Hvordan bestemte dere antall barn?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg ønsket meg tre, men pappaen ville stoppe på to. Jeg protesterte ikke på det, vi var litt «eldre» da vi møttes, så det ble uansett tette barn. Vi fikk to med 15 mnd. mellom ( nr. 2 kom litt kjappere enn tenkt), og når yngste var ca 1,5 var pappaen klar for en til, og det skjedde på første forsøk, så vi fikk 3 på under 4 år.

Elsker flokken, men det ble nok litt for mye for oss, så forholdet tok slutt når yngste var 6. Noen ganger undrer jeg meg om vi hadde klart oss om vi stoppet på to, men ville aldri vært foruten minste ❤️

Vi samarbeider bra om barna stort sett, stiller opp ca like mye, men man savner jo innimellom å være to om ting 😅

Anonymkode: 30c0c...e54

Og det var helt umulig for dere to godt voksne og velsamarbeidende foreldre å faktisk holde sammen? Med tre tette barn.

Anonymkode: 488fc...aa8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg og min mann møtted sent i livet(jeg 32, han 34). Vi ønsket barn, men ikke før vi så at vi ville satse på hverandre. Det fant vi ut i løprt av der førstw året, og ettee å h kjent hver andre i ca 18 mnd giftet vi oss. Vi prøvde på barn, men lyktes ikke. 3 mnd etter bryllupet ble han diagnosert med lymfekreft, og da ble det totalt 2.5 år uten at vi fikk lov til å prøve(han orket hellet ikke stakkars). Etter endt behandling blr vi henvist fort til ivf, og etter 1.5 år ble vi gravide med datteren vår. Jeg var 38 da hun  le født, han var 40. Han var fortsstt preget av behandlingdn, men var sakte på vei opp igjen. Vi var veldig slitne med nattevåk, er barn som kun sov om det gikk nærhet, tidlige morgener(typ 0430) ,full jobb bl.a. vi haddr begge et ønske om 2 barn, men i vår situsjon da var det umulig å vite om han ville bli noe sterkere(det toknhan 3.5 år). Og med min alder ss sykehuset at vi ikke burde vente mere enn 1 år om vi ønsket flere,da det villd være ivf også pp nedte.

Vi valgte i fellesskap og bruke energi og krefter på den flotte datteren vi fikk, og det har plaget meg i årene etterpå, men der vae rett valg i situasjoenen. 

Anonymkode: a949a...b6e

Dere skulle fått barn med en gang dere møttes.

Anonymkode: 488fc...aa8

[Summeer]

Mannen har en fra før. Så fikk vi tvillinger. Jeg ville gjerne ha en til. Mannen var enig. Så fasit ble tre felles barn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Dere som har barn (frivillig barnløse faller utenfor gruppen jeg spør, da jeg selv har barn, så 0 stk er et ikketema, selv om jeg har stor respekt for deres valg! Ufrivillig barnløse eller sekundær barnløshet føler jeg også enormt med 🤍)

Hvordan bestemte dere at det var nok barn for dere (og fortell gjerne hvilket antall dette er)?

Var valget rasjonelt, magefølelse, eller lignende?

Står litt i en vurderingssituasjon og ser på ulike faktorer. Har økonomi, tid og plass, men andre faktorer taler for å ikke få flere, så vil gjerne høre andres erfaringer, både egne og hva dere har observert eller hørt hos andre

Er veldig takknemlig for alle tilbakemeldinger, erfaringer og råd! 

Anonymkode: b1026...e8c

Det har vi tatt etterhvert. Personlig kunne jeg sikkert hatt 7 stk. Men det blir ikke så mange 🤣 Nr 4 er straks 1 år. Om det blir flere vet vi ikke enda. Kanskje, kanskje ikke.. Vi får se 😉   

Noen syns 2 er nok, andre vil ha 3 og 4. Det er så individuelt hva man tenker at man har tid, overskudd, kapasitet og økonomi til. 

Anonymkode: 61aa8...7bf

[AnonymBruker]

Vi har to. 
på forhånd snakket vi om 2 eller 3. 

hos oss var det vel magefølelsen som avgjorde. Etter nr 1 ville vi ha en til, etter nr 2 kjente begge at nå vil vi ikke ha flere. 
 

I ettertid har mannen fått en mye mer tidkrevende jobb der han også er borte en del, så er veldig glad for de to vi har og glad vi ikke har flere. 

Anonymkode: 81949...cee

[AnonymBruker]

Vi har 3 barn, men skulle egentlig ha to.

Barn var en selvfølge, men etter første svangerskap var jeg usikker på om jeg orket gjennomføre det igjen. Mannen hadde sterkt ønske om et søsken (han er enebarn selv) og da barnet ble 3 år så jeg også behovet. Da ble vi enige om å prøve en gang til, men at det ble med det pga plass, økonomi, omsorg til begge barna, tid osv. vi tenkte at «en til hver» holder.

Så fikk vi tvillinger og endte på tre 😂 

Anonymkode: 9d863...187

[AnonymBruker]

Jeg ønsket minst to og hadde en liten drøm om fire. Ønsket egentlig ikke tre, tenkte det var dumt med oddetall. Mannen ønsket to eller tre. Vi fikk først to med i underkant av tre års aldersforskjell. Åtte år senere fikk vi nummer tre. Da følte vi oss veldig ferdig begge to. Vi hadde alltid ønsket oss en til, men to barn krevde mye, så vi var usikre. Etter nr. 3 følte vi oss som sagt  umiddelbart ferdig. Det var merkelig, men også godt,  å føle det så tydelig.

Anonymkode: b0785...702

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.10.2025 den 23.08):

Har egentlig alltid tenkt at jeg ikke vil har flere barn enn jeg kan ta meg av selv både med tanke på å bli alene og det å ha god nok økonomi til å gi mitt barn alt jeg ønsker å gi det. Derfor ble det ett barn, min eks levde ikke opp til forventningene og kravene jeg ga for å få flere barn og da stoppet det på en. Som aleneforelder så er det utrolig deilig å ha et barn, jeg hadde virkelig slitt med å følt at jeg måtte dele meg i to for å følge et barn på håndball og et på fotball og alt ellers. Jeg er av den oppfatning av at man få barn for å stille opp for de og jeg hadde ikke følt jeg hadde gjort en god nok jobb om jeg hadde hatt flere og ikke kunne gitt 100% av tiden min og stilt opp på alt og det hadde jeg ikke fått til om jeg hadde hatt flere barn og vært helt alene.

Har en venninne som er blitt alene med 4 barn nå og eksen har meldt seg helt ut, han var pådriveren for alle disse barna og hun sliter med å få ting til å gå rundt både med tid, penger og ikke minst helse. Eneste rådet jeg har til folk er å ikke få flere barn enn du kan ta deg av selv, medforelder kan melde seg ut og nettverket kan forsvinne, du har ingen garanti.

Anonymkode: a1c37...d9b

Dette er jo en ting jrg tenker mye på. Hva om partner eller jeg faller fra, eller blir syke...

AnonymBruker skrev (På 4.10.2025 den 23.18):

Vi har to, og det er det vi kunne klart.  Både jeg og mannen pendler, så flere hadde vært veldig tungt.

Vi har et godt nettverk med familie, så slik sett hadde tre gått med annen jobbsituasjon. 

Men for oss er to stykker perfekt. Tanken på en tredje frister overhodet ikke. Og nå er minste 7 år, og ny babytid gjør meg svett. Jeg liker nok tiden med større barn mye bedre enn babyer eller 2-3 åringer 

Anonymkode: 292bb...d5a

Så fint at dere synes det er perfekt for dere💕😊

AnonymBruker skrev (På 4.10.2025 den 23.18):

Vi venter nummer tre nå. Alltid ønsket oss tre, og både økonomi og plass tillater det. Det ville blitt vanskelig med fire stk, da hadde ikke alle barna fått eget soverom. For noen betyr ikke det så mye, men for oss så gjør det det. Om en av oss faller fra har også den andre part økonomi og mulighet til å ivareta barna uten problem. Så vi stopper på tre. I tillegg må jeg innrømme at kroppen kjennes litt ferdig ut også 😅

Anonymkode: a80ae...170

Gratulerer! Håper det blir supert! 

AnonymBruker skrev (På 4.10.2025 den 23.47):

Planen var difus...så ble gravid med nummer 1 som student. 4 år etter 1 var født, mente far at vi burde få nummer 2. Jeg var usikker, men fant ut at en til nok ble rett. Så i ammetåka på nummer 2, greide jeg å bli gravid igjen! Nummer 3.

Så ikke veldig planlagt her 😄😅

De er store nå, sistemann flyttet nettopp ut, og jeg er veldig glad for at det ble alle dem.

Anonymkode: 58e91...cd6

Så fint at du er glad for at det ble som det ble

Myml1 skrev (På 5.10.2025 den 6.40):

Planlagt å få 2, men nr 3 kom uventet. Etter det steriliserte mannen seg. 3 er mer enn nokk å skulle følge opp med lekser, fritidsaktiviteter osv.. 

Tenker du det er for mye med 3 i deres tilfelle om dere kunne valgt igjen?

AnonymBruker skrev (På 5.10.2025 den 9.30):

Kan bidra med perspektiv på en familie med kun to barn. Vi fikk nummer en og på grunn av mye (midlertidige) utfordringer med førstemann ble vi veldig usikre på flere. Valgte å få ett barn til. Det gikk veldig fint, men ingen av oss ønsker oss flere enn to. 

Mine grunner til at to er perfekt for oss: Det føles litt lite med en. Synd å ikke få kjenne på søskenfølelsen, som vi begge har med våre søsken. Blir alene til å ta vare på foreldre når de blir gamle. En må mye mer aktivt ta med lekekamerater osv. på ferie. Litt slitsom for en introvert. 

Det koster mye med mange barn. Jeg vokste opp under gode kår, og ønsker å gi samme mulighet til mine barn. De skal kunne velger fritidsaktivitet selv, førerkort, familieferier rundt i verden, utdannelse og EK osv. Jeg sparer en del til de fortløpende. 

Barn tar mye tid. Jeg trives med noe tid for meg selv. Synes det er litt slitsomt med mange folk i huset. Jeg ønsker likevel å ha et åpent hus for alle barnas venner.

Jeg er også utålmodig, men ønsker å være en god forelder. Når de for eks. nekter å legge seg, pusse tenner osv, og må mases på må jeg virkelig gå i meg selv for å leve opp til min egen standard som forelder. Det greier jeg med to, men er usikker på om jeg hadde gjort det med mange flere. 

Redselen for å få et barn med sykdom og utfordringer, som vil gjøre hverdagen til familien helt annerledes enn nå. Har sett det på nært hold hos venner. Og det er vanskelig på alle måter, for hele familien💙

Den eneste lite biten i meg som ønsker tre barn, er mest for å se hvordan et tredje hadde blitt. Jeg elsker de to første, og de er så utrolig ulike. 
 

Anonymkode: 38637...ce4

Tusen takk! Det er som å lese mine egne tanker vedr bekymringer og rasjonelle vurderinger. Setter stor pris på denne tilbakemeldingen. Er så mye en skal ta hensyn til...

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Vi endte med to barn. Det var mannen som bestemte det, jeg ønsket meg et barn til. Jeg syns begrunnet motstand mot å få flere barn veier klart tyngre enn ønsket om flere, så jeg var heller ikke i tvil da han sa stopp. 

Jeg ville ha et barn til fordi jeg syns det er så vakkert og spennende å følge et menneske helt fra starten av livet, og ville oppleve det en gang til i mitt liv. Jeg tenkte dessuten at vi hadde kapasitet og økonomi til en til. Mannen syntes det var fint, men slitsomt med to, og opplevde sannsynligheten for at nr. tre skulle velte lasset som for stor. Han tenkte dessuten praktisk på plass i bilen, at det ble dyrere med ferier osv., men det var ikke hovedårsaken til at han syns det holdt med to. 

Anonymkode: 45c27...5b2

 

 

Slik er det her også, men jeg ser at han har gode poenger så prøver å rasjonalisere og akseptere at 2 er vårt tall.

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Vi har to, og vi har hatt såpass flaks at både jeg og ungene lever og er friske at vi ikke tøyer den strikken noe mer, selv om vi egentlig kunne tenkt oss en til. 
 

Første svangerskap var en xu som nesten drepte meg. Neste svangerskap fikk jeg svangerskapsforgiftning, siste svangerskap fikk jeg hellp (og det var NFI og prematur og mye stress). Så som sagt, den strikkinga tøyer vi ikke lenger. 

Anonymkode: 5964d...241

Godt at det gikk bra tross alt ❣️ forstår så godt dét i deres tilfelle

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Når jeg bar på nr 2 sa jeg rett og slett at jeg kan ikke gjøre dette en gang til. Jeg tåler ikke å gå gravid igjen, og ga beskjed om at jeg nok tar abort om vi skulle være uheldige (sjansen for det er liten, har aldri blitt gravid uten at det har vært planlagt på mine 34 år). Jeg står for det enda, sistemann er snart 1 år. Heldigvis er samboer enig i at vi klarer oss med de to vi har. For vår hverdag er det mest praktisk med to også. Av og til kan jeg kjenne på et snev av ønske om en tredje, men så kommer minnene om graviditet, barseltid osv tilbake, tanker om hvor hektisk det blir og dårlig samvittighet for at vi vil få mindre tid til hvert enkelt barn. Ja det er sikkert fint med flere barn når de er større og mer selvstendige, men jeg har ikke overskudd til flere. Og vi er så heldige at vi har to helt friske barn, og jeg tørr nesten ikke å tenke på å potensielt få et tredje barn som attpåtil kan ha utfordringer. Nei 2 er mer enn nok for oss 😅

Anonymkode: a5cd6...a31

Sånn tenker jeg også ❣️  selv om jeg gjerne skulle fått oppleve å se et menneske til bli skapt og vokse opp.

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg ønsket minst to og hadde en liten drøm om fire. Ønsket egentlig ikke tre, tenkte det var dumt med oddetall. Mannen ønsket to eller tre. Vi fikk først to med i underkant av tre års aldersforskjell. Åtte år senere fikk vi nummer tre. Da følte vi oss veldig ferdig begge to. Vi hadde alltid ønsket oss en til, men to barn krevde mye, så vi var usikre. Etter nr. 3 følte vi oss som sagt  umiddelbart ferdig. Det var merkelig, men også godt,  å føle det så tydelig.

Anonymkode: b0785...702

Dette er den følelsen jeg trodde jeg skulle ha etter nr 2, men det er plass til en til i hjertet mitt, bare usikker på om livet ellers tåler det fra et rasjonelt perspektiv 

Anonymkode: b1026...e8c

[AnonymBruker]

Fikk to tette (17 mnd mellom) og ønsket en tredje like tett, men den lot vente på seg. Prøvde i ca to år, da ga vi opp og mannen min steriliserte seg. Nå er jeg glad for at vi har to🙏

Anonymkode: 63dbd...7f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Fikk to tette (17 mnd mellom) og ønsket en tredje like tett, men den lot vente på seg. Prøvde i ca to år, da ga vi opp og mannen min steriliserte seg. Nå er jeg glad for at vi har to🙏

Anonymkode: 63dbd...7f2

Så bra at du er fornøyd med de 2 💕

Anonymkode: b1026...e8c

[AnonymBruker]

Jeg ville ha minst to, mannen ville ha maks to, så det gav seg på en måte seg selv. 😂 

Nei men i praksis så begynte vi litt for sent til å få flere enn to. Vi møttes da jeg var stipendiat i utlandet, og det tok ganske lang tid før vi var etablerte nok (som i, bodde i et land og hadde jobber som gav oss rett til foreldrepermisjon) til at det gav mening å skaffe barn. De ble født da jeg var 34 og 37, nå er yngste 3 og endelig ute av bleier, og jeg kjenner jeg føler meg veldig ferdig med babyfasen. Det er veldig gøy med litt større barn!

Samtidig vokste jeg selv opp i en søskenflokk på fire og skulle gjerne hatt flere barn også, men jeg er glad for at vi fikk to og at de har hverandre ❤️

Anonymkode: b8a13...376

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg ville ha minst to, mannen ville ha maks to, så det gav seg på en måte seg selv. 😂 

Nei men i praksis så begynte vi litt for sent til å få flere enn to. Vi møttes da jeg var stipendiat i utlandet, og det tok ganske lang tid før vi var etablerte nok (som i, bodde i et land og hadde jobber som gav oss rett til foreldrepermisjon) til at det gav mening å skaffe barn. De ble født da jeg var 34 og 37, nå er yngste 3 og endelig ute av bleier, og jeg kjenner jeg føler meg veldig ferdig med babyfasen. Det er veldig gøy med litt større barn!

Samtidig vokste jeg selv opp i en søskenflokk på fire og skulle gjerne hatt flere barn også, men jeg er glad for at vi fikk to og at de har hverandre ❤️

Anonymkode: b8a13...376

Så fint at dere har funnet det som funker, men jeg kjenner igjen følelsen av at det hadde vært kjekt med flere i flokken. ❣️

Anonymkode: b1026...e8c

[AnonymBruker]

Fødslene, spesielt siste, var så ubeskrivelig jævlig at det i seg selv satte stopp. Var i utgangspunktet veldig positiv til fødsel og uten risikofaktorer, men det er bare så brutalt og jævlig hele opplegget.

For min del var det faktisk ikke "verdt det", selv om jeg er veldig glad for å ha de to barna mine. Hadde jeg visst i sin helhet hvor grusomt fødsel kom til å bli for meg hadde jeg nok forblitt barnløs. 

Alt annet er på plass for en nummer 3, men tør ikke en gang sjanse på et planlagt keisersnitt. Man kan plutselig gå i styrtfødsel i uke 38 🥲

Anonymkode: 2a77c...9dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.10.2025 den 22.04):

 

Hvordan bestemte dere at det var nok barn for dere (og fortell gjerne hvilket antall dette er)?

Var valget rasjonelt, magefølelse, eller lignende?

 

Anonymkode: b1026...e8c

jeg og min eks mann fikk en jente sammen, jeg ønsket meg alltid flere barn, men han hadde barn fra før, så jeg slo meg til ro med at jeg fikk et barn. 

Traff min nye mann da jeg var 36, og han ønsket seg heldigvis barn. Så vi var heldige og fikk 2 sammen, så nå har jeg tre. 

Vi har både økonomi, tid og lyst på tre barn. 

Anonymkode: df673...3a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fødslene, spesielt siste, var så ubeskrivelig jævlig at det i seg selv satte stopp. Var i utgangspunktet veldig positiv til fødsel og uten risikofaktorer, men det er bare så brutalt og jævlig hele opplegget.

For min del var det faktisk ikke "verdt det", selv om jeg er veldig glad for å ha de to barna mine. Hadde jeg visst i sin helhet hvor grusomt fødsel kom til å bli for meg hadde jeg nok forblitt barnløs. 

Alt annet er på plass for en nummer 3, men tør ikke en gang sjanse på et planlagt keisersnitt. Man kan plutselig gå i styrtfødsel i uke 38 🥲

Anonymkode: 2a77c...9dc

Forstår det altså, da er det greit å kunne sette en strek ✨️

AnonymBruker skrev (1 time siden):

jeg og min eks mann fikk en jente sammen, jeg ønsket meg alltid flere barn, men han hadde barn fra før, så jeg slo meg til ro med at jeg fikk et barn. 

Traff min nye mann da jeg var 36, og han ønsket seg heldigvis barn. Så vi var heldige og fikk 2 sammen, så nå har jeg tre. 

Vi har både økonomi, tid og lyst på tre barn. 

Anonymkode: df673...3a5

Så fint at du/dere fikk flere når det var ønsket.

Anonymkode: b1026...e8c

[AnonymBruker]

Jeg fikk to barn med min eksmann, var to år alene med de da jeg møtte mannen min. Da var barna mine 4 og 7. Vi var litt frem og tilbake om vi skulle få et barn sammen (han har ingen), men vi endte på at det var nok med de to jeg/vi har og at han ikke følte vi måtte ha et "kjærlighetsbarn" for å ha det bra sammen, så vi fikk oss hund heller  

Anonymkode: 7bd0d...048

[AnonymBruker]

Vi har to. Svangerskapene har trigget en alvorlig autoimmun sykdom hos meg - så vi følte det var for stor risiko at jeg skulle ha et til svangerskap. 
 

I tillegg følte vi ikke at vi hadde plass eller økonomi til flere. Så for oss var det rett å stoppe på 2.

Anonymkode: e9461...f20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vi har to. Svangerskapene har trigget en alvorlig autoimmun sykdom hos meg - så vi følte det var for stor risiko at jeg skulle ha et til svangerskap. 
 

I tillegg følte vi ikke at vi hadde plass eller økonomi til flere. Så for oss var det rett å stoppe på 2.

Anonymkode: e9461...f20

Ja, det forstår jeg dere så som riktig valg da.

Anonymkode: b1026...e8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tusen takk! Det er som å lese mine egne tanker vedr bekymringer og rasjonelle vurderinger. Setter stor pris på denne tilbakemeldingen. Er så mye en skal ta hensyn til...

Du blir fryktelig rutinert med nummer 3. Etter nummer 1 og 2, så har du rutinene på plass, og bullshit-føleren ute. Det betyr at du er mer sikker på deg selv, du er flinkere med barn, du er mer tålmodig fordi du har vært gjennom det før, og du gir instrukser lettere og bedre. I tillegg blir ofte de andre barna preget av å være "store". Den minste ser ofte så opp til de andre to, at når de pusser tennene, så skal ikke minstemann være noe mindre flink. Samme med når alle sitter pent ved bordet, så ser den minste det og imiterer de eldste. 

Så veldig mye kommer gratis med nummer 3, i forhold til nummer 1- der det ofte er litt Texas. Den stakkars nummer 3 får jo passet sitt påskrevet av de to eldre...men også på mye godt. Det er mange som leker med den, som skal klemme, holde, herje...og lese, synge. 

For MEG var nummer 1 vanskelig. Den ene ungen på ettermiddagen som skulle underholdes osv. Slik tenkte jeg aldri med nummer 3. 

Anonymkode: 58e91...cd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du blir fryktelig rutinert med nummer 3. Etter nummer 1 og 2, så har du rutinene på plass, og bullshit-føleren ute. Det betyr at du er mer sikker på deg selv, du er flinkere med barn, du er mer tålmodig fordi du har vært gjennom det før, og du gir instrukser lettere og bedre. I tillegg blir ofte de andre barna preget av å være "store". Den minste ser ofte så opp til de andre to, at når de pusser tennene, så skal ikke minstemann være noe mindre flink. Samme med når alle sitter pent ved bordet, så ser den minste det og imiterer de eldste. 

Så veldig mye kommer gratis med nummer 3, i forhold til nummer 1- der det ofte er litt Texas. Den stakkars nummer 3 får jo passet sitt påskrevet av de to eldre...men også på mye godt. Det er mange som leker med den, som skal klemme, holde, herje...og lese, synge. 

For MEG var nummer 1 vanskelig. Den ene ungen på ettermiddagen som skulle underholdes osv. Slik tenkte jeg aldri med nummer 3. 

Anonymkode: 58e91...cd6

Takk for tilbakemelding, det var et artig og veldig smart perspektiv. Og mange gode poenger. 

 

Anonymkode: b1026...e8c