Voksne, friske barn som bor "hjemme" etter de ble foreldre

[AnonymBruker]

Ts

Ja, kanskje denne måten å leve på blir mer vanlig slik samfunnet endrer seg, hvem vet. 

Men, man kan ikke i den ene vendinga si at ingen har noe med hvordan andre lever sine liv. Og i det neste øyeblikket sier man "..bare dersom de gjør sånn, sånn, sånn, bidrar økonomisk og ikke er en belastning". 

Det er jo å legge betingelser for at det er helt greit at andre lever slik, dersom det dere synes er viktig imøtekommes (bidra økonomisk osv). Interessant 😊

Man kan altså ikke påstå at man både lar andre styre selv uten å være dømmende, og samtidig ha noe med hvordan de innordner seg ved å bo sammen. Om det er slik at voksne barn ikke bidrar, så er det jo deres foreldre som legger til rette for det, feks, og deres sak om de fortsetter å bo sammen. 

Anonymkode: 22d83...c86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Hvordan andre folk velger å leve livet sitt har jeg ikke noe med. Men folk som klager og syter hver jævla dag hvor dårlig råd de har, hvor tøft det er å sitte med en 3 åring, når du vet at de har 1 mill i inntekt, har egen enebolig, kjøper kun designklær, reiser på ferie 10 ganger i året og bor hjemme hos mor og far, så irriterer det meg ja. Snyltere kaller jeg slike. Og hvis de har det så jævlig, så bør de holde det for seg selv. Det fins folk som har det 1000 ganger verre.

Anonymkode: cf976...865

Hvem snakker du om nå? Du høres skikkelig bitter ut. Flytt hjem til mor og far selv da vel.

Anonymkode: c38a8...a4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Ts

Ja, kanskje denne måten å leve på blir mer vanlig slik samfunnet endrer seg, hvem vet. 

Men, man kan ikke i den ene vendinga si at ingen har noe med hvordan andre lever sine liv. Og i det neste øyeblikket sier man "..bare dersom de gjør sånn, sånn, sånn, bidrar økonomisk og ikke er en belastning". 

Det er jo å legge betingelser for at det er helt greit at andre lever slik, dersom det dere synes er viktig imøtekommes (bidra økonomisk osv). Interessant 😊

Man kan altså ikke påstå at man både lar andre styre selv uten å være dømmende, og samtidig ha noe med hvordan de innordner seg ved å bo sammen. Om det er slik at voksne barn ikke bidrar, så er det jo deres foreldre som legger til rette for det, feks, og deres sak om de fortsetter å bo sammen. 

Anonymkode: 22d83...c86

Det er ikke samme folk i tråden som skriver at man ikke skal blande seg i hvordan andre lever, som skriver at voksne barn må bidra så og så mye og ofte for at de skal synes det det er greit at andre voksne mennesker bor hjemme. 

Anonymkode: c38a8...a4a

[AnonymBruker]

Må vel være greit så lenge alle parter trives med det.

Anonymkode: 15b78...e20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvem snakker du om nå? Du høres skikkelig bitter ut. Flytt hjem til mor og far selv da vel.

Anonymkode: c38a8...a4a

Kan hende jeg virker misunnelig på min kollega, men jeg er selvstendig og klarer å holde på hus og 2 tenåringer til mye mindre lønn enn hun jeg snakker om. Men å snylte på sine foreldre slik hun gjør, er forkastelig. 30 år og klarer ikke å ta seg av barnet sitt eller bo for seg selv, tjener 1 mill, reiser på luksusferie og kjører bil til 1,5 mill. Har enebolig som er nedbetalt,men velger å bo hos mamma og pappa fordi hun er gjerrig og lat. Det irriterer meg ja, for hun klager hele tiden hvor forferdelig livet hennes er. Og det er daglig på jobb.

Hun er voksen og frisk nok til å klare seg selv. Latskapen lenge leve. Den dagen foreldrene hennes er borte, da vil hun slite. Hun er heller ikke enebarn

Anonymkode: cf976...865

[AnonymBruker]

Selv vokste jeg opp med mormor og morfar i samme hus til de gikk bort da jeg var 9 og 11år.

Min bror med barn og samboer bodde og med mine foreldre til de måtte på hjemmet, 

Selv bodde jeg ikke et år med svigers, før vi flyttet inn i nabo huset

Anonymkode: fb93b...0cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan hende jeg virker misunnelig på min kollega, men jeg er selvstendig og klarer å holde på hus og 2 tenåringer til mye mindre lønn enn hun jeg snakker om. Men å snylte på sine foreldre slik hun gjør, er forkastelig. 30 år og klarer ikke å ta seg av barnet sitt eller bo for seg selv, tjener 1 mill, reiser på luksusferie og kjører bil til 1,5 mill. Har enebolig som er nedbetalt,men velger å bo hos mamma og pappa fordi hun er gjerrig og lat. Det irriterer meg ja, for hun klager hele tiden hvor forferdelig livet hennes er. Og det er daglig på jobb.

Hun er voksen og frisk nok til å klare seg selv. Latskapen lenge leve. Den dagen foreldrene hennes er borte, da vil hun slite. Hun er heller ikke enebarn

Anonymkode: cf976...865

Hvis du bruker mindre tid på å irritere deg over andre og mer tid på jobb kanskje du også kan tjene mere penger. 

Anonymkode: c38a8...a4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hvis du bruker mindre tid på å irritere deg over andre og mer tid på jobb kanskje du også kan tjene mere penger. 

Anonymkode: c38a8...a4a

Tro meg, hun irriterer de aller fleste på jobb. Jeg og hun har vidt forskjellige jobber, jeg jobber 100 % og tjener det jeg tjener, men jeg utnytter ikke mine foreldre på den måten. Vi er like gamle og jeg klarer fint å ta meg av 2 barn og hus alene. Selvstendig og voksen heter det.

Anonymkode: cf976...865

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Tro meg, hun irriterer de aller fleste på jobb. Jeg og hun har vidt forskjellige jobber, jeg jobber 100 % og tjener det jeg tjener, men jeg utnytter ikke mine foreldre på den måten. Vi er like gamle og jeg klarer fint å ta meg av 2 barn og hus alene. Selvstendig og voksen heter det.

Anonymkode: cf976...865

Du er ikke selvstendig og voksen hvis du lar deg plages av boformen til en kollega (!).

Anonymkode: c38a8...a4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2025 den 23.46):

Og nei, mor har ingen handicap eller noe.

Anonymkode: 22d83...c86

Sikker på det? Kan jo være hun bare ikke er utredet og har fått en diagnose. At verken hun eller andre aner at det er "noe galt", for de er så vant til situasjonen. Asperger f.eks? Eller angst, annet psykisk.. Eller at hun føler at hun må passe på foreldrene på et vis, at det er noe sykelig med båndet deres. 

Anonymkode: 5f526...43a

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres koslig ut dersom huset er stort nok og det er plass til at alle kan trekke seg tilbake når de vil ha fred. Gjerne to stuer også. Hvis jeg kunne velge hadde mamma bodd i nabohuset på den ene siden og pappa i nabohuset på den andre siden😅 

Det handler ikke om at jeg ønsker at de skal feks gjelpe meg i hverdagen med barna e.l. , men at jeg ønsker å tilbringe mer tid med dem. Tilbringe helt vanlige hverdager med dem. De er fine mennesker som jeg liker.

Anonymkode: 36654...3a7

[AnonymBruker]

For meg er det stor forskjell på om de velger ordningen selv, eller om ordningen har valgt dem grunnet at de ikke "tør" gi slipp.

Jeg har full forståelse for at barn velger å ta seg av foreldrene når de blir eldre, at foreldre velger å hjelpe barna sine med bolig/barnepass, eller økonomiske årsaker, men det er noe annet når voksne barn fremdeles gjemmer seg under skjørtene til mor, eller mor som ikke lar barna være selvstendig. Det er noe psykisk i det som jeg føler er feil.

Anonymkode: fe24d...476

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.10.2025 den 18.45):

Kan hende jeg virker misunnelig på min kollega, men jeg er selvstendig og klarer å holde på hus og 2 tenåringer til mye mindre lønn enn hun jeg snakker om. Men å snylte på sine foreldre slik hun gjør, er forkastelig. 30 år og klarer ikke å ta seg av barnet sitt eller bo for seg selv, tjener 1 mill, reiser på luksusferie og kjører bil til 1,5 mill. Har enebolig som er nedbetalt,men velger å bo hos mamma og pappa fordi hun er gjerrig og lat. Det irriterer meg ja, for hun klager hele tiden hvor forferdelig livet hennes er. Og det er daglig på jobb.

Hun er voksen og frisk nok til å klare seg selv. Latskapen lenge leve. Den dagen foreldrene hennes er borte, da vil hun slite. Hun er heller ikke enebarn

Anonymkode: cf976...865

Noe sier meg at det her ligger veldig mye mer i bildet enn du vet om! Kanskje foreldrene trenger hjelp? Økonomisk hjelp? De kan ha eid huset i "100 år" men allikevel være nedsyltet i gjeld. Gjennom jobben min har jeg sett mange ulike boformer og variasjoner av omsorg for sine foreldre og familie. Jeg har også møtt mange som tilsynelatende har alt på stell, men sliter enormt bpde økonomisk, sosialt og psykisk. 

 

Anonymkode: 36654...3a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2025 den 23.46):

Inspirert av tråden om voksne barn som bor hjemme 

 

Det er interessant og lærerikt å høre andres meninger. 

Hva tenker dere om ei i starten av 30-årene, bor hjemme hos foreldrene og sine langt yngre søsken i slutten av tenårene- uten noen større grunn enn at hun ønsker dette, og ikke presses nok av foreldre til å klare seg selv. Lite hus, trang plass. Kjæresten til yngre søsken har til og med flyttet inn også. Foreldre som antakeligvis ikke har behov for eller klarer å sette sunne grenser.

Er jo aldri en time alene i stua foran TV, mulighet til å lage akkurat det man vil til middag, og soverommene er vegg i vegg.. Vært på besøk noen ganger, og for meg er det slitsomt siden "alle" er til stede hele tida. Er jo ikke alt som passer seg at tenåringene hører om feks, eller som mor i huset trenger å høre at datter på 30 snakker om. Rart!

I dette har hun også fått sitt første barn, ikke sammen med barnefar. 

Jeg tenker at besteforeldrene her, ikke er besteforeldre, men heller trer inn i en ekstra foreldrerolle. De er jo med i den vanlige hverdagen, ordner med logistikk osv. Og nei, mor har ingen handicap eller noe. Men samtidig ikke nettverk og sier rett ut at hun ikke trenger det da hun har familien.

Og, alt jeg tenker er hvor utrolig usunt dette virker, og nesten litt psykisk uhelse.. Men, har noen av dere levd slik og vil opplyse meg? Dømmende? Ja, dessverre.

 

Anonymkode: 22d83...c86

De kan ha sykdommer du ikke kan se. 

Anonymkode: f3323...7c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Tro meg, hun irriterer de aller fleste på jobb. Jeg og hun har vidt forskjellige jobber, jeg jobber 100 % og tjener det jeg tjener, men jeg utnytter ikke mine foreldre på den måten. Vi er like gamle og jeg klarer fint å ta meg av 2 barn og hus alene. Selvstendig og voksen heter det.

Anonymkode: cf976...865

Voksen som dømmer andre og henger de ut på nett? Vil ikke si du er voksen da

Anonymkode: 86ae2...b66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2025 den 23.46):

Inspirert av tråden om voksne barn som bor hjemme 

 

Det er interessant og lærerikt å høre andres meninger. 

Hva tenker dere om ei i starten av 30-årene, bor hjemme hos foreldrene og sine langt yngre søsken i slutten av tenårene- uten noen større grunn enn at hun ønsker dette, og ikke presses nok av foreldre til å klare seg selv. Lite hus, trang plass. Kjæresten til yngre søsken har til og med flyttet inn også. Foreldre som antakeligvis ikke har behov for eller klarer å sette sunne grenser.

Er jo aldri en time alene i stua foran TV, mulighet til å lage akkurat det man vil til middag, og soverommene er vegg i vegg.. Vært på besøk noen ganger, og for meg er det slitsomt siden "alle" er til stede hele tida. Er jo ikke alt som passer seg at tenåringene hører om feks, eller som mor i huset trenger å høre at datter på 30 snakker om. Rart!

I dette har hun også fått sitt første barn, ikke sammen med barnefar. 

Jeg tenker at besteforeldrene her, ikke er besteforeldre, men heller trer inn i en ekstra foreldrerolle. De er jo med i den vanlige hverdagen, ordner med logistikk osv. Og nei, mor har ingen handicap eller noe. Men samtidig ikke nettverk og sier rett ut at hun ikke trenger det da hun har familien.

Og, alt jeg tenker er hvor utrolig usunt dette virker, og nesten litt psykisk uhelse.. Men, har noen av dere levd slik og vil opplyse meg? Dømmende? Ja, dessverre.

 

Anonymkode: 22d83...c86

Fra begge sider: både foreldrene og datter som er voksen: det er sunt å etablere sitt eget liv, det er ikke bra for noen parter å bo sammen som voksne. 

Anonymkode: 9f33b...7b7

[AnonymBruker]

Her møtes TS en hverdag og en virkelig hun ikke helt forstår seg på. Hun logger seg på et debattforum for å høre andres perspektiver. For å forstå bedre. Også blir hun sablet ned på at hun ikke skal legge seg borti dette, at dette ikke er hennes problem og at hun ikke skal stikke nesa si inn i andres saker. 

Da sitter jeg å lurer på hva et slikt forum som dette er godt for. 

Anonymkode: 43c3d...7d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Her møtes TS en hverdag og en virkelig hun ikke helt forstår seg på. Hun logger seg på et debattforum for å høre andres perspektiver. For å forstå bedre. Også blir hun sablet ned på at hun ikke skal legge seg borti dette, at dette ikke er hennes problem og at hun ikke skal stikke nesa si inn i andres saker. 

Da sitter jeg å lurer på hva et slikt forum som dette er godt for. 

Anonymkode: 43c3d...7d7

Det er vel greit at andre mener at hun ikke skal bry seg om hvordan andre voksne mennesker velger å bo. Mener du at alle bare skal jatte med og være enige at det er rart og ekkelt og sykt og provoserende at en voksen dame sammen med folk hun trives med?

Anonymkode: c38a8...a4a

[AnonymBruker]

Det er helt vanlig i andre land, og det var også vanlig i Norge før. 
grunnen til at vi ikke orker og bo sånn, er at vi er bortskjemte. Selv flyttet jeg tidlig hjemmefra fordi jeg ikke orket og ikke kunne sitte i stua alene osv . Altså stort behov for privatliv. 
med boligpriser/ mangel, strømpriser og generell prisvekst og lavere kjøpekraft tror jeg dette blir mer vanlig igjen. På godt og vondt, for noen liker faktisk og ha folk rundt seg. 
begge foreldrene mine som ble født på slutten av 2 verdenskrig vokste jo opp med tanter og onkler i små hus, og lett og tenke at jeg skjønner hvordan besteforeldrene mine orket. Samtidig var de alltid veldig knyttet til hverandre også etter at de fikk økonomisk vekst og flyttet i ulike retninger. 
Folk må uansett finne beste løsning for seg og sin familie, er vel ingenting for andre og legge seg opp i. 

Anonymkode: 6a31e...585