Skal jeg forlate kona, etter hun fucket exen min for å få barn?

[AnonymBruker]

Jeg 37 år, har vært sammen med dama min (vi kaller henne Lilly) i 5 år nå. Lilly er min alder og vi møttes en sommer hvor vi hadde en vakker sommer romanse.
Fort fram, vi ville ha barn. Vi har prøvd i noen måneder og det er ikke rart det ikke funker. Det jeg aldri fikk megselv til å fortelle Lilly er at jeg er trans. Jeg var født Jente, og kan ikke gjøre henne gravid.
Grunnen til at jeg aldri har sakt noe er fordi hun kommer fra et veldig kristent hjem, og hun har gjort det klart at alt med pride er uakseptabelt. 
Hadde planer om å si det, da hun en dag sa hun var blitt gravid. Jeg fikk sjokkert, såret og veldig forvirret. Men jeg spilte med, for å finne sannheten.

Det første som kom til tankene var ex-en min (vi kaller han Jonny) han var noen år eldre en da vi begynte å date, og jeg datet han som ung voksen (altså da jeg var 23 år) greia med Jonny var at han altid hadde veldig possesive trekk. Da trengte jeg den elskomheten, trengte å føle meg ønsket. Siden alt det med å være trans fortsatt var sårbart og jeg skammet meg. Men en dag sa Jonny at han ville ha meg 100% for seg selv. Og at vi skulle flytte vekk fra alle andre. Da satte jeg ned foten, og vi hadde et stykt brudd. 

Tilbake til nå tid. En kompis av meg er en ekstremt god stalker og hakker, og jobber med teknologi. Så jeg fikk han til å investere sakken nærmere. Jeg og dama mi tokk blandt annent mange prøver (som hun trodde var for legene) og ettet mye forskjellig søking fant kompisen min ut at Lilly hadde ligget med mange andre men. Men han som hadde gjort henne gravid var Jonny. 

En dag konfronterte jeg Lilly om det hele. Hun brøt umiddelbart sammen og grått, jeg grått også. Vi hadde en lang samtale om altsammen. Og jeg nevnte også at jeg er trans, så jeg kunne aldri gjort henne gravid. Og hun forklarte at hun bare hadde ligget rundt i et forsøk på å bli gravid for å gjøre sånn at vi kunne ha en lykkelig framtid.

Etter litt tenking tenkte jeg at det ville gå bra, og jeg ville oppdra en unge sammen med Lilly. Det var da Jonny ringte, han sa han ville være faren til ungen, og han vil at jeg skal være d et også. Han vil ikke at Lilly skal ha noe med ungen å gjøre. Og at jeg og han skal bli en familie.

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vet at Jonny elsker meg, og han gjør virkelig alt for meg, i motsetning til Lilly som ligger rundt. Men samtidig er jeg dratt mot Lilly sin varme og livlighet. Hun får meg til å føle meg elsket og trygg, og ikke fanget. 
 

så hva skal jeg gjøre nå? Skal jeg la Jonny ta kontroll å få det som han vil. Skal jeg nekte og fortsette livet med Lilly som ingenting har skjedd. Eller skal jeg bare flytte til hælvete og leve livets glade dager der?

Anonymkode: 85916...c58

[AnonymBruker]

Ikke det siste alternativet, selv om det sikkert frister å rømme fra alt.

Hvem av dem elsker du? Du skriver at du vil føle deg elsket og ikke fanget. Naturlig nok. Men hvem vil trives best med? Den possessive eller den utro? Dersom «Jonny» ikke vil at «Lilly» skal ta vare på barnet, ville du synes det var greit?

Ingen her på KG sitter med fasiten. Bare du selv kan komme fram til hva som er best for deg. Men mitt tips er: Fokuser på DINE følelser for dem, og på hva du kan gi dem — ikke bare omvendt.
 

Anonymkode: afad6...35c

[AnonymBruker]

Og få «Jonny» til å avlegge farskapsprøve etter barnet er født. Man kan visst gjøre det før også. 

Anonymkode: afad6...35c

[AnonymBruker]

Dette høres ut som en google translate fra en eller annen oppfunnet historie fra sosiale medier...

Anonymkode: d1197...219