AnonymBruker Skrevet 9 timer siden #41 Skrevet 9 timer siden Syns du skal si det rett ut. "Kanskje vi bør flytte fra hverandre." Ikke noe "vi må snakke sammen bla bla" Bare si det rett ut. Har han blitt sur og ikke vært det før, kanskje han våkner, og innser at ting ikke er som det burde. Vil han vekk, kanskje han blir glad og lettet. Anonymkode: 7aea4...538 1 1
AnonymBruker Skrevet 9 timer siden #42 Skrevet 9 timer siden Jeg håper at jeg tar feil tror dessverre at sjansen er null for at TS flytter fra denne grusomme mannen. Selvfølgelig vet hun at det finnes velferdsordninger som gjør at hun fint har råd til å forlate ham. Dessverre bryr hun seg til syvende og sist mer om å please ham enn å beskytte barna sine. Det mener hun visst er noen andres ansvar, så vi får håpe at barnehagen sender inn en bekymringsmelding etter hvert. Anonymkode: 994ca...c69 1
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #43 Skrevet 8 timer siden AnonymBruker skrev (12 minutter siden): Dette er psykisk og emosjonell vold. Han forakter deg og har ingen respekt for deg. Dette vil ikke endre seg, uansett hvor langt du prøver å strekke deg for å gjøre ting greit for ham. Du MÅ få deg og barna dine ut av denne situasjonen. Det er veldig skadelig for barna dine å høre ham behandle deg og snakke om deg slik, og veldig bekymringsverdig at den eldste er redd for faren sin. Husk også at psykisk vold gjerne er det første steget som senere fører til fysisk vold. Du må være sterk både for barna og for deg selv nå og komme dere bort. Ikke tenk så mye på økonomien - det finnes hjelp og det vil ordne seg. Bare lag en plan og kom deg ut. Det er mange som føler seg handlingslammet i en slik situasjon, spesielt om de lenge har blitt fortalt at de er dumme, udugelige, aldri vil klare seg alene osv. Men dette klarer du, og du kan få hjelp. Dra til et krisesenter eller på drop in på NAV, så får du råd om stegene videre. Anonymkode: 300d5...24d Ja, jeg føler virkelig jeg prøver å legge til rette så han skal ha det bra. Derfor så ekstra vondt å få alle disse stygge kommentarene hele tiden. En ting jeg lurer på, hvorfor er det så skadelig for barna at han er stygg mot meg? Jeg er veldig snill med barna (og mannen) og gjør virkelig alt i min makt for at de rundt meg skal ha det godt. Snakker heller aldri stygt om pappa til barna selv om han gjør det om meg. Det er så utrolig vanskelig å se dette fra et annet perspektiv. Jeg har levd i dette forholdet i 10 år og merker jo at jeg føler meg nedbrutt. Fikk en kraftig depresjon etter første som bygget oppunder en del annen problematikk, er derfor blitt ufør. Har mistet jobben min, familien min (han har ikke villet ha noe med de å gjøre og har også fortalt meg alle disse årene alt som er feil med de). Så er det nettopp det, jeg tviler veldig på min egen evne til å få til et brudd. Jeg har jo blitt fortalt i 10 år hvor udugelig jeg er. Har derimot en del penger i fond og ser at jeg kan få lån til å kjøpe en leilighet jeg og barna kan leve godt i. Men da må jeg flytte barna til hjemkommunen min og det blir ikke populært hos mannen. Vil jo også bli vanskelig for de om han f.eks får til 50/50 ordning? Han har sagt at han vil bruke diagnoser og ufør mot meg for å få barna 100% om jeg drar - det må ikke skje! ts Anonymkode: 99040...fde 6
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #44 Skrevet 8 timer siden AnonymBruker skrev (21 minutter siden): Syns du skal si det rett ut. "Kanskje vi bør flytte fra hverandre." Ikke noe "vi må snakke sammen bla bla" Bare si det rett ut. Har han blitt sur og ikke vært det før, kanskje han våkner, og innser at ting ikke er som det burde. Vil han vekk, kanskje han blir glad og lettet. Anonymkode: 7aea4...538 Eller så klikker han i vinkel å går fra å «bare» være psykisk voldelig til og også bli fysisk voldelig. Fyren er jo ikke frisk. Det finnes mange eksempler på foreldre som plutselig har tatt livet av partner eller barn, og ingen utenfra så den komme… Anonymkode: 95b42...92c 3
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #45 Skrevet 8 timer siden AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Ja, jeg føler virkelig jeg prøver å legge til rette så han skal ha det bra. Derfor så ekstra vondt å få alle disse stygge kommentarene hele tiden. En ting jeg lurer på, hvorfor er det så skadelig for barna at han er stygg mot meg? Jeg er veldig snill med barna (og mannen) og gjør virkelig alt i min makt for at de rundt meg skal ha det godt. Snakker heller aldri stygt om pappa til barna selv om han gjør det om meg. Det er så utrolig vanskelig å se dette fra et annet perspektiv. Jeg har levd i dette forholdet i 10 år og merker jo at jeg føler meg nedbrutt. Fikk en kraftig depresjon etter første som bygget oppunder en del annen problematikk, er derfor blitt ufør. Har mistet jobben min, familien min (han har ikke villet ha noe med de å gjøre og har også fortalt meg alle disse årene alt som er feil med de). Så er det nettopp det, jeg tviler veldig på min egen evne til å få til et brudd. Jeg har jo blitt fortalt i 10 år hvor udugelig jeg er. Har derimot en del penger i fond og ser at jeg kan få lån til å kjøpe en leilighet jeg og barna kan leve godt i. Men da må jeg flytte barna til hjemkommunen min og det blir ikke populært hos mannen. Vil jo også bli vanskelig for de om han f.eks får til 50/50 ordning? Han har sagt at han vil bruke diagnoser og ufør mot meg for å få barna 100% om jeg drar - det må ikke skje! ts Anonymkode: 99040...fde Har du noen i familien eller en god venn som er ressurssterk og fornuftig? Som du kan betro deg til? Jeg vil på ingen måte være slem men når du er så nedbrutt og ressurssvak som du beskriver deg selv så hadde det nok hjulpet veldig å få praktisk støtte. At barna ser deg bli behandlet som dritt kommer til å ødelegge dem for livet. Kanskje mannen din selv vokste opp med å se moren sin behandlet som dritt og derfor tenker at det er normalt, tenk litt på det. Anonymkode: 994ca...c69 1
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #46 Skrevet 8 timer siden Ikke kast bort livet ditt på å være sammen med en drittsekk. Barna dine kommer til å lære at det er sånn man er en familie sammen. Kom deg unna NÅ mens barna fortsatt er små, og lær de andre verdier. Og aldri la deg tråkke på av en sånn partner igjen. Anonymkode: 70d5f...2fd 3
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #47 Skrevet 8 timer siden AnonymBruker skrev (3 timer siden): jeg har ikke råd til å flytte. Anonymkode: 99040...fde Flytt hjem til foreldrene dine. Det er et bedre liv enn dette. Anonymkode: e7a9b...fa6 2
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #48 Skrevet 8 timer siden AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Har du noen i familien eller en god venn som er ressurssterk og fornuftig? Som du kan betro deg til? Jeg vil på ingen måte være slem men når du er så nedbrutt og ressurssvak som du beskriver deg selv så hadde det nok hjulpet veldig å få praktisk støtte. At barna ser deg bli behandlet som dritt kommer til å ødelegge dem for livet. Kanskje mannen din selv vokste opp med å se moren sin behandlet som dritt og derfor tenker at det er normalt, tenk litt på det. Anonymkode: 994ca...c69 Har ingen jeg tør fortelle dette til. Går fast på fvk selv, men selv der har jeg ikke turt åpne 100% opp om hvordan det er. Han er oppvokst med en far som behandlet mor på akkurat samme måte og har blitt verre og verre med årene. Har spurt han flere ganger om ikke han selv ser at han holder på på akkurat samme måte som sin far og om ikke han selv syntes det var vondt å se mor bli behandlet sånn. Han tryglet mor om å flytte flere ganger. Han mener det er slik det skal være fordi barna trenger å ha en sterk person å se opp til siden jeg er så svak i oppdragelsen. I situasjoner der han skriker og sender eldste på rommet tar jeg barnet på fanget og ber hen bruke ordene sine på hva som skjedde. Som oftest synes jeg situasjonen løser seg mye bedre med en rolig tilnærming og ved å romme barnet, men mannen tolker meg som en svak oppdrager. Anonymkode: 99040...fde 2
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #49 Skrevet 8 timer siden AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Har ingen jeg tør fortelle dette til. Går fast på fvk selv, men selv der har jeg ikke turt åpne 100% opp om hvordan det er. Han er oppvokst med en far som behandlet mor på akkurat samme måte og har blitt verre og verre med årene. Har spurt han flere ganger om ikke han selv ser at han holder på på akkurat samme måte som sin far og om ikke han selv syntes det var vondt å se mor bli behandlet sånn. Han tryglet mor om å flytte flere ganger. Han mener det er slik det skal være fordi barna trenger å ha en sterk person å se opp til siden jeg er så svak i oppdragelsen. I situasjoner der han skriker og sender eldste på rommet tar jeg barnet på fanget og ber hen bruke ordene sine på hva som skjedde. Som oftest synes jeg situasjonen løser seg mye bedre med en rolig tilnærming og ved å romme barnet, men mannen tolker meg som en svak oppdrager. Anonymkode: 99040...fde Han hadde nok vært en mye bedre ektefelle om moren hans hadde turt å ta barna og flytte fra ham. I stedet har han blitt som faren og funnet seg en svak kvinne som moren, og gir barna sine samme ulykkelig barndom han selv hadde. Håper du tør å bryte ut av dette mønsteret for barnas skyld. Og etter hvert barnebarna dine så at de ikke også skal måtte oppleve dette. Du sier at du ikke tør å si det til noen, men svarer ikke på spørsmålet om du kjenner en ressurssterk og fornuftig person som kanskje kan hjelpe deg bare du tør å spørre om hjelp? Anonymkode: 994ca...c69 3
exictence Skrevet 8 timer siden #50 Skrevet 8 timer siden Jeg hadde en mann som sa mange stygge ting til meg. Jeg unnskyldte det med at det bare gikk utover meg, og at jeg tålte det. Jeg synes på en måte synd på mannen som ikke kunne oppføre seg. Vi hadde ikke barn. Men hadde vi hatt barn, hadde jeg nok gått fr ham mye tidligere. For det skader barn å se at far og mor ikke har det godt sammen og det å se at de behandler hverandre dårlig. Ser nå at du sier at din mann selv hadde foreldre hvor han opplevde det samme. Det sier deg kanskje en del? Barn vet ikke hvordan det egentlig er "normalt" at en kjernefamilie skal ha det. De lærer og tar etter hvordan de selv vokser opp og ser hvordan det er. Men du er en utrolig fin rollemodell for dem i hvert fall ved å være omsorgsfull og god. Men ved å fortsette være en rollemodell de kan lære og se opp til, må du vekk fra denne mannen.
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #51 Skrevet 8 timer siden AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Han hadde nok vært en mye bedre ektefelle om moren hans hadde turt å ta barna og flytte fra ham. I stedet har han blitt som faren og funnet seg en svak kvinne som moren, og gir barna sine samme ulykkelig barndom han selv hadde. Håper du tør å bryte ut av dette mønsteret for barnas skyld. Og etter hvert barnebarna dine så at de ikke også skal måtte oppleve dette. Du sier at du ikke tør å si det til noen, men svarer ikke på spørsmålet om du kjenner en ressurssterk og fornuftig person som kanskje kan hjelpe deg bare du tør å spørre om hjelp? Anonymkode: 994ca...c69 Det er helt sant. Jeg har ingen sånne personer. Men har jo denne damen på fvk som jeg kjenner godt. Får kanskje spørre henne om mer konkrete råd. Er mest redd for at han skal få omsorgen for barna. Vil ikke ha han alene med de. exictence skrev (2 minutter siden): Jeg hadde en mann som sa mange stygge ting til meg. Jeg unnskyldte det med at det bare gikk utover meg, og at jeg tålte det. Jeg synes på en måte synd på mannen som ikke kunne oppføre seg. Vi hadde ikke barn. Men hadde vi hatt barn, hadde jeg nok gått fr ham mye tidligere. For det skader barn å se at far og mor ikke har det godt sammen og det å se at de behandler hverandre dårlig. Ser nå at du sier at din mann selv hadde foreldre hvor han opplevde det samme. Det sier deg kanskje en del? Barn vet ikke hvordan det egentlig er "normalt" at en kjernefamilie skal ha det. De lærer og tar etter hvordan de selv vokser opp og ser hvordan det er. Men du er en utrolig fin rollemodell for dem i hvert fall ved å være omsorgsfull og god. Men ved å fortsette være en rollemodell de kan lære og se opp til, må du vekk fra denne mannen. Tusen takk, du har helt rett! Anonymkode: 99040...fde 2
exictence Skrevet 8 timer siden #52 Skrevet 8 timer siden Jeg klarte heller ikke å bryte opp alene. Heldigvis hadde jeg en god venninne som fortalte meg hva jeg måtte gjøre. Hun sa at det var umulig å gå alene uten å få hjelp og støtte. Håper inderlig at noen kan hjelpe deg. Ikke vær redd for å be om hjelp. Det er helt nødvendig. 1 1
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #53 Skrevet 8 timer siden AnonymBruker skrev (22 minutter siden): En ting jeg lurer på, hvorfor er det så skadelig for barna at han er stygg mot meg? Jeg er veldig snill med barna (og mannen) og gjør virkelig alt i min makt for at de rundt meg skal ha det godt. Snakker heller aldri stygt om pappa til barna selv om han gjør det om meg. https://www.altakrise.no/no/Konsekvenser-av-vold-i-barnear.html Les det som står der. Få barna dine i sikkerhet og kom deg vekk fra den mannen. Dette har gått i arv fra din svigerfar til din mann, vil du det skal gå i arv til dine barn? Eller vil du vise de at det finnes håp om at man kan komme ut av en sånn hjemmesituasjon? Anonymkode: 658ab...0cc 4 1
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #54 Skrevet 8 timer siden Som andre sier her, så skaff deg opptak av hvordan han behandler deg og snakker til deg. Da kan du bevise hvordan han behandler deg, og det kan komme godt med om han prøver å svart male deg senere. Du kan fint bruke mobilen til å ta opp samtalene. Gjør det en periode, og så tar du med barna på krisesenter. De er kjempe flinke til å hjelpe folk. Dette vil desverre ikke bli bedre med tiden, men heller værre. Anonymkode: 4f697...f50 1 1
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #55 Skrevet 8 timer siden AnonymBruker skrev (49 minutter siden): Har derimot en del penger i fond og ser at jeg kan få lån til å kjøpe en leilighet jeg og barna kan leve godt i. Anonymkode: 99040...fde Hvordan bor du i dag? Eier eller leier? Hvis eier så kanskje du har noe verdi også i dagens bolig. Anonymkode: 521aa...071 1
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #56 Skrevet 7 timer siden Ikke tro et øyeblikk på ham når han truer med å ta barna fra deg. Det er ikke sånn det fungerer, heldigvis! Han er nok heller ikke særlig interessert i daglig omsorg for barna. Anonymkode: 994ca...c69 6
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #57 Skrevet 7 timer siden Jeg skjønner ikke hvordan noen mennesker kan bli så rett ut slemme og patetiske som samboeren din. Du må gå. -M34 Anonymkode: 600fe...407 2
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #58 Skrevet 7 timer siden AnonymBruker skrev (4 timer siden): Forstår ikke kvinner som får flere barn med en mann som oppfører seg sånn. Hvis ikke han har endret seg betraktelig til det verre etter sistemann. Anonymkode: 49c1d...7b7 HVORFOR er det alltid en idiot som synes det er hjelpsomt å skrive dette?! Hva er i veien med deg? Hvis du ikke kan gi støtte til et medmenneske i nød som ber om råd og støtte, så hold munn! Anonymkode: 28194...ce4 6
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #59 Skrevet 7 timer siden Krisehjem. De hjelper deg videre. Du og barna utsettes for psykisk vold. Anonymkode: ef882...ea5 1
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #60 Skrevet 7 timer siden Han ødelegger både deg og barna. Du er ufør nå, men kan godt hende at du friskner til når du kommer deg unna den forferdelige mannen. Anonymkode: 4c129...036 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå