Mannen behandler meg dårlig foran sønnen min

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, jeg føler virkelig jeg prøver å legge til rette så han skal ha det bra. Derfor så ekstra vondt å få alle disse stygge kommentarene hele tiden.

En ting jeg lurer på, hvorfor er det så skadelig for barna at han er stygg mot meg? Jeg er veldig snill med barna (og mannen) og gjør virkelig alt i min makt for at de rundt meg skal ha det godt. Snakker heller aldri stygt om pappa til barna selv om han gjør det om meg.

Det er så utrolig vanskelig å se dette fra et annet perspektiv. Jeg har levd i dette forholdet i 10 år og merker jo at jeg føler meg nedbrutt. Fikk en kraftig depresjon etter første som bygget oppunder en del annen problematikk, er derfor blitt ufør. Har mistet jobben min, familien min (han har ikke villet ha noe med de å gjøre og har også fortalt meg alle disse årene alt som er feil med de).

Så er det nettopp det, jeg tviler veldig på min egen evne til å få til et brudd. Jeg har jo blitt fortalt i 10 år hvor udugelig jeg er.

Har derimot en del penger i fond og ser at jeg kan få lån til å kjøpe en leilighet jeg og barna kan leve godt i. Men da må jeg flytte barna til hjemkommunen min og det blir ikke populært hos mannen. Vil jo også bli vanskelig for de om han f.eks får til 50/50 ordning? Han har sagt at han vil bruke diagnoser og ufør mot meg for å få barna 100% om jeg drar - det må ikke skje!

ts

Anonymkode: 99040...fde

Det skinner igjennom i innlegget ditt at du har strukket deg langt for å tekkes ham og unngå dårlig stemning, og det er helt typisk at det blir slik. Det er nettopp slik psykisk og emosjonell vold fungerer - målet er at du skal tenke at du gjør alt feil og aldri ville klart deg alene, slik at han kan fortsette å terrorisere deg mens du gjør alt for å unngå konflikter. Dette er usunt for deg og barna og situasjonen kan som sagt utvikle seg til å bli enda farligere. 

Det er skadelig for barnas velvære og sunne utvikling å se at en av deres primære omsorgspersoner snakker stygt til og om den andre og behandler den dårlig. Det er vondt og vanskelig for barn å forstå, og kan gjøre det vanskelig for dem å ha en sunn og bærekraftig tilknytning til andre senere. Barn har behov for å ha omsorgspersoner som er trygge, pålitelige og som demonstrerer hvordan vi mennesker skal oppføre oss og behandle andre. Det mannen din gjør er å skape utrygghet og redsel i barna, og hvis barna får inntrykk av at dette er normalt er det dessverre stor sjanse for at de vil vokse opp til å akseptere slik behandling fra andre eller selv utøve psykisk vold mot partnere. Det er en ond sirkel som er veldig vanskelig å bryte ut av. Du må klare å bryte ut så fort som mulig mens barna fortsatt er små, så er det større sjanse for at du kan redde situasjonen. 

Skjønner godt at selvfølelsen din er lav og at du ikke føler deg i stand til å bryte ut, men jeg lover deg at du klarer dette. 

1. Ta kontakt med krisesenter eller NAV, med en gang. Finn den som er nærmest deg og dra dit mens mannen er borte. De kan råde deg til om du bør pakke noen ting og dra på dagen, om politiet kan bistå deg i å få mannen ut eller om du bør planlegge exiten din over litt tid. Hvis du mistenker at han sjekker mobilen/dataen din eller kan gjøre det, bør du bruke incognito-mode eller slette historikk når du søker opp noe i forbindelse med dette eller ringer visse numre. 

2. Ta kontakt med et familiemedlem du stoler på eller en god venn som kan støtte deg. Det er igjen helt typisk at et voldsoffer blir isolert fra familie og venner. Jeg er sikker på at de vil ta imot deg med åpne armer dersom du forteller hva som har foregått og ber om hjelp

3. Sørg for at pengene dine på konto og fond er trygge og at han ikke kan få tilgang på dem (veldig viktig). Få oversikt over økonomien, ta gjerne bilder av boligen deres før du evt. drar slik at du har dokumentert hvordan det så ut i tilfelle han ødelegger ting for å sabotere evt. salg. Lag en plan om å flytte til hjemkommunen din. 

4. Be om støtte og hjelp fra krisekontoret til veien videre. Hvis du har dokumentasjon på vold og utrygg oppførsel (opptak, ufine meldinger, trusler) bør du samle dette. Hvis han ønsker 50/50 må han fremstå som en god og trygg forelder, og hvis det er nok bevis som viser det motsatte vil det ikke skje. Du sier den eldste har sagt i barnehagen at pappa er slem og sint, hent inn evt. dokumentasjon på det og ta en samtale med ansatte på barnehagen om hvordan de oppfatter deg som forelder og han. 

Anonymkode: 300d5...24d

[AnonymBruker]

Du er jo skolebok - eksempel på en kvinne i et voldelig forhold som er psyket ned over år til å tro at hun ikke duger slik at hun finner seg i å bli misshandlet og være askepott. Ser du det ikke selv når du skriver det? Sånne historier leser man jo ofte. Lær med om narsisistisk abuse. Se youtube- filmer osv. Ring krisesenter, for dette her må du ut av før det eskalerer. Han ødelegger jo livet ditt. Ingen kvinner som ikke er undertrykte godtar det du godtar. Det hjelper ikke hvor "snill" du er. Han kommer ALDRI ALDRI ALDRI til å endre seg. Og JA!! dette er skadelig for barn. HElt sinnsykt at du ikke ser det

Anonymkode: ff110...2c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har derimot en del penger i fond og ser at jeg kan få lån til å kjøpe en leilighet jeg og barna kan leve godt i. Men da må jeg flytte barna til hjemkommunen min og det blir ikke populært hos mannen. Vil jo også bli vanskelig for de om han f.eks får til 50/50 ordning? Han har sagt at han vil bruke diagnoser og ufør mot meg for å få barna 100% om jeg drar - det må ikke skje!

ts

Du trenger overhodet ikke å ta hensyn til en som guttungen er redd for å være med. At du er ufør betyr heller ikke noe. Din arbeidsevne og omsorgevne er ikke det samme. 

Men da opptak når du snakker med han og når han driver med skrikingen mot guttungen. Bruk litt tid nå og skaff deg bevis. Flytt på dagen. Om mulig, avtal med foreldre eller venner som kan hente deg og ungene, slik at flytting kan skje mens han er ute av huset (på jobb eller reise eller ett eller annet).

Og som andre spør: Eier eller leier dere nå? Hvem står oppført? 

Anonymkode: 776b6...a8e

[AnonymBruker]

Men når du sier at du har mistet familien din, er du sikker på at de ikke er der for deg nå når du trenger det? Selv om du har ikke har hatt kontakt med de på en god stund?

Jeg vet at jeg hadde stilt opp for et nært familiemedlem i denne situasjonen. Hadde datteren min, søsteren min eller mammaen min ringt meg og sagt at de trengte hjelp for å komme seg unna, så hadde jeg stilt opp selv om forholdet hadde vært dårlig en stund. Spesielt hvis personen hadde sagt at de var i en slik situasjon som du er nå. 
Skjønner hvis det er vanskelig eller «flaut» å kontakte de, men er sikker på at de kommer til å være der for deg.

Anonymkode: 7b93e...faa

[AnonymBruker]

Har du bil selv ts? 

Kunne du betalt andre for å ta dine saker for flytting hvis ikke noen andre kan stille opp? Det kan faktisk være en fordel at du er ufør. Det betyr jo at du ikke er avhengig av barnehage fra dag 1. Dra til din hjemkommune. Det vil gjøre at bf sitt samvær blir redusert, og at han må da komme til deg for samvær. 

Når det kommer til flytting, er det lettere å få tilgivelse enn tillatelse. Du kan melde flytting på deg og barna selv om bf ikke signerer. Skatteetaten fatter vedtak selv etter seks måneder. De vil da sende brev til bf for en begrennelse fra han om hvorfor barna ikke skal stå på adresse med deg. Hans svarfrist er to uker. Du sender inn ditt av dokumentasjon som bekrefter at barna sover hos deg. Du har en baby (oppfølging helsestasjon lokalt), du har kanskje også sms/epost o.l mellom deg og bf (sørg for at kommunikasjonen mellom dere er skriftlig!) som også bekrefter at barna er hos. Kanskje er til og med advokater involverte. Uansett vil det nok være en del som vil direkte eller indirekte bekrefte at barna er hos deg. 

All denne bekreftelsen er det samme som du må bruke til nav. Den dagen du flytter, er også den dagen du kontakter fvk for mekling. Denne meklingsattesten er den du bruker for å så stødnader som enslig forsørger. Nav vil si at siden barna ikke står på din adresse får du ikke dette, men det er bare tull. Det står i forskriftene deres at det er de 'faktiske forhold' som er avgjørende. Husk på dette. Håper dette hjelper deg med litt av praktiske ting. Husker jeg stod i alt dette og fant ut av dette alene. Det var stressende! 

Anonymkode: 776b6...a8e

[AnonymBruker]

Veldig gode råd fra den som skrev at TS må vurdere om hun ikke kan ta kontakt med familien sin likevel. Mannen liker dem ikke og det er kanskje fordi de ikke likte ham? Med god grunn! Jeg hadde hjulpet enhver kvinne uansett hvor perifer venninne eller slekt som var i denne situasjonen TS 🩷 og jeg er ikke mer omsorgdfull enn de fleste bare så det er sagt.

Anonymkode: 994ca...c69

[UltimateNothing]

MizzVic skrev (6 timer siden):

Men er du redd han?

Hva gjør ham om du svarer han? 

 

 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Syns du skal si det rett ut.

"Kanskje vi bør flytte fra hverandre."

Ikke noe "vi må snakke sammen bla bla" Bare si det rett ut.

Anonymkode: 7aea4...538

Nei. Bare nei. Jeg prøvde dette med min kranglete eks, og det endte i en episode der jeg kunne ha mistet livet.

Kjære TS, ta kontakt med alle du tror muligens bryr seg. Våg å være åpen om hvor vondt du faktisk har det selv om du kanskje har en annen fasade utad. Vi er (altfor) mange som har postet innlegg på sosiale medier om hvor bra alt er, og samtidig levd i en helt annen virkelighet.

Ta kontakt med damen fra FVK, og send en melding hjem til foreldrene dine, utvidet familie, gamle venner. Om du hadde vært mitt barn så hadde jeg hentet deg på dagen.

FVK vil vite hva du kan få av økonomisk støtte ifht flytting. Om du så må bo på en hybel med barna i en periode så vil det være uendelig mye bedre enn det dere lever i p.t.

Å flytte et godt stykke unna ham er faktisk en god løsning. Som andre har sagt; sørg for å dokumentere så mye som mulig.

[kjærring]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Enda en tøff helg i familien as er over. Hver mandag sitter jeg igjen med en klump i halsen. Relasjonen mellom meg og mannen er ikke på topp for tiden, mildt sagt. Likevel prøver vi å kjempe, men jeg tror virkelig han på ordentlig ikke liker meg.

Jeg føler jeg strekker meg så langt jeg kan med to små barn. Han sover så lenge han vil lørdag og søndag hver helg. Jeg tar babyen hver natt og egentlig hele døgnet. Han trener hver dag etter jobb mens jeg henter barnehagebarnet og lager middag. Etter eldste er lagt har han fritid hele kvelden mens jeg bysser babyen.

Likevel er alt jeg gjør feil. Jeg handler inn feil, lager vond mat, er stygg og feit. Det klages hele tiden over alt jeg er og alt jeg gjør, men det verste er at det skjer foran barna. Har prøvd å spørre om at hvis han har noe han vil ta opp som jeg gjør feil, om han kan ta det når barna sover, men nei. I tillegg slenger han f.eks godteripapir rundt og uttrykker foran barna at det er min jobb å plukke det opp, det samme gjelder rydding/vasking «det er mamma sin jobb». Hører også når han er i et annet rom med eldste at han kan frese over f.eks manglende lue eller votter og si ting som «åh, hun der håpløse moren din har ikke vasket! Typisk, hun er så treig/lat/håpløs». Synes det er så leit at han setter sånne tanker om meg i hodet til barna 😞 hva gjør jeg?

Han vil ikke snakke med meg, nekter å være med på fvk og jeg har ikke råd til å flytte.

Anonymkode: 99040...fde

Du flytter. Man må starte en plass og du må ikke i en tre roms med en gang.