Du som ikke bidrar mye i samtaler - hva rører det seg i hodet ditt?

[AnonymBruker]

TomKrus skrev (1 time siden):

Joda, men innenfor politikk og religion er det jo noen "etiske" prinsipper man har, som man ikke bare bryter fordi noen er Woke. Da er det bedre å la det ligge. Nevner man Trump bare i  et snev av en positiv vending får de jo totalt sammenbrudd. Og jeg er snill, derfor utsetter jeg de ikke for det. De får leve i sin virkelighet så lenge de kan !

Åja, oki, da skjønner jeg. ❤️

Anonymkode: 3d282...a61

[AnonymBruker]

TS her: takk for svar alle! Her var det mange ulike perspektiver. Noen dømmer pratsomme i sitt stille sinn, andre skulle gjerne bidratt mer, men vokter ordene. Eller har sosial angst eller bare er introverte. 

Jeg har som sagt ingen indre stemme. Jeg har jo noen abstrakte konsepter i hodet, men aldri ferdigklekkede setninger som mange av dere har. Dermed er jeg avhengig av å sette ord på dem. 

Jeg prøver å være bevisst på å ikke virke masete, og å ha interessante perspektiver, men noen ganger blir det jo free-flow. Skjønner at det kan være slitsomt for andre som mener at en samtale skal være "hvis du ikke har noe viktig å si - hold kjeft". Men må alle menneskelige interaksjoner være så kurerte da? Kanskje smalltalk har en verdi også? Kom til å tenke på babyer som babler masse uforståelig for å knytte bånd med andre. 

Anonymkode: c49da...d34

[Flintis]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Det lurer jeg ofte på som er en pratsom person selv som ikke har noen indre monolog men må muntlig eller skriftlig formulere tanker for at de blir reelle. Syns du folk som prater mye er slitsomme? Skulle du ønske at du turde prate mer? Syns du stillhet i plenum er kleint eller behagelig?

Anonymkode: c49da...d34

Hva som rører seg i hodet, jeg følger vel med på samralen, av og til kan det jo være tankeflukt. Neida, synes ikke de som prater mye er slitsomme. Regner bare meg selv som lite interessant og har da lite å bidra med. Andre har bedre historier osv. Regner da med at de som prater har noe interessant å si. Jeg tør å prate og stiller jo spørsmål. Nå kan det være jeg unngår å si hva jeg faktisk mener med mindre jeg blir spurt da. Det er liksom ikke så farlig. Å være kvikk i replikken kunne vært morsomt. 

En god stillhet kan være fint.

Endret lørdag kl. 18:45 av Flintis

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Det lurer jeg ofte på som er en pratsom person selv som ikke har noen indre monolog men må muntlig eller skriftlig formulere tanker for at de blir reelle. Syns du folk som prater mye er slitsomme? Skulle du ønske at du turde prate mer? Syns du stillhet i plenum er kleint eller behagelig?

Anonymkode: c49da...d34

Jeg tenker på hvordan det er mulig å prate så mye som enkelte gjør... Fortelle intetsigende historier i lunsjen, som er så utdypende at det gjør vondt (short story long...) i tillegg så avbrytes det og prates over andre. Mister all livsglede og energi
Det er ikke nødvendigvis stillhet, selvom ikke "du" står for 90% av praten. Kanskje bare noen andre kommer til.... Tenkt den tanken før ? 

Anonymkode: 3e5d7...d0a

[AnonymBruker]

Jeg bare lytter og observerer.

Anonymkode: e1fe0...82d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Og hvorfor er det så mye mer pinlig med litt stillhet, enn å la "kakla gå"?

Anonymkode: 4078a...e6e

Ikke den du spør, men fikk lyst til å svare likevel. Jeg synes ikke stillheten er pinlig, men det føles som om vi ikke har det noe hyggelig. Sitter fire-fem kolleger f eks til lunsj og ikke sier noe, er det stressende, fordi jeg føler at folk mistrives eller kjeder seg.

Jeg tenker også fort (og undebevisst) at det er min skyld, at jeg er den kjedelige, eller at jeg er dårlig til å få sjenerte til å føle seg vel, eller lignende (har analysert dette litt). jeg har etter hvert blitt klar over at jeg føler på dette ansvaret for at vi skal ha det hyggelig og at alle skal ha det bra, så når jeg snakker, fisker jeg liksom etter smil, latter og engasjement hos de andre.

Øver meg på å tenke at det ikke er mitt ansvar å få det til å bli hyggelig, at det ikke er min skyld at det ble den kjedelige enden av langbordet i lunsjen eller på festen, men det er vanskelig…

 

Anonymkode: 162a4...e9d

[AnonymBruker]

Jeg merker jeg har lite å bidra med i denne samtalen 🍿

Anonymkode: 8fa08...a37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Det lurer jeg ofte på som er en pratsom person selv som ikke har noen indre monolog men må muntlig eller skriftlig formulere tanker for at de blir reelle. Syns du folk som prater mye er slitsomme? Skulle du ønske at du turde prate mer? Syns du stillhet i plenum er kleint eller behagelig?

Anonymkode: c49da...d34

JA, jeg synes folk med munndiaré som ikke klarer å lese "rommet/situasjonen" og må prate hele tiden er energityver  og jeg skyr de som pesten.

 

Anonymkode: 00a70...b86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det du beskriver der er ikke at du et så flink og priktoppfyllende og TAR ANSVAR. Det er at du unngår ditt eget ubehag. Det verste som finnes er lunsj på jobb og at hvert sekund må fylles med tomprat. 

Du må slutte å undervurdere og barnliggjøre de som er stille og heller se for deg at de er voksne mennesker som sier koe dersom de har lyst.

Anonymkode: a3a6a...e07

Hvorfor i alle dager tror du det er tomprat? Og at «hvert sekund» må fylles? 

Anonymkode: 162a4...e9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS her: takk for svar alle! Her var det mange ulike perspektiver. Noen dømmer pratsomme i sitt stille sinn, andre skulle gjerne bidratt mer, men vokter ordene. Eller har sosial angst eller bare er introverte. 

Jeg har som sagt ingen indre stemme. Jeg har jo noen abstrakte konsepter i hodet, men aldri ferdigklekkede setninger som mange av dere har. Dermed er jeg avhengig av å sette ord på dem. 

Jeg prøver å være bevisst på å ikke virke masete, og å ha interessante perspektiver, men noen ganger blir det jo free-flow. Skjønner at det kan være slitsomt for andre som mener at en samtale skal være "hvis du ikke har noe viktig å si - hold kjeft". Men må alle menneskelige interaksjoner være så kurerte da? Kanskje smalltalk har en verdi også? Kom til å tenke på babyer som babler masse uforståelig for å knytte bånd med andre. 

Anonymkode: c49da...d34

Folk som "prøver bevisst å ikke virke masete og ha interessante perspektiver" blir enda mer oppkonstruert, kunstig og slitsomt. Om du bare pratet fordi du hadde mye å si er det en ting. Men dette må jo være en eller annen slags skade at du pleaser andre? 

Smalltalk har en verdi, og samtaler trenger ikke være "har du noe viktig å si-hold kjeft", (har virkelig noen skrevet det?) men det er fint hvis smalltalken kan gå begge veier. 

Anonymkode: 3d282...a61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Det lurer jeg ofte på som er en pratsom person selv som ikke har noen indre monolog men må muntlig eller skriftlig formulere tanker for at de blir reelle. Syns du folk som prater mye er slitsomme? Skulle du ønske at du turde prate mer? Syns du stillhet i plenum er kleint eller behagelig?

Anonymkode: c49da...d34

Hva mener du med «ikke har en indre monolog»? Mener du at du ikke tenker? For dersom du ikke tenker - hvordan lærer du? Hvordan forholder du deg til andre mennesker? Hvordan ser etikk, moral og medmenneskelighet ut for deg om de ikke alle tre er relativt intense indre monologer, dialoger, skjemaer, romlige konsepter eller annet? 

For du kan jo ikke «skrive ned» konseptet «medmenneskelighet», «etikk», eller «moral». De er alle tre hver for seg så enormt komplekse ideer at de ville fylt hyllemeter på hyllemeter om du faktisk skulle - skrive dem ut.

Alt dette for å si: naturligvis tenker du. Alle dyr tenker. Om vi ikke tenkte ville vi gått ut i veien fremfor en bil når som helst og ikke overlevd morgendagen. Så det du mener er ikke at du ikke tenker, men noe helt annet. Som du ikke klarer forklare.

Anonymkode: 01d08...248

[AnonymBruker]

🍿

Anonymkode: 8fa08...a37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

 

jeg har etter hvert blitt klar over at jeg føler på dette ansvaret for at vi skal ha det hyggelig og at alle skal ha det bra, så når jeg snakker, fisker jeg liksom etter smil, latter og engasjement hos de andre.

 

 

Anonymkode: 162a4...e9d

Du har ikke tenkt på at mange kanskje syns det er slitsomt å skulle bli engasjert hele tiden? Jeg smiler høflig, fordi jeg vet at det er der du fisker etter, men egentlig skulle jeg ønske jeg kunne sitte i fred i bare fem minutter slik at jeg kan samle tankene og lade batteriene til resten av dagen. Jeg er voksen, om jeg ønsker å bli inkludert i samtalen så klarer jeg det selv.

Anonymkode: 8c9b2...08c

[Strigiformes]

Jeg lytter, analyserer og observerer. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hva mener du med «ikke har en indre monolog»? Mener du at du ikke tenker? For dersom du ikke tenker - hvordan lærer du? Hvordan forholder du deg til andre mennesker? Hvordan ser etikk, moral og medmenneskelighet ut for deg om de ikke alle tre er relativt intense indre monologer, dialoger, skjemaer, romlige konsepter eller annet? 

For du kan jo ikke «skrive ned» konseptet «medmenneskelighet», «etikk», eller «moral». De er alle tre hver for seg så enormt komplekse ideer at de ville fylt hyllemeter på hyllemeter om du faktisk skulle - skrive dem ut.

Alt dette for å si: naturligvis tenker du. Alle dyr tenker. Om vi ikke tenkte ville vi gått ut i veien fremfor en bil når som helst og ikke overlevd morgendagen. Så det du mener er ikke at du ikke tenker, men noe helt annet. Som du ikke klarer forklare.

Anonymkode: 01d08...248

Jeg tenker på en annen måte enn deg. Det er vanskelig å forklare for en som har et rikt indre liv med ferdige setninger i hodet. Det har ikke jeg. Det er ganske stille der før jeg får utrykket meg. Eller ikke akkurat totalt totalt stille, men mer situasjonsbetont. Jeg blir kun stimulert når jeg prater eller skriver. 

Denne kjente jeg meg igjen i. 

 

Anonymkode: c49da...d34

[AnonymBruker]

I en gruppe med mange er jeg ofte stille. Spesielt om personene begynner snakke om private ting med navn på personer jeg ikke vet hvem er, politikk (stort sett grusomt kjedelig), sport eller realityshow. Eller om det er personer som tar mye plass og avbryter tvert om man forsøker skyte inn en setning. Jeg gidder ikke da. Men om ingen har noe å si så kan jeg dra samtalen i gang. 

Anonymkode: 64a4a...b86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Du har ikke tenkt på at mange kanskje syns det er slitsomt å skulle bli engasjert hele tiden? Jeg smiler høflig, fordi jeg vet at det er der du fisker etter, men egentlig skulle jeg ønske jeg kunne sitte i fred i bare fem minutter slik at jeg kan samle tankene og lade batteriene til resten av dagen. Jeg er voksen, om jeg ønsker å bli inkludert i samtalen så klarer jeg det selv.

Anonymkode: 8c9b2...08c

Men hvorfor sitter du ved lunsjbordet eller kommer på festen da? Hvis du vil være i fred? Jeg som er den du svarer spiser sikkert halvparten av lunsjene mine alene,  fordi jeg trenger pusterom og ikke orker å være sosial akkurat da. Jeg setter meg jo ikke sammen med kollegene mine for å sette opp en mur og ikke lytte ellr snakk…

Samme så takker jeg nei til sosiale lag om jeg ikke vil omgås folk.

Anonymkode: 162a4...e9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men hvorfor sitter du ved lunsjbordet eller kommer på festen da? Hvis du vil være i fred? Jeg som er den du svarer spiser sikkert halvparten av lunsjene mine alene,  fordi jeg trenger pusterom og ikke orker å være sosial akkurat da. Jeg setter meg jo ikke sammen med kollegene mine for å sette opp en mur og ikke lytte ellr snakk…

Samme så takker jeg nei til sosiale lag om jeg ikke vil omgås folk.

Anonymkode: 162a4...e9d

Ikke den du siterer, men det er vel ikke så vanskelig å se for seg at det er ulike forhold på ulike arbeidsplasser. Ikke alle har mulighet til å forlate arbeidsplassen for å spise lunsj, eller sitte alene. Eller velge når de har lunsj. Kanskje er det bare ett rom hvor det er mulig. 

I sosiale lag tenker jeg at skravlerne bør bli flinkere på se an når det passer seg og skravle. Jeg har selv vært nødt til å hysje på sidemann som pratet på inn og utpust under en tale i konfirmasjon, eller på en konsert/kino/foredrag.

Det er ikke alltid det sosiale laget man vil unngå. Det finnes mange ulike måter å være sosial på. Man må ikke skravle hele tiden. 

Anonymkode: db5d2...cbf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Sitter fire-fem kolleger f eks til lunsj og ikke sier noe, er det stressende, fordi jeg føler at folk mistrives eller kjeder seg.

….jeg føler på dette ansvaret for at vi skal ha det hyggelig og at alle skal ha det bra, så når jeg snakker, fisker jeg liksom etter smil, latter og engasjement hos de andre.

 

Anonymkode: 162a4...e9d

Her er du ved noe av kjernen, etter min mening. Jeg skrev tidligere i tråden at jeg gjerne prater, men fort blir sliten av at noen prater mye om «ingenting». For meg betyr det du skriver her at du selv har vansker med visse følelser inni deg, at du blir urolig av din tolkning av situasjonen, og derfor vil endre situasjonen.
 

Dette er faktisk av og til ubehagelig for dem rundt, vi som ikke tolker situasjonen slik som du gjør. Jeg blir ikke stresset av at jeg eller andre ikke snakker, jeg slapper da av, og tenker på andre ting. Det du forsøker å gjøre da blir for meg litt manipulerende, et sterkt ord, men likevel ganske dekkende, fordi du vil tvinge frem en annen stemning enn det vi andre er i, fordi du selv føler uro hvis ikke alle smiler rundt deg. Selv om det er godt ment, på et vis, fra din side, er det ikke sikkert at din definisjon av hygge og engasjement er det andre ønsker akkurat da. Det kan tvert i mot være stressenee for andre, at du letner din indre uro ved å uroe andre. Så da mener jeg at du har en jobb å gjøre med å tåle ulike stemninger, og slippe tak i dette med å endre «rommet» til det du selv er komfortabel med. Det er litt egosentrisk, hvis du skjønner, å skulle ta sosialt «ansvar» på den måten. 
 

En interessant tråd! Og jeg mener ikke noe vondt med ord som manipulasjon og egosentrisk, men det er satt litt på spissen her.

Anonymkode: 2b3a3...96a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Her er du ved noe av kjernen, etter min mening. Jeg skrev tidligere i tråden at jeg gjerne prater, men fort blir sliten av at noen prater mye om «ingenting». For meg betyr det du skriver her at du selv har vansker med visse følelser inni deg, at du blir urolig av din tolkning av situasjonen, og derfor vil endre situasjonen.
 

Dette er faktisk av og til ubehagelig for dem rundt, vi som ikke tolker situasjonen slik som du gjør. Jeg blir ikke stresset av at jeg eller andre ikke snakker, jeg slapper da av, og tenker på andre ting. Det du forsøker å gjøre da blir for meg litt manipulerende, et sterkt ord, men likevel ganske dekkende, fordi du vil tvinge frem en annen stemning enn det vi andre er i, fordi du selv føler uro hvis ikke alle smiler rundt deg. Selv om det er godt ment, på et vis, fra din side, er det ikke sikkert at din definisjon av hygge og engasjement er det andre ønsker akkurat da. Det kan tvert i mot være stressenee for andre, at du letner din indre uro ved å uroe andre. Så da mener jeg at du har en jobb å gjøre med å tåle ulike stemninger, og slippe tak i dette med å endre «rommet» til det du selv er komfortabel med. Det er litt egosentrisk, hvis du skjønner, å skulle ta sosialt «ansvar» på den måten. 
 

En interessant tråd! Og jeg mener ikke noe vondt med ord som manipulasjon og egosentrisk, men det er satt litt på spissen her.

Anonymkode: 2b3a3...96a

Jeg støtter dette. 

Og jeg tenker på det du sier TS, om å ikke ha indre dialog og derfor må sette ord på tanker verbalt. Det er selvsagt umulig å sette seg inn i for oss som ikke er slik, men hva skjer om du ikke setter ord på tankene verbelt? Om de forblir inni deg på abstrakt vis? 

For vi andre har jo også mange tanker som skaper ubehag, som vi har måtte lære oss å sitte trygt i, inni oss selv. 

Anonymkode: 4d7fe...4e0