Du som ikke bidrar mye i samtaler - hva rører det seg i hodet ditt?

[AnonymBruker]

Overaskende tråd. Og føler at ikke alle her er helt ærlig.

Jeg ender ofte opp som en skravlebøtte, men ikke fordi jeg ikke gir plass,  men fordi andre ikke tar plass. 

Jeg har faktisk  full forståelse for at det ikke er spennende  gøy etc å høre meg bable i vei. Sikert like kjedelig som jeg syntes det er å få kun  ja og nei svar og må nermest jobbe og hale ut ord hos enkelte andre.

Der andre tar litt mer plass så holder også jeg mer munn, og har faktisk dialog og ikke monolog.  Hvorfor møte andre om det er ment å sitte like stille som om du er alene i rommet? Er det ikke forventet at msn samtaler  når man har  avtalt å møtes? Har aldri  avtalt møter for å kun sitte å stirre på hverandre heller, det er creepy og stressende 

Hvis du ikke liker monolog, så er jo mitt forskag at du i ddt minste velger dialog. 

Har hatt noen oppigjennom årene, som kommer på besøk. Jeg skjønner virkelig ikke hva de vil. De kommer setter seg  ned.  Og på to timer har de kun svar ja og nei, på kaffe etc. De kommer, de snakker ikke, de fniser litt, umulig  å få ut annet enn ja nei svar. Og de sitter gjerne i timesvis. For meg er dette veldig creepy, fordi  dette er da folk man aldri blir kjent med på noe vis. Og hva vil de egentlig! Jeg har heller ikke ønske om å være en form for monolog underholdning.  Men blir lett det, pga at jeg rett og slett blir litt stressa, av sånne. Føler meg utrygg rundt dem

Anonymkode: 4e85c...06b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.10.2025 den 23.40):

Det verste med å være i en samtale, er når samtalepartneren mangler substans. Enkelte mennesker har en tendens til å snakke om ting som har skjedd og ting de har observert, men aldri følelser eller ideer. De kan spørre hva en gjør på eller hvilket vær det er, men de kobler seg på en måte ikke på deg som menneske? Alt skjer på overflaten, og det kan være tappende og helt ærlig emosjonelt umodent. Da stikker jeg 

Anonymkode: aec69...d9c

Da må jo du også ta litt ansvar for at dialogen  går i en retnkng med litt mer substans. Helt vanlig  å ganske normalt at før man kommer inn på samtaler med mer substans er innom å speiler hverandre litt med overflate prat. Feks været  er noe de fleste både mener og føler noe om.og alle må forholde seg til.  Veldig få snakker om været fordi det er så sinnsykt  spennende,  men for å være litt hvor stemningen er mellom to stk

Anonymkode: 4e85c...06b

[AnonymBruker]

Jeg deltar ofte ikke i samtalen om jeg synes temaet er tullete, uinteressant, merkelig, veldig overfladisk etc. Men er det dype, gode samtaler er jeg veldig aktiv i samtalen. 

Anonymkode: a027d...7cd

[AnonymBruker]

Synes mange tar altfor mye plass og prater de om kjedelige temaer gidder jeg ikke delta.

Om stor gruppe så blir dwt mye støy også og slitsomt å filtrere ut så da deltar jeg ikke alltid heller. 

Er det liten gruppe, lite bakgrunnsstøy, likeverdige samtalepartnere og interessant tema så deltar jeg ivrig. 

Jukemiddag når svoger og svigerinne skal leke besserwissere fordi de har sett Discovery channel o.l og jeg holder kjeft.   Lunsjbord på jobb med 10 stk og prater planter og jeg holder kjeft. 

Andre ganger derimot tar jeg over samtalen, det er da kun for å få andre til å ikke få lov til å styre og jeg ser det er på bekostning av andre. 

Anonymkode: 7d21c...101

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da må jo du også ta litt ansvar for at dialogen  går i en retnkng med litt mer substans. Helt vanlig  å ganske normalt at før man kommer inn på samtaler med mer substans er innom å speiler hverandre litt med overflate prat. Feks været  er noe de fleste både mener og føler noe om.og alle må forholde seg til.  Veldig få snakker om været fordi det er så sinnsykt  spennende,  men for å være litt hvor stemningen er mellom to stk

Anonymkode: 4e85c...06b

Har man vært sammen med mennesker en del ganger vet man fort om de foretrekker å snakke om overfladiske temaer eller om det går an å ha gode samtaler. 

Anonymkode: a027d...7cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Overaskende tråd. Og føler at ikke alle her er helt ærlig.

Jeg ender ofte opp som en skravlebøtte, men ikke fordi jeg ikke gir plass,  men fordi andre ikke tar plass. 

Jeg har faktisk  full forståelse for at det ikke er spennende  gøy etc å høre meg bable i vei. Sikert like kjedelig som jeg syntes det er å få kun  ja og nei svar og må nermest jobbe og hale ut ord hos enkelte andre.

Der andre tar litt mer plass så holder også jeg mer munn, og har faktisk dialog og ikke monolog.  Hvorfor møte andre om det er ment å sitte like stille som om du er alene i rommet? Er det ikke forventet at msn samtaler  når man har  avtalt å møtes? Har aldri  avtalt møter for å kun sitte å stirre på hverandre heller, det er creepy og stressende 

Hvis du ikke liker monolog, så er jo mitt forskag at du i ddt minste velger dialog. 

Har hatt noen oppigjennom årene, som kommer på besøk. Jeg skjønner virkelig ikke hva de vil. De kommer setter seg  ned.  Og på to timer har de kun svar ja og nei, på kaffe etc. De kommer, de snakker ikke, de fniser litt, umulig  å få ut annet enn ja nei svar. Og de sitter gjerne i timesvis. For meg er dette veldig creepy, fordi  dette er da folk man aldri blir kjent med på noe vis. Og hva vil de egentlig! Jeg har heller ikke ønske om å være en form for monolog underholdning.  Men blir lett det, pga at jeg rett og slett blir litt stressa, av sånne. Føler meg utrygg rundt dem

Anonymkode: 4e85c...06b

Helt enig, jeg har noen venner som er slik når vi er samlet flere.

Hvis vi skal reise noe sted sammen, så holder hun helt kjeft. Man får ingen inntrykk om en utflukt eller en resturant er noe hun har lyst til - jeg må si navnet hennes og spørre spesifikt og da får jeg ofte "det er det samme" eller "ja, det kan funke det" type svar.
Er man alene med henne, så snakker hun gjerne av egen maskin. Men når vi er sammen med flere - og alle er gode venner med hverandre - så sier hun gjerne ingenting.

Sånt forstår jeg ikke, men jeg er også en type som fint kan holde munn dersom andre tar styringen og er pratsom. Men hvis andre er stille, så tvinges jeg til å ta styringen - ikke fordi jeg ønsker det, men fordi jeg føler jeg må for jeg takler dårlig utilpasshet og pinlig stillhet. Dermed virker jeg også som en skravlebøtte, mens jeg er så introvert som det kommer!

 

Anonymkode: 736d2...2ab

[AnonymBruker]

Jeg kan også bli stille i en gruppe hvis jeg ikke kommer til. F.eks kan vi sitte tre-fire stykker og praten kommer inn på et tema hvor jeg har noe å bidra med. Men folk prater så intenst at innen det blir et øyeblikks stillhet slik at jeg kan få sagt min ting, så har tema allerede skiftet til noe annet.

Det er temmelig frustrerende.

Anonymkode: 45a65...8bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er man alene med henne, så snakker hun gjerne av egen maskin. Men når vi er sammen med flere - og alle er gode venner med hverandre - så sier hun gjerne ingenting.

Sånt forstår jeg ikke, men jeg er også en type som fint kan holde munn dersom andre tar styringen og er pratsom. Men hvis andre er stille, så tvinges jeg til å ta styringen - ikke fordi jeg ønsker det, men fordi jeg føler jeg må for jeg takler dårlig utilpasshet og pinlig stillhet. Dermed virker jeg også som en skravlebøtte, mens jeg er så introvert som det kommer!

 

Anonymkode: 736d2...2ab

Som en person som ikke fungerer i grupper kan jeg prøve å forklare hvordan det føles for meg. Se for deg at du leser en bok samtidig som du hører på en podcast og to ulike radiokanaler, i tillegg er det fem forskjellige TVer i lokalet som viser ulike program. Alt det her skal du få med deg samtidig og være i stand til å følge opp hva som ble sagt eller gjort til enhver tid på hvilken som helst kanal. Det er så sinnsykt utmattende. Det er aldri noen pustepauser. Aldri tid til å hente seg inn. Den stillheten du mener er utilpass og pinlig er for meg et kjærkomment og absolutt nødvendig avbrekk. Jeg skulle ønske flere tillot bittelitt stillhet. 

Anonymkode: db5d2...cbf

[AnonymBruker]

17.11 skrev (På 4.10.2025 den 9.59):

 I hodet mitt er det en evig monolog og strøm av impulser, gjerne med en sang gående i bakgrunnen (I dag er det I dont feel like dancing av scissor sisters), så det er ikke sånn at det ikke skjer noe.
 

 

Det er ganske mange her i tråden som sier de har mye av den type lyder i hodet sitt, er ikke dette et veldig stort kjennetegn på ADHD? Er alle her i tråden som ikke liker å snakke i større mengder, bare folk med slike issues? Virker jo nesten slik? 

Jeg er introvert og kan fint ha en indre dialog i hodet mitt, men slik flere her inne beskriver det virker det jo som en evig strøm av masse mas inni hodet deres. Det er ikke "normalt" for folk.

Anonymkode: 736d2...2ab

[17.11]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er ganske mange her i tråden som sier de har mye av den type lyder i hodet sitt, er ikke dette et veldig stort kjennetegn på ADHD? Er alle her i tråden som ikke liker å snakke i større mengder, bare folk med slike issues? Virker jo nesten slik? 

Jeg er introvert og kan fint ha en indre dialog i hodet mitt, men slik flere her inne beskriver det virker det jo som en evig strøm av masse mas inni hodet deres. Det er ikke "normalt" for folk.

Anonymkode: 736d2...2ab

Kan ikke se for meg at det er mer normalt at det er helt stille oppi der. Folk er bare forskjellige. Enkelte klarer for eksempel ikke å tenke i bilder, noen tenker utelukkende i bilder, de fleste er kanskje midt i mellom. Jeg anser i alle fall ikke tankestrømmen min som en «issue». 

[AnonymBruker]

Uanonym bruker skrev (På 4.10.2025 den 10.33):

Jeg prater vanligvis ganske lite. Liker stort sett folk som prater mye, så lenge de har noe forholdsvis fornuftig å komme med. Da sitter jeg stort sett og hører på, kommer med en og annen kommentar, og tenker ut egne betraktninger inni meg, som jeg ikke nødvendigvis deler.

 

Hva er vitsen med det? 
Hvorfor skal andre dele sine betraktninger når du ikke gjør det? 
Det er dette som feil med folk idag - forventer og syntes det er kjekt at andre gjør det, men gidder søren ikke bidra selv.

Det er så provoserende.

Anonymkode: 736d2...2ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.10.2025 den 13.38):

 

Hvis jeg vil tenke og slappe av, og bare smiler til andres prat for å være høflig, så holder jeg meg for meg selv. Jeg går ikke og treffer venninner, besøker familie eller går på fest for å sitte i fred, tenke for meg selv og slappe av…??

Anonymkode: 162a4...e9d

Denne, folk i tråden tror jo det virker som det er pausen med kollegaer alt dette gjelder, men det gjelder jo også på fest med ukjente og festlig lag med venner.

Hva fader er vitsen hvis man skal sitte som en mus og ikke dele et kvekk om seg selv med mindre noen av ren barmhjertighet spør deg direkte for å inkludere deg? 

For en tafatt gjeng i denne tråden, sitter her og påstå at STILLHET på fest er helt ok for dere!? Hva fader gjør dere på festen da? Kom dere hjem om dere ikke klarer å bidra og være sosial i det hele tatt!

Anonymkode: 736d2...2ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Som en person som ikke fungerer i grupper kan jeg prøve å forklare hvordan det føles for meg. Se for deg at du leser en bok samtidig som du hører på en podcast og to ulike radiokanaler, i tillegg er det fem forskjellige TVer i lokalet som viser ulike program. Alt det her skal du få med deg samtidig og være i stand til å følge opp hva som ble sagt eller gjort til enhver tid på hvilken som helst kanal. Det er så sinnsykt utmattende.

Da har du noen diagnoser som du bør prøve å finne ut av, for slikt har ikke det fleste av oss.

Anonymkode: 736d2...2ab

[Uanonym bruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hva er vitsen med det? 
Hvorfor skal andre dele sine betraktninger når du ikke gjør det? 
Det er dette som feil med folk idag - forventer og syntes det er kjekt at andre gjør det, men gidder søren ikke bidra selv.

Det er så provoserende.

Anonymkode: 736d2...2ab

Min erfaring er at folk flest veldig gjerne deler sine betraktninger  De fleste vil heller prate enn å lytte. Jeg kunne sagt at det var provoserende, men velger å se på det som at vi er forskjellige.

[AnonymBruker]

Jeg kan være kjempepratsom selv, men vet å la andre komme til ordet. Ellerd er det jo ikke en samtale, men en monolog. 

Av og til kan jeg være mutt stille leeeenge mens alle andre prater. Hvis de snakker om noe jeg ike kan noe om/jeg ikke har noe å bidra med, t.ex. Bil, båt whatever.

Og av og til sitter jeg bare og lytter til samtalen og prosesserer det folk sier, og koser meg i hyggelig selskap.

Anonymkode: 51bd6...065

[RoryGilmore]

Ganske ofte kommer jeg ikke til. Folk sier jeg snakker veldig lite og er stille. Men jeg føler ofte at jeg ikke kommer til eller blir hørt. Det er flere som trenger rommet mer enn meg, så da blir det heller til at jeg lytter. Jeg er nok uansett mer lyttende, så går bra at jeg ikke kommer til

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.10.2025 den 16.04):

Det er jo ikke sikkert det er ubehagelig for Anne og Arne. Det er ubehagelig for DEG. Derfor jeg foreslo at DU tok ansvar for det. At DU fikser opp i deg selv. JEG synes ikke det ubehagelig selv om DU gjør det. Og JEG hadde det fint til DU begynte å mase og forsøke å tvinge frem smil hos meg. Og du gjør det også for deg selv. Jeg, Anne eller Arne har jo ikke bedt om det.

 

Så når du er invitert til en venn som du kjenner godt, som har invitert 4 andre og dere sitter rundt et bord og alle bare stirrer på hverandre uten at noen sier noe - så syntes du det er bare herlig? 

Når ingen da sier noe, eller tar ordet og alle bare kremter ja når verten spør om maten var god og så blir det fortsatt stille, så syntes du at det er en tipp topp sosial setting? Der ingen ble videre kjent og alle bare smiler sjenerert når de går ut døren?

Anonymkode: 736d2...2ab

[Fant80]

Veldig ofte - Hvordan kommer jeg meg ut her i fra. Veldig ofte sjekker jeg ut mentalt,da jeg finner alt for mange samtaler ulidelig kjedelige. Jeg kan forutse hva folk sier før de sier det,alt for mange ganger. Enkelte er naturligvis ALT for lette å lese en andre,men generelt kjeder jeg meg i grupper. 

Foretrekker 2 manns hånd.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.10.2025 den 18.18):

Ja, men herregud. Skal ikke tause Line få lov til å komme i dåp nå da fordi da MÅ hun tvinges til å snakke? Må alle som liker å være stille og foretrekker det sitte kun hjemme nå da?

 

Vel, ja! Hvis du drar i festlig lag med venner og sitter der uten å bidra med noe som helst, så har du strengt ingenting å gjøre der.

Man er blandt venner, da BIDRAR DU! 

Dåp og alle sånne jalla familietilstelninger er gjerne av det man MÅ dra dit fordi det er forventet, men når du FRIVILLIG drar til vennegjengens koselige tacokveld og sitter der mutt stille hele kvelden - da bidrar du med omtrent ingenting av verdi! Da kan en det like greit bare stå en tom stol der i stedet for deg. At folk ikke skjønner sånt, syntes jeg er himmelfallent!

Anonymkode: 736d2...2ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Da har du noen diagnoser som du bør prøve å finne ut av, for slikt har ikke det fleste av oss.

Anonymkode: 736d2...2ab

Jeg har full oversikt over mine diagnoser 😂 Takk for bekymringen. 
 

Jeg tror det mange av oss stille ønsker oss er en sjans til å slippe til. En mulighet til å inkluderes i samtalen. Men det går ikke når det er en, eller flere, som snakker på inn og utpust, avbryter andre, og som ikke makter stillhet som varer mer enn et halvt sekund. For da føler de ubehag. Noen av oss trenger noen sekunders stillhet for å summe oss, og kunne delta i samtalen. Det får vi ikke. 

Anonymkode: db5d2...cbf