Du som ikke bidrar mye i samtaler - hva rører det seg i hodet ditt?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.10.2025 den 20.51):

Fordi folk som er stille som østers, er ikke ærlig i tråden.

Dummeste jeg har lest, at folk ØNSKER stillhet når de sitter sammen med venner i festlig lag.

Anonymkode: 736d2...2ab

Nei. Folk ønsker ikke bare å høre hva Randi har opplevd/synes/tenker når Berit, Anne, Kari og Hilde er der. 

Tenk så frekk ev Hilde er da som "avbryter" deg etter 10 minutters monolog med å spørre Berit om hvordan eks ferien var....

Anonymkode: 86b21...e9a

[AnonymBruker]

Jeg har ADHD og prater bare mye sammen med andre med ADHD. Samtalene får en bedre flyt og vi bytter tema raskt og ofte. Slike samtaler gir meg mye energi

Andre mennesker holder enten monologer, prater sakte eller synes jeg avbryter hvis jeg sier noe. Hvis jeg ikke får "avbryte" går det så sakte for meg at jeg mister tråden. Jeg får heller ikke til å prate sakte. 

Så jeg sier ingenting. Jeg holder meg til hei og hadet. Ja og nei om jeg blir spurt om noe. 

Inni hodet mitt tenker jeg på alt annet enn hva som blir pratet om. 

 

Anonymkode: 1062a...9f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.10.2025 den 14.34):

Bare unnskyldninger. 

Innrøm det, dere har ikke noe i sosiale sammenkomster å gjøre, og er dere der så bør dere være sjeleglade for at noen faktisk sørger for at folk snakker. At du ikke klarer å bidra fordi du må tenke herfra til måneden viser jo bare at det er du som har problemer, ikke de andre som bidrar.

Anonymkode: 736d2...2ab

Jaja, du får fortsette å tro det😅 Svaret ditt viser egentlig et veldig godt eksempel på mennesker jeg faktisk ikke gidder å ha noen samtale med. Påståelig og ikke mottakelig for andres synspunkt. 

Anonymkode: bbe31...801

[AnonymBruker]

Jeg skulle ønske jeg turte å prate mer. Har en veldig selvkritisk indre monolog - altså en del av meg som forteller meg at det jeg vil si er dumt eller for kjedelig, eller "ingen er interessert i det du har å si". Så jeg sensurerer meg selv på en måte. 

Så kritiserer den samme indre stemmen meg for å være så stille og kjedelig. 

Er slitsomt å ha det sånn. Er en helt annen sammen med folk jeg er trygg på å glad i, de ser en helt annen meg. Og jeg vil jo egentlig være den versjonen av meg alltid, men får det ikke til. Har forsøkt å jobbe med det, men har ikke fått det til....

Anonymkode: 7de6e...eee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.10.2025 den 17.52):

Morsomt.

Jeg observerer jo folk og deres blikk/kroppsspråk, og når det er 4-5 stk som sitter sammen og ser på hverandre kleint så er det ingen som koser seg fordi folk TØR ikke ta ordet. 

Jeg har i flere situasjoner valgt å holde kjeft for å observere hvordan det går og det går ikke bra, folk avslutter kvelden (i sosiale lag) fordi ingen sier noe. Ingen som syntes det er hyggelig å kose seg i stillhet i flere timer, mens det kommer noen "ja" og "ha" her og der. 

HOLD DERE HJEMME alene om dere ikke evner å bidra med noe som helst.

Anonymkode: 736d2...2ab

Du virker til å ha litt dårlige sosiale antenner, så det at du antar det er pinlig stillhet, er ikke sikkert er riktig engang. 
Jeg kan godt være stille med venner, det er aldri noe som heter pinlig stillhet med venner og folk man kjenner? 
Det er sånt som skjer de første ukene i ny jobb eller på de første datene.

På jobb liker jeg MATRO, så jeg sitter demonstrativt med ansiktet klistret til skjermen, svarer med enstavelsesord om jeg må snakke med skravlebøtta som aldri er stille. 
 

Kanskje du skal prøve å være mer stille og la andre få snakke, om de vil? 

Anonymkode: e20a8...202

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skulle ønske jeg turte å prate mer. Har en veldig selvkritisk indre monolog - altså en del av meg som forteller meg at det jeg vil si er dumt eller for kjedelig, eller "ingen er interessert i det du har å si". Så jeg sensurerer meg selv på en måte. 

Så kritiserer den samme indre stemmen meg for å være så stille og kjedelig. 

Er slitsomt å ha det sånn. Er en helt annen sammen med folk jeg er trygg på å glad i, de ser en helt annen meg. Og jeg vil jo egentlig være den versjonen av meg alltid, men får det ikke til. Har forsøkt å jobbe med det, men har ikke fått det til....

Anonymkode: 7de6e...eee

Da er vi to❤️

Anonymkode: 034f9...710

[AnonymBruker]

Jeg sitter av og til og tenker på det komiske i hvor dølle de fleste samtaler fremstår når jeg ikke deltar, samtidig som jeg er ganske intenst tilstede når jeg selv breker fram de samme trivialitetene.

Anonymkode: 8f62c...9dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.10.2025 den 15.08):

Jeg har ADHD og prater bare mye sammen med andre med ADHD. Samtalene får en bedre flyt og vi bytter tema raskt og ofte. Slike samtaler gir meg mye energi

Andre mennesker holder enten monologer, prater sakte eller synes jeg avbryter hvis jeg sier noe. Hvis jeg ikke får "avbryte" går det så sakte for meg at jeg mister tråden. Jeg får heller ikke til å prate sakte. 

Så jeg sier ingenting. Jeg holder meg til hei og hadet. Ja og nei om jeg blir spurt om noe. 

Inni hodet mitt tenker jeg på alt annet enn hva som blir pratet om. 

 

Anonymkode: 1062a...9f8

Høres veldig ut som meg og mine venner❤️ 

Anonymkode: bbe31...801

[AnonymBruker]

På spekteret her. For min del trenger jeg å snakke om noe mer intellektuellt enn mye av de overfladiske greiene folk snakker om. 

Anonymkode: cb982...31b

[AnonymBruker]

Forsøk å lære deg til å lytte til andre i stedet for å prate så mye selv.

Har du tenkt på at det ikke er hvor mange ord som kommer ut av munnen din som er viktigst, men hvilke?

For oss som ikke prater i ett sett er det bare deilig når skravlekopper tar pause, litt stillhet er bare godt

Anonymkode: 8a9b8...af3

[Dansemamma]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2025 den 23.12):

Det lurer jeg ofte på som er en pratsom person selv som ikke har noen indre monolog men må muntlig eller skriftlig formulere tanker for at de blir reelle. Syns du folk som prater mye er slitsomme? Skulle du ønske at du turde prate mer? Syns du stillhet i plenum er kleint eller behagelig?

Anonymkode: c49da...d34

Min første tanke er at det er slik barn og noen psykisk utviklingshemmede gjør. Snakke istedenfor å tenke det inni seg.

Jeg har null problem med å prate masse, men jeg føler ikke alltid et behov. Andre kan ha mer interessante innspill enn meg i en samtale, så da nyter jeg å høre på de og tenker på det de sier. Man lærer jo mye av å lytte til andre.

[AnonymBruker]

Har kuttet ut eller har veldig lite med slike å gjøre mere. Fått nok. Kasta bort så enormt mye tid å hørt på så mye tull. Folk som kun liker sin egen stemme.

Anonymkode: 19631...a17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.10.2025 den 9.03):

Jeg er pratsom med mennesker som også lar meg prate. Når vi begge er villige til å lytte til den andre og så prate, så blir det en hyggelig samtale hvor jeg også er aktiv.

Men noen bare kjører over og prater og prater og... da gidder jeg ikke "konkurrere" om å ta ordet, da trekker jeg meg heller litt bort, mentalt sett, og lar de prate.

Anonymkode: 45a65...8bb

Dette

Anonymkode: 93d80...8ff

[AnonymBruker]

En samtale må være tosidig for å interessere meg. Moren min jabber i vei om seg og sitt hele tiden, er overhodet ikke interessert i hva andre har å si og avbryter hele tiden. Sånne folk er uinteressante for meg. Prater man saaaakte, er set også nitrist. Mine nærmeste venner kan jeg prate med om alt og det er ofte kjappe ordvekslinger, mye humor og emnene kan skifte fra overfladisk fjas til virkelig dype emner. Vi prater omtrent like mye. Vi kan avbryte hverandre, men er oppriktig interessert i å høre hva den andre har å si.

Folk som bare jabber i vei om seg og sitt er selvopptatte og lite empatiske, de er jo ikke interessert i andre.

Anonymkode: 49117...436