Å støtte andre som har mistet, når man selv er i sorg og har nok med seg selv

[AnonymBruker]

Jeg mistet min kjære så altfor tidlig på tragisk vis. Og noe jeg synes var veldig vanskelig, var når en perifer venninne (nettopp som du forteller om), la ut om hennes syke mor og alt rundt det (hun lever for øvrig enda, men var kritisk en stund). For meg ble det så meningsløst at hun, som hadde hatt moren sin lenge, som nå hadde en gammel mor som var syk, noe som er naturlig i den alderen, brettet ut om hvor forferdelig det var. For jeg forsto jo at det var trist, men samtidig en naturlig del av livet. Og ikke sammenlignbart med den livsomveltende krisen som jeg fremdeles sto i. Klarte rett og slett ikke sympatisere med henne, og hun ble en stor energityv i livet mitt.

Vær ærlig, si at det river opp ditt eget traume. Som du sier er hun perifer - du skal ikke være en «klagemur» for henne nå, selv om du hadde/har behov for folk rundt deg i din krise. Hun har familien sin!

Anonymkode: 4c3ad...f96

[AnonymBruker]

Men det er vel 2-3 år siden du mistet han, i følge tidligere tråder som du har opprettet? Da burde man ha klart å komme over det verste, om det ikke er snakk om forlenget sorgforstyrrelse (FGD).

Og før noen sier at jeg ikke vet hvordan det er å miste noen. Jo, det vet jeg. Det verste jeg har opplevd er et selvmord i familien, men bearbeidelsen startet raskt.

Anonymkode: 230dc...973

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Oi, hun er en sånn ja, som kaster bort folk når de ikke er nyttig for henne. Og henter dem inn når hun behøver dem. Selvsentrert. 

Her skal du ikke ha dårlig samvittighet for å sette grenser. Hun burde selv forstå at du ikke er rette person å belaste når du står midt oppe i tungt sorgarbeid selv. Iallefall ikke uten at du spesifikt har sagt at du stiller opp på den måten. 

Bare si noe om at du står midt oppe i tungt sorgarbeid selv, så du har ikke kapasitet til å være stor støtte for noen annen andre som går igjennom dødsfall enda. Det treffer for nærme egen sorg, og virvler opp masse tunge følelser for deg. 

Var hun særlig støtte for deg rett før og etter din samboer gikk bort? 

Kondolerer ❤️

 

Anonymkode: f96b6...9d2

Hun tok mye kontakt etter at han var borte, men spurte ikke hvordan jeg hadde det. Hun kjente omtrent ikke han, men hun kjente meg. 

Hun var veldig på og ville være med meg nesten hele tiden, men jeg hadde det best uten så mye venner og forventninger rundt meg akkurat da, og hadde det best sammen med samboers familie.

Ts

Anonymkode: 38ed0...0a6