Jeg trenger hjelp til å gå fra min (perfekte) samboer

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

En av de viktigste faktorene for om barn har det bra - er at mammaen har det bra og trives med livet sitt! 

Hvis du må være alene for å ha det bra, så gå fra han!

Det er alt for mange kvinner som lever plikt-liv og de går sakte men sikkert til grunne!

Vær fri! Å være alene er fantastisk, også med barn! Man slipper mannen som alltid er der, alltid irriterer, aldri helt ser behovene rundt seg.

Anonymkode: a3e73...624

Dette kalles "cope" eller selvbedrag. Dette er noe kvinner gjør hele tiden for å slippe å stå til ansvar for egne valg. Når man har valgt å få barn, så må man ta konsekvensene av det. Da må man sette barna foran seg selv en stund. 

Problemet er at svært mange kvinner er ekstremt egoistiske og setter sine egne følelser foran alt annet. 

Anonymkode: e8574...c69

[AnonymBruker]

Til TS: Jeg skjønner deg godt hvordan det er å ikke ha den riktige kjemien, lysten, kjæreste-følelsen. Det kan ingen terapi eller tid gi deg er min erfaring. Så jeg tror du må velge. Enten jakte det du ikke har og samtidig skape mye trøbbel for «familien» eller slå deg til ro med et vennskaps-forhold. 

Anonymkode: 1eb4d...beb

[AnonymBruker]

Miss Clara skrev (6 timer siden):

Så med andre ord, så klarer du ikke å ta egne selvstendige valg.

Få barn fordi... man får barn fordi man har lyst på barn, det er den eneste grunnen.

Der kom den, ja. Ventet på det. 

Selvstendige valg.....

Så du har aldri opplevd press eller forventninger fra andre ?

Nei, jeg ville i utgangspunktet ikke ha barn, men trodde genuint at jeg ville bli lykkelig av å få barn. At mannen fikk det han ville ha. At foreldrene mine og svigers fikk det de ville ha, barnebarn og slekten lever videre.

Med det jeg vet nå, noen år eldre og erfaringer rikere, så hadde jeg ikke fått barn. Men er glad for de jeg fikk, de har blitt flotte selvstendige voksne individ som har klart seg bra til tross for at jeg gikk fra faren deres. De ser at jeg er blitt glad mamma igjen.

Anonymkode: 1f217...18c

[AnonymBruker]

Det er vel de færreste som er stormende forelsket etter 8 år sammen. Om det er først de siste årene du har følt på dette betyr det at det var annerledes før dette?

Føler det tidvis slik med min samboer og drømmer om å oppleve ny romantikk og lidenskap, men det som gjør at jeg blir er den dype kjærligheten og båndet vi har sammen. Jeg tar ikke det for gitt og jeg tar det ikke for gitt at jeg vil finne noe bedre heller. Vi har ikke barn sammen heller.

Jeg ville gitt det litt tid og tenkt meg grundig om. Særlig om dere har det bra sammen til tross for at lidenskapen uteblir. 

Utover det er det å skuffe nettverket det siste du skal bry deg om. Tviler på noen bryr seg veldig til eller fra og du skal leve ditt liv først og fremst for deg selv. Men, siden du har barn, må du i denne situasjonen veie deres hensyn også. 

Uansett, en vanskelig situasjon og vanskelig å gi råd. Leser man i tråden ser man ulike situasjoner som har gjort begge valgene du står overfor (å bli eller å gå) og begge var glade for valget de tok. 

Anonymkode: daa77...266

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ja men dere hadde ikke barn ,stor forskjell altså 

Anonymkode: 55be4...c6b

Er det virkelig så stor forskjell?

Jeg tror ikke barn har godt av at foreldrene bor sammen når de ikke vil.

Det er sterkt misforstått av foreldre burde holde sammen «for barna sin skyld». Oftere en ikke ender man med å skade sine barn på denne måten.

Anonymkode: e48c4...e78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Dette kalles "cope" eller selvbedrag. Dette er noe kvinner gjør hele tiden for å slippe å stå til ansvar for egne valg. Når man har valgt å få barn, så må man ta konsekvensene av det. Da må man sette barna foran seg selv en stund. 

Problemet er at svært mange kvinner er ekstremt egoistiske og setter sine egne følelser foran alt annet. 

Anonymkode: e8574...c69

Man setter ikke barna først ved å «holde sammen» for barna sin skyld.

Da setter man sin egen dårlige samvittighet først og endte opp med å skade sine barn unødvendig.

Barn har det best med glade og fornøyde foreldre. Barn tar skade av å bo med foreldre som er ulykkelige i sin relasjon.

 

Anonymkode: e48c4...e78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man setter ikke barna først ved å «holde sammen» for barna sin skyld.

Da setter man sin egen dårlige samvittighet først og endte opp med å skade sine barn unødvendig.

Barn har det best med glade og fornøyde foreldre. Barn tar skade av å bo med foreldre som er ulykkelige i sin relasjon.

 

Anonymkode: e48c4...e78

Selvfølgelig gjør man det. Det er fullt mulig å leve med en partner og la ting virke helt normalt for barna, selv om man ikke er stormforelsket eller har gått lei. Problemet er at du, og andre kvinner, setter egne følelser foran absolutt alt annet. Det viktigste i verden for deg, og andre kvinner, er pleie egne følelser. Det er ekstremt narsisisstisk. Det vet selvfølgelig kvinner, og dermed får du dette laget med ansvarsfraskrivelse oppå der igjen, der man forsøker å fremstille sine egne følelser som det beste for alle. Barnas stabile oppvekst er langt viktigere for barn enn dine følelser. At du ikke evner å forstå det sier det meste om deg, og alle dine likesinnede. 

Anonymkode: e8574...c69

[AnonymBruker]

Skremmende at det skal så lite til før en går fra en bra mann. Får nesten enda mindre lyst å gifte meg, når jeg vet det finnes kvinner som deg der ute

Anonymkode: de4e9...338

[AnonymBruker]

All forskning viser at barn har det best med foreldre som er sammen.

I tillegg må du huske på at den største risikoen barn har for å bli utsatt for vold og overgrep eller drap er om det er en stefar eller stemor i familien.

Du kan kontrollere hvem du er sammen med. Men du kan ikke kontrollere hvem far til barna er sammen med. Og det blir enda flere å forholde seg til å ta hensyn til. Kanskje er hun kjempesjalu på deg og det går utover samarbeidet og ungene deres. 

En ny mann kommer ikke til å elske barna dine sånn som faren deres gjør. Det blir det veldig fort gnisninger og problemer av. Man tåler dårligere kritikk og irettesettelse av barna fra en som ikke har ubetinget kjærlighet for dem. 

Og så kommer kanskje et felles barn til på ene eller begge sider og muligens forskjellsbehandling. En far og mor vil (nesten) alltid elske sine biologiske barn høyest og det er vanskelig å skjule 100%. 

Tenke deg en gang eller 100 om du virkelig ønske å utsette barna dine for det. 

 

Anonymkode: 818dd...c9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Selvfølgelig gjør man det. Det er fullt mulig å leve med en partner og la ting virke helt normalt for barna, selv om man ikke er stormforelsket eller har gått lei. Problemet er at du, og andre kvinner, setter egne følelser foran absolutt alt annet. Det viktigste i verden for deg, og andre kvinner, er pleie egne følelser. Det er ekstremt narsisisstisk. Det vet selvfølgelig kvinner, og dermed får du dette laget med ansvarsfraskrivelse oppå der igjen, der man forsøker å fremstille sine egne følelser som det beste for alle. Barnas stabile oppvekst er langt viktigere for barn enn dine følelser. At du ikke evner å forstå det sier det meste om deg, og alle dine likesinnede. 

Anonymkode: e8574...c69

Hilsen bitter mann som ikke fikk leve i bobla si fordi kona gikk fra han ettersom hun har dypt ulykkelig. Tosk.

Anonymkode: 63f14...27a

[AnonymBruker]

Kvinnfolk ☕️

Anonymkode: b4a02...b12

[AnonymBruker]

Jeg blir alltid veldig betenkt og deprimert av disse innleggene her.. det tar meg tilbake til da jeg selv postet et likt innlegg for mange år siden. Jeg hadde helt lik situasjon som deg, verdens beste mann men følelsene var der ikke. Vi hadde vært sammen i ca 15 år(ungdomskjærester) med felles barn. Ungene var så små da vi gikk hver til vårt, noe som dessverre skjedde kort tid etter innlegget mitt ble postet. Og god jeg kunne gå tilbake i tid og endre på det/ kjempe for å få det til…. Gresset ble aldri grønt igjen. Så nei, det er ikke bare solskinnshistorier der ute. 

Anonymkode: c3fc7...6b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg blir alltid veldig betenkt og deprimert av disse innleggene her.. det tar meg tilbake til da jeg selv postet et likt innlegg for mange år siden. Jeg hadde helt lik situasjon som deg, verdens beste mann men følelsene var der ikke. Vi hadde vært sammen i ca 15 år(ungdomskjærester) med felles barn. Ungene var så små da vi gikk hver til vårt, noe som dessverre skjedde kort tid etter innlegget mitt ble postet. Og god jeg kunne gå tilbake i tid og endre på det/ kjempe for å få det til…. Gresset ble aldri grønt igjen. Så nei, det er ikke bare solskinnshistorier der ute. 

Anonymkode: c3fc7...6b0

Enig

Jeg har svart ts og får høre her inne at jeg er egoistisk fordi jeg gikk fra en mann som utad var perfekt,men bak husets fire vegger fikk jeg kjenne det på kroppen. Og får å redde meg selv og min mentale helse, skulle jeg satt barna først og holdt ut i et forhold med mishandling. Forstå det den som kan. 

I tillegg fikk jeg flere barn med den samme "perfekte" mannen og da får jeg som svar her inne at det er jo helt tragisk. Hvorfor fikk jeg flere barn med samme mann om jeg ikke hadde det bra med han. Jo, fordi det var forventet, jeg trodde at vi ville bli lykkelige som familie da. Mannen ville bli glad. Men det ble ikke bra. Jeg ble ødelagt av å "holde" ut. 

Anonymkode: 1f217...18c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.10.2025 den 15.47):

Du er en ekstremt egoistisk kvinne som setter dine egne, flyktige, følelser fremfor dine egne barns oppvekst. Hvorfor fikk du barn med han om du ikke vil være sammen med han? 

Vi vet at skilsmissebarn gjørt det langt svakere i livet mht helse, utdanning, inntekt, lykke, barnløshet osv. 

Anonymkode: e8574...c69

KAN gjøre. Har selv meget høy utdannelse, barn og god inntekt. Hilsen skilsmissebarn 

Anonymkode: 49ed4...78d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Enig

Jeg har svart ts og får høre her inne at jeg er egoistisk fordi jeg gikk fra en mann som utad var perfekt,men bak husets fire vegger fikk jeg kjenne det på kroppen. Og får å redde meg selv og min mentale helse, skulle jeg satt barna først og holdt ut i et forhold med mishandling. Forstå det den som kan. 

I tillegg fikk jeg flere barn med den samme "perfekte" mannen og da får jeg som svar her inne at det er jo helt tragisk. Hvorfor fikk jeg flere barn med samme mann om jeg ikke hadde det bra med han. Jo, fordi det var forventet, jeg trodde at vi ville bli lykkelige som familie da. Mannen ville bli glad. Men det ble ikke bra. Jeg ble ødelagt av å "holde" ut. 

Anonymkode: 1f217...18c

Og når man er i 20 årene så er man ennå så ung at man rett og slett ikke alltid vet bedre. Men følger strømmen og gjør det som er forventet. Til korthuset til slutt raser. I ditt tilfelle var det godt at du kom deg bort. 

Anonymkode: c3fc7...6b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du er en egoistisk person som setter deg selv foran dine egne barn. 

Anonymkode: e8574...c69

Egoistisk ?

Så det er best for barna å ha en død mor framfor en frisk og lykkelig mor ? For det var på det nivået.

For å redde meg selv, måtte jeg gå, bryte opp familien. Han var "perfekt" utad, men ikke mot meg (hvis du hadde klart å lese innlegget mitt skikkelig). Å leve med mishandling som barna er vitne til er bedre enn å bryte ekteskapet. Holde ut mishandling for barnas skyld ? Så er JEG egoistisk ?

Han var snill og grei mot ALLE andre,men ikke mot meg. Så jeg mistet gradvis følelsene for han. Slik man ofte gjør når man lever sammen med en partner som jobber MOT deg framfor MED deg. 

Og hva med traumene barna får av å vokse opp i et slikt miljø ? Er det til barnas beste ? Nei

Nå er jeg en frisk og lykkelig mamma som koser meg med barna mine. 

Anonymkode: 1f217...18c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Egoistisk ?

Så det er best for barna å ha en død mor framfor en frisk og lykkelig mor ? For det var på det nivået.

For å redde meg selv, måtte jeg gå, bryte opp familien. Han var "perfekt" utad, men ikke mot meg (hvis du hadde klart å lese innlegget mitt skikkelig). Å leve med mishandling som barna er vitne til er bedre enn å bryte ekteskapet. Holde ut mishandling for barnas skyld ? Så er JEG egoistisk ?

Han var snill og grei mot ALLE andre,men ikke mot meg. Så jeg mistet gradvis følelsene for han. Slik man ofte gjør når man lever sammen med en partner som jobber MOT deg framfor MED deg. 

Og hva med traumene barna får av å vokse opp i et slikt miljø ? Er det til barnas beste ? Nei

Nå er jeg en frisk og lykkelig mamma som koser meg med barna mine. 

Anonymkode: 1f217...18c

Blir litt nysgjerrig når jeg hører slike historier. Har barna samvær med far, eller tok du barna med deg? Hvordan går det med han nå, er han like fæl? Jeg forstår ikke hvordan man kan gå fra en mishandler dersom barna skal tilbringe halve tiden sin der…

Anonymkode: f7bdf...725

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Blir litt nysgjerrig når jeg hører slike historier. Har barna samvær med far, eller tok du barna med deg? Hvordan går det med han nå, er han like fæl? Jeg forstår ikke hvordan man kan gå fra en mishandler dersom barna skal tilbringe halve tiden sin der…

Anonymkode: f7bdf...725

Skal mye til for å nekte far samværsrett. Men de valgte å bli med meg, såpass gamle at de kunne velge selv. Yngste er litt preget av farens oppførsel fra tiden vi var gift, men får mye hjelp av BUP. Det var yngste som også ville at jeg skulle gå. Barnet var bekymret for meg, redd for å miste meg. Det var en av tingene som pushet avgjørelsen om å gå i tillegg.

Vi har fått et mye bedre liv. De har kontakt med faren og nei, han har ikke forandret seg noe særlig. 

Anonymkode: 1f217...18c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Egoistisk ?

Så det er best for barna å ha en død mor framfor en frisk og lykkelig mor ? For det var på det nivået.

For å redde meg selv, måtte jeg gå, bryte opp familien. Han var "perfekt" utad, men ikke mot meg (hvis du hadde klart å lese innlegget mitt skikkelig). Å leve med mishandling som barna er vitne til er bedre enn å bryte ekteskapet. Holde ut mishandling for barnas skyld ? Så er JEG egoistisk ?

Han var snill og grei mot ALLE andre,men ikke mot meg. Så jeg mistet gradvis følelsene for han. Slik man ofte gjør når man lever sammen med en partner som jobber MOT deg framfor MED deg. 

Og hva med traumene barna får av å vokse opp i et slikt miljø ? Er det til barnas beste ? Nei

Nå er jeg en frisk og lykkelig mamma som koser meg med barna mine. 

Anonymkode: 1f217...18c

Ingen mener vel man skal holde ut mishandling? Det er selvsagt ikke noe egoistisk over det.

Men ts og barna blir ikke mishandlet. Tvert imot, hun har ingenting å utsette på mannen, sier han er flotte far feks. hun kjenner bare ikke på lidenskap for ham.

Anonymkode: 79a29...655

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Ingen mener vel man skal holde ut mishandling? Det er selvsagt ikke noe egoistisk over det.

Men ts og barna blir ikke mishandlet. Tvert imot, hun har ingenting å utsette på mannen, sier han er flotte far feks. hun kjenner bare ikke på lidenskap for ham.

Anonymkode: 79a29...655

Det er vel mer enn lidenskap som mangler.

En livspartner man er ett med.

 

Anonymkode: b4523...0e3