Sorg over å måtte gi opp annethvert jul med min familie

[Katteelskeren]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nå er ikke jeg TS, og vil ikke kuppe tråden. Men det tenkte begge at bare ble stress. Vi ønsket også litt alenetid, samt å være med venner over nyttår. Og vi bor en flytur unna mine, og en annen flytur unna hans. 

Synes faktisk de julene jeg feiret med han før vi startet å lage egne tradisjoner hjemme var veldig fine. Jeg fikk ta del i hans familiejul, erfare hans tradisjoner, se hva han gledet seg mest over, vite hvem de fikk besøk av, følge med på hvordan de lagde maten... Alt dette gjorde det mye enklere og mer naturlig å finne vår jul, og hente elementer fra begge barndomshjem. 

Anonymkode: 13872...5a3

Åja jeg trodde du var TS jeg🤣 Skjønner ❤️ 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Sorg? Dette er en del av det å bli voksen. 

Anonymkode: 3c90c...a40

For et idiotisk svar , det kan være sorg selv om man er voksen 

Anonymkode: a7f03...e7d

[AnonymBruker]

Jeg tenker at som voksen så kan man ikke lenger la julen være så ekstremt viktig. Ting endrer seg og ting kan skje. Jeg har et temmelig pragmatisk forhold til jul, selv om jeg elsket tradisjoner som barn. I år f.eks skal jeg jobbe i julen. Noen må det også

Anonymkode: 782e0...fe1

[AnonymBruker]

Vi feirer jul kun hos mine foreldre.

Jeg sa ifra allerede tidlig i forholdet, at det ikke ville være aktuelt for meg å feire jul og påske andre plasser enn med min familie. Så fikk han velge om det var en dealbreaker eller ikke.

Nå har vi vært sammen i 12 år, og feiret jul hver for oss de første 6 årene. Så begynte han å bli med til mine annethvert år, siden han foretrekker vår feiring.

Nå etter vi er gift og har fått barn, feirer vi fortsatt kun hos mine, men annethvert år er svigermor(skilt fra svigerfar) med hjem til foreldrene mine.

Det har fungert helt fint, men jeg sa ifra helt fra starten hvordan det kom til å bli for meg. Å skulle sette ultimatum nå, ts, tror jeg er for sent. Men du får prøve å legge frem saken for ham.

Anonymkode: aaa8c...7b0

[AnonymBruker]

TS. Kommer helt sikkert til å være litt rart, men nå får du jo et barn du skal lage gode tradisjoner med selv. Å gå inn med i stillingen om at du bare skal sitte og gråte hører ingen steds hjemme nå når du er mamma. 
Innstillingen har mye å si for hvordan denne julen bli. Selvsagt blir den dritt når du allerede nå flere måneder i forveien har bestemt deg for at den skal bli trist og elendig. 
På tide å ta på voksenbuksene, og ta seg sammen. 
 

Om det er noen spesielle tradisjoner du kanskje kunne snakket med svigerfamilien din om? som du kan ta med i feiringen der? 
Eller kan du og mannen ha julaften hjemme hos dere, og lage deres egne tradisjoner? Da kan man ta det beste fra begge tradisjoner.
 

Hvorfor kan ikke din far sette seg på et fly? Om det ikke er pga helse, så er det jo fryktelig egoistisk av han. 

 

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Vi feirer jul kun hos mine foreldre.

Jeg sa ifra allerede tidlig i forholdet, at det ikke ville være aktuelt for meg å feire jul og påske andre plasser enn med min familie. Så fikk han velge om det var en dealbreaker eller ikke.

Nå har vi vært sammen i 12 år, og feiret jul hver for oss de første 6 årene. Så begynte han å bli med til mine annethvert år, siden han foretrekker vår feiring.

Nå etter vi er gift og har fått barn, feirer vi fortsatt kun hos mine, men annethvert år er svigermor(skilt fra svigerfar) med hjem til foreldrene mine.

Det har fungert helt fint, men jeg sa ifra helt fra starten hvordan det kom til å bli for meg. Å skulle sette ultimatum nå, ts, tror jeg er for sent. Men du får prøve å legge frem saken for ham.

Anonymkode: aaa8c...7b0

Det er min store frykt at sønnen min skal finne seg en så egoistisk kone som deg. 
Jeg må være så ærlig å si at om mine døtre (har to) hadde oppført seg slik, så hadde jeg (uavhengig av hvor mye jeg hadde likt at de villle feirer hos oss), tatt en prat med de og bedt de vokse opp, og feire annethvert år hos oss og hos mannens familie. Men slik oppførsel kommer jo fra et sted… og da er det kanskje for mye for langt å håpe på at det finnes noen voksne i familien som kunne sagt i fra. 
 

Anonymkode: 3d74a...551

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er min store frykt at sønnen min skal finne seg en så egoistisk kone som deg. 
Jeg må være så ærlig å si at om mine døtre (har to) hadde oppført seg slik, så hadde jeg (uavhengig av hvor mye jeg hadde likt at de villle feirer hos oss), tatt en prat med de og bedt de vokse opp, og feire annethvert år hos oss og hos mannens familie. Men slik oppførsel kommer jo fra et sted… og da er det kanskje for mye for langt å håpe på at det finnes noen voksne i familien som kunne sagt i fra. 
 

Anonymkode: 3d74a...551

Jeg er sammen med en noe konfliktsky mann, som er veldig opptatt av at jeg skal ha det best mulig.

For meg har det likevel vært en selvfølge at vi fordeler tiden likt. Og prioriterer penger til å å reise. Og at invitasjoner hit er ganske likt. Jeg reagerer på de som mener at hun har mest "rett" her, da de ser hans familie mer i hverdagen, da jul er spesielt. 

Jeg reagerer egentlig også på at en gift kvinne med flere barn fortsatt feirer jul hjemme... man kommer jo til et punkt der man vi etablere sine tradisjoner som familie - og parallelt med det ta over stafettpinnen og avlaste eldre foreldre som har stått på i mange år. 

Anonymkode: 13872...5a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

. 
Innstillingen har mye å si for hvordan denne julen bli. Selvsagt blir den dritt når du allerede nå flere måneder i forveien har bestemt deg for at den skal bli trist og elendig. 
(…)Hvorfor kan ikke din far sette seg på et fly? Om det ikke er pga helse, så er det jo fryktelig egoistisk av han. 
 

Det er min store frykt at sønnen min skal finne seg en så egoistisk kone som deg. 
(…). Men slik oppførsel kommer jo fra et sted… og da er det kanskje for mye for langt å håpe på at det finnes noen voksne i familien som kunne sagt i fra. 
 

Anonymkode: 3d74a...551

Har du stått opp med feil bein i dag? Dette var jo ikke noe snilt skrevet. Dessuten stemmer ikke det du skriver med innlegget til ts i det hele tatt. Hun sier jo at hun må inngå kompromiss og feire annenhver jul sørpå. Hun gir opp noe som betyr veldig mye for henne og sørger over det. Håper du leser resten av tråden og ser at mange kjenner seg igjen i disse følelsene.

Og når ble det egoistisk å ha flyskrekk? 

Anonymkode: 3df3a...3c0

[AnonymBruker]

Forstår godt hva du mener. Jeg reiser hjem hver eneste jul uansett. Vi bor på min manns hjemsted, og det minste han da kan gjøre for meg er å reise til mitt hjemsted i julen. Er ikke alltid vi feirer selve julekvelden der, men vi er der alltid i romjulen, og feirer en "ny julekveld" en annen dag med familien min . Kun 2 ganger har vi ikke vært der, og det var når barna ble født, for jeg var ikke komfortabel med å reise langt med baby på 1 og 2 mnd. 

Anonymkode: c0412...42d

[Irja]

En sorg faktisk. Dere MÅ jo ingenting. Finnes mange høytider i året. Kanskje jul kan være i Nord? Påske, 17. mai + i sør?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

 

Det er min store frykt at sønnen min skal finne seg en så egoistisk kone som deg. 
Jeg må være så ærlig å si at om mine døtre (har to) hadde oppført seg slik, så hadde jeg (uavhengig av hvor mye jeg hadde likt at de villle feirer hos oss), tatt en prat med de og bedt de vokse opp, og feire annethvert år hos oss og hos mannens familie. Men slik oppførsel kommer jo fra et sted… og da er det kanskje for mye for langt å håpe på at det finnes noen voksne i familien som kunne sagt i fra. 
 

Anonymkode: 3d74a...551

Jeg tenker heller at det er seg selv man må gå inn, dersom barna aktivt velger bort julefeiring med deg.

Her har mannen full mulighet til å feire med egen familie, og ta med barna dit uten meg. Det velger han ikke.

Det er ikke mitt ansvar å passe på forholdet mellom ektemannen og hans foreldre, det får de skjøtte selv.

Du har heller ikke rett på svigerdatteren din sin tid, den velger hun selv. Du får heller være ydmyk og spørre hvorfor hun velger bort din familie - kanskje du er hennes store frykt?

Anonymkode: aaa8c...7b0

[Brunello]

Som mange sier har det konsekvenser å bli voksen. En av de er at når man får en partner fra en annen landsdel, må en påregne å reise på besøk til partnerens familie i høytider og ferier. Annenhver jul hos familiene er et bra utgangspunkt, men når man tilbringer veldig mye mer tid sammen med den enes familie, er det ikke helt unaturlig å tilbringe jula  hvert år sammen med den familien en ser sjelden. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

 

Jeg kommer nordfra, men flyttet sørover for noen år siden og møtte mannen i mitt liv her. Vi venter nå vårt første barn sammen. 

Jeg reiser sjeldent hjem på grunn av de skyhøye flyprisene, min nærmeste familie og jeg treffes som regel her sørpå eller når vi reiser utenlands sammen, og vi treffes kanskje 1-3 ganger i året. Det eneste som har vært konsekvent viktig, nært og kjært for meg er at jeg reiser nordover i julen. Jul er ikke jul uten familien min i Nordnorge, med de tradisjonene vi har hatt siden jeg var baby. Men nå venter jeg mitt første barn med en mann som bor sørpå, og jeg må inngå kompromiss. Jeg tuller ikke når jeg sier at for meg er det hjerteskjærende å gi opp julen i Nordnorge, og det er sikkert utrolig barnlig av meg, men jeg tipper jeg kommer til å gråte hver jul jeg ikke er hjemme. Jeg har lyst bruke argumentet at vi nærmest er nabo med familien hans og barnet vårt og vi får se de minst en gang i uken, mens min familie (spesielt min far som aldri setter seg på fly) bare får se barnet vårt ca annethvert år.. men skjønner selv at det blir voldsomt usaklig av meg🥴 da må vi eventuelt finne en annen tid å reise nordover, noe som jo er en mulighet men dessverre ikke så stort plaster på såret da det er julen som er så spesiell. Jeg valgte jo å flytte sørover, og å få barn med en som bor sørpå. Det valget må jeg stå for og inngå kompromisset, men det er sårt likevel. Mannen har sagt at jeg kan få reise hjem hver jul, men da må annethvert år bli uten han og barnet vårt, noe jeg såklart forstår at han mener.

Jeg vil høre om noen av dere som bor langt hjemmefra har opplevd samme sorgen over å måtte gi opp julen hjemme? Hvordan kom dere dere over det, og hva gjorde dere? 

Anonymkode: 3da27...aaf

Så hvis dere hadde bodd nærmere din familie, så hadde du akseptert å feire hver jul med hans familie? Da hadde det vært greit for deg at dere aldri var med din familie, for dere hadde jo sett de ofte? 
 

Anonymkode: 6c9c7...9fb

[AnonymBruker]

Her feirer vi alltid jul hos min familie som bor et stykke unna. Mannen har veldig lite familie, men vi er naboer med de få han har og ses ofte.  Løsningen her er at de få mannen har igjen også blir invitert til min familie og det har fungert bra. Noen ganger takker de ja, andre ganger nei. Men da er alle inkludert. 

Anonymkode: f98f4...5a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du stått opp med feil bein i dag? Dette var jo ikke noe snilt skrevet. Dessuten stemmer ikke det du skriver med innlegget til ts i det hele tatt. Hun sier jo at hun må inngå kompromiss og feire annenhver jul sørpå. Hun gir opp noe som betyr veldig mye for henne og sørger over det. Håper du leser resten av tråden og ser at mange kjenner seg igjen i disse følelsene.

Og når ble det egoistisk å ha flyskrekk? 

Anonymkode: 3df3a...3c0

Har lest hele tråden, og har absolutt ikke stått opp med feil ben.

Innstillingen har alt å si, og når hun allerede nå flere måneder i forveien har bestemt seg for at julen blir dritt.. ja da blir den dritt. 
 

Det andre jeg skriver, er til vedkommende jeg siterer (ikke TS), så kanskje du skal lese innlegget mitt en gang til, samt det den jeg siterer skriver?

Leser også at mange er enige med meg, om at når man er voksen så må man faktisk skjerpe seg bittelitt. 
 

 

Anonymkode: 3d74a...551

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Jeg tenker heller at det er seg selv man må gå inn, dersom barna aktivt velger bort julefeiring med deg.

Her har mannen full mulighet til å feire med egen familie, og ta med barna dit uten meg. Det velger han ikke.

Det er ikke mitt ansvar å passe på forholdet mellom ektemannen og hans foreldre, det får de skjøtte selv.

Du har heller ikke rett på svigerdatteren din sin tid, den velger hun selv. Du får heller være ydmyk og spørre hvorfor hun velger bort din familie - kanskje du er hennes store frykt?

Anonymkode: aaa8c...7b0

Det sier ganske mye om deg, når du faktisk velger å ikke feire jul med barnet ditt - bare du får feiret hjemme hos mamma og pappa. 

Anonymkode: 3d74a...551

[Jajakvinne12]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

 

Jeg kommer nordfra, men flyttet sørover for noen år siden og møtte mannen i mitt liv her. Vi venter nå vårt første barn sammen. 

Jeg reiser sjeldent hjem på grunn av de skyhøye flyprisene, min nærmeste familie og jeg treffes som regel her sørpå eller når vi reiser utenlands sammen, og vi treffes kanskje 1-3 ganger i året. Det eneste som har vært konsekvent viktig, nært og kjært for meg er at jeg reiser nordover i julen. Jul er ikke jul uten familien min i Nordnorge, med de tradisjonene vi har hatt siden jeg var baby. Men nå venter jeg mitt første barn med en mann som bor sørpå, og jeg må inngå kompromiss. Jeg tuller ikke når jeg sier at for meg er det hjerteskjærende å gi opp julen i Nordnorge, og det er sikkert utrolig barnlig av meg, men jeg tipper jeg kommer til å gråte hver jul jeg ikke er hjemme. Jeg har lyst bruke argumentet at vi nærmest er nabo med familien hans og barnet vårt og vi får se de minst en gang i uken, mens min familie (spesielt min far som aldri setter seg på fly) bare får se barnet vårt ca annethvert år.. men skjønner selv at det blir voldsomt usaklig av meg🥴 da må vi eventuelt finne en annen tid å reise nordover, noe som jo er en mulighet men dessverre ikke så stort plaster på såret da det er julen som er så spesiell. Jeg valgte jo å flytte sørover, og å få barn med en som bor sørpå. Det valget må jeg stå for og inngå kompromisset, men det er sårt likevel. Mannen har sagt at jeg kan få reise hjem hver jul, men da må annethvert år bli uten han og barnet vårt, noe jeg såklart forstår at han mener.

Jeg vil høre om noen av dere som bor langt hjemmefra har opplevd samme sorgen over å måtte gi opp julen hjemme? Hvordan kom dere dere over det, og hva gjorde dere? 

Anonymkode: 3da27...aaf

Feir jul hjemme!! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Sorg? Dette er en del av det å bli voksen. 

Anonymkode: 3c90c...a40

tradisjoner er også en del av voksenlivet og jeg skjønner TS veldig godt selv om jeg er over 50 og godt voksen selv. Og jeg er enig med TS i at om de ser mannens familie hele året er det helt innafor å reservere julen nordpå! 

Anonymkode: ddf2d...3ac

[AnonymBruker]

En del av det å bli voksen er å starte sine egne tradisjoner, og gi barna egne barndomsminner fra høytider. På et tidspunkt må man begynne å ta ansvar for å holde julen selv, og for mange kommer det tidspunktet når man får barn. 

Anonymkode: d92e8...127

[AnonymBruker]

Katteelskeren skrev (2 timer siden):

 

Blir så lei av dere som alltid skal kommentere bare for å kommentere, skjerp dere!! Hun spør ikke om meningen deres, hun spør om de som har bodd langt hjemmefra har opplevd samme sorg som henne rundt juletider. Les før dere kommenterer herregud er det mulig 

Enig. Det er ikke lov å føle sorg på KG, man skal bare ta seg sammen. Sånn fungerer roboter,ikke mennesker. 

Anonymkode: 32b8c...f60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

 

Jeg kommer nordfra, men flyttet sørover for noen år siden og møtte mannen i mitt liv her. Vi venter nå vårt første barn sammen. 

Jeg reiser sjeldent hjem på grunn av de skyhøye flyprisene, min nærmeste familie og jeg treffes som regel her sørpå eller når vi reiser utenlands sammen, og vi treffes kanskje 1-3 ganger i året. Det eneste som har vært konsekvent viktig, nært og kjært for meg er at jeg reiser nordover i julen. Jul er ikke jul uten familien min i Nordnorge, med de tradisjonene vi har hatt siden jeg var baby. Men nå venter jeg mitt første barn med en mann som bor sørpå, og jeg må inngå kompromiss. Jeg tuller ikke når jeg sier at for meg er det hjerteskjærende å gi opp julen i Nordnorge, og det er sikkert utrolig barnlig av meg, men jeg tipper jeg kommer til å gråte hver jul jeg ikke er hjemme. Jeg har lyst bruke argumentet at vi nærmest er nabo med familien hans og barnet vårt og vi får se de minst en gang i uken, mens min familie (spesielt min far som aldri setter seg på fly) bare får se barnet vårt ca annethvert år.. men skjønner selv at det blir voldsomt usaklig av meg🥴 da må vi eventuelt finne en annen tid å reise nordover, noe som jo er en mulighet men dessverre ikke så stort plaster på såret da det er julen som er så spesiell. Jeg valgte jo å flytte sørover, og å få barn med en som bor sørpå. Det valget må jeg stå for og inngå kompromisset, men det er sårt likevel. Mannen har sagt at jeg kan få reise hjem hver jul, men da må annethvert år bli uten han og barnet vårt, noe jeg såklart forstår at han mener.

Jeg vil høre om noen av dere som bor langt hjemmefra har opplevd samme sorgen over å måtte gi opp julen hjemme? Hvordan kom dere dere over det, og hva gjorde dere? 

Anonymkode: 3da27...aaf

Skjønner at det føles sånn nå, men det kommer til å gå over og bli fint etter hvert. Jeg har gått fra å være en ung voksen som ville være med min familie hvert år og ikke så for meg noe annet, til å være annenhvert år, og til nå å vurdere å feire hjemme med min egen lille familie. 

Det kommer nok til å føles annerledes når dere får ett eller flere barn, og det blir etter hvert kanskje godt å slippe å reise en hel gjeng avgårde midt på vinteren. Mye mer pakking og styr når dere er flere. Og så innser man at det er fint å skape egne tradisjoner også, og at det ikke lenger handler bare om dine følelser, men om barna og mannen og dere som helhet. 

Og så er det bare sånn, man må inngå kompromiss. Men til råd - tror du bare må gi det tid, du kommer til å bli vant til det. Og vær positivt innstilt, kanskje kan jul hos hans familie bli skikkelig fint også? Eller etter hvert hos dere selv? Ting forandrer seg, og det kommer til å gå helt fint. 

Dere har også mange muligheter til å få truffet din familie litt mer. Sommerferie i nord? Mye finere tid å være der på. En mulighet kan være å feire julaften i sør, og så reise nordover en gang i romjula/nyttår og ha litt jul der også? Men om dere drar annenhver jul og også en gang på vår eller sommer ville jeg vært fornøyd altså 😊 

Anonymkode: 8bc9d...ba1