Er så ufattelig sliten

[AnonymBruker]

En drittmann. Du betaler mest, gjør mest husarbeid og tar deg av barna alene. Du er som en alenemor. Du bor med en mann men det er ingen fordeler å bo med han- ikke får du bedre råd av det, ikke blir det mindre å gjøre hjemme pga han nekter å gjøre sine oppgaver og når du må gjøre alt med barna alene så kan du likesågodt bo alene?
Hva bidrar han positivt for familien? Det er vanskelig å tro at noen kan være så egoistisk. Men han mangler nok empati- og det blir ikke bedre. Så da må du velge om du vil ha det slik som nå eller om du skiller deg og slipper å ha det sånn. Du får ikke forandret han til å bli en normal mann, men du kan velge å flytte fra han. 

Anonymkode: cf647...0f0

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen. To barnehagebarn, 110% jobb og en lat/fjern/kranglete samboer som påstår at han er mer sliten enn jeg. Lite avlastning. Det som hjelper litt: jeg vasker ikke hans klær, aldri. Da slipper jeg også å svare på om jeg vet hvor det ene plagget er, om det er i vasken, eller ren. Idk, har ikke noe med hans klær å gjøre. Hvis jeg finner noen av hans klær slengt rundt i huset så hiver jeg de konsekvent i hans skittentøykurv. Bryr meg ikke om klærne er rene, våte, eller skitne. Men jeg lar det ikke ligge rundt i huset, for det orker jeg ikke å se på at en voksen manns klær ligger i sofaen, på spisestolen, i gangen, på badet mm. Mat: kjøper ikke mat til ham. Kjøper mat til meg og ungene, lager middag som jeg og ungene liker. Hvis han vil ha noe så får han selvfølgelig, men jeg gidder ikke å lage noe spesielt/eller dyrt til han. Kjøper aldri inn brus, det drikker han bare opp og lar boksene ligge og panter heller aldri om han ikke får beskjed. Derfor lar jeg være å kjøpe. Unger: istedenfor å spørre om han kan legge en av ungene så spør jeg heller: vil du ta kjøkkenet ELLER legge en unge? Dvs jeg gir han et valg, dvs han må hjelpe meg med noe, men kan velge mellom to alternativer. Annet: Jeg bryr meg ikke lenger om han blir sur fordi jeg ber han om en oppgave/hjelp. Jeg maser helt til han gjør det. Hvis han gjør ting halvveis, ber jeg han gjøre det på nytt. Er helt på trynet å være så "på" men ellers alternativet er at jeg må gjøre det meste. Niks. Men, så får han et stort takk og ros fra meg når ting er gjort. Da sier jeg at jeg setter pris på at han hjelper meg, og da synes han plutselig ikke at det var så ille allikevel. 

Legger meg også tidlig, det er det eneste jeg kan gjøre for kroppen min, nok hvile 😊 

Anonymkode: 043fe...94f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan klarte du å barn med ham TO GANGER? 

 

Anonymkode: 1f3ae...74b

Lurer jeg og på. At man går i baret én gang, kan jeg forstå, men man ser jo hvilken vei det bærer og da sette i gang med nr to, virker hodeløst. Selv grunnoppskriften til å slite seg ut. Vel så belastende som selve arbeidet er irritasjonen, fortvilelsen, motløsheten og bitterheten. 

Bare vent til han kommer tilbake fra ei ukes egotripp - da er det sex som forventes, lykke til.

Anonymkode: 079da...8ad

[AnonymBruker]

I tillegg til andre råd du har fått her inne vil jeg tipse deg om å få i deg nok jern, proteiner, frukt og grønt i kostholdet. ❤️

Anonymkode: a3244...859

[Nettmamma85]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg trenger noen råd og kanskje noen trøstende ord. Jeg er en mor midt i 30-årene og har to barn i barnehagealder. Far til barna er min samboer. Jeg jobber 100% og mer (er pålagt) og det gjør samboer også. Men det er jeg som står for 80 % av utgifter av lån, husholdningsartikler og utstyr til barna, gjør all husarbeid (med mindre jeg maser og spør- da kan noe bli gjort), og rydder opp hele tiden- også mye rot fra samboer. Han slenger bare alt klær rundt, og lar det ligge. Alt som skal ordnes må jeg gjøre, alt som skal følges opp- må jeg gjøre. Er barna syke er jeg hjemme, og må krangle med samboer for å ta sitt ansvar, når jeg har brukt mine syke-barn-dager. Alt skal diskuteres på og kveruleres. Alt skal settes spørsmål ved. Og jeg er så sliten. Barna vil at mamma skal gjøre alt, hente alt, kle på, stelle de. Det er også jeg som leverer og henter i barnehagen, dette til tross for at samboer har fleksitid på jobb. Jeg tok to uker fri fra jobb for å komme meg til legen og lade opp, kortere dag i barnehagen for barna. Men da har barna vært syke, så vært hjemme med meg. Frem og tilbake fra sykehus, alene. Samboer har vært på jobb- for det trengs ikke to på sykehus (tiltross for at jeg og barna har sagt vi trenger han der) ifølge han
Nå har samboer en uke ferie og skal gjøre sin hobby, det vil si at jeg er alene med barna hele uke. Det er koselig, men jeg er så sliten og vet ikke hvordan jeg kan lade opp. Og jeg er så sliten at jeg bare gråter hver kveld. Legger meg mellom 8-9 hver dag. 
 

hvordan ordne opp i dette? Hvordan bli mindre sliten.  Samboer vet om det, men føler at jeg får skylda for at jeg ikke trener nok som gir energi og det går i den sjargongen der.  

Anonymkode: 82b15...45b

Kjære TS, 

dette går bare ikke. Denne samboeren kan du ikke leve med, han tar null ansvar og behandler deg fryktelig dårlig.
 

Enten Familievernkontoret med en gang dersom du er villig til å forsøke det, om du tror at det kan endre på noe - ellers bare gjør det slutt med en gang.

Du kommer til å få det MYE bedre uten dødvekten av denne drittsekken.

Og når det er han som har barna, kan du faktisk få slappe av regelmessig og endelig hente deg inn. 

Lykke til, du fortjener så mye bedre ❤️

[AnonymBruker]

Oppskriften på å få mer tid for seg selv, er nok desverre skillsmisse. Det opplevde jeg. Var barnefri annenhver helg, helt fantastisk. Far til barna ville ha minimalt med samvær. 

Anonymkode: ea978...4e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

hvordan ordne opp i dette? Hvordan bli mindre sliten.  Samboer vet om det, men føler at jeg får skylda for at jeg ikke trener nok som gir energi og det går i den sjargongen der.  

 

Du får tid til å trene ved å gå fra han. Når han da har samvær, kan du trene. Det gjør underverker å ha et mindre 'barn' å ta seg av samtidig som plutselig har helger uten barn i det hele tatt. 

Anonymkode: 9e425...fa0

[AnonymBruker]

Hva bruker han lønna si til hvis du betaler 80% av alt? Og hvordan i huleste har du greid å vikle deg inn i et forhold med en mann som tar null ansvar? 

Her har du to valg. Du må enten gi samboer et ultimatum om å dele både utgifter og husarbeid/ ansvar for barn eller så må du gå fra han. Går jo ikke an å holde på sånn. 

Anonymkode: f9c63...332

[AnonymBruker]

Familievernkontoret eller brudd. 
Fortsetter det slik, risikerer du å bli syk. 
Etter årevis i samme situasjon og en kranglete mann, utviklet jeg hjertesvikt pga alt stresset. 
I tillegg til at jeg ble utbrent, selvsagt. 
Ta vare på deg selv!

Anonymkode: 0b786...380