Hvordan bestemte dere antall barn?

[AnonymBruker]

Dere som har barn (frivillig barnløse faller utenfor gruppen jeg spør, da jeg selv har barn, så 0 stk er et ikketema, selv om jeg har stor respekt for deres valg! Ufrivillig barnløse eller sekundær barnløshet føler jeg også enormt med 🤍)

Hvordan bestemte dere at det var nok barn for dere (og fortell gjerne hvilket antall dette er)?

Var valget rasjonelt, magefølelse, eller lignende?

Står litt i en vurderingssituasjon og ser på ulike faktorer. Har økonomi, tid og plass, men andre faktorer taler for å ikke få flere, så vil gjerne høre andres erfaringer, både egne og hva dere har observert eller hørt hos andre

Er veldig takknemlig for alle tilbakemeldinger, erfaringer og råd! 

Anonymkode: b1026...e8c

[AnonymBruker]

Ingen råd herfra, da enhver familie er unik. Men våre barn har vært både godt planlagte og ikke planlagte. 

Nr 1 var en overraskelse, men samtidig ikke, fordi jeg hadde slurvet med prevensjon. 

Nr 2 trengte vi lang tid og IVF-behandling for (sekundær infertilitet).

Siden det hadde tatt så lang tid og mye innsats å få nr 2, sa vi oss fornøyde med disse. 

Ble uplanlagt gravid med nr 3 mens jeg var hjemme i permisjon med nr 2.

 

Etter nr 3 følte både jeg og mannen oss ferdige med barn og han steriliserte seg. For oss var alle gode ting 3.

Anonymkode: c5ac2...cbc

[AnonymBruker]

Vi ønsket oss mange barn og fikk tre på rappen. Tre år mellom nr 1 og 3. 

Det var en travel tid de første to-tre årene, men etterhvert kjente vi at ikke hadde den flokken vi ønsket.  Så da fikk vi to til på rappen. 

Nå har vi fem barn og har flokken vår. Det dette vi har ønsket oss og ventet på.  

Anonymkode: d5bb6...e37

[AnonymBruker]

Har egentlig alltid tenkt at jeg ikke vil har flere barn enn jeg kan ta meg av selv både med tanke på å bli alene og det å ha god nok økonomi til å gi mitt barn alt jeg ønsker å gi det. Derfor ble det ett barn, min eks levde ikke opp til forventningene og kravene jeg ga for å få flere barn og da stoppet det på en. Som aleneforelder så er det utrolig deilig å ha et barn, jeg hadde virkelig slitt med å følt at jeg måtte dele meg i to for å følge et barn på håndball og et på fotball og alt ellers. Jeg er av den oppfatning av at man få barn for å stille opp for de og jeg hadde ikke følt jeg hadde gjort en god nok jobb om jeg hadde hatt flere og ikke kunne gitt 100% av tiden min og stilt opp på alt og det hadde jeg ikke fått til om jeg hadde hatt flere barn og vært helt alene.

Har en venninne som er blitt alene med 4 barn nå og eksen har meldt seg helt ut, han var pådriveren for alle disse barna og hun sliter med å få ting til å gå rundt både med tid, penger og ikke minst helse. Eneste rådet jeg har til folk er å ikke få flere barn enn du kan ta deg av selv, medforelder kan melde seg ut og nettverket kan forsvinne, du har ingen garanti.

Anonymkode: a1c37...d9b

[AnonymBruker]

Vi har to, og det er det vi kunne klart.  Både jeg og mannen pendler, så flere hadde vært veldig tungt.

Vi har et godt nettverk med familie, så slik sett hadde tre gått med annen jobbsituasjon. 

Men for oss er to stykker perfekt. Tanken på en tredje frister overhodet ikke. Og nå er minste 7 år, og ny babytid gjør meg svett. Jeg liker nok tiden med større barn mye bedre enn babyer eller 2-3 åringer 

Anonymkode: 292bb...d5a

[AnonymBruker]

Vi venter nummer tre nå. Alltid ønsket oss tre, og både økonomi og plass tillater det. Det ville blitt vanskelig med fire stk, da hadde ikke alle barna fått eget soverom. For noen betyr ikke det så mye, men for oss så gjør det det. Om en av oss faller fra har også den andre part økonomi og mulighet til å ivareta barna uten problem. Så vi stopper på tre. I tillegg må jeg innrømme at kroppen kjennes litt ferdig ut også 😅

Anonymkode: a80ae...170

[AnonymBruker]

Planen var 4, men stoppet på 3. Fikk to tette med 15 mnd mellomrom først. Fikk tredje 4 år etter mellomste. Da ble jeg kjempesyk. Jeg holdt på å dø av graviditeten, og barnet måtte bli født prematurt pga det. 
selv om jeg innimellom kjenner på lysten til et barn til så er det ikke en risiko jeg er villig til å ta. Sjansen for at det skjer om igjen er alt for stor. 
 

Nå når jeg har vent meg til tanken om at det ikke kommer flere små så kjennes det ganske digg ut når vi kan rydde enda flere småbarnsting helt ut av huset. Og følelsen av at det er vi som skal lage gode minner sammen fremover er veldig god. 
 

 

….. OG det er veldig deilig å vite at det ikke skal en til inn i flokken når alle barna er syke på en gang, når de krangler eller generelt lager mye lyd. Da kjenner jeg at det er fint de ikke er flere🤠

Anonymkode: 8a3cf...d3d

[AnonymBruker]

Planen var difus...så ble gravid med nummer 1 som student. 4 år etter 1 var født, mente far at vi burde få nummer 2. Jeg var usikker, men fant ut at en til nok ble rett. Så i ammetåka på nummer 2, greide jeg å bli gravid igjen! Nummer 3.

Så ikke veldig planlagt her 😄😅

De er store nå, sistemann flyttet nettopp ut, og jeg er veldig glad for at det ble alle dem.

Anonymkode: 58e91...cd6

[Sinsiew]

Det startet vel egentlig før vi i det hele tatt ble et ordentlig par.

16 år gamle meg; "Bare så du vet det, så skal jeg ha to barn. Jeg vet at de kommer til å være jenter, og skal hete x og y." 

Jeg har alltid bare hatt på følelsen av at jeg kom til å få to jenter. Han ville også ha to, og så på to som nok. 

Ble uplanlagt gravid med ene jenta(jeg fikk beskjed om at å få barn kunne bli veldig veldig vanskelig, og at jeg måtte ta kontakt når vi planla barn for å starte IVF pga genfei), andre jente kom til verden etter ca 5 mnd prøving.

Jeg ble dessverre kjempe dårlig etter begge fødsler, og mannen vil ikke ta sjansen på en 3. Dermed steriliserte han seg. 

[AnonymBruker]

Vi ønsket oss 2 barn med omtrent 2-3 års mellomrom. Vi har begge et søsken hver, og har vokst opp med at det har vært fint å kunne ha "hver sin" forelder eller besteforelder i f.eks. skibakken, på shopping, i fornøyelsesparker osv.. Det var også tenkt at det var praktisk mtp. plass i bilen, ettersom tre barneseter fort blir trangt, og antall soverom i huset osv. 

Meeeeen så ble nummer 2 tvillinger, så da ble det ny bil! Og sannsynligvis ombygging/påbygging av huset med tiden. 

Anonymkode: c2c98...238

[AnonymBruker]

Det var egentlig ikke noe vi bestemte, det bare ble sånn. 

Hadde jeg vært yngre, hadde jeg nok fått enda ett barn. Tiden gikk i fra oss og vi er svært fornøyd med de vi har. 

Anonymkode: 549c4...a5d

[AnonymBruker]

Vi hadde ingen plan, utover at begge så for seg en framtid ned barn, og etter at begge var i fast jobb var det ingen grunn til å vente. Sluttet med prevensjon, og sju år senere hadde vi fire barn. Da tenkte vi å sette strek, men nummer fem meldte sin ankomst tre år senere. Vi vurderte ikke økonomi og plass da vi regnet med at mye kom til å endre seg etter hvert som vi ble ner etablerte i arbeidslivet. Hadde ikke ressursene vært til stede hadde vi stoppet før.

Anonymkode: f853c...139

[AnonymBruker]

Jeg ønsket meg tre, men pappaen ville stoppe på to. Jeg protesterte ikke på det, vi var litt «eldre» da vi møttes, så det ble uansett tette barn. Vi fikk to med 15 mnd. mellom ( nr. 2 kom litt kjappere enn tenkt), og når yngste var ca 1,5 var pappaen klar for en til, og det skjedde på første forsøk, så vi fikk 3 på under 4 år.

Elsker flokken, men det ble nok litt for mye for oss, så forholdet tok slutt når yngste var 6. Noen ganger undrer jeg meg om vi hadde klart oss om vi stoppet på to, men ville aldri vært foruten minste ❤️

Vi samarbeider bra om barna stort sett, stiller opp ca like mye, men man savner jo innimellom å være to om ting 😅

Anonymkode: 30c0c...e54

[Myml1]

Planlagt å få 2, men nr 3 kom uventet. Etter det steriliserte mannen seg. 3 er mer enn nokk å skulle følge opp med lekser, fritidsaktiviteter osv.. 

[AnonymBruker]

Her var kun nr.2 planlagt. Etter nr.3 hadde jeg tenkt at det ikke ble fler, men var likevel åpen for det. Følte meg på en måte ikke helt ferdig. Så vi snakket om det, og tenkte at vi nok etterhvert skulle prøve. Ble gravid en god stund før vi hadde tenkt, men det gikk fint. Etter nr.4 var vi fornøyde, og mannen kutta strengen. Jeg måtte fjerne livmora en stund etter det, og alle muligheter er dermed borte. Det kjennes helt riktig. 
Svarer vel kanskje ikke på spørsmålet ditt, men for vår del var det nok bare følelsen av at vi er komplette på et vis. 

Anonymkode: 82397...273

[AnonymBruker]

Jeg og mannen møttes litt sent (jeg i slutten av 20-årene), og vi brukte nesten 3 år på å få første barn, så etter mye frem og tilbake stoppet vi der. Hadde vi vært yngre hadde vi nok villet ha to. Helt ærlig var jeg redd for at barn nummer to ville veltet hele lasset og rasert forholdet vårt. Mye faller på meg…

Men! Så ble livet sånn at en ungdom flyttet inn i fosterhjem hos oss for en stund siden. Vi føler oss veldig heldige, og flokken føles komplett 🥰

Anonymkode: b6680...8fa

[AnonymBruker]

Jeg hadde en traumatisk fødsel der jeg selv måtte bli operert samme dag. Det var hovedårsaken, i tillegg til at jeg fikk en fødselsdepresjon etter det. Mannen min heldigvis alltid støttet meg i valget.

Anonymkode: 389fb...d7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg og mannen møttes litt sent (jeg i slutten av 20-årene), og vi brukte nesten 3 år på å få første barn, så etter mye frem og tilbake stoppet vi der. Hadde vi vært yngre hadde vi nok villet ha to. Helt ærlig var jeg redd for at barn nummer to ville veltet hele lasset og rasert forholdet vårt. Mye faller på meg…

Men! Så ble livet sånn at en ungdom flyttet inn i fosterhjem hos oss for en stund siden. Vi føler oss veldig heldige, og flokken føles komplett 🥰

Anonymkode: b6680...8fa

Det er ikke sent, nå får folk gi seg med shaming av de som faktisk får barn!

Anonymkode: 83304...870

[AnonymBruker]

Vi hadde lyst på 4 barn. Fikk beskjed at det var svært lite sannsynlig jeg ville kunne få barn.  Så vi hadde akurat blitt godkjent som fosterhjem da jeg ble gravid med nr 1, og så kom nr 2 ca 20 mnd etter nr 1. Har nå ikke blitt gravid etter det. Så da ble det 2 barn, selv om vi kunne tenkt oss flere

Anonymkode: cb560...eec

[AnonymBruker]

Vi stoppet på 3. Da var det mannen som bestemte at det fikk være bra. Jeg hadde nok ønsket meg en til 😊

Anonymkode: 068b7...748