Delta på alt sosialt? Hvordan løser dere det?

[AnonymBruker]

Syns det skjer noe hele tiden. Bryllup, dåp, runde dager, mindre feiringer (en "vanlig" bursdag), sosialt med jobben, hytteturer, venninne kvelder osv. 

Jobber hver tredje helg og har et barn. Sier seg selv at jeg ikke kan delta på alt. Men hvordan prioriterer dere?  Må være ærlig å si at en 40årsdag til en venninne er noe jeg kan like, mens en annen er noe jeg "tvinger" meg til. Handler om hvem som er invitert og "type" fest. Jeg foretrekker det relativt rolig, og er ikke så glad i feiringer ute på byen. Nå er det slik at nesten alle fyller 40år neste år (vokst opp sammen og gått i klasse med flere). Er det slik at man må delta i alle runde dager for venner? 

Syns det er vanskelig å balansere. Hvordan løser dere det? Deltar dere på det dere har lyst til og står over resten? Uavhengig av om det er rund dag, en vanlig venninne kveld, dåp osv (blitt invitert av venner før uten å være fadder, nær familie deltar jeg selvsagt på). Føler også det er evig mas om å delta på sosialt via jobb. Vi har sommerfest, julebord og gjerne lønningspils noen ganger i løpet av året. Men helt ærlig, jeg har ikke behov for å prioritere kolleger på fritiden.

Føler helgene blir spist opp. Når jeg jobber er det ikke vits å finne på noe. I så fall finner vi på noe barnet vil. F.eks besøke familie eller venner med barn på ca lik alder. Mannen har også sine sosiale behov, men når jeg jobber kan ikke han finne på noe. Utenom dette er vi også glad i gjøre ting for oss selv. Dra på hytten alene, ha en kveld med litt vin og god mat når barnet er lagt osv. Altså kvalitetstid. Og det tror jeg er bra for forholdet også. 

Anonymkode: 4452a...f1e

[AnonymBruker]

Prioriterer kun gode, nære venner og mennesker jeg liker godt å være sammen med. Og kun når jeg har overskudd.

Anonymkode: 078a3...da0

[AnonymBruker]

Prioriterer runde dager, dåp, konfirmasjoner og bryllup. Og ellers koselige ting med gode venner. Men ikke festeligheter hver helg. Har gjerne 3-4 ganger i året med julebord, festmiddag el.l.

Anonymkode: e48f7...eb7

[AnonymBruker]

Jeg er veldig flink til å avslå på en ålreit måte. Jeg er god på unnskyldninger og oppdiktede grunner til ikke å dra på alt mulig.

Prioriterer å stille på de viktige tingene og lar «vanlige» fester, turer ut osv seile sin egen sjø.

Samtidig er jeg veldig mye borte. Da kan jeg jeg være med på alt mulig uansett.

Anonymkode: 97849...82c

[Rødvinsfilosofen]

Prioriterer det jeg har oppriktig lyst til.

Prioriterer bort «plikt-oppmøter».

Hadde prioritert jule- og sommeravslutninger, men droppet resten, hvis jeg ikke følte for å delta.

Prioriterer bort konfirmasjoner og dåp til de som ikke er nære.

Heldigvis faller mye slikt på søndager, og såpass langt unna, at jeg har en «legitim grunn» til å ikke delta.

 

Nære venner vil alltid vite at jeg er der for dem hvis kriser skulle oppstå og at de skulle trenge meg.

Så får de bare leve med at jeg ikke orker de største samlingene med NM i mingling, med deres venninner fra barneskolen/ungdomsskolen/vgs, korgruppa/ tidligere/nåværende kollegaer, osv.

 

[AnonymBruker]

Dette er et oppriktig spørsmål, ikke stikk: Hvordan har du blitt 40 år uten å finne ut av dette før, og å sette mer grenser og leve ditt eget liv uten å forsøke å tekkes alle? Er det så uvanlig å føle seg trygg i seg selv? Eller er det noe jeg misser? 

Kanskje du rett og slett er for populær eller har for mange venner? 

Anonymkode: 00964...f0d

[AnonymBruker]

Glad jeg slipper å forholde meg til sånt. 

Anonymkode: 84261...d03

[Memorangen]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Dette er et oppriktig spørsmål, ikke stikk: Hvordan har du blitt 40 år uten å finne ut av dette før, og å sette mer grenser og leve ditt eget liv uten å forsøke å tekkes alle? Er det så uvanlig å føle seg trygg i seg selv? Eller er det noe jeg misser? 

Kanskje du rett og slett er for populær eller har for mange venner? 

Anonymkode: 00964...f0d

Jeg er på samme alder og har det på akkurat samme måte. Blir helt overveldet og stresset når kalenderen fyller seg opp (spesielt som nå i den perioden før jul). Jeg sliter med at jeg har så lyst å få med meg alt men samtidig ikke har det samme overskuddet jeg hadde da jeg var yngre. I tillegg har jeg innsett at jeg MÅ sette grenser for meg selv, noe jeg ikke har vært så flink til tidligere. Er i en annen situasjon nå mtp på barn, jobb og familieforhold enn da jeg var 25 liksom.. Jeg VIL være sosial samtidig som det tapper meg for energi. Om jeg er passe sosial, gir det meg energi, men det kan fort bikke over. Vanskelig balanse! Så jeg har ikke så mange råd til TS annet enn å virkelig kjenne etter hva du har lyst til og ønsker å prioritere. 

[AnonymBruker]

Memorangen skrev (43 minutter siden):

Jeg er på samme alder og har det på akkurat samme måte. Blir helt overveldet og stresset når kalenderen fyller seg opp (spesielt som nå i den perioden før jul). Jeg sliter med at jeg har så lyst å få med meg alt men samtidig ikke har det samme overskuddet jeg hadde da jeg var yngre. I tillegg har jeg innsett at jeg MÅ sette grenser for meg selv, noe jeg ikke har vært så flink til tidligere. Er i en annen situasjon nå mtp på barn, jobb og familieforhold enn da jeg var 25 liksom.. Jeg VIL være sosial samtidig som det tapper meg for energi. Om jeg er passe sosial, gir det meg energi, men det kan fort bikke over. Vanskelig balanse! Så jeg har ikke så mange råd til TS annet enn å virkelig kjenne etter hva du har lyst til og ønsker å prioritere. 

Takk for svar. Jeg fikk inntrykk av at det ikke handlet om at TS har lyst til alt, men mer at hun ikke tør å prioritere. 

Anonymkode: 00964...f0d

[Memorangen]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Takk for svar. Jeg fikk inntrykk av at det ikke handlet om at TS har lyst til alt, men mer at hun ikke tør å prioritere. 

Anonymkode: 00964...f0d

Ja det kan være. Vanskelig balansegang uansett😊 

[AnonymBruker]

Prioriterer hardt. Men stiller også opp for plikt. Eller når det er smart. 

Familie; Jeg kan ikke droppe runde dager til nær slekt, konfirmasjonen, eller bursdagene til nieser/nevøer. Men større slektstreff, voksne som skal markere egne bursdager, idrettsstenvet til nevø x, søndagsmiddag hos perifær slekt...  det utgår. 

Jobb; Jeg stiller på jobbmiddagen selv om jeg ikke har lyst, for det er veldig viktig for relasjonene. Men dropper fredagspilsen, da blir det ofte bare rør, og er mange yngre så relasjonsdelen er ikke like vitkig. Ting som skjer rett etter jobb er lavthengende flukt. Man blir med, tar 1-2 glass, rusler hjem. 

Veninner; Her velger jeg mest etter "lyst". Selv runde dager, om jeg vet det kommer mange og mitt fravær ikke er synlig. Men stiller innimellom når noen spør fordi det er en relasjoner jeg har lyst til beholde, men begynner å føle at det er alt for lenge siden sist. 

Anonymkode: 224be...49f

[AnonymBruker]

Prioriterer nære venner, sosialt med jobben og gjerne hytteturer eller jentekvelder.

Velger ofte bort dåp og konfirmasjoner

Anonymkode: cc391...e4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Dette er et oppriktig spørsmål, ikke stikk: Hvordan har du blitt 40 år uten å finne ut av dette før, og å sette mer grenser og leve ditt eget liv uten å forsøke å tekkes alle? Er det så uvanlig å føle seg trygg i seg selv? Eller er det noe jeg misser? 

Kanskje du rett og slett er for populær eller har for mange venner? 

Anonymkode: 00964...f0d

For min del traff "dørstokkmila" også i 40-årene. 

Nå er en fredag kveld på sofaen, reality, og vinglasset, drømmen. I 20-årene hadde det vært marerittet. 

En helg uten planer er fantastisk. I 20-årene var alt unntatt søndag formiddag fullbooket. 

Før så var det mye mer "gøy" som skjedde - mange arrangementer som student, så nyansatt. Veldig mange relasjoner. Få forpliktelser. Bodde jo litt mindre. Hadde ikke særlig interesse for å stå på kjøkkenet. Mer overskudd. 

Nå er det mye pliktløp som foregår der ute, særlig familie og karriere krever sitt. Bor så fint, det er så koselig å være her. Elsker å pusle på kjøkkenet, lage god mat til oss, nippe litt til vin. Og energinivået er ikke samme som før. 

Anonymkode: 224be...49f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Prioriterer nære venner, sosialt med jobben og gjerne hytteturer eller jentekvelder.

Velger ofte bort dåp og konfirmasjoner

Anonymkode: cc391...e4d

Det synes jeg er spesielt. Dette er jo anledninger der det er ganske gitt hvem som skal inviteres. Jeg tror min søster hadde blitt ganske skuffet om jeg droppet dåpen til mitt tantebarn, for å heller slappe av på sofaen. Eller er det snakk om venninner som ikke helt har forstått den sosiale etiketten her? 

 

Anonymkode: 224be...49f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det synes jeg er spesielt. Dette er jo anledninger der det er ganske gitt hvem som skal inviteres. Jeg tror min søster hadde blitt ganske skuffet om jeg droppet dåpen til mitt tantebarn, for å heller slappe av på sofaen. Eller er det snakk om venninner som ikke helt har forstått den sosiale etiketten her? 

 

Anonymkode: 224be...49f

Prioriterer ikke å "feire" at mennesker, som ikke selv har samtykket, til å bli innmeldt i en religion. Så dåp prioriteres ikke hos meg, med mindre det er ungdommer eller voksne som selv har valgt å døpe seg. Da kan jeg dra.

Konformasjon kan jeg prioritere om jeg vet at ungdommen er kristen og derfor har valgt å stadfeste troen på kristendommen. 

Anonymkode: cc391...e4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Prioriterer ikke å "feire" at mennesker, som ikke selv har samtykket, til å bli innmeldt i en religion. Så dåp prioriteres ikke hos meg, med mindre det er ungdommer eller voksne som selv har valgt å døpe seg. Da kan jeg dra.

Konformasjon kan jeg prioritere om jeg vet at ungdommen er kristen og derfor har valgt å stadfeste troen på kristendommen. 

Anonymkode: cc391...e4d

Jeg er ateist selv.

Men respekterer mine søskens valg. 

Man blir sittende igjen ganske alene og sær om man skal kjøre prinsippsak på det meste. 

(og ungdommen velger som regel ikke krisendommen - den velger pengene ) 

Anonymkode: 224be...49f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.10.2025 den 9.31):

Syns det skjer noe hele tiden. Bryllup, dåp, runde dager, mindre feiringer (en "vanlig" bursdag), sosialt med jobben, hytteturer, venninne kvelder osv. 

Jobber hver tredje helg og har et barn. Sier seg selv at jeg ikke kan delta på alt. Men hvordan prioriterer dere?  Må være ærlig å si at en 40årsdag til en venninne er noe jeg kan like, mens en annen er noe jeg "tvinger" meg til. Handler om hvem som er invitert og "type" fest. Jeg foretrekker det relativt rolig, og er ikke så glad i feiringer ute på byen. Nå er det slik at nesten alle fyller 40år neste år (vokst opp sammen og gått i klasse med flere). Er det slik at man må delta i alle runde dager for venner? 

Syns det er vanskelig å balansere. Hvordan løser dere det? Deltar dere på det dere har lyst til og står over resten? Uavhengig av om det er rund dag, en vanlig venninne kveld, dåp osv (blitt invitert av venner før uten å være fadder, nær familie deltar jeg selvsagt på). Føler også det er evig mas om å delta på sosialt via jobb. Vi har sommerfest, julebord og gjerne lønningspils noen ganger i løpet av året. Men helt ærlig, jeg har ikke behov for å prioritere kolleger på fritiden.

Føler helgene blir spist opp. Når jeg jobber er det ikke vits å finne på noe. I så fall finner vi på noe barnet vil. F.eks besøke familie eller venner med barn på ca lik alder. Mannen har også sine sosiale behov, men når jeg jobber kan ikke han finne på noe. Utenom dette er vi også glad i gjøre ting for oss selv. Dra på hytten alene, ha en kveld med litt vin og god mat når barnet er lagt osv. Altså kvalitetstid. Og det tror jeg er bra for forholdet også. 

Anonymkode: 4452a...f1e

Trives best hjemme alene eller med kjæresten.  Holder meg langt unna alt sosialt. Jeg hadde aldri hatt helse til et slikt program. Jeg lader som en mobil alene eller med kjæresten.  Barn har jeg,men nokså store etterhvert. Jeg er uføretrygdet og syk da, men personligheten min i seg selv har aldri vært slik at jeg hadde orket et "jag" etter det sosiale. Kjæresten min er frisk og i full jobb, han er helt lik meg.

Anonymkode: 05b06...897

[AnonymBruker]

Jeg er 41. Har egentlig faset ut alt av venninner fordi jeg ikke ønsker å føle noe plikt om å møte dem. Jeg er ikke interessert i å dra på noe som helst av feiringer eller bruke noe tid med dem. Jeg drar på det meste jeg blir invitert til av familie. Har også jobbet hver 3 helg (ikke nå mer) og er ikke så veldig sosial av meg, blir nok sosialisering på jobb og med kjernefamilien 😊 Deilig å aldri føle at jeg MÅ si ja. 

Anonymkode: 49cfb...5e2

[AnonymBruker]

Helt enig, og jeg har ikke barn engang. Det har i helgene i et sett vært bursdager, besøk av familie og venner, navnefest/dåp, weekendturer, konserter både i Oslo og hjembyen, adventsfest, haloweenparty, seminarer ( ikke jobbrelatert men i et verv jeg har) , festmiddag med foreningen svigers er aktive i hvor vi er invitert,  utflukter til badeland og mye mer. Og så  kommer  jobbhelgene innimellom der.Det har jevnt over vært veldig koselig og jeg  setter stor pris på alle minnene det har gitt meg, men konsekvensen er at jeg både i år og året før, hadde /kommer til å få 4 helger i løpet av et år uten planer.  

Nyttårsforsettet mitt er å virkelig prioritere å være mer hjemme i helgene. Det er noe galt når man bokstavelig talt ikke kan huske sist gang man hadde Netflix og pizza i sofaen en lørdagskveld 

Anonymkode: 1aa3c...dfc

[AnonymBruker]

Man vet jo nogenlunde hva som kommer mtp juleavslutninger, julebord etc, hvem som har bursdager osv. Jeg lager en midlertidig plan utfra det for meg selv og prioriterer, og tar det etterhvert som det kommer. Å prioritere egentid/hjemmetid er også viktig å legge inn i «den midlertidige planen»

Anonymkode: 01d08...79a