Du som ikke bidrar mye i samtaler - hva rører det seg i hodet ditt?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Men hvorfor må absolutt folk snakke? I ditt hodet så er det ingen valg, alle MÅ snakke.

Det er mange som foretrekker å ikke snakke. Hvorfor kan du ikke bare la folk være i fred når du ser de ikke ønsker å snakke? For mange så er det å måtte snakke det som gjør at man ikke har det bra. Så hvorfor må du på død og liv tvinge alle til å være med i en samtale kun fordi DU liker det sånn?

Anonymkode: f6345...d9b

Folk MÅ ikke snakke, nei. Hvis det virker som om alle har det hyggelig og er avslappet, så er det helt fint at det er stille. 
Jeg har aldri tvunget folk til å delta i en samtale, og selv synes jeg det er ganske slitsomt å snakke lenge med folk jeg ikke kjenner. 

Anonymkode: 162a4...e9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, men herregud. Skal ikke tause Line få lov til å komme i dåp nå da fordi da MÅ hun tvinges til å snakke? Må alle som liker å være stille og foretrekker det sitte kun hjemme nå da?

Hvorfor klarer du ikke å godta folk for den de er? Hvorfor MÅ alle være som deg?

Tenk om du likte å være stille og kun komme med noen setninger her og der, men så MÅ onkel Tom tvinge deg med i en samtale heeele tiden. Hadde du satt pris på det? Hadde det da vært greit om onkel Tom sa at nei, det må du takke deg selv for som kommer i tante Marit sin 50 års dag. 🫨

Har ikke stille folk lov til å stille opp i lystig lag de også som alle andre????

Anonymkode: f6345...d9b

Neimen igjen, hvorfor drar dere det så ut i det ekstreme? 

Anonymkode: 162a4...e9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det siste kan av og til fungere bra, det gjør at andre også tør å småprate litt seg imellom og slutte å lytte paralysert til enetalen…

Anonymkode: 162a4...e9d

Hvorfor tror du ikke at folk tør å prate selv om de er stille? Igjennom hele tråden her så sier folk at de tør å prate, men de foretrekker å være stille, ihvertfall når noen tar helt over og skrur på skravla som ts kalte det.

De færreste her har sagt at de sitter helt paralysert og ikke tør prate. Det er du som putter dette på alle. 

Du har en besettelse på at alle må snakke. Og uansett hvor mange som sier til deg at de foretrekker å være stille, og at de ikke foretrekker det du gjør med å tvinge de til prat eller smil, så bare fortsetter du i samme kjøret og nekter å lytte.

Hvorfor det?

Anonymkode: f6345...d9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Dette er kanskje hovedproblemet jeg har med folk som er altfor pratsomme. De takler ikke stillhet og synes det er kleint, så de bare må snakke - kun for å fylle luften. Jeg synes personlig at stille pauser er helt greit og at man ikke trenger å si noe 100% av tiden man er sammen med noen. Stillhet syntes jeg kun var kleint som ungdom. Nå som jeg er voksen har jeg liksom vokst av meg det trekket, og synes at voksne som opplever stillhet som kleint er litt barnslige (i alle fall på det området).

Anonymkode: b3ca5...ba6

Som jeg skulle sagt det selv. Og at de reagerer så fælt på stillhet er vel strengt tatt deres eget problem

Anonymkode: a2585...ee4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

 

Hvorfor klarer du ikke å godta folk for den de er? Hvorfor MÅ alle være som deg?

 

Anonymkode: f6345...d9b

Og dette er jo helt absurd. Hvorfor tror du jeg vil at alle skal være som meg? 

Det er fint at folk ikke sier så mye, og det er fint at folk er pratsomme. Men noen er sjenerte og tør ikke si noe, selv om de gjerne vil, og noen er nervøse og skravler altfor mye, enda de egentlig ikke vil det. 

Jeg har selv sittet i bryllupsmiddag i fem timer uten at noen ville snakke med meg, bare med folk de kjente fra før. Jeg har sittet taus i sosiale sammenkomster fordi jeg har følt at jeg ikke har noe å si og vært sjenert. Jeg har snakket altfor mye av nervøsitet. Jeg har blitt uhøflig fjern fordi samtalen kjeder meg og jeg helst vil hjem. Og heldigvis, mange ganger har jeg bare følt meg trygg og avslappet i sosialt samvær, fordi de rundt meg er vennlige og jeg føler meg trygg.

Jeg tror vi er mange som har ulike erfaringer. Det handler ikke om at alle skal snakke like mye, men om at alle skal være komfortable.

Anonymkode: 162a4...e9d

[AnonymBruker]

Trådens utgangspunkt var at ts var nysgjerrig på hva de som er stille i en gruppe tenker.

Mange har svart, interessant å lese.

Men trist nok er det igjen blitt en tråd som nesten hetser de som snakker i en gruppe. Det blir ofte det her inne, og man kan jo spekulere på hvorfor. De negative karakteristikkene begynner straks å hagle over selvopptatte, tomhjenede skravlebøtter som elsker å høre sin egen stemme.

Jeg ser veldig sjelden det motsatte, at skjelsordene hagler over de som er mer stille i forsamlingen.

Akkurat som om de fleste ikke befinner seg et sted midt i mellom på denne skalaen? 

Hvor kommer dette fra - nesten som et hat? Ser også her i tråden kravet om at man skal akseptere at folk er i den mest introverte enden av skalaen, men dette skal tydeligvis bare gå en vei,?

Anonymkode: 162a4...e9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Men hva snakker du om??? 

Anonymkode: 162a4...e9d

Du sier de kan takke seg selv som oppsøker en sosial arena/sammenkomst. At hvis de vil være i fred/alene med tankene sine så skulle de ikke ha kommet. De skulle vært hjemme. For det hadde du gjort. 

Skal ikke disse menneskene få gå i bryllup eller dåp nå da? Eller mormor sin 80 års dag?

Du liksom straffer de med snakk siden de møtte opp i en bursdag?

Alene med tankene sine er forresten dine ord. Bare fordi noen ikke snakker mye betyr ikke det at de ikke lytter innimellom hva tante Olga eller kusine Hermine sier.

At man er stille betyr ikke at man kun vil være helt alene. Noen mennesker liker bare ikke å snakke hele tiden. Vær så snill og aksepter at ikke alle er som deg. 

Anonymkode: f6345...d9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Tar litt mye av her, synes jeg. Hvor har jeg sagt at jeg vil MASE  og TVINGE fram smil? 

Anonymkode: 162a4...e9d

I #86.

Anonymkode: f6345...d9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Du sier de kan takke seg selv som oppsøker en sosial arena/sammenkomst. At hvis de vil være i fred/alene med tankene sine så skulle de ikke ha kommet. De skulle vært hjemme. For det hadde du gjort. 

Skal ikke disse menneskene få gå i bryllup eller dåp nå da? Eller mormor sin 80 års dag?

Du liksom straffer de med snakk siden de møtte opp i en bursdag?

Alene med tankene sine er forresten dine ord. Bare fordi noen ikke snakker mye betyr ikke det at de ikke lytter innimellom hva tante Olga eller kusine Hermine sier.

At man er stille betyr ikke at man kun vil være helt alene. Noen mennesker liker bare ikke å snakke hele tiden. Vær så snill og aksepter at ikke alle er som deg. 

Anonymkode: f6345...d9b

Du drar det altfor langt. Selvfølgelig mener jeg ikke dette. Du får lese alle innleggene…

Anonymkode: 162a4...e9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Og hvor har jeg sagt at jeg vil jage folk hjem? 

Altså vet du ikke selv hva du sier? Du sier at hvorfor er de i en sosial setting hvis ikke de vil snakke med folk. At de burde sitte seg for seg selv hvis ikke de er pratelystne. Du har sagt dette gjennom flere innlegg.

Jeg orker ikke at jeg skal finne de frem alle sammen. Jeg fant en, men så mast jeg den igjen. Den var på side 7 en plass. Tror det var flere der. Finn de selv.

Men hvordan kan du si ting, men så påstå at du ikke har sagt det? Har du ikke kontroll på egen tankegang/hva du sier? 

 

Anonymkode: f6345...d9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Ikke den du spør, men fikk lyst til å svare likevel. Jeg synes ikke stillheten er pinlig, men det føles som om vi ikke har det noe hyggelig. Sitter fire-fem kolleger f eks til lunsj og ikke sier noe, er det stressende, fordi jeg føler at folk mistrives eller kjeder seg.

Jeg tenker også fort (og undebevisst) at det er min skyld, at jeg er den kjedelige, eller at jeg er dårlig til å få sjenerte til å føle seg vel, eller lignende (har analysert dette litt). jeg har etter hvert blitt klar over at jeg føler på dette ansvaret for at vi skal ha det hyggelig og at alle skal ha det bra, så når jeg snakker, fisker jeg liksom etter smil, latter og engasjement hos de andre.

Øver meg på å tenke at det ikke er mitt ansvar å få det til å bli hyggelig, at det ikke er min skyld at det ble den kjedelige enden av langbordet i lunsjen eller på festen, men det er vanskelig…

 

Anonymkode: 162a4...e9d

 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

I #86.

Anonymkode: f6345...d9b

Står ikke her at jeg skal mase eller tvinge.

Det kan være en kommentar som «mmm, denne fiskegratengen var skikkelig god!»

Anonymkode: 162a4...e9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Altså vet du ikke selv hva du sier? Du sier at hvorfor er de i en sosial setting hvis ikke de vil snakke med folk. At de burde sitte seg for seg selv hvis ikke de er pratelystne. Du har sagt dette gjennom flere innlegg.

Jeg orker ikke at jeg skal finne de frem alle sammen. Jeg fant en, men så mast jeg den igjen. Den var på side 7 en plass. Tror det var flere der. Finn de selv.

Men hvordan kan du si ting, men så påstå at du ikke har sagt det? Har du ikke kontroll på egen tankegang/hva du sier? 

 

Anonymkode: f6345...d9b

Jeg har ikke sagt at jeg skal jage noen hjem…. innlegget du refererer til var kommentar til noen som skrev at de gjerne villl tenke, slappe av og ha det stille (ca), og jeg tenkte at da var det litt uhensiktsmessig å oppsøke en sosial arena. 

Anonymkode: 162a4...e9d

[AnonymBruker]

 

Kom plutselig på denne

Anonymkode: 86b21...e9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Men har du ikke omsorg for mennesker rundt deg? 

Er man tvunget til å sitte sammen (som noen sa, man MÅ spise lunsj med andre, så er jo det en egen situasjon. Men her er vel ikke det hovedscenariet, men generelt at folk er stille i fellessamtaler.

Hvis jeg vil tenke og slappe av, og bare smiler til andres prat for å være høflig, så holder jeg meg for meg selv. Jeg går ikke og treffer venninner, besøker familie eller går på fest for å sitte i fred, tenke for meg selv og slappe av…??

Anonymkode: 162a4...e9d

Det er forskjell på å være alene og å være i samvær med andre. Å være stille alene er ikke det samme som å være stille med andre. Jeg slapper godt av med å lytte til andre, grunne over det de sier, og for meg passer bakoverlente, dype samtaler bedre enn intense, engasjerte diskusjoner f.eks. Alene får jeg ikke nye impulser, og er jeg den eneste som snakker får jeg heller ikke nye impulser.

Jeg ønsker i aller høyeste grad å være rundt andre for å slappe av. Det er vitenskaplig bevist at mennesker som er trygge på andre hviler bedre i nærvær av andre. 

Anonymkode: 3d282...a61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.10.2025 den 14.09):

Legg fra deg den tanken, så er mye gjort. Ingenting tyder vel på at stille folk er mindre lykkelige enn andre.

Anonymkode: 4078a...e6e

Enig her.

 

Jeg mistenker at folk som prater mye er redd for stillhet og redde for å sitte i dialog med seg selv i eget hode. De klarer seg ikke utvendig stimuli og det ser jeg som et dårlig tegn.

Anonymkode: 4ef79...8b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg snakker mye i rett miljø, men jeg gidder ikke kjempe for taletid, og blir mer en lytter sammen med de som snakker på inn- og utpost.

Det bryr meg normalt sett ikke, jeg får med med mye morsomt ved å være en lytter, men jeg blir irritert de gangene jeg får kjeft for ikke å ha fortalt viktige ting.

Da har jeg lyst til å si "hvis dere lar andre komme til orde innimellom får dere høre det viktige dere også".

Jeg synes sjeldent at stillhet er ukomfortabel sammen med familie og venner.

Anonymkode: 14bca...7b2

😂 Dette er så spot on. Har noen familie/venner som avbryter, snakker i ett sett og generelt virker lite interessert. Som du sier, det kan gi mye det og, men så er de så snurte da når de plutselig har gått glipp viktig informasjon om mitt liv. "Hvorfor har du ikke sagt det?" eller "jeg føler du aldri deler noe med meg". 

Anonymkode: 3d282...a61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2025 den 23.12):

Det lurer jeg ofte på som er en pratsom person selv som ikke har noen indre monolog men må muntlig eller skriftlig formulere tanker for at de blir reelle. Syns du folk som prater mye er slitsomme? Skulle du ønske at du turde prate mer? Syns du stillhet i plenum er kleint eller behagelig?

Anonymkode: c49da...d34

Skulle ønske jeg var flinkere å snakke. Ordlegge meg muntlig og kunne fortelle gode historier. Men tror muligens det er pga litt sosial angst at jeg fort kløner setningene litt til. Litt stotring og stamming kan også oppstå en gang i blant. Og slike episoder setter seg og jeg blir ytterligere usikker i prat sammen med mange. 1-2 personer går som regel helt fint.

Siden jeg sliter med å prate sammen med mange, blir det ofte mye tankespinn. Særlig rett etterpå. Kjenner på ensomhetsfølelse  når jeg ikke får helt til til å være med i diskusjonen sammen med mange. Det blir nemlig en ond sirkel og folk glemmer å se på meg (også) når de snakker eller snakker sjeldent direkte til meg. Føler meg som luft og at ingen hadde merket det om jeg plutselig forsvant.

Anonymkode: c2ae9...930

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Trådens utgangspunkt var at ts var nysgjerrig på hva de som er stille i en gruppe tenker.

Mange har svart, interessant å lese.

Men trist nok er det igjen blitt en tråd som nesten hetser de som snakker i en gruppe. Det blir ofte det her inne, og man kan jo spekulere på hvorfor. De negative karakteristikkene begynner straks å hagle over selvopptatte, tomhjenede skravlebøtter som elsker å høre sin egen stemme.

Jeg ser veldig sjelden det motsatte, at skjelsordene hagler over de som er mer stille i forsamlingen.

Akkurat som om de fleste ikke befinner seg et sted midt i mellom på denne skalaen? 

Hvor kommer dette fra - nesten som et hat? Ser også her i tråden kravet om at man skal akseptere at folk er i den mest introverte enden av skalaen, men dette skal tydeligvis bare gå en vei,?

Anonymkode: 162a4...e9d

Jeg har et annet perspektiv. Gjett om en som stille blir både tolket som kjedelig, dum, overlegen og som du selv gjentar til det kjedsommelige, at en er redd, har angst, ikke tør osv. 

Anonymkode: 3d282...a61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har et annet perspektiv. Gjett om en som stille blir både tolket som kjedelig, dum, overlegen og som du selv gjentar til det kjedsommelige, at en er redd, har angst, ikke tør osv. 

Anonymkode: 3d282...a61

Jeg har selv vært stille som jeg har skrevet gjentatte ganger. Jeg tror ikke at stille mennesker har negative kvaliteter som du beskriver. Hvorfor skulle de være kjedelige og dumme?

Men du kan jo lese innlegget rett over ditt, hvor en skriver : «

folk glemmer å se på meg (også) når de snakker eller snakker sjeldent direkte til meg. Føler meg som luft og at ingen hadde merket det om jeg plutselig forsvant.»

Anonymkode: 162a4...e9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har selv vært stille som jeg har skrevet gjentatte ganger. Jeg tror ikke at stille mennesker har negative kvaliteter som du beskriver. Hvorfor skulle de være kjedelige og dumme?

Men du kan jo lese innlegget rett over ditt, hvor en skriver : «

 

folk glemmer å se på meg (også) når de snakker eller snakker sjeldent direkte til meg. Føler meg som luft og at ingen hadde merket det om jeg plutselig forsvant.»

Anonymkode: 162a4...e9d

😅 hva skjedde her nå, jeg deler min erfaring og du sier regelrett at det ikke stemmer fordi DU ikke syns det? Jo, det er min erfaring. Uavhengig av hva du tror. Det er også noen som tror at stille mennesker er ekstra kloke eller mystiske. 

At du tror stille folk er engstelige og trenger ekstra hjelp og omsorg har jeg dessuten sett deg skrive mange ganger. 

Anonymkode: 3d282...a61