Er skjevdeling av arbeidsoppgaver i hjemmet skilsmissegrunn nr. 1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

De som lager mat fra bunnen, lager den fra bunnen, ikke fra grunnen

Anonymkode: 077f9...f28

Sorry, litt dialekt der, av typen "se mellom/gjennom fingrene"

Anonymkode: 7a668...d4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Skal en  bygge terrasse så  bør det holdes familieråd, og det er vel forarbeidet som er mentalt  meste krevende. ? 

Det meste ein skal foreta på egen tomt er idag søknadspliktig, og  ein må forholde seg til eit byråkratisk regelverk som ein en er pliktig å sette seg inn i på forhånd.  Bor ein ein leillighet så har ein ikkje tilsvarende reglement og boforholdene er selvsagt heilt avhengi av oppdragsmengden ved å bo. 

Frigjøre arealet / grunnmursarsbeide hvor  plassering av terrassen 

Utarbeide  plantegning for plassering / størrelse/ og utforming av terrassen. 

Kontakte kommunen ved evntl. om det foreligger  søknadsplikt for plassering. 

Evntl. kontakte nabo / nabovarsel.

Foreta beregning av matrialkostnader.

Transport /henting av matrialer. 

Når terrassen endeleg  står ferdig så kommer den vel  hele familien tilgode. 

  

 

 

 

 

Anonymkode: a3a4f...7cf

Spot on.

Bygging av noe, uansett hva det er, er 90% tenking og 10% gjøring.

Repetitive oppgaver, som barnebursdag, middagslaging, eller kjøring til fotballtrening er 10% tenking og 90% gjøring.

Anonymkode: 7a668...d4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg snakker om det slik fordi jeg gjør alt dette selv, som alene med to barn som er på 4 faste aktiviteter hver i uka.

"Det tredje skiftet" tar ikke mange minuttene hver dag. Jeg går ikke rundt og TENKER på hva vi skal ha til middag, jeg lager middag av det vi har i skapet. 

Mulig noen føler det er en hel jobb i seg selv å TENKE på ting eller utøve EMOSJONELLE ting, men det er vel de færreste i det virkelige liv.

Anonymkode: 7a668...d4a

Og matvarene bare dukker opp i skapet av seg selv, eller? Når dere drar på ferie, bare hiver du ungene i bilen og kjører til gardermoen og ser hva som skjer? Ene ungen tisser på seg baksetet og andre er sulten, for du har ikke brukte et sekund på å tenke på dem? 

Diskusjonene om og forskningen på det tredje skiftet er ofte i et likestillingsperspektiv, så når du er alene så er den delen av det borte - det er jo ikke snakk om skjevdeling hos deg, for du har jo ingen å fordele oppgavene med. 

Hadde du hatt en mann som du hver dag måtte minne på henting og levering, som aldri klarer å skjønne når ungen bør ha regntøy i barnehagen, som ikke skjenker en eneste tanke til hva man kan gjøre for å hjelpe barna med å ha det bra på skolen og ha gode vennskap, som stiller opp på en ferie hvor du har planlagt alt fra A til Å og slenger seg i solstolen og så klager på at du har glemt solkremen hans - da kan det være du hadde kjent på at det er en utakknemlig jobb, og at det var skjevdelt. Og det kan være du hadde ønsket at mannen din i det minste klarte å huske bursdagen til sin egen mor selv. Som aleneforelder så har man jo ingen diskusjoner om husarbeid eller økonomi eller noe - du er jo alene. Det er jo ikke noen å fordele oppgavene med.

Det er jo uansett litt irrelevant at du synes livet som aleneforelder er lekende lett og krever like lite tankevirksomhet som å gå på do og drite - for det finnes nok av slitne aleneforeldre der ute. 

Jeg tror du kan ha rett i at ikke alle nødvendigvis tenker over at de tenker så mye da! Men man kan bli sliten uten å vite hvorfor også. Mor som kommer hjem fra ferien og er mer sliten enn noensinne når hun liksom skulle ha slappet av og ladet batteriene. Dette kan være en del av det. Hun har styrt på hele ferien med å legge til rette for at alle andre skal ha det bra, og gleder seg nesten til å begynne på jobb igjen og få tenke på noe annet. For noen er det jo nesten sånn at man føler man har mer seg selv og sitt i fokus på jobb, enn man har hjemme.

Men det er jo ikke alle som er sånn selvsagt! Noen blir aldri særlig slitne mentalt, andre blir slitne av lite. Noen kan bli utbrent av stress på jobb, noen blir mentalt utmattet av oppussing, noen går på veggen av å planlegge bryllup og noen blir sliten av å være prosjektlederen av Familien AS. 

At du ikke føler du bruker en eneste kalori på å tenke på om barna dine har det bra, betyr ikke at andre ikke kan kjenne på det.

Det er da nok av slitne alenemødre/fedre der ute, og det er ikke bare tidsklemma med at det er stress med jobb, husvask og kjøring til trening. Det er - for noen - også det at hjernen aldri kobler av. Så er det ikke sånn for deg, men det er jo nesten litt irrelevant argument. Det blir litt som å gå inn i en tråd om eksem og si at jeg har ikke eksem. Hva er argumentet ditt liksom - at det tredje skiftet ikke eksisterer fordi du bare lager spaghetthi med ketchup til middag hver dag og ikke skjønner hva andre stresser med?

Anonymkode: b1f37...25f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Spot on.

Bygging av noe, uansett hva det er, er 90% tenking og 10% gjøring.

Repetitive oppgaver, som barnebursdag, middagslaging, eller kjøring til fotballtrening er 10% tenking og 90% gjøring.

Anonymkode: 7a668...d4a

Ja, planlegging tar tid, men  her er  nok  tenkningen individuell  ? Er ein utdannet snekker så tar planleggingen gjerne kortere  tid en hos  ein er ufaglærd. 

Bursdager  anten det er voksne eller barn feirer en vel bare en gang i året, og det enkleste ofte det beste. Dei fleste legg vel ikkje opptil noen  storstilt markerin  annet en på runde dager.  

Treningsøkter er vel hos dei fleste rutinepreget til fastsatte tider, og treningstøy /utstyr har sin faste plass. Er det forøvri noe vi har nok av i norge så er det treningsmuligheter ute i fri natur både for eldre og yngre.  

Anonymkode: a3a4f...7cf

[SPOCA]

Det største problemet er når man er uenige om oppgavene, og hvem som skal ta dem, og egentlig ikke hvem som tar dem i utgangspunktet.

Som kvinne er jeg ikke mer glad i husarbeid enn min mann. Det er ingenting i mine gener som tilsier at jeg liker husarbeid og alt annet som hører hjemmet til enn han. 

MEN, vi har aldri, absolutt aldri, kranglet om husarbeid. Der er vi likestilte. Mannen gjør like mye som meg. Jeg gjør mer av det tredje skiftet, mens mannen gjør mer av det praktiske ute. Det er fordi vi begge liker det slik. Han er en fyr som liker å kunne drive med fysisk tungt arbeid, jeg ELSKER å planlegge. Husarbeidet ellers deler vi mellom oss etter interesse (f.eks liker han å vaske badet, jeg liker å ta oppvaskmaskinen).

Det er jo ikke et problem hvis man er enige.

Problemet er hvis man tar for gitt den andre parten, og at man tar det for gitt at jeg f.eks som kvinne liker planlegging. Slik fungerer det ikke. Og det er her jeg tror en del av kranglingen og uenighetene kommer inn - man tror at mannen liker tungt arbeid fordi han er mann, eller at kvinnen planlegger fordi hun er kvinne. Og når oppgaver faller på kvinnen fordi man tar det for gitt, og glemmer at også hun jobber fullt, er man nesten dømt til å få et mislykket forhold.

Og apropos tunge yrker og menn. Min mann har et mindre tungt yrke enn meg. Han sitter på hjemmekontoret og kan jobbe i fred og ro. Jeg løper rundt hele dagen, og har både en fysisk, mentalt og psykisk krevende jobb. Jeg er sliten etter jobb, det er sjeldent han på samme måte.

Men, det har aldri vært et problem, for min har absolutt aldri tatt meg for gitt.

[AnonymBruker]

Så mange her som elsker det tredje skiftet og gjør alt for å etablere det i hjemmet.

Så unødvendig og dumt.

Anonymkode: 7474f...9f4

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (2 timer siden):

Det største problemet er når man er uenige om oppgavene, og hvem som skal ta dem, og egentlig ikke hvem som tar dem i utgangspunktet.

Som kvinne er jeg ikke mer glad i husarbeid enn min mann. Det er ingenting i mine gener som tilsier at jeg liker husarbeid og alt annet som hører hjemmet til enn han. 

MEN, vi har aldri, absolutt aldri, kranglet om husarbeid. Der er vi likestilte. Mannen gjør like mye som meg. Jeg gjør mer av det tredje skiftet, mens mannen gjør mer av det praktiske ute. Det er fordi vi begge liker det slik. Han er en fyr som liker å kunne drive med fysisk tungt arbeid, jeg ELSKER å planlegge. Husarbeidet ellers deler vi mellom oss etter interesse (f.eks liker han å vaske badet, jeg liker å ta oppvaskmaskinen).

Det er jo ikke et problem hvis man er enige.

Problemet er hvis man tar for gitt den andre parten, og at man tar det for gitt at jeg f.eks som kvinne liker planlegging. Slik fungerer det ikke. Og det er her jeg tror en del av kranglingen og uenighetene kommer inn - man tror at mannen liker tungt arbeid fordi han er mann, eller at kvinnen planlegger fordi hun er kvinne. Og når oppgaver faller på kvinnen fordi man tar det for gitt, og glemmer at også hun jobber fullt, er man nesten dømt til å få et mislykket forhold.

Og apropos tunge yrker og menn. Min mann har et mindre tungt yrke enn meg. Han sitter på hjemmekontoret og kan jobbe i fred og ro. Jeg løper rundt hele dagen, og har både en fysisk, mentalt og psykisk krevende jobb. Jeg er sliten etter jobb, det er sjeldent han på samme måte.

Men, det har aldri vært et problem, for min har absolutt aldri tatt meg for gitt.

Er det som mange omtaler som handymann, og min arbeidsgiver hevdet eg er  perfeksjonist ut i fingertuppen. Her i huset er det kona som er sjefen på kjøkkenet.  Hun er forøvri ofte blitt headhentet i forbindelse matservering  ved  ulike arangementer,og trivest med det.  

Når ein begynner å krangle om arbeidsfordeling så er det grunn til at det er ofte andre underliggende årsaker til at det oppstår konflikter. 

Ein skal ha eit meningsfylt arbeide, men hva er pr. deffinisjon eit meningsfylt arbeide ?  Her kommer det mye an på øyet som ser, og oppfatter, og holdninger til arbeide.

Noen er strukturert, ryddige, og har fått det inn med morsmjølka fordi foreldrene var  gjerne eit forbilde for dem. Andre trivest best i sitt eget rot, og har store tilpassningsvansker overfor andre.  Når du går innpå eit kjøpesenter så er varene selvsagt ikkje tilfeldig plassert, men har en strukturert ,og psykologisk fordeling. 

Ting som blir betraktet som husfyll,  i vårt hjem .og   lagret blir selvsagt merket og plassert  i hyller og på loft ettersom ein også skal "ta det igjenn ein dag " Dersom alle har sin egen plassering for "ting og tang"  så blir det ekstremt uoversiktleg. I mitt kleskap har klærne sin faste hylleplass. I klesskapet  til  kona hadde ein troleg ikkje sett forskjell om ein hadde slengt ein granat inn i kleskapet. 

Anonymkode: a3a4f...7cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Du har selvfølgelig ikke bil, veranda, hage, dusjsluk, takrenner eller gressklipper i livet ditt! Hvordan holde noe man ikke eier vedlike! 
 

😂

Anonymkode: bc662...617

Jeg har alle de tinga, og holder dem helt uten problemer selv om jeg er dame. Jeg har til og med en mann, og han er mindre handy enn meg og mindre god på å tenke praktisk.

Anonymkode: 2b600...64d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Og matvarene bare dukker opp i skapet av seg selv, eller? Når dere drar på ferie, bare hiver du ungene i bilen og kjører til gardermoen og ser hva som skjer? Ene ungen tisser på seg baksetet og andre er sulten, for du har ikke brukte et sekund på å tenke på dem? 

Diskusjonene om og forskningen på det tredje skiftet er ofte i et likestillingsperspektiv, så når du er alene så er den delen av det borte - det er jo ikke snakk om skjevdeling hos deg, for du har jo ingen å fordele oppgavene med. 

Hadde du hatt en mann som du hver dag måtte minne på henting og levering, som aldri klarer å skjønne når ungen bør ha regntøy i barnehagen, som ikke skjenker en eneste tanke til hva man kan gjøre for å hjelpe barna med å ha det bra på skolen og ha gode vennskap, som stiller opp på en ferie hvor du har planlagt alt fra A til Å og slenger seg i solstolen og så klager på at du har glemt solkremen hans - da kan det være du hadde kjent på at det er en utakknemlig jobb, og at det var skjevdelt. Og det kan være du hadde ønsket at mannen din i det minste klarte å huske bursdagen til sin egen mor selv. Som aleneforelder så har man jo ingen diskusjoner om husarbeid eller økonomi eller noe - du er jo alene. Det er jo ikke noen å fordele oppgavene med.

Det er jo uansett litt irrelevant at du synes livet som aleneforelder er lekende lett og krever like lite tankevirksomhet som å gå på do og drite - for det finnes nok av slitne aleneforeldre der ute. 

Jeg tror du kan ha rett i at ikke alle nødvendigvis tenker over at de tenker så mye da! Men man kan bli sliten uten å vite hvorfor også. Mor som kommer hjem fra ferien og er mer sliten enn noensinne når hun liksom skulle ha slappet av og ladet batteriene. Dette kan være en del av det. Hun har styrt på hele ferien med å legge til rette for at alle andre skal ha det bra, og gleder seg nesten til å begynne på jobb igjen og få tenke på noe annet. For noen er det jo nesten sånn at man føler man har mer seg selv og sitt i fokus på jobb, enn man har hjemme.

Men det er jo ikke alle som er sånn selvsagt! Noen blir aldri særlig slitne mentalt, andre blir slitne av lite. Noen kan bli utbrent av stress på jobb, noen blir mentalt utmattet av oppussing, noen går på veggen av å planlegge bryllup og noen blir sliten av å være prosjektlederen av Familien AS. 

At du ikke føler du bruker en eneste kalori på å tenke på om barna dine har det bra, betyr ikke at andre ikke kan kjenne på det.

Det er da nok av slitne alenemødre/fedre der ute, og det er ikke bare tidsklemma med at det er stress med jobb, husvask og kjøring til trening. Det er - for noen - også det at hjernen aldri kobler av. Så er det ikke sånn for deg, men det er jo nesten litt irrelevant argument. Det blir litt som å gå inn i en tråd om eksem og si at jeg har ikke eksem. Hva er argumentet ditt liksom - at det tredje skiftet ikke eksisterer fordi du bare lager spaghetthi med ketchup til middag hver dag og ikke skjønner hva andre stresser med?

Anonymkode: b1f37...25f

Dette var altfor langt og usammenhengende til å svare på, og det meste handler jo om at du tror du har en slags synsk evne til å forklare akkurat hvordan mitt liv er. Sorry, sånt anklagende møl basert på vill gjetting gidder jeg ikke svare på.

Anonymkode: 7a668...d4a

[Brunello]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Spot on.

Bygging av noe, uansett hva det er, er 90% tenking og 10% gjøring.

Repetitive oppgaver, som barnebursdag, middagslaging, eller kjøring til fotballtrening er 10% tenking og 90% gjøring.

Anonymkode: 7a668...d4a

Det er jo ikke det. Jeg bygde en markterasse i sommer. Det tok mye lenger tid å bygge enn å planlegge.

Endret 3 timer siden av Brunello

[AnonymBruker]

Brunello skrev (2 minutter siden):

Det er jo ikke det. Jeg bygde en markterasse i sommer. Det tog mye lenger tid å bygge enn å planlegge.

Da har du ikke planlagt godt nok 😅

Anonymkode: 7a668...d4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Jeg har alle de tinga, og holder dem helt uten problemer selv om jeg er dame. Jeg har til og med en mann, og han er mindre handy enn meg og mindre god på å tenke praktisk.

Anonymkode: 2b600...64d

Så var det dette med ironi da..

Anonymkode: bc662...617

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det som mange omtaler som handymann, og min arbeidsgiver hevdet eg er  perfeksjonist ut i fingertuppen. Her i huset er det kona som er sjefen på kjøkkenet.  Hun er forøvri ofte blitt headhentet i forbindelse matservering  ved  ulike arangementer,og trivest med det.  

Når ein begynner å krangle om arbeidsfordeling så er det grunn til at det er ofte andre underliggende årsaker til at det oppstår konflikter. 

Ein skal ha eit meningsfylt arbeide, men hva er pr. deffinisjon eit meningsfylt arbeide ?  Her kommer det mye an på øyet som ser, og oppfatter, og holdninger til arbeide.

Noen er strukturert, ryddige, og har fått det inn med morsmjølka fordi foreldrene var  gjerne eit forbilde for dem. Andre trivest best i sitt eget rot, og har store tilpassningsvansker overfor andre.  Når du går innpå eit kjøpesenter så er varene selvsagt ikkje tilfeldig plassert, men har en strukturert ,og psykologisk fordeling. 

Ting som blir betraktet som husfyll,  i vårt hjem .og   lagret blir selvsagt merket og plassert  i hyller og på loft ettersom ein også skal "ta det igjenn ein dag " Dersom alle har sin egen plassering for "ting og tang"  så blir det ekstremt uoversiktleg. I mitt kleskap har klærne sin faste hylleplass. I klesskapet  til  kona hadde ein troleg ikkje sett forskjell om ein hadde slengt ein granat inn i kleskapet. 

Anonymkode: a3a4f...7cf

Hehe, ja. Vi er alle forskjellige. Klesskapet til din kone høres ut som min manns. Jeg orker ikke å bry meg om slikt, det styrer han selv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette var altfor langt og usammenhengende til å svare på, og det meste handler jo om at du tror du har en slags synsk evne til å forklare akkurat hvordan mitt liv er. Sorry, sånt anklagende møl basert på vill gjetting gidder jeg ikke svare på.

Anonymkode: 7a668...d4a

Du må ikke ta det så personlig.

Poenget mitt er at andre enn deg bruker tid på det, selv om du ikke gjør. Det finnes forskning på det. 

Det blir bare så rart for meg når folk sier at, PØH jorda kan ikke være rund for den ser flat ut herfra. Eller folk kan umulig være deprimerte, for jeg er happy. Skjønner du? Du avviser at noe som faktisk finnes eksisterer, fordi det ikke eksisterer for deg.

Jeg beklager om det oppfattes anklagende og som jeg gjetter ting om deg. Selv anser jeg det som en ganske nøktern fakta-opplysning, og mener ikke å såre. 

Anonymkode: b1f37...25f

[AnonymBruker]

Det finnes ikke noe "tredje skift".

Så lenge dama er forelsket i mannen er det ingen som snakker om noe "tredje skift". Det oppstår først når hun begynner å miste interessen for ham og trenger en unnskyldning  for å bryte opp familien der hun slipper å stå frem som den slemme og hensynsløse.

Og det er alt dette "tredje skift"-tøyset er: Noe å gjemme seg bak for kvinner uten ryggrad som trenger et triks for å skyve skyld over på mannen.

Det hele handler om klassisk "blame shifting".

Anonymkode: 48d97...2b4