Sorg over å måtte gi opp annethvert jul med min familie

[AnonymBruker]

Jeg kommer nordfra, men flyttet sørover for noen år siden og møtte mannen i mitt liv her. Vi venter nå vårt første barn sammen. 

Jeg reiser sjeldent hjem på grunn av de skyhøye flyprisene, min nærmeste familie og jeg treffes som regel her sørpå eller når vi reiser utenlands sammen, og vi treffes kanskje 1-3 ganger i året. Det eneste som har vært konsekvent viktig, nært og kjært for meg er at jeg reiser nordover i julen. Jul er ikke jul uten familien min i Nordnorge, med de tradisjonene vi har hatt siden jeg var baby. Men nå venter jeg mitt første barn med en mann som bor sørpå, og jeg må inngå kompromiss. Jeg tuller ikke når jeg sier at for meg er det hjerteskjærende å gi opp julen i Nordnorge, og det er sikkert utrolig barnlig av meg, men jeg tipper jeg kommer til å gråte hver jul jeg ikke er hjemme. Jeg har lyst bruke argumentet at vi nærmest er nabo med familien hans og barnet vårt og vi får se de minst en gang i uken, mens min familie (spesielt min far som aldri setter seg på fly) bare får se barnet vårt ca annethvert år.. men skjønner selv at det blir voldsomt usaklig av meg🥴 da må vi eventuelt finne en annen tid å reise nordover, noe som jo er en mulighet men dessverre ikke så stort plaster på såret da det er julen som er så spesiell. Jeg valgte jo å flytte sørover, og å få barn med en som bor sørpå. Det valget må jeg stå for og inngå kompromisset, men det er sårt likevel. Mannen har sagt at jeg kan få reise hjem hver jul, men da må annethvert år bli uten han og barnet vårt, noe jeg såklart forstår at han mener.

Jeg vil høre om noen av dere som bor langt hjemmefra har opplevd samme sorgen over å måtte gi opp julen hjemme? Hvordan kom dere dere over det, og hva gjorde dere? 

Anonymkode: 3da27...aaf

[AnonymBruker]

Sorg? Dette er en del av det å bli voksen. 

Anonymkode: 3c90c...a40

[AnonymBruker]

Nå får du ditt eget barn du kan starte tradisjoner med. Dessuten synes jeg det er et bra kompromiss å skulle feire julen nordafor annethvert år. Det er jo ikke rettferdig om dere skulle ha feiret alle julene i nord, slik at hans familie aldri fikk feire jul med barnet. Eventuelt kan dere feire jul hjemme hos dere selv, så kan de som vil feire med dere, komme dit. 

Anonymkode: cce28...b9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

 

Jeg kommer nordfra, men flyttet sørover for noen år siden og møtte mannen i mitt liv her. Vi venter nå vårt første barn sammen. 

Jeg reiser sjeldent hjem på grunn av de skyhøye flyprisene, min nærmeste familie og jeg treffes som regel her sørpå eller når vi reiser utenlands sammen, og vi treffes kanskje 1-3 ganger i året. Det eneste som har vært konsekvent viktig, nært og kjært for meg er at jeg reiser nordover i julen. Jul er ikke jul uten familien min i Nordnorge, med de tradisjonene vi har hatt siden jeg var baby. Men nå venter jeg mitt første barn med en mann som bor sørpå, og jeg må inngå kompromiss. Jeg tuller ikke når jeg sier at for meg er det hjerteskjærende å gi opp julen i Nordnorge, og det er sikkert utrolig barnlig av meg, men jeg tipper jeg kommer til å gråte hver jul jeg ikke er hjemme. Jeg har lyst bruke argumentet at vi nærmest er nabo med familien hans og barnet vårt og vi får se de minst en gang i uken, mens min familie (spesielt min far som aldri setter seg på fly) bare får se barnet vårt ca annethvert år.. men skjønner selv at det blir voldsomt usaklig av meg🥴 da må vi eventuelt finne en annen tid å reise nordover, noe som jo er en mulighet men dessverre ikke så stort plaster på såret da det er julen som er så spesiell. Jeg valgte jo å flytte sørover, og å få barn med en som bor sørpå. Det valget må jeg stå for og inngå kompromisset, men det er sårt likevel. Mannen har sagt at jeg kan få reise hjem hver jul, men da må annethvert år bli uten han og barnet vårt, noe jeg såklart forstår at han mener.

Jeg vil høre om noen av dere som bor langt hjemmefra har opplevd samme sorgen over å måtte gi opp julen hjemme? Hvordan kom dere dere over det, og hva gjorde dere? 

Anonymkode: 3da27...aaf

Man blir voksen og man får barn. Finner du en mann må du dele mellom dine og hannes familie. Rettferdig for begge og barnet!

Anonymkode: 97817...325

[AnonymBruker]

Så klart er det vondt, men sånn er livet. Du bestemmer deg selv for å lage egne tradisjoner og nye minner. At du skal gråte annenhver jul å ødelegge for mann og barn blir for dumt.

Mannen offerer julen sin han også.

Jeg lagde min egen jul. Inviterer de som ønsker å komme. Men som regel er det meg og mannen alene da vi har mine og dine annethvert år. 

Stor koser oss. Alle tradisjoner jeg fikk med fra mamma er blandet inn med danske tradisjoner siden mine bonusbarn er danske. 

Du bestemmer deg for hvordan ting blir. Så skjerp deg.

Anonymkode: 8d278...42c

[AnonymBruker]

Tenker egentlig at du er heldig som har hatt så bra hjemme og en så bra jul at du lengter hjem til jul. Det er langt fra alle som gjør det. Mine foreldre feiret aldri jul hos min mors foreldre etter at hun fikk barn. Dermed skapte hun sin egen jul som hun nå har hatt i mange tiår...  

Anonymkode: 238f0...e26

[AnonymBruker]

Jeg tenker også at dette er en naturlig del av det å bli voksen. Det er lov å kjenne på at det gjør vondt, men det er en del av livet.

Anonymkode: 2d043...101

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Sorg? Dette er en del av det å bli voksen. 

Anonymkode: 3c90c...a40

Ikke meg du svarer men klart det kan være en sorg. Det er ikke bare død som fører til sorg. Alle store livsendringer kan også føre til sorg. 

Anonymkode: 32b8c...f60

[AnonymBruker]

Sånn er livet. Jeg bor på motsatt side av landet, jobber i helsevesenet. Jeg ofrer annenhver jul og noen år går tre juler med jobb.  Er det bittert, ergerlig og alt det der? Ja det er det, men det er endel av det å være voksen. Jeg kan ikke skifte en fast jobb jeg fungerer godt i utelukkende pga julen. Da får jeg heller tenke at det kommer en jul med familien, enten i år eller året etterpå 

Anonymkode: 39203...551

[visp]

Se heller på det som noe positivt- at du savner det. Det er jo noe bra egentlig? Istedenfor å gå og grue seg til det samme? 

Men ikke vis barna at annenhver jul er noe du helst vil hoppe over

[AnonymBruker]

Tror dessuten TS at du kommer til å bli vant med det. Når du får barnet ditt, er det plutselig andre ting som også blir viktig. Så blir julene hjemme i nord kjempemasse å glede seg til, de årene dere skal dit. Det er nok bare en overgang.

Anonymkode: cce28...b9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

 

Jeg kommer nordfra, men flyttet sørover for noen år siden og møtte mannen i mitt liv her. Vi venter nå vårt første barn sammen. 

Jeg reiser sjeldent hjem på grunn av de skyhøye flyprisene, min nærmeste familie og jeg treffes som regel her sørpå eller når vi reiser utenlands sammen, og vi treffes kanskje 1-3 ganger i året. Det eneste som har vært konsekvent viktig, nært og kjært for meg er at jeg reiser nordover i julen. Jul er ikke jul uten familien min i Nordnorge, med de tradisjonene vi har hatt siden jeg var baby. Men nå venter jeg mitt første barn med en mann som bor sørpå, og jeg må inngå kompromiss. Jeg tuller ikke når jeg sier at for meg er det hjerteskjærende å gi opp julen i Nordnorge, og det er sikkert utrolig barnlig av meg, men jeg tipper jeg kommer til å gråte hver jul jeg ikke er hjemme. Jeg har lyst bruke argumentet at vi nærmest er nabo med familien hans og barnet vårt og vi får se de minst en gang i uken, mens min familie (spesielt min far som aldri setter seg på fly) bare får se barnet vårt ca annethvert år.. men skjønner selv at det blir voldsomt usaklig av meg🥴 da må vi eventuelt finne en annen tid å reise nordover, noe som jo er en mulighet men dessverre ikke så stort plaster på såret da det er julen som er så spesiell. Jeg valgte jo å flytte sørover, og å få barn med en som bor sørpå. Det valget må jeg stå for og inngå kompromisset, men det er sårt likevel. Mannen har sagt at jeg kan få reise hjem hver jul, men da må annethvert år bli uten han og barnet vårt, noe jeg såklart forstår at han mener.

Jeg vil høre om noen av dere som bor langt hjemmefra har opplevd samme sorgen over å måtte gi opp julen hjemme? Hvordan kom dere dere over det, og hva gjorde dere? 

Anonymkode: 3da27...aaf

Vær snill med deg selv nå, dette er forståelig. Dere får annenhver jul der, så må du og mannen skape like gode tradisjoner og minner for bebisen som det du fikk, du som mor må ta alt det fine du vokste opp med, kjærlighet og trygghet, og gi det videre i form av egne tradisjoner og feiring. 

Dette ordner seg, men jeg skjønner at det er leit. 

Anonymkode: a0047...d4a

[AnonymBruker]

Sånn er livet, nye tradisjoner skapes når man får barn. Mine foreldre bor i et annet land.

Anonymkode: 273a2...003

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg egentlig veldig godt, men selv om det ikke blir din normale jul, så betyr ikke det at det ikke kan bli hyggelig og en fin opplevelse. 
 

Vis du vil ha det fra et skikkelig patetisk synspunkt, så synes jeg du fremdeles er kjempeheldig som har mulighet til å feire annenhver jul med foreldre. Jeg har mistet begge to og sørger over å ikke feire «min»  jul på en helt annen måte enn deg…

Anonymkode: 448ee...0d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg forstår deg egentlig veldig godt, men selv om det ikke blir din normale jul, så betyr ikke det at det ikke kan bli hyggelig og en fin opplevelse. 
 

Vis du vil ha det fra et skikkelig patetisk synspunkt, så synes jeg du fremdeles er kjempeheldig som har mulighet til å feire annenhver jul med foreldre. Jeg har mistet begge to og sørger over å ikke feire «min»  jul på en helt annen måte enn deg…

Anonymkode: 448ee...0d5

Jeg føler med deg, har også mistet begge mine, og jeg vet at det nå er opptil meg, men ja. 

Anonymkode: a0047...d4a

[AnonymBruker]

Det blir bedre! Første året jeg feiret jul med svigers (i utlandet) gråt jeg litt for meg selv på morningen når jeg fikk se bilder av julemorgen hjemme og familien samlet uten meg. Men så gikk det seg veldig fint til, og nå har det blitt en vane å ha litt ulike juler annenhvert år 😊 Gi det et forsøk også går det seg ofte til.

Og om det virkelig ikke går seg til på sikt går det sikkert fint med hvert tredje år med svigers, og passe på å ha andre høytider (f.eks. påske) med de.

Anonymkode: 020f3...ef7

[AnonymBruker]

Noe av det som fortalte meg at "dette er rett" var hvor viktig det var å være med han - blant annet det å oppleve julaften sammen. Jeg følte at jeg hadde funnet det samme som jeg hadde vokst opp med - familie og trygghet.  Jeg har aldri følt at jeg har ofret noe, for jeg har vunnet mye mer - en mann å videreføre familieenheten med. 

Så fra andre året sammen feiret vi sammen, annenhver jul. Og få år etter det igjen tok vi over, og foreldre kom til oss. Barndommens jul er et veldig fint minne, for oss begge. Men det vi har laget sammen føles veldig riktig og sterkt. 

Anonymkode: 13872...5a3

[AnonymBruker]

Hm, kan dere ikke få til noe jul begge steder hvert år? Hva med å reise nordover i romjulen/over nyttår de årene dere ikke skal feire med mannens familie?

her tilbringer vi førjulstid, julaften og 1-2. juledag med den ene siden av familien og romjulen (+ evnt nyttår) med den andre siden. Så bytter vi annethvert år. Vesentlig at vi begge har mulighet til enten ferie, avspasering eller hjemmekontor, har dere det?

Anonymkode: 0a873...9a8

[Ruskesara1973]

Jeg ville tatt Jul hvert år i Nord. 

Farmor og Farfar får alle hverdagene, vinter, påske, sommerferie +++

[Daisy-love]

Har din mann en fin jul? Det er jo noe i det også. Kan han fortelle om fine minner, gode tradisjoner og relasjoner? Da kan du glede deg til det 💚

Ene siden hos oss er en veldig miks av folk som er sammen «fordi det er jul». Veldig fint alle blir inkludert, men det er egentlig ingen som har det særlig hyggelig, annet enn med tanken på at en har et åpent hjem, med husrom og hjerterom. Fælt å si, men det går helt fint å gå glipp av. Om din mann har en sånn jul så hadde jeg snakket om å oftere besøke nord, og kanskje han gledelig gjør det. Det er nå en gang sånn at jul er en tid med flere fridager, og en del plasser lettere å få litt ekstra fri for å reise, så kanskje det er mulig. 

Om din mann har en god jul, prøv å se frem til den. Er svigermor koselig, kanskje dere kan bake litt sammen, og få til en tradisjon med baking med barnebarn. Det kan bygge nye, og gode minner. 

Det vil bli en overgang, og det er lov å kjenne på sorg og savn, men så kan dette her også bli veldig fint 💚