Samsoving og tilvenning til egen seng

[AnonymBruker]

 Mini er 6 måneder og hater sove i sprinkelseng, samsovet fra 3 måneder pga det gjorde alt mye lettere om natten og jeg trengte all søvn jeg kunne få pga PPD. Nå begynner vi å planlegge overflytting til egen seng for jeg tror jeg vekker han om natten når han sover med meg. 

Dere som samsover/ har samsovet: hvor lenge samsov dere og hvordan gikk det med tilvenning til egen seng? har dere noen tips til hvordan få det til med minst mulig tårer (for oss begge! 🥺)

Anonymkode: 4815f...5eb

[AnonymBruker]

Vi samsov til vi var ferdig med amming og så gikk vi over i vanlig seng, med sengehest. Da var de rundt året. 

Det var problemfritt med alle tre. 

Hos oss funka samsoving slik best, for da slapp jeg å våkne av amminga, de bare forsynte seg selv. 

Anonymkode: 43d6a...e37

[AnonymBruker]

Mini på 9 mnd samsover, og planlegger å samsove så lenge det er nødvendig, dvs så lenge hun våkner om natten og vil ammes. Sannsynligvis blir vi å samsove til godt over året. Har prøvd å ha henne i sprinkelseng ved siden av min seng et par netter, men hun våkner ikke noe mindre ila natten av den grunn. Personlig hadde jeg ikke ville påført en baby det stresset hvis det fører til masse skriking, fordi babyen er for liten til å forstå dette og trenger nærhet. Det er riktig at man vekker hverandre lettere av å samsove, men faktisk er det beskyttende mot krybbedød at babyen ikke sover så tungt. 

 

Anonymkode: de92a...75f

[AnonymBruker]

Samsov til litt over året (der samboer kommer fra er det anbefalt å sove på samme rom til minst ett års alder). Da la vi madrasser på gulvet på rommet til barnet (ikke plass til stor seng), også lå pappa sammen med ham der til han begynte å våkne mindre om natta. Sprinkelseng ble aldri brukt, da han våknet ofte og ingen av oss gadd å henge over den for å ha kroppskontakt. Nå er han snart 3 og har sovet på eget rom i halvannet år. Om han våkner går en av oss inn og legger oss ved siden av. 

Jeg har kommet frem til at det ikke er verdt det å prøve å tvinge dem over i egen seng om ikke det er noe de er OK med selv, det blir bare mye mindre søvn og mye mer frustrasjon på alle i hus.

Anonymkode: 2391f...124

[AnonymBruker]

Vi samsov til jeg var ferdig med amming. Rundt 4-5 mnd. Måtte avslutte amming både pga lite melk, men også pga oppstart av medisiner. Etter det fikk hun eget rom med egen seng. Null problem, hun har alltid vært god på å sove, også som baby. Innimellom sov vi på samme rom som henne, men det var ikke ofte. Jeg syntes det var deilig å kunne få sove i fred igjen, så for min del tok ikke tilvenningen veldig hardt på. Særlig siden hun godtok det så greit. Var innom rommet hennes et par ganger før jeg selv la meg, og hun sov godt. Jeg opplevde henne som mye mer opplagt selv også, etter at vi kuttet samsovingen. 

Anonymkode: 0b920...341

[AnonymBruker]

Har en på sju måneder som jeg samsov med fra starten av. De siste ukene har vi begynt "reisen" på å slutte med samsoving. Jeg trenger å få sove mer uforstyrret enn jeg gjør ved samsoving, og  jeg tror også babyen får bedre søvn når det ikke blir så mye kaving ved brystet som det blir utover natta. 

Men jeg velger minste motstands vei, og derfor skriver jeg "reisen". Jeg samsover fremdeles mye med babyen min, og særlig fra rundt 03-04 er det ofte nødvendig for at vi begge skal få mest mulig søvn. Men om jeg får sove alene noen få timer på starten av natta, hjelper det mye. Vi er på ingen måte så konsekvente som tekstbøkene anbefaler. Vi veksler mellom å amme i søvn og legge ham i senga, bysse og å la ham prøve å finne søvnen på egenhånd selv (noe han stadig oftere gjør). Når han våkner om natta, ammer jeg og legger ham i senga når han sover eller er helt rolig. Hvis han gråter eller våkner ofte, ender jeg ofte opp med å bare ta ham opp i senga til meg. 

Jeg har vært gjennom det samme med storebroren og vet at vi får ham over i egen seng i løpet av noen måneder. Vi kunne sikkert gått mer cold turkey og vært konsekvente på én måte å både sovne og sove på, men det orker jeg ikke. Nå får vi en god miks av at jeg får sove litt alene, babyen får noen erfaringer med å sovne og sove på egenhånd, samtidig som han får mye pupp og nærhet. Alt i alt fungerer det best for oss akkurat nå. 

Anonymkode: 2b6a7...1be

[AnonymBruker]

vi samsov til to års alder, da dette ga mest og best søvn. Har brukt rommet til barnet som lekerom i mellomtiden. Så ble jeg gravid på nytt og pappaen tok over all legging, plutselig ut av det blå bestemte barnet seg for at det skulle legges i sin egen seng.

Anonymkode: 359d7...9b8

[AnonymBruker]

Takk for alle svar sålangt! 

Dere som samsov etter barnet kunne krype- hvordan sikret dere barnet i sengen? Særlig i tiden mellom når barnet la seg og når du la deg ( har skrekken for at han faller på gulvet). 

Og har noen flere prøvd gulvseng til barnet, typisk montessori senger? 

Ts

Anonymkode: 4815f...5eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for alle svar sålangt! 

Dere som samsov etter barnet kunne krype- hvordan sikret dere barnet i sengen? Særlig i tiden mellom når barnet la seg og når du la deg ( har skrekken for at han faller på gulvet). 

Og har noen flere prøvd gulvseng til barnet, typisk montessori senger? 

Ts

Anonymkode: 4815f...5eb

Vi prøvde gulv seng i tre men det knirka noe helt forferdelig. Deretter hadde vi bare en vanlig dobbelseng med en ekstra seng på siden så alle fikk nok plass, også dyttet vi sengen helt inn til veggen. De resterende åpne endene sikret vi med sengehest fra jollyroom. 

Anonymkode: 359d7...9b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk for alle svar sålangt! 

Dere som samsov etter barnet kunne krype- hvordan sikret dere barnet i sengen? Særlig i tiden mellom når barnet la seg og når du la deg ( har skrekken for at han faller på gulvet). 

Og har noen flere prøvd gulvseng til barnet, typisk montessori senger? 

Ts

Anonymkode: 4815f...5eb

Vi dytta senga vår inntil veggen. De to resterende sidene la vi bare dyner i pølse rundt.  

Med babycall hørte vi fort når babyen begynte å kravle (de lagde ofte lyd da), og vi rakk dermed inn før de hadde kommet seg over pølsene. 

Dynepølser hindrer dem ikke i å krype utav senga, men hindrer at de faller utav i søvne. 

 

Av våre tre barn, som alle sov i senga fast i et drøyt år, og sporadisk senere, så har vi kun én gang opplevd at et barn falt ut - og det sov bare videre på gulvet 😂

Anonymkode: 43d6a...e37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Takk for alle svar sålangt! 

Dere som samsov etter barnet kunne krype- hvordan sikret dere barnet i sengen? Særlig i tiden mellom når barnet la seg og når du la deg ( har skrekken for at han faller på gulvet). 

Og har noen flere prøvd gulvseng til barnet, typisk montessori senger? 

Ts

Anonymkode: 4815f...5eb

Har skjøvet senga helt inntil veggen og satt sprinkelsenga som "gjerde" i fotenden. 

Anonymkode: 2b6a7...1be

[AnonymBruker]

Pappaen samsover enda med eldstebarnet på 3 år og 2 mnd. Baby på 5 mnd samsover med meg. Vi har ikke forsøkt noe spesielt å få eldste til å sove i egen seng. Har prøvd en gang i blandt men aldri likt å sove for seg selv. Etter barnet begynte bevege seg mer så hadde vi sengehest på begge sider av sengen, og på enden av senga satte vi sprinkelseng pluss la litt puter rundt for å hindre rulling ut.  Bruker kamera som vi følger med på. Nå er eldste så "gammel" at det er ingen sengehest på den sengen de sover i og er ikke så høy seng heller. Sittet ikke følger med kamera konstant som når det var 9 mnd til 1-2 år.

Anonymkode: 2d60f...fb0

[AnonymBruker]

Mitt beste tips er å kjøpe en seng som er lang nok til at en voksen kan sove godt i sengen når dere flytter babyen inn på eget rom (vi startet med sprinkelseng men gikk fort over til 120x200 cm gulvseng). Det kan bli mange netter hvor dere må inn på rommet hans og hvis det kun står en sprinkelseng der så våkner dere mye mer til enn om dere bare kan legge dere ned sammen med babyen. Er også mindre sannsynlig at babyen våkner om dere legger dere sammen med han enn om dere tar han med over i voksensengen igjen. Hos oss kunne vår førstefødte våkne i 5-tiden men hvis vi la oss sammen med han så sov han videre til vekkerklokken ringte klokken 7

Anonymkode: 9a1e2...819

[AnonymBruker]

Vi samsover deler av natten enda, eldste fyller straks fem. 😂 Vi bygde rett og slett familieseng på 270 cm.

Ungene flyttet inn på eget rom da de var rundt året. De legges der og kommer inn til oss ila natten. 

Anonymkode: 66cd6...2b8

[AnonymBruker]

Følger, har litt samme problem. Har en på 9,5mnd som jeg gjerne skulle avsluttet samsoving med, men gruer meg så fælt til den kampen. Vi legger ham i sprinkelseng (ofte en kamp), og ved første våkning tar jeg ham med meg opp i sengen og legger meg for natta. Der har han fri bar og kan die så mye som han vil. Vil egentlig slutte med nattammingen også. Føles bare som umulige oppgaver.

Anonymkode: debf9...d59

[AnonymBruker]

Elsker å samsove!! Hun er tre år, og jeg syns det er SÅ koselig. Har familieseng, en vanlig dobbelseng + en enkel seng. Så det er plass til alle. Gjorde det samme med førstemann, i andre klasse ville han sove på sitt eget rom. Jeg nyter nærheten, og ha små gull som vil ha nærhet. Det skal de få så lenge de vil ha ❤️

Anonymkode: 570d3...4c4

[AnonymBruker]

Vi samsover fortsatt, babyen er 18 mnd. Hun har hatt et veldig kontaktbehov fra dag 1, så for oss føles det riktig å fortsette med samsovingen. Vi har sengen inntil to vegger, sprinkelsengen inntil den ene åpne siden og madrass på gulvet i fotenden. Hun har falt ned på madrassen to ganger, så det er ikke optimalt, men det er lavt ned og hun sov bare videre, så skadet seg ikke. 

Anonymkode: 5f5eb...323

[AnonymBruker]

Blir rent imponert av dere som fortsatt samsover selv om dere har store barn og liker det😅 Var klin umulig å sove her når 5-6-åringen ville sove sammen. Bare uro. Overstimulert ble jeg også, da hun helst skulle ligge oppå meg🙃

Anonymkode: 0b920...341