person kommer med. Selvfølgelig er det naturlig med meningsforskjeller og diskusjoner, men det er ikke slik at én persons meninger og ideer alltid er dårlige/teite osv. 

Jeg har som sagt jobbet i en ganske krevende bransje i mange år, og har opplevd det ene og det andre. Jeg står godt i en situasjon der tilbakemeldingen er krass og hard, så lenge den er berettiget og konstruktiv. Men jeg er drittlei å oppleve å bli behandlet som en femåring av folk i samme alder og med samme mengde livserfaring som meg. 

TS

Anonymkode: 2d8d7...f20

[AnonymBruker]

Folk som har tjent på at du har vært spak tidligere vil kjempe imot på de mest ufyselige måter. Jeg har opplevd nøyaktig det samme selv, om i en annen kontekst. Da jeg var klar til å vokse som menneske, ta vare på meg selv, være mer mitt eget individ og si ifra, så viste de sin sanne side. Det var sjokkerende å se, jeg måtte blokkere folk jeg hadde trodd var glad i meg, men de hang bare rundt for å få gratis oppmerksomhet og noen å plage (som er hobbyen til mange av dem som ikke vil vokse).

Fortsett å stå opp for deg selv. Det er få andre ting om gjør så bra for egen selvtillit. Du trenger ikke stygge folk i livet ditt, og du vet at du selv aldri ville sagt de tingene de sier til deg, til noen andre. Du er et bedre menneske, og vær stolt av det.

Anonymkode: 6fb9b...1bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Folk som har tjent på at du har vært spak tidligere vil kjempe imot på de mest ufyselige måter. Jeg har opplevd nøyaktig det samme selv, om i en annen kontekst. Da jeg var klar til å vokse som menneske, ta vare på meg selv, være mer mitt eget individ og si ifra, så viste de sin sanne side. Det var sjokkerende å se, jeg måtte blokkere folk jeg hadde trodd var glad i meg, men de hang bare rundt for å få gratis oppmerksomhet og noen å plage (som er hobbyen til mange av dem som ikke vil vokse).

Fortsett å stå opp for deg selv. Det er få andre ting om gjør så bra for egen selvtillit. Du trenger ikke stygge folk i livet ditt, og du vet at du selv aldri ville sagt de tingene de sier til deg, til noen andre. Du er et bedre menneske, og vær stolt av det.

Anonymkode: 6fb9b...1bc

Mitt største problem er at jeg må fortsette å omgås disse menneskene. 90 prosent av tiden er omgangen helt grei, men så var det disse ufyselige 10 prosentene, da.

TS

Anonymkode: 2d8d7...f20

[AnonymBruker]

de aller fleste som ikke øyeblikkelig beklager vet veldig godt at de var frekke og ved å legge ansvaret tilbake på deg og si du overreagerer vet de også veldig godt at de fortsetter være ugrei tenker jeg, da er det bare å være tydelig; "Jeg vet hva du gjør og det vet du også og med det er denne samtalen over"

Anonymkode: 97638...ab6

[AnonymBruker]

Jeg har det også sånn. Ble også mobbet som barn, og har vært mye venneløs dørmatte i voksen alder. Har måttet ta det jeg får, og ikke hatt råd til å miste folk. Funnet meg i for mye. Eksplodert i sinne når folk har dratt det for langt, og dermed blitt enda mindre respektert. Har grublet mye over det. Ser at andre ikke opplever det samme som meg, at mine søsken blir behandlet annerledes av de samme menneskene feks. De har mange venner og gode jobber. Når vi er i samme rom lytter folk til det de sier. (Selv om vi sier akurat det samme) Jeg blir ofte overhørt, oversett, glemt. Også samboer blir snakket til på en annen måte av naboer og folk vi møter. Han er stor kjekk og har en naturlig autoritet som folk respekterer automatisk. Ber ham ofte om å ta praten hvis det er noen som kommer og er kranglete, og det løser seg alltid. Strevde for eksempel med en nabo som kastet snø i vår oppkjørsel. Hadde sagt fra, på en rolig måte, tre ganger. Sendte samboer og det tok slutt. Det er nok ikke vi som er overfølsomme, selv om det blir en ond sirkel av det. Folk oppfører seg annerledes mot dem de respekterer. Og det handler mer om utseende, utstråling og sosial status enn de liker å innrømme. Jeg tok utdanning og fikk bedre jobb i voksen alder og begynte etterhvert å respektere meg selv mer. Begynte også å si ifra om ting jeg ikke hadde gjort tidligere, og folk skvatt og reagerte dårlig.  Kom i forsvarsposisjon og gaslightet som du sier. Har kommet fram til at jeg ikke kan kreve respekt fra folk med å bli sint, at den må fortjenes gradvis, igjenom hva jeg selv gjør og sier. At jeg må jobbe med mine egne reaksjoner, måter å svare på og kroppspråk.  Har hatt mye utbytte av youtube videoer om f eks; hvordan takle folk som ikke respekterer en. Trene på kroppspråk og hvordan svare vennlig men bestemt. Å ikke bli sint, selv om folk oppfører seg som idioter. Og selv om det er urettferdig. Puste en ekstra gang, og heller være stille, se på dem, smile overbærende og ikke svare i det hele tatt noen ganger. 

Anonymkode: 4c8e3...1b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Dette er foreldre til de andre barna i idrettsklubben, for eksempel. Også kollegaer. Og takk for tilbakemelding, psykologen sa også at det var helt i orden å sette tydelige grenser på en rolig, respektfull måte.

TS

Anonymkode: 2d8d7...f20

Høres ut som om de er uspiselige drittmennesker. Er selv tidligere tungt mobbet i hele barndommen men aldri opplevd slikt av voksne etter passert 20. Er 40+. Hadde selv satt folk på plass uten et smil engang om det skjedde meg. 

Anonymkode: 253e9...08d

[AnonymBruker]

Du høres ut som en typisk person som plutselig har funnet ut at nå skal det «settes grenser», men mangler sosiale antenner og humor. Jeg kjenner en sånn. Alt skal markeres, alt skal glefses om, og det er bare meg-meg-meg. Det skal liksom tas igjen for mange år som dørmatte, men reaksjonene står overhodet ikke i stil med situasjonen.

Anonymkode: 6dcc1...1dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg ønsker ikke lenger å godta frekk oppførsel fra andre og være dørmatte. Så jeg har begynt å bite fra meg: ikke svare frekt, men gi tydelig beskjed om at det de gjør, ikke er greit. Og folk reagerer voldsomt. Spør om jeg føler meg såret/krenket, sier at det ikke var meningen å si/gjøre det og det, at jeg overreagerer osv. 

Anonymkode: 2d8d7...f20

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i dette. Folk som er vant til å kunne tråkke andre ned, reagerer kraftig hvis andre tar igjen med samme mynt. Noen klikker faktisk helt i vinkel hvis den som alltid har tatt imot og godtatt i stillhet, plutselig står opp for seg selv. 

Anonymkode: dfd9a...27b