Hvordan bestemte dere antall barn?

[AnonymBruker]

Her ønsket jeg meg ikke barn, men var åpen for at det kunne endre seg. Og jeg var veldig klar på, at skulle jeg ha barn, så måtte det være minst 2, siden jeg er enebarn. Og etter 3 år sammen, så ble jeg gravid på p-pillen. Og vi endte opp med 2. så gikk vi fra hverandre, da minste var 1 år. Jeg skulle gjerne hatt flere. For det å være mor, var mye bedre enn hva jeg trodde. 

Anonymkode: 3cff5...088

[AnonymBruker]

Kan bidra med perspektiv på en familie med kun to barn. Vi fikk nummer en og på grunn av mye (midlertidige) utfordringer med førstemann ble vi veldig usikre på flere. Valgte å få ett barn til. Det gikk veldig fint, men ingen av oss ønsker oss flere enn to. 

Mine grunner til at to er perfekt for oss: Det føles litt lite med en. Synd å ikke få kjenne på søskenfølelsen, som vi begge har med våre søsken. Blir alene til å ta vare på foreldre når de blir gamle. En må mye mer aktivt ta med lekekamerater osv. på ferie. Litt slitsom for en introvert. 

Det koster mye med mange barn. Jeg vokste opp under gode kår, og ønsker å gi samme mulighet til mine barn. De skal kunne velger fritidsaktivitet selv, førerkort, familieferier rundt i verden, utdannelse og EK osv. Jeg sparer en del til de fortløpende. 

Barn tar mye tid. Jeg trives med noe tid for meg selv. Synes det er litt slitsomt med mange folk i huset. Jeg ønsker likevel å ha et åpent hus for alle barnas venner.

Jeg er også utålmodig, men ønsker å være en god forelder. Når de for eks. nekter å legge seg, pusse tenner osv, og må mases på må jeg virkelig gå i meg selv for å leve opp til min egen standard som forelder. Det greier jeg med to, men er usikker på om jeg hadde gjort det med mange flere. 

Redselen for å få et barn med sykdom og utfordringer, som vil gjøre hverdagen til familien helt annerledes enn nå. Har sett det på nært hold hos venner. Og det er vanskelig på alle måter, for hele familien💙

Den eneste lite biten i meg som ønsker tre barn, er mest for å se hvordan et tredje hadde blitt. Jeg elsker de to første, og de er så utrolig ulike. 
 

Anonymkode: 38637...ce4

[AnonymBruker]

Vi endte med to barn. Det var mannen som bestemte det, jeg ønsket meg et barn til. Jeg syns begrunnet motstand mot å få flere barn veier klart tyngre enn ønsket om flere, så jeg var heller ikke i tvil da han sa stopp. 

Jeg ville ha et barn til fordi jeg syns det er så vakkert og spennende å følge et menneske helt fra starten av livet, og ville oppleve det en gang til i mitt liv. Jeg tenkte dessuten at vi hadde kapasitet og økonomi til en til. Mannen syntes det var fint, men slitsomt med to, og opplevde sannsynligheten for at nr. tre skulle velte lasset som for stor. Han tenkte dessuten praktisk på plass i bilen, at det ble dyrere med ferier osv., men det var ikke hovedårsaken til at han syns det holdt med to. 

Anonymkode: 45c27...5b2

[AnonymBruker]

Jeg ville i utgangspunktet ha to barn med 3-5 års mellomrom. Når det nærmet seg tid for å prøve på nr 2 innså jeg at min helse ikke strakk til, og heller ikke barnefar. Så da ble jeg alenemor til én.

Hun er 14, jeg har vært singel i 10 år og har ikke ett eneste sekund angret på at jeg ikke fikk flere. Både hun og jeg har såpass store utfordringer (hun ADHD og autisme og jeg diverse annet) at jeg neppe hadde strukket til som mamma om jeg hadde to.

Anonymkode: 6ca20...e12

[AnonymBruker]

Vi fikk bare ett barn. Dette på grunn av at jeg hadde en fødsel som var så traumatiserende, at jeg ikke ville ha gått gjennom enda en fødsel. 

Anonymkode: f2251...4db

[AnonymBruker]

Hva er sekundær barnløshet??

Anonymkode: ef7ba...bb4

[Brunello]

Vi hadde fått nummer to. Begge var enige om at vi ville ha en til og at det ville gå helt fint. Så da ble det en til. Fire var aldri diskusjonstema. Begge var enige om at jeg skulle sterilisere meg rett etter at nummer tre var født (for å slippe prevensjon og flere barn).

[AnonymBruker]

Jeg har "alltid" (fra jeg var tenåring) ønsket meg mange barn, mannen min ønsket seg i utgangspunktet ingen  Vi møttes da han hadde tre og jeg hadde to, og så valgte vi etter mange år og nøye overveielse å få en til sammen. De eldste barna er nå tenåringer, minste er baby  Jeg skulle gjerne hatt enda flere, men denne blir nok siste, pga. både vår alder og mengden unger til sammen.

Anonymkode: 17450...906

[AnonymBruker]

jeg har alltid ønsket to siden jeg syns det er trist hvis man er enebarn 

3 syns jeg er for mange 

mannen min vil ha en eller to, han vil se anne hvordan det blir med den første 

Anonymkode: 34e8d...c9b

[AnonymBruker]

Vi har to, og vi har hatt såpass flaks at både jeg og ungene lever og er friske at vi ikke tøyer den strikken noe mer, selv om vi egentlig kunne tenkt oss en til. 
 

Første svangerskap var en xu som nesten drepte meg. Neste svangerskap fikk jeg svangerskapsforgiftning, siste svangerskap fikk jeg hellp (og det var NFI og prematur og mye stress). Så som sagt, den strikkinga tøyer vi ikke lenger. 

Anonymkode: 5964d...241

[AnonymBruker]

Ville bare ha én. Nå er hun fortsatt baby, så kan endre mening, men tviler. Har ikke overskudd til mer enn 1 og hadde grusom graviditet og fødsel. Vil bruke den energi og økonomi jeg har på hun🩷

Anonymkode: 7bcb8...e93

[AnonymBruker]

Har alltid ønsket to og ble gravid (på prevensjon😅) med tvillinger. Mannen var/er åpen for en til, men jeg synes det holder med to barn!

Anonymkode: 53ef1...c6a

[AnonymBruker]

Vi har ett. Ikke for sent å få nr. 2 enda, men vi fikk barnet gjennom IVF, som var veldig slitsomt både fysisk og psykisk. Jeg har også taklet søvnmangel veldig dårlig, rett og slett vært skikkelig svimmel, mye hodepine og stress.

Så jeg tror vi skal stoppe på 1 og heller se om vi kan være forsterhjem om noen år hvis vi ønsker det. Vi tenker også vi har mye rom for at barnas venner kan være her eller være med på ferie. 

Selv om jeg vet mange snakker om at barn trenger søsken så tror jeg det også er fordeler med enebarn. Med mitt dårlige overskudd ønsker jeg å være mest mulig til stede for det barnet jeg har.

Anonymkode: e7c27...c64

[AnonymBruker]

Ønsket meg to, fikk 1 og syns det var så fantastisk at jeg ville ha 4, men to "tette" om gangen. Ble skilt etter nr 2 var født og har nå fått 2 til med ny mann. Føles veldig riktig og at familien nå er komplett, mannen steriliserte seg etter nr 4 ble født. 

Anonymkode: e1516...a4a

[AnonymBruker]

Enkelt, jeg vil ha mange, han vil ha få. Jeg ga han ansvar for prevensjon. Foreløpig har vi to, og bruker kondom av og til, når han husker å spørre om hvor jeg er i syklus eller finne frem. 

Anonymkode: c3388...435

[AnonymBruker]

At begge er enig om å få flere. At det ikke er noe man presser på den andre selv om man selv har sett for seg flere. 

Jeg har alltid hatt lyst på to. Men ville ikke bestemme meg før jeg hadde fått et barn. Man vet jo ikke hvordan det er. Selv tenker jeg maks to fordi vi skal ha tid å følge opp, må ikke ha større bil, det koster å ha barn og vi liker å reise også, vi måtte flyttet (måtte ikke, men ville foretrukket de hadde et rom hver) om det er flere enn to. Har også dyr som vi må ta oss av. Også syns jeg det er fint med søsken. Noen å vokse opp sammen med.

Anonymkode: aabae...889

[AnonymBruker]

Vi tok et barn om gangen. Eneste vi visste var at vi skulle ha minst 2. Faktorer som spilte inn var: lyst, tid, økonomi og plass, der økonomi var det viktigste. Vi stoppet når det føltes nok. Jeg er gravid med nr.4. Det blir nok stopp etter denne. Men man skal aldri si aldri: halvparten av barna var uplanlagte🤪

Anonymkode: 58351...5b8

[AnonymBruker]

Vi ønsket oss bare ett, så da ble det bare ett. Ett barn å vie all tid til, ett barn å følge opp. Veldig harmonisk og rolig.

Anonymkode: 013d8...43e

[AnonymBruker]

Når jeg bar på nr 2 sa jeg rett og slett at jeg kan ikke gjøre dette en gang til. Jeg tåler ikke å gå gravid igjen, og ga beskjed om at jeg nok tar abort om vi skulle være uheldige (sjansen for det er liten, har aldri blitt gravid uten at det har vært planlagt på mine 34 år). Jeg står for det enda, sistemann er snart 1 år. Heldigvis er samboer enig i at vi klarer oss med de to vi har. For vår hverdag er det mest praktisk med to også. Av og til kan jeg kjenne på et snev av ønske om en tredje, men så kommer minnene om graviditet, barseltid osv tilbake, tanker om hvor hektisk det blir og dårlig samvittighet for at vi vil få mindre tid til hvert enkelt barn. Ja det er sikkert fint med flere barn når de er større og mer selvstendige, men jeg har ikke overskudd til flere. Og vi er så heldige at vi har to helt friske barn, og jeg tørr nesten ikke å tenke på å potensielt få et tredje barn som attpåtil kan ha utfordringer. Nei 2 er mer enn nok for oss 😅

Anonymkode: a5cd6...a31

[AnonymBruker]

Jeg og min mann møtted sent i livet(jeg 32, han 34). Vi ønsket barn, men ikke før vi så at vi ville satse på hverandre. Det fant vi ut i løprt av der førstw året, og ettee å h kjent hver andre i ca 18 mnd giftet vi oss. Vi prøvde på barn, men lyktes ikke. 3 mnd etter bryllupet ble han diagnosert med lymfekreft, og da ble det totalt 2.5 år uten at vi fikk lov til å prøve(han orket hellet ikke stakkars). Etter endt behandling blr vi henvist fort til ivf, og etter 1.5 år ble vi gravide med datteren vår. Jeg var 38 da hun  le født, han var 40. Han var fortsstt preget av behandlingdn, men var sakte på vei opp igjen. Vi var veldig slitne med nattevåk, er barn som kun sov om det gikk nærhet, tidlige morgener(typ 0430) ,full jobb bl.a. vi haddr begge et ønske om 2 barn, men i vår situsjon da var det umulig å vite om han ville bli noe sterkere(det toknhan 3.5 år). Og med min alder ss sykehuset at vi ikke burde vente mere enn 1 år om vi ønsket flere,da det villd være ivf også pp nedte.

Vi valgte i fellesskap og bruke energi og krefter på den flotte datteren vi fikk, og det har plaget meg i årene etterpå, men der vae rett valg i situasjoenen. 

Anonymkode: a949a...b6e