Usikker på veien videre for dette forholdet

[AnonymBruker]

Jeg er nå i et forhold som har vart i 6-8 måneder. Vi har kjent hverandre i noen år, men det er når man er i et forhold at man virkelig begynner å kjenne hverandre. Vi har ikke kjent hverandre veldig godt. Jeg er norsk og hen er fra et asiatisk land. For min nåværende kjæreste er det veldig viktig å gifte seg av kultur og samboerskap er ikke noe som er godt nok. Så skal vi være sammen så må vi gifte oss. Samtid har kjæresten min et noe negativt syn eller en frykt for hvordan ting blir gjort her i Norge. Hen er redd for brudd og skillsmisse fordi det virker som om folk her i Norge tar så lett på det. Ikke misforstå, men en del har holdningene at hvis det ikke funker så kan man bare skille seg å finne seg noen andre uavhengig av hva slags konsekvenser det har for eventuelle barn. Jeg ser problemet da jeg også har fått inntrykk av at ekteskap har mistet mye av statusen det hadde for 25 år siden eller mer. I dag virker det som om mange nordmenn skiller seg eller har samlivsbrudd på bakgrunn av småting som man kunne jobbet med for å løse. Mine inntrykk kommer fra venner og bekjente.

 

Som norsk må jeg ærlig innrømme at jeg er redd for at jeg ikke klarer å leve opp til min måværende kjærestes standard i forhold til ekteskap da jeg har blitt formet av hvordan ting er her i Norge. Noen av grunnene til det er at giftemål allerede har blitt snakket om av hens venner og familie. Jeg må ærlig innrømme at jeg blir litt stresset når dette blir nevnt etter 6 måneder sammen. Da det ble nevnt at vi kunne gifte oss neste år av hennes familie kjente jeg på at pulsen gikk i høygir. Jeg sa til kjæresten min på et senerede tidspunkt at kanskje ikke vi passet sammen om det forventes at vi skal gifte oss etter 6 måneder. Hen har norsk statsborgerskap så det er ikke derfor giftemål kommer opp så tidlig. Hun har den senere tid nevnte dette her om st kanskje vi ikke passer sammen. Vi er begge veldig glad i hverandre. Samtidig så kjenner jeg på at å gjøre det slutt er heller ikke noe jeg har lyst til. 

 

Jeg tenker mye på kjæresten å hens tid da vi begge er i 30-årene. Da tenker også på meg selv, samt hvis hen og jeg skal finne seg noen andre om det blir slutt. Hen har ofte sagt at det er bortkastet tid hvvis det blir slutt. Jeg har da et annet syn på det da jeg nyter å være sammen med hen. Men kanskje hen har rett? Jeg ønsker naturligvis hens beste og jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre i denne situasjonen. Jeg er redd for at jeg ikke klarer å leve opp til hens forventninger i forhold til ekteskap da jeg tenker at hen kunne vært sammen med noen bedre enn meg eventuelt verre enn meg. Ekteskap i hens kultur er ment å vare livet ut. Jeg tenker på alle disse menneskene som bryter ekteskapet. Kanskje er jeg ikke bedre enn dem?

 

Jeg føler også jeg har investert en del i dette forholdet, da i form av tid. Hen har også et annet syn jeg ikke deler da jeg er norsk: «If you are not married, you are legally single». Man er ugift på papiret.  I begge anses som single i hens kultur.

 

Hva synes dere jeg skal gjøre?

Anonymkode: 499b8...7ab

[AnonymBruker]

Ikke la deg presse til giftemål hvertfall. Så må du vurdere om det å gifte seg er noe du vil på sikt - dersom det ikke kjennes riktig, gå videre. 

Anonymkode: 60111...523

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hen har ofte sagt at det er bortkastet tid hvvis det blir slutt. Jeg har da et annet syn på det da jeg nyter å være sammen med hen. Men kanskje hen har rett?

Hun høres manipulerende ut. (Du skriver hun, hennes familie….) 

 

Anonymkode: c7285...197

[AnonymBruker]

Ingen skiller seg eller går fra hverandre pga bagateller. De har hatt det vondt leeenge før de går. Når folk endelig går så er det på laaang overtid. De har prøvd å snakke med partner i flere år, og så prøver de parterapi, og så går de fordi det ikke fungerer.

Men det finnes jo noen som går fortere pga utroskap foreksempel. Men som oftest går det lang tid der også. Det er ikke lett å gå fra noen. Å være alene er som oftest den største frykten vi har. Og mange er sammen kun pga barna eller fordi de ikke har råd økonomisk å gå fra hverandre. 

Men disse menneskene er ikke lykkelige da. Og lykke og glede er det viktigste vi har her i livet. 

Synes ikke du skal gifte deg med en som legger så mye press på deg. Det er ikke kjærlighet om du blir presset.

Og tenk på verdiene din kone da vil legge videre på deres barn igjen. Tenk om din datter er ulykkelig sammen med en mann. Tenk om han slår henne. Eller han "bare" ikke ser henne som person, kanskje hun er forferdelig ensom og ulykkelig. Men så kan hun ikke gå fordi mor og hele slekten ikke vil det. Vil ikke du da råde din datter til å gå og gjøre det som gjør henne lykkelig?

Jeg synes ikke verdiene til din kjæreste og hennes familie er noe bra i det hele tatt. Alle bør kun gå hvis ikke de er glad. Verdisynet deres er ekstremt utdatert. Og jeg personlig ville aldri valgt noen med et sånt utdatert syn. Og som legger press på meg.

Gjør det som gjør deg glad. Ikke gjør det som gjør DE glad. Ta vare på deg selv. Vern om deg selv. Beskytt deg selv.

Ikke gi etter for press. Det er som sagt IKKE kjærlighet. 

🧡

Anonymkode: 094fb...a9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Ingen skiller seg eller går fra hverandre pga bagateller. De har hatt det vondt leeenge før de går. Når folk endelig går så er det på laaang overtid. De har prøvd å snakke med partner i flere år, og så prøver de parterapi, og så går de fordi det ikke fungerer.

Men det finnes jo noen som går fortere pga utroskap foreksempel. Men som oftest går det lang tid der også. Det er ikke lett å gå fra noen. Å være alene er som oftest den største frykten vi har. Og mange er sammen kun pga barna eller fordi de ikke har råd økonomisk å gå fra hverandre. 

Men disse menneskene er ikke lykkelige da. Og lykke og glede er det viktigste vi har her i livet. 

Synes ikke du skal gifte deg med en som legger så mye press på deg. Det er ikke kjærlighet om du blir presset.

Og tenk på verdiene din kone da vil legge videre på deres barn igjen. Tenk om din datter er ulykkelig sammen med en mann. Tenk om han slår henne. Eller han "bare" ikke ser henne som person, kanskje hun er forferdelig ensom og ulykkelig. Men så kan hun ikke gå fordi mor og hele slekten ikke vil det. Vil ikke du da råde din datter til å gå og gjøre det som gjør henne lykkelig?

Jeg synes ikke verdiene til din kjæreste og hennes familie er noe bra i det hele tatt. Alle bør kun gå hvis ikke de er glad. Verdisynet deres er ekstremt utdatert. Og jeg personlig ville aldri valgt noen med et sånt utdatert syn. Og som legger press på meg.

Gjør det som gjør deg glad. Ikke gjør det som gjør DE glad. Ta vare på deg selv. Vern om deg selv. Beskytt deg selv.

Ikke gi etter for press. Det er som sagt IKKE kjærlighet. 

🧡

Anonymkode: 094fb...a9d

Flest kvinner skiller seg i aldersgruppen 20-24. 7 år er tidspunktet hvor flest skilsmisser registreres. Om vi antar at folk ikke vil skille seg allerede når de gifter seg, så er det ikke slik at alle har det vondt leeeeenge før de går.

Lykke og glede er ikke de viktigste tingene i livet. Trygghet er viktigere. Med logikken din så burde foreldre som har svært krevende barn og hverdag gi opp på (/skille seg med) barna sine om det ikke er konstant lykke og glede? I gode og onde dager heter det, mange par som ikke takler de onde dagene (vold, utroskap, rus osv teller ikke med, dette er ikke «bagateller»). 

Anonymkode: 21b54...923

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

Jeg er nå i et forhold som har vart i 6-8 måneder. Vi har kjent hverandre i noen år, men det er når man er i et forhold at man virkelig begynner å kjenne hverandre. Vi har ikke kjent hverandre veldig godt. Jeg er norsk og hen er fra et asiatisk land. For min nåværende kjæreste er det veldig viktig å gifte seg av kultur og samboerskap er ikke noe som er godt nok. Så skal vi være sammen så må vi gifte oss. Samtid har kjæresten min et noe negativt syn eller en frykt for hvordan ting blir gjort her i Norge. Hen er redd for brudd og skillsmisse fordi det virker som om folk her i Norge tar så lett på det. Ikke misforstå, men en del har holdningene at hvis det ikke funker så kan man bare skille seg å finne seg noen andre uavhengig av hva slags konsekvenser det har for eventuelle barn. Jeg ser problemet da jeg også har fått inntrykk av at ekteskap har mistet mye av statusen det hadde for 25 år siden eller mer. I dag virker det som om mange nordmenn skiller seg eller har samlivsbrudd på bakgrunn av småting som man kunne jobbet med for å løse. Mine inntrykk kommer fra venner og bekjente.

 

Som norsk må jeg ærlig innrømme at jeg er redd for at jeg ikke klarer å leve opp til min måværende kjærestes standard i forhold til ekteskap da jeg har blitt formet av hvordan ting er her i Norge. Noen av grunnene til det er at giftemål allerede har blitt snakket om av hens venner og familie. Jeg må ærlig innrømme at jeg blir litt stresset når dette blir nevnt etter 6 måneder sammen. Da det ble nevnt at vi kunne gifte oss neste år av hennes familie kjente jeg på at pulsen gikk i høygir. Jeg sa til kjæresten min på et senerede tidspunkt at kanskje ikke vi passet sammen om det forventes at vi skal gifte oss etter 6 måneder. Hen har norsk statsborgerskap så det er ikke derfor giftemål kommer opp så tidlig. Hun har den senere tid nevnte dette her om st kanskje vi ikke passer sammen. Vi er begge veldig glad i hverandre. Samtidig så kjenner jeg på at å gjøre det slutt er heller ikke noe jeg har lyst til. 

 

Jeg tenker mye på kjæresten å hens tid da vi begge er i 30-årene. Da tenker også på meg selv, samt hvis hen og jeg skal finne seg noen andre om det blir slutt. Hen har ofte sagt at det er bortkastet tid hvvis det blir slutt. Jeg har da et annet syn på det da jeg nyter å være sammen med hen. Men kanskje hen har rett? Jeg ønsker naturligvis hens beste og jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre i denne situasjonen. Jeg er redd for at jeg ikke klarer å leve opp til hens forventninger i forhold til ekteskap da jeg tenker at hen kunne vært sammen med noen bedre enn meg eventuelt verre enn meg. Ekteskap i hens kultur er ment å vare livet ut. Jeg tenker på alle disse menneskene som bryter ekteskapet. Kanskje er jeg ikke bedre enn dem?

 

Jeg føler også jeg har investert en del i dette forholdet, da i form av tid. Hen har også et annet syn jeg ikke deler da jeg er norsk: «If you are not married, you are legally single». Man er ugift på papiret.  I begge anses som single i hens kultur.

 

Hva synes dere jeg skal gjøre?

Anonymkode: 499b8...7ab

Gå. Det burde du gjøre.

Anonymkode: fa624...75b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ikke la deg presse til giftemål hvertfall. Så må du vurdere om det å gifte seg er noe du vil på sikt - dersom det ikke kjennes riktig, gå videre. 

Anonymkode: 60111...523

TS her. Jeg presses ikke. Hen sa at jeg ikke kunne presses til giftmål. 

 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ingen skiller seg eller går fra hverandre pga bagateller. De har hatt det vondt leeenge før de går. Når folk endelig går så er det på laaang overtid. De har prøvd å snakke med partner i flere år, og så prøver de parterapi, og så går de fordi det ikke fungerer.

Men det finnes jo noen som går fortere pga utroskap foreksempel. Men som oftest går det lang tid der også. Det er ikke lett å gå fra noen. Å være alene er som oftest den største frykten vi har. Og mange er sammen kun pga barna eller fordi de ikke har råd økonomisk å gå fra hverandre. 

Men disse menneskene er ikke lykkelige da. Og lykke og glede er det viktigste vi har her i livet. 

Synes ikke du skal gifte deg med en som legger så mye press på deg. Det er ikke kjærlighet om du blir presset.

Og tenk på verdiene din kone da vil legge videre på deres barn igjen. Tenk om din datter er ulykkelig sammen med en mann. Tenk om han slår henne. Eller han "bare" ikke ser henne som person, kanskje hun er forferdelig ensom og ulykkelig. Men så kan hun ikke gå fordi mor og hele slekten ikke vil det. Vil ikke du da råde din datter til å gå og gjøre det som gjør henne lykkelig?

Jeg synes ikke verdiene til din kjæreste og hennes familie er noe bra i det hele tatt. Alle bør kun gå hvis ikke de er glad. Verdisynet deres er ekstremt utdatert. Og jeg personlig ville aldri valgt noen med et sånt utdatert syn. Og som legger press på meg.

Gjør det som gjør deg glad. Ikke gjør det som gjør DE glad. Ta vare på deg selv. Vern om deg selv. Beskytt deg selv.

Ikke gi etter for press. Det er som sagt IKKE kjærlighet. 

🧡

Anonymkode: 094fb...a9d

Jeg har også tenkt på de verdiene potensielle unger kan få. Nå er min kjæreste også godt integrert her og har lært hvordan ting er her i Norge etter 10 år her. Jeg synes også det er helt fordelig for de som har det slik at de ikke kan gå fra parteneren sin hvis ekteskapet er dårlig.

Anonymkode: 499b8...7ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

TS her. Jeg presses ikke. Hen sa at jeg ikke kunne presses til giftmål. 

 

Jeg har også tenkt på de verdiene potensielle unger kan få. Nå er min kjæreste også godt integrert her og har lært hvordan ting er her i Norge etter 10 år her. Jeg synes også det er helt fordelig for de som har det slik at de ikke kan gå fra parteneren sin hvis ekteskapet er dårlig.

Anonymkode: 499b8...7ab

Du trenger ikke skrive "hen" når du allerede har sagt henne. 

Anonymkode: c7017...95f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

For min nåværende kjæreste er det veldig viktig å gifte seg av kultur og samboerskap er ikke noe som er godt nok.

Så skal vi være sammen så må vi gifte oss.

Altså ikke snakk om kjærlighet.

Anonymkode: 55bf4...cd1

[AnonymBruker]

Ekteskap er jo faktisk verdiløst, så her har jo Norge rett og kjæresten din feil.

Anonymkode: 162b6...3bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Lykke og glede er ikke de viktigste tingene i livet. Trygghet er viktigere. Med logikken din så burde foreldre som har svært krevende barn og hverdag gi opp på (/skille seg med) barna sine om det ikke er konstant lykke og glede? I gode og onde dager heter det, mange par som ikke takler de onde dagene (vold, utroskap, rus osv teller ikke med, dette er ikke «bagateller»). 

Anonymkode: 21b54...923

Hvis trygghet gjør deg glad så skal du søke det. Er du kun trygg, men ikke glad så lever du ulykkelig. Så lykke og glede er det man skal søke. Og er du lykkelig og glad så er du også trygg.

Og foreldrene som har svært krevende barn ville gjerne ikke blitt lykkelig om noen kom og sa at vi kan ta barna dine om du vil. Men her i Norge så kan man få avlastning om har svært krevende barn og derfor en krevende hverdag. Det kan jo hjelpe veldig på. De færreste foreldre vil jo bli lykkelig uten barna sine. 

Jeg liker foreksempel ikke å gjøre husarbeid. Men etter at de er gjort så blir jeg glad. Fordi jeg har det rent og pent, og fordi det føles godt å ha gjort noe godt for seg selv.

Hvis ikke du søker lykke og glede så vil du være kronisk ulykkelig. Hvis du føler deg ulykkelig så bør revurdere hvordan du lever livet ditt. Å være trygg er de fleste. Trygghet alene er ikke synonymt med livsglede.

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Flest kvinner skiller seg i aldersgruppen 20-24. 7 år er tidspunktet hvor flest skilsmisser registreres. Om vi antar at folk ikke vil skille seg allerede når de gifter seg, så er det ikke slik at alle har det vondt leeeeenge før de går.

Høres ikke ut som du har vært i et lengre forhold noen gang. Høres ut som du leser ting på nett og svarer ut fra det. Bedre om du faktisk hadde egne og reelle livserfaringer når folk spør om råd.

Anonymkode: 094fb...a9d

[enkefru]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS her. Jeg presses ikke. Hen sa at jeg ikke kunne presses til giftmål. 

Anonymkode: 499b8...7ab

Dette er manipulering! 

[AnonymBruker]

Jeg er ingen ekspert, men tror du trenger å tenke nøye igjennom hva du vil. 
Tilbring tid fra hverandre, se hvordan det føles. Er du usikker synes jeg ikke at du burde gjøre det, det er for alltid for den andre personen. Elsker du hen? Gjør hen deg til en bedre person? Ville du gjort hva som helst for hen? Når du tenker på femtiden, ser du for deg hen i den? Ser du for deg hen når du planlegger aktiviteter eller ferier? 

Anonymkode: eff9a...d3a

[AnonymBruker]

Hen og henne. Dropp tullet.

Anonymkode: 9b27b...b29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Høres ikke ut som du har vært i et lengre forhold noen gang. Høres ut som du leser ting på nett og svarer ut fra det. Bedre om du faktisk hadde egne og reelle livserfaringer når folk spør om råd.

Anonymkode: 094fb...a9d

Det er du som påstår at ingen skiller seg pga bagateller og at de har hatt vondt leeeenge før de går fra hverandre. Når du generaliserer  på den måten er selvfølgelig statistikk mer riktig en enkeltpersons livserfaringer.

Er forøvrig godt gift så den kan du gå lengre ut på landet med.

Anonymkode: 21b54...923