Er skjevdeling av arbeidsoppgaver i hjemmet skilsmissegrunn nr. 1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så når man har lagt det inn i kalenderen så løser alt annet seg? 

Morsom du 😂

Står middagen din klar på bordet om du noterer at du skal spise middag på onsdag?

Hvem skal kjøre og hente, hvilken gave skal vi gi, hvilket beløp er vi enige om nå i 3.klasse, har vi et kort, oi - jeg har et kveldsmøte - hvordan løser vi det, kan vi koordinere med andre foreldre - flott jeg kjører, de henter - men jeg har ikke ekstra sete akkurat nå - det må jeg huske å be om, det er utendørs - det er meldt regn - vi må også sende med en varm genser. 

Anonymkode: 077f9...f28

Ja, som sagt, småoppgaver som man bare tar nedover veien. Noe må man notere ned i kaenderen da, hvis det skjer frem i tid. Dette du ramser opp tar kanskje 7-8 minutter hver dag tilsammen.

Anonymkode: 7a668...d4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Småoppgaver som plottes i en kalender, så går livet videre, faktisk.
 

Jeg bygger heller tyve terrasser på rappen enn å være alene om det tredje skiftet i en familie over lang tid. 

Anonymkode: bc662...617

Hver sin smak. Naboen har bygd terrasse i 3 mnd nå (og mye annet også). Kona koser seg med det tredje skiftet. De er fortsatt kjempeforelsket, i hvert fall utad.

Anonymkode: 7a668...d4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du snakker jo ned "kvinnens" oppgaver som småoppgaver, mens "mannens" er liksom ekte prosjekter 😂

Det er jo feil på mange nivå. Først og fremst så har du nok ikke rett i at all planlegging av oppussing faller på mannen. Nå generaliserer jeg, men synes nå oftere det er kvinnen som vil pusse opp og som velger farge på malingen og tegner terrassen. Men greit - la oss si at alle med penis gjør alt av sånne prosjekter.

Det å planlegge å bygge en platting, det ikke noe man gjør syv dager i uka, hele året. Det er sinnsykt mye mer krevende å være prosjektleder for tusen småoppgaver hele tiden, enn for en oppgave her og der.

Og du kaller det bare en sekretær, som bare skal plotte ting inn i kalender. Det blir jo iallfall feil. Hvem er da lederen som sier alt som skal plottes inn? Det er jo det som er poenget med det tredje skiftet,  man er ikke bare en som utfører, man er også den som må planlegge og ta avgjørelser. Hvis ene bare er sekretær og bare plotter inn ting som den får beskjed om - da er det den andre som forteller denne personen hva som skal gjøres når, som har tatt det tredje skiftet.

Det tredje skiftet går forøvrig også på å bære et emosjonelt ansvar, sørge for at alle har det bra og har det de trenger. 

Anonymkode: b1f37...25f

Jeg snakker om det slik fordi jeg gjør alt dette selv, som alene med to barn som er på 4 faste aktiviteter hver i uka.

"Det tredje skiftet" tar ikke mange minuttene hver dag. Jeg går ikke rundt og TENKER på hva vi skal ha til middag, jeg lager middag av det vi har i skapet. 

Mulig noen føler det er en hel jobb i seg selv å TENKE på ting eller utøve EMOSJONELLE ting, men det er vel de færreste i det virkelige liv.

Anonymkode: 7a668...d4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg jobber som prosjektleder i bygg og anleggsbransjen. Kan love deg at prosjekt- bygge terrasse hjemme krever mye mindre  enn prosjekt- arrangere barnebursdag 😂

Tror du virkelig en barnebursdag er bare å skrive i kalenderen, så er det fiksa? 

-Hvem skal vi invitere? Ola vil invitere hele kullet, men det blir vel for mange? Kan jo evt sjekke hva det koster å leie gymsalen. Eller så kan vi invitere bare guttene, men han leker jo mest med jentene. Kan vi invitere bare de nærmeste, eller er det dårlig mtp klassemiljøet?

-Hvordan skal vi sende ut invitasjoner? Ola synes det er gøy med lapper, det må vi få skrevet ut. Men sikkert også lurt med melding til foreldrene, hadde vi ikke en liste med nummerer til alle i klassen?

- Hva skal vi servere? Et av barna tåler ikke gluten, og et av barna spiser bare vegetar. Er det flere hensyn å ta jeg ikke vet om? Og det er jo så mye sukker hele tiden, kanskje vi skulle funnet på et litt sunnere alternativ? 

-Ola vil ha sjørøvertema. Gøy, da må vi få kjøpt inn litt stæsj til det. Og så må vi jo ha skattejakt, da må jeg få fiksa skattekart og premie. Vent, passer sjørøverkostymet hans fortsatt? Det må jeg huske å få sjekka før bursdagen. 

 

Jeg har erfaring med begge- jeg synes det å bygge platting er easy kontra å arrangere barnebursdag!

Anonymkode: cb793...12f

Minn meg på at jeg ikke skal hyre inn deg til hverken terrassebygging eller gjennomføre barnebursdag.

Sender du søknad til kommunen for barnebursdag f.eks?

Uansett gjør jeg begge ting selv.

Barnebursdag er easy peasy, har erfaring fra 26 bursdager så langt så er ikke helt novise.

Anonymkode: 7a668...d4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Hver sin smak. Naboen har bygd terrasse i 3 mnd nå (og mye annet også). Kona koser seg med det tredje skiftet. De er fortsatt kjempeforelsket, i hvert fall utad.

Anonymkode: 7a668...d4a

Skal en  bygge terrasse så  bør det holdes familieråd, og det er vel forarbeidet som er mentalt  meste krevende. ? 

Det meste ein skal foreta på egen tomt er idag søknadspliktig, og  ein må forholde seg til eit byråkratisk regelverk som ein en er pliktig å sette seg inn i på forhånd.  Bor ein ein leillighet så har ein ikkje tilsvarende reglement og boforholdene er selvsagt heilt avhengi av oppdragsmengden ved å bo. 

Frigjøre arealet / grunnmursarsbeide hvor  plassering av terrassen 

Utarbeide  plantegning for plassering / størrelse/ og utforming av terrassen. 

Kontakte kommunen ved evntl. om det foreligger  søknadsplikt for plassering. 

Evntl. kontakte nabo / nabovarsel.

Foreta beregning av matrialkostnader.

Transport /henting av matrialer. 

Når terrassen endeleg  står ferdig så kommer den vel  hele familien tilgode. 

  

 

 

 

 

Anonymkode: a3a4f...7cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg snakker om det slik fordi jeg gjør alt dette selv, som alene med to barn som er på 4 faste aktiviteter hver i uka.

"Det tredje skiftet" tar ikke mange minuttene hver dag. Jeg går ikke rundt og TENKER på hva vi skal ha til middag, jeg lager middag av det vi har i skapet. 

Mulig noen føler det er en hel jobb i seg selv å TENKE på ting eller utøve EMOSJONELLE ting, men det er vel de færreste i det virkelige liv.

Anonymkode: 7a668...d4a

Det foregår vel en viss form for planlegging for å få matvarene du har i skapet, hjem fra butikken? I hvert fall om man vil ha variasjon mtp det man spiser og at det er sunt. Jeg kan forstå det er enkelt dersom man stort sett handler inn halvfabrikata som Torosupper, -gryter og spiser makaroni med ketsjup.

Anonymkode: 345e4...d31

[BobbySocks]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Og dette tror du er "arbeid"…?

Det er nå søndag formiddag, og denne fjottete samtalen er bare pauser jeg tar i planlegging av profilering for en konferanse i november.

Aldri prøv å starte din egen bedrift.

For da havner du på sykehus.

Anonymkode: 48d97...2b4

Men det tredje skiftet handler ikke om hva du gjør på jobb, men hva du gjør hjemme av tankearbeid (som du kaller det) i tillegg. Jeg redder liv på jobb og planlegger konferanser for en organisasjonen fritiden,  det har ingenting med det tredje skiftet å gjøre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg snakker om det slik fordi jeg gjør alt dette selv, som alene med to barn som er på 4 faste aktiviteter hver i uka.

"Det tredje skiftet" tar ikke mange minuttene hver dag. Jeg går ikke rundt og TENKER på hva vi skal ha til middag, jeg lager middag av det vi har i skapet. 

Mulig noen føler det er en hel jobb i seg selv å TENKE på ting eller utøve EMOSJONELLE ting, men det er vel de færreste i det virkelige liv.

Anonymkode: 7a668...d4a

Og maten, den bare dukker opp? Den bare står i skapene, klar til å lages middag av? Merkelig nok passer en del av maten sammen og, så du kan lage en rett? 
 

Jeg ønsker meg et sånt skap. 

Anonymkode: a4f5b...4a8

[Majer]

Leste en undersøkelse som sa økonomi var årsak til flest krangler, og husarbeid nummer to

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vent litt… har du på en eller annen måte fått for deg at du "tenker" mer enn jeg gjør? Og du derfor "gjør mest", på en eller annen måte?

Det kan da ikke være mulig…?

Jeg driver en bedrift med ansatte, ditt naut! Tror du at du "tenker på barnebursdag", og derfor på en eller annen måte "gjør mer tankearbeid" enn meg? 🤣🤣🤣

Er det DENNE vrangforestillingen dere har sullet dere borti?

Anonymkode: 48d97...2b4

Personangrep kan du holde deg for god for.

Anonymkode: 7474f...9f4

[AnonymBruker]

Det første, andre, fjerde, og femte skiftet består nå for mange i oppryddingsarbeide etter stormen "Amy"som får det omtalte tredje skiftet til å blekne.

Det meste av  av desse jobbene blir garantert utført av menn, og slik har det vert igjennom tradisjoner. Hvordan sjå  for seg en omfordeling av arbeide her ? ?   

 

Anonymkode: a3a4f...7cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Det foregår vel en viss form for planlegging for å få matvarene du har i skapet, hjem fra butikken? I hvert fall om man vil ha variasjon mtp det man spiser og at det er sunt. Jeg kan forstå det er enkelt dersom man stort sett handler inn halvfabrikata som Torosupper, -gryter og spiser makaroni med ketsjup.

Anonymkode: 345e4...d31

Du vet man kan bestille matkasser? Forøvrig kjøper jeg ting på tilbud. Mesteparten av maten lager jeg fra grunnen av. Så er det 2-3 frossenpizza i fryseren i nødsfall. Handling er stort sett alltid det samme fra uke til uke - brød, melk, grønnsaker og frukt til matpakkene til ungene, for å nevne det mest basise.

"Alt" dette bruker jeg en halv hjernecelle på i uka.

Hvorfor du babler om halvfabrikata og Toro aner jeg ikke, men du må kanskje finne opp argumenter siden du ikke har noen?

Anonymkode: 7a668...d4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Og maten, den bare dukker opp? Den bare står i skapene, klar til å lages middag av? Merkelig nok passer en del av maten sammen og, så du kan lage en rett? 
 

Jeg ønsker meg et sånt skap. 

Anonymkode: a4f5b...4a8

Ja, maten i skapene tas frem, og så lages det middag av den. Unnskyld meg, men jeg forstår ikke hva som er så magisk med det. Mennesker har lagd mat i tusenvis av år, du burde prøve det.

Anonymkode: 7a668...d4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, som sagt, småoppgaver som man bare tar nedover veien. Noe må man notere ned i kaenderen da, hvis det skjer frem i tid. Dette du ramser opp tar kanskje 7-8 minutter hver dag tilsammen.

Anonymkode: 7a668...d4a

Om man ikke forstår at dette var et lite eksempel på en av 20-40 oppgaver som krever litt hver uke, så forteller du meg egentlig bare at du aldri har holdt i logistikken i en familie. 

Og så glemte du å regne inn tiden på gjennomføring av det som må fikses. 

Anonymkode: 077f9...f28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Du vet man kan bestille matkasser? Forøvrig kjøper jeg ting på tilbud. Mesteparten av maten lager jeg fra grunnen av. Så er det 2-3 frossenpizza i fryseren i nødsfall. Handling er stort sett alltid det samme fra uke til uke - brød, melk, grønnsaker og frukt til matpakkene til ungene, for å nevne det mest basise.

"Alt" dette bruker jeg en halv hjernecelle på i uka.

Hvorfor du babler om halvfabrikata og Toro aner jeg ikke, men du må kanskje finne opp argumenter siden du ikke har noen?

Anonymkode: 7a668...d4a

De som lager mat fra bunnen, lager den fra bunnen, ikke fra grunnen

Anonymkode: 077f9...f28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Og maten, den bare dukker opp? Den bare står i skapene, klar til å lages middag av? Merkelig nok passer en del av maten sammen og, så du kan lage en rett? 
 

Jeg ønsker meg et sånt skap. 

Anonymkode: a4f5b...4a8

Det meste av maten folk flest putter inn i kjeften idag blir kjøpt  og butikkene er blitt folk flest sitt "spiskammers" . 

Min kone har kjøpetrang, og må  på butikken hver eneste dag, og handle, og  vet hun er i godt selskap der saman  med  mange andre kvinnfolk som ikkje klarer å planlegge innkjøpene lenger en foran nesetuppen. Selv er eg enkel i matveien, og har ikkje behov for 10 varianter pålegg, og vet ein er i godt selskap  med mange andre menn. Menn er generelt sett også langt enklere i klesveien en mange kvinnfolk som også kjøper mest klær til barna.   

 Dei aller fleste lever i overflod av klær, og ikkje utan grunn Norge er eit versting land i bruk og kast av klær, og kvinnfolka er utvilsamt  blandt verstingene her. Ble nyleg slått fast at 60 -70 % av alle klær som kastes, er klassifisert til igjennbruk.    

T

Anonymkode: a3a4f...7cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det første, andre, fjerde, og femte skiftet består nå for mange i oppryddingsarbeide etter stormen "Amy"som får det omtalte tredje skiftet til å blekne.

Det meste av  av desse jobbene blir garantert utført av menn, og slik har det vert igjennom tradisjoner. Hvordan sjå  for seg en omfordeling av arbeide her ? ?   

 

Anonymkode: a3a4f...7cf

Da skal du som mann være ganske blåst.... (bokstavelig talt 😂) 

Vi kvinner, og oppegående menn, leste ekstremværvarselet, og forberedte hus og hage på det som kom. Eneste jeg (og mannen) har måttet gjøre er å ta runden med kosten i dag, samt fjernet noen brukne grener.

Naboen, derimot, enslig mann... Han har løpt rundt etter utemøbler med mer i dag. Og ryddet opp etter et veltet søppelspann 🤢 

Anonymkode: 077f9...f28

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg tror flere menn er bedre til å ta sin del av det daglige husarbeidet nå enn for 30 år siden, men det er jaggu meg mange som ikke er det.

Hos oss er det jeg (kvinnen) som gjør klart mest. Jeg tar 95% av klesvasken og husvask, 100% av middagen i hverdagen (75% av helgemiddagene), det meste av det tredje skiftet når det gjelder barna. 

Da jeg vokste opp på 80-/90-tallet var det vanlig at fedrene gjorde litt av husarbeidet, men mødrene gjorde mest. Det var også mange mødre som hadde en liten deltidsstilling, noen var helt hjemmeværende (hjemmearbeidende) (langt flere enn i dag), og de familiene der begge jobbet 100% serverte barna veldig mye Toro (halvfabrikata) og pølser. Mange barnefamilier hadde veldig mye hjelp av besteforeldre og tanter/onkler, og en del tilbrakte 1-4 uker på ferie hos familie.

Min mor jobbet fullt og hadde en jobb med mye hjemmevakt/bakvakt, (kun 40% var vanlig oppmøte), og gråt hver jul fordi hun var utslitt. Det hendte vi barna ble passet av naboens 10-11-årige datter om morgenen for å få spist frokost og smøre matpakke fordi foreldrene mine var på jobb. 

Vi barna dro alltid på fritidsaktiviteter alene, og det var flere fritidsaktiviteter som ikke var aktuelle fordi de kostet for mye.

For min del har jeg vært så dum å bosette meg i en større by der barna har aktivitet i en helt annen del av byen, eller de må krysse en vei der folk kjører som noen svin, og barnet er for liten til å klare å vurdere trafikken ennå. Det var en fordel 90 80-/90-tallet at det var færre og mindre biler som i tillegg akslererte saktere. Kanskje kjørte folk også mer aktsomt? Man lekte i gatene i boligstrøket før. Det er uaktuelt nå pga. trafikken 

Anonymkode: 3715f...c43

Jeg vokste opp med menn som la stolthet i å være og kunne være likestilte. Ofte var det fedrene som aktiverte oss barna, og de koste seg med det. Jeg har enormt mange minner om at jeg og andre barn akte, gikk på ski, spilte spill, badet, herjet og lekte med våre fedre. Ofte mens mor slappet av/fikk alenetid. Disse fedrene la også stolthet i å kunne lage mat og bidra med husarbeid. 

Saken var at min far og fedre av den generasjonen var oppriktig begeistret over likestilling. De var liksom første generasjon menn som fikk lov til å være skikkelig engasjerte fedre, og lov til å være seg selv, slik de ønsket det, istedenfor å være låst i en veldig strikt mannsrolle, med ansvar for det økonomiske og praktiske i forhold til tradisjonelle manneoppgaver. De følte seg veldig heldige, i at de fikk være kjærlige, lekne og engasjerte fedre, istedenfor å liksom måtte være menn med stor M, som ikke skulle vise seg "svake" og "feminine", og med det nærmest bli en praktisk birolle i familielivet, som sørget for, men på en måte sto på siden av det å virkelig være med i livet til barna sine. De var så glade for utviklingen, og det at de kunne vise ømhet, kjærlighet, omsorg og delta aktivt i "de myke" elementer ved familielivet, uten å bli ansett som for lite menn av den grunn. Bare det å trøste sitt barn når det hadde slått seg veldig noe de anså som et privilegium de hadde fått på grunn av utviklingen mot likestilling, for de hadde sine fedre og bestefedre, med deres begrensninger og redsel for å bli ansett som for lite mann om de viste ømhet klart i minnet. De var ekte og inderlig begeistret for å ha sluppet fri fra tidligere menns snevre rammer og begrensninger, og tunge ansvar for økonomi og det tunge praktiske alene, med skarpe linjer mellom hva menn og kvinner gjorde, og trusselen om å bli latterliggjort dersom de våget å utfordre dette. Min bestefar var egentlig en veldig myk og kjærlig mann, men det måtte han nærmest skjule for andre enn barn og kone, og offentlig måtte han holde på fasaden som MANN. Ellers ville han bli ledd av, og hånlig bli kalt veik. 

Problemet nå er nok at menn i stor grad tar friheten likestilling har gitt dem som selvfølgelig. At kvinner også tar ansvar for økonomi og en god del av det tradisjonelle som tidligere var menns oppgaver er blitt selvfølgelig for menn, samtidig som mange romantiserer hva tidligere menn slapp å gjøre. Menn som ikke har opplevd det skillet ser ikke friheten menn fikk til å være individer utover en veldig streng mannsrolle, hvor det vanket hån om å være veik dersom man ikke fylte den rollen med stoisk ro, tøffhet og en mandighet som begrenset menn veldig i mye. 

Det ironiske er ofte at menn argumenterer mot likestilling med at de ikke får føle seg som menn. Følerier er tradisjonelt ikke noe menn skulle vise. Det var feminimt. Menn skulle heller være som stabile og velfungerende maskiner. Gjøre det nødvendige, være til å stole på, fylle sin rolle som mann,  og ikke la slitenhet, følelser og individuelle behov og ønsker få dem til å vakle i sitt ansvar. Et stort og tungt ansvar, som menn av min fars generasjon var begeistret over å kunne dele med sin partner, fordi de med egne øyne har sett hvor belastende og begrensende dette var for deres fedre og bestefedre. Og enda større var begeistringen over å kunne være fri til å være individ, inkludert å være leken, myk og kjærlig. 

Det er egentlig trist at mange menn nå virker å ikke forstå hvilken frihet likestilling har gitt dem. Dessuten er det rent frem ganske idiotisk at de fleste som vil tilbake til "gyldne tider" for menn (liksom!) oftest på ingen måte vil ha den mannsrollen i praksis. Kvinner kan gjerne få jobbe og bidra til å ivareta det økonomiske og praktiske, og med det ta mye av den tradisjonelle mannsrollen, men de vil ikke til gjengjeld ta noe av det tradisjonelle kvinner gjorde. De vil bare cherrypicke, mens de lar sine følerier ta overhånd, på måter deres bestefedre og oldeforeldre hadde kalt veikt. Naboene også. Samt kvinner. 

Menn med stor M er nå menn som takler likestilling like bra som min far og hans venner. De kan gjerne lage lapskaus og kjøttkaker, de leker med og trøster barn, de deler huslige oppgaver med sin partner, og deres manndom føles ikke truet ved at de bytter bleier eller vasker gulv. 

Så har man menn som faller mellom alle stoler. De vil ikke ha den moderne mannsrollen, men de vil egentlig ikke ha den tradisjonelle heller. De vil bare plukke det de ønsker. Disse sliter liksom med hva mannsrollen er og bør være, og de blir som regel skilt om de overhodet blir gift. 

Min mor gjorde også mest husarbeid (men på ingen måte alt, alltid). Rett og slett fordi hun ofte gjorde det når min far aktiviserte oss barna. Når vi kom hjem hadde hun gjerne ryddet, laget mat OG slappet av. Det var aldri snakk om at hun skulle jobbe, tjene penger og slik bidra økonomiske hun også, PLUSS ta seg av alt angående oss barna og husarbeid og mat. Begge jobbet, og dermed ble også resten fordelt mellom dem. 

Problemet nå er at hvert par faktisk må kommunisere godt for å finne den løsningen som passer best for akkurat dem. For dem begge, i optimalt samarbeid for dem. Dette er et enormt privilegium i forhold til tidligere generasjoner, hvor roller i dette var fastsatte og temmelig rigide, men den friheten gir også et større ansvar for å faktisk finne løsninger begge to kan trives bra nok med, og der skjærer det seg for mange. Ikke minst der mannen vil være både tradisjonell og likevel absolutt ikke, så kvinnen må ta både store deler av den tradisjonelle mannsrollen og det som ligger i den tradisjonelle kvinnerollen. Det blir selvfølgelig for mye. 

Det sagt tror jeg fremdeles at hovedårsaken til brudd er at for mange ikke skjønner at den man elsker skal man behandle best, ikke verst. Dette med likestilling og roller skaper nok en del krøll, men det er likevel hverdagstonen mellom to som dreper følelser og forhold. Uansett hva som ligger bak. Det er ofte ikke vanskelig å forutse hvem som vil bli skilt, bare ut fra om de har god eller dårlig tone seg mellom, på vane. Lenge før de faktisk brister. 

 

 

 

Endret 7 timer siden av Trolltunge

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Om man ikke forstår at dette var et lite eksempel på en av 20-40 oppgaver som krever litt hver uke, så forteller du meg egentlig bare at du aldri har holdt i logistikken i en familie. 

Og så glemte du å regne inn tiden på gjennomføring av det som må fikses. 

Anonymkode: 077f9...f28

Som jeg skrev over er jeg alene med to barn, så tenker jeg klarer fint logistikken i familien ja, takk.

Så kan du godt bli litt mer voksen i "argumentasjonen" din, disse antakelsene dine om mitt liv virker bare patetisk.

Anonymkode: 7a668...d4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Da skal du som mann være ganske blåst.... (bokstavelig talt 😂) 

Vi kvinner, og oppegående menn, leste ekstremværvarselet, og forberedte hus og hage på det som kom. Eneste jeg (og mannen) har måttet gjøre er å ta runden med kosten i dag, samt fjernet noen brukne grener.

Naboen, derimot, enslig mann... Han har løpt rundt etter utemøbler med mer i dag. Og ryddet opp etter et veltet søppelspann 🤢 

Anonymkode: 077f9...f28

Blandt dei priviligerte  dere da som hadde bare eit hus, og en hage, og ikkje andre byggningsmasser å tenke på "før stormen" . 

Ingen tvil om at mange er "sløve til å tenke forebygging før stormen" men mye er vanskelig å forutsjå. Det vil nok etterhvert bli langt mer fokus på forbygging / byggtekniske krav, byggestil m.m.  Dessuten bør forsikringselskapene skjerpe regelene når folk viser uaktsomhet. 

Anonymkode: a3a4f...7cf