Vil bli sykepleier, får så mye motstand

[Gulline]

AnonymBruker skrev (På 4.10.2025 den 8.46):

De fleste 18-19-åringer er ikke så gode på det.

Ts: misunnelse?? over å bli sykepleier?

Mine foreldre advarte meg, men jeg hørte ikke. Det fikk jeg angre på. Jobbet to år før jeg ikke orket mer og måtte omskolere meg, så da ble det tre år ekstra studielån.

Sykepleier, frisør og jobbe i barnehage er tre yrker jeg virkelig ikke ønsker for mine barn.
Enorm slitasje, lav status, tungt fysisk, de fleste blir uføre om de ikke bytter jobb.

Anonymkode: 13b84...3d8

Jeg håper virkelig du ikke sier dette til barna dine. For det første, sykeoleier er langt fra noe lavstatus-yrke. Er man utdannet sykepleier så får man både anseelse og er sikret jobb for resten av arbeidslivet. Som sykepleier er man ettertraktet på jobb-makredet og mulighetene er mange. Sykepleiere er ikke bare for sykehuset om man ikke skulle ønske det. Jeg kjenner sykepleiere som jobber i oljeindustrien både onshore og offshore, og de jobber som sykepleiere. Sykepleiere er ettertraktet for flere jobber i kommunen og andre steder. 

[Halavard]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2025 den 20.37):

Familie og bekjente prøver alt de kan for å få meg til å heller velge noe annet. Bli noe annet. Du trenger jo ikke å bli det, finnes jo mye annet du kan drive med, det blir for tøft for deg, du som er så flink til å bake kan vel bli baker i stedet for osv osv er svar jeg har fått . Ingen støtter meg. Er det velmenende eller misunnelse pakket inn i omsorg? Sånn var det jo når jeg var barn også. Jeg skulle ikke få drive med det jeg hadde lyst til, bare det som andre ville at jeg skulle drive med. Ballett for eksempel fikk jeg ikke begynne med selv om jeg ønsket det sterkt, men jeg ble tvunget til å synge i kor for å glede besteforeldrene mine. Forskjellen fra da er jo at nå kan ingen stoppe meg fra å gjøre Det jeg vil. Noen som kjenner seg igjen? Hvorfor ha så mange meninger om andres valg i livet?

Anonymkode: 411eb...d8b

Enig i mye av det Uanonym Bruker skrev, dog litt avhengig av kontekst så tror jeg det muligens kan henge sammen med misunnelse. Samtidig biter jeg meg merke i at du(TS) skriver familie og bekjente. Med mindre disse er veldig tett vevet sammen så er jo ikke de reaksjonene du får resultatet av gruppetenking og konsensus der en person lett blir definert og tildelt en rolle. Unntaket må kanskje være hvis du omgås personer som er veldig like familien din og at en lignende sosial dynamikk oppstår, spesielt hvis du selv lever i en gitt rolle. Det kan imidlertid også være genuin omsorg. Vanskelig å si bare basert på det du skriver. Hvis disse personene alltid gir råd som hemmer deg, så er det vel sannsynlig at de ikke har ditt beste i tankene.

I denne tråden har det vært mange innspill fra ulike synsvinkler på sykepleieryrket, både fra de som har erfaring fra yrket og fra oss som mangler det. Selv om det ikke er noen tvil om at mange sykepleierstillinger krever sin kvinne eller mann så er ikke nødvendigvis rundt(?) 650k i lønn, betydelig høyere med spesialkompetanse, i en trygg jobb, en dårlig "deal". Mye kommer vel an på evner, interesser og alternativer. Hva med å gjøre noen undersøkelser på egen hånd i det virkelige liv for å få en realistisk oppfatning?

[AnonymBruker]

Jeg lurer litt på hva alle her i tråden som klager sånn over sykepleieryrket ser for seg de skulle gjort som var så mye bedre...

Anonymkode: c3679...9a9

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2025 den 20.37):

Familie og bekjente prøver alt de kan for å få meg til å heller velge noe annet. Bli noe annet. Du trenger jo ikke å bli det, finnes jo mye annet du kan drive med, det blir for tøft for deg, du som er så flink til å bake kan vel bli baker i stedet for osv osv er svar jeg har fått . Ingen støtter meg. Er det velmenende eller misunnelse pakket inn i omsorg? Sånn var det jo når jeg var barn også. Jeg skulle ikke få drive med det jeg hadde lyst til, bare det som andre ville at jeg skulle drive med. Ballett for eksempel fikk jeg ikke begynne med selv om jeg ønsket det sterkt, men jeg ble tvunget til å synge i kor for å glede besteforeldrene mine. Forskjellen fra da er jo at nå kan ingen stoppe meg fra å gjøre Det jeg vil. Noen som kjenner seg igjen? Hvorfor ha så mange meninger om andres valg i livet?

Anonymkode: 411eb...d8b

Det er ikke noe galt med å ønske å bli sykepleier problemene oppstår derimot når arbeidsforholdene ikke er forsvarlige. Når de nære vet at det kommer til å bli et hardt arbeidsliv og at du mest sannsynlig ikke kommer til å klare å stå i det når du får barn mm fordi arbeidsgiver ikke tilrettelegger, det er dette dine nære ønsker å beskytte deg mot. 

[AnonymBruker]

Nooni skrev (På 3.10.2025 den 23.34):

Du kan selvsagt bli og jobbe med akkurat det du ønsker. 

Det jeg imidlertid lurer på når jeg leser innlegget ditt er hvorfor de forsøker å få deg fra å bli sykepleier. Handler det kun om dem eller handler de om at de, fordi de mener å kjenne deg, ikke synes du passer som det. 

Jeg aner ikke, og jeg gjentar, du skal følge dine drømmer og jobbe med det du vil - men jeg vet også at jeg har møtt mye helsepersonell hvor jeg har tenkt: Du skulle aldri jobbet som .... 

Man må være omsorgsfull og bry seg om pasientene, ja. Det er de som ikke gjør det, dessverre. 

Anonymkode: c5da0...a5e

[AnonymBruker]

Hvorfor mener de du bør velge noe annet? 

Du skriver at noen mener det blir for tøft for deg, hva menes med det? Er de bekymret for om du håndterer turnus? Eller det fysiske? Eller det psykiske? 

Det er mange ulike grunner for å fraråde noen enkelte yrker, og det er vanskelig si om det skyldes omsorg, fordommer, misunnelse eller annet uten å vite hva de begrunner rådene med... 

Når de tipser deg om å bli baker, vil det si at du er veldig fysisk sterk, og de tror du kommer til å trives med å starte på jobb mellom kl 03 og 06 på morgen? 

Anonymkode: 51c1d...361

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Gjør det DU vil, du utdanner deg ikke for andre💛 jeg ville egentlig bli barnehagelærer, men det var ikke «bra nok» for min far… han mente at hvis jeg skulle gå den veien måtte jeg hvertfall bli lærer. Angrer fortsatt

Anonymkode: ebb2c...025

Du angrer på at du ikke ble barnehagelærer? Hva har du røyka egentlig? 😱

Anonymkode: 121b7...59c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Du angrer på at du ikke ble barnehagelærer? Hva har du røyka egentlig? 😱

Anonymkode: 121b7...59c

Hvorfor dømmer du andres valg så hardt? Vet du egentlig forskjellen på disse jobbene? 

Anonymkode: bf9be...ca0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.10.2025 den 3.51):

Hvis noen virkelig ønsker å jobbe innen helse blir de lege, psykolog, farmasøyt, fysioterapeut. Sikkert noe jeg har glemt å ramse opp. Det gir ikke mening å ville jobbe som sykepleier, men ikke som lege. Begge må ha pasientkontakt, men sykepleieren får de kjedelige oppgavene og tunge løftene i tillegg. Hvem velger det hvis de kan slippe? Det er ikke at det ikke er bra nok for meg, men jeg unner barna mine det beste. Hvis de ikke klarer bedre må jeg selvfølgelig akseptere det, men jeg mener at sykepleie aldri vil være et naturlig valg for en som er flink på skolen. 

Anonymkode: c60e6...892

Legen har et mye tyngre ansvar enn sykepleieren. Det er ikke for alle.

Anonymkode: 4581b...0bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2025 den 20.37):

Familie og bekjente prøver alt de kan for å få meg til å heller velge noe annet. Bli noe annet. Du trenger jo ikke å bli det, finnes jo mye annet du kan drive med, det blir for tøft for deg, du som er så flink til å bake kan vel bli baker i stedet for osv osv er svar jeg har fått . Ingen støtter meg. Er det velmenende eller misunnelse pakket inn i omsorg? Sånn var det jo når jeg var barn også. Jeg skulle ikke få drive med det jeg hadde lyst til, bare det som andre ville at jeg skulle drive med. Ballett for eksempel fikk jeg ikke begynne med selv om jeg ønsket det sterkt, men jeg ble tvunget til å synge i kor for å glede besteforeldrene mine. Forskjellen fra da er jo at nå kan ingen stoppe meg fra å gjøre Det jeg vil. Noen som kjenner seg igjen? Hvorfor ha så mange meninger om andres valg i livet?

Anonymkode: 411eb...d8b

Vel... Jeg ble sykepleier og angret. Tenkte det var et gjennomtenkt valg, men som sykepleier følte jeg at jeg ofret meg for alt og alle. Å være sykepleier er å stå på pinne for alle hele tiden: pasienter, kollegaer, ledere.. Og da har du vel gått i den fella du prøver å unngå..? 

Anonymkode: 0ba1a...6b6

[AnonymBruker]

Knirke skrev (På 4.10.2025 den 7.11):

Det er ikke misunnelse, det er omsorg. Mine foreldre viste omsorg ved å si at jeg burde bli akkurat det jeg hadde lyst til. Dummeste rådet jeg har fått! Jeg har kastet bort mange år og hundretusener av studielån-kroner på på tullete valg. Jeg ville jobbe med dyr, jeg ville jobbe utendørs, jeg ville jobbe med noe kreativt, jeg ville så mye.

Det rådet jeg skulle ønske jeg fikk var at jeg måtte finne et yrke med god lønnsvekst, gode karrieremuligheter og med arbeidsoppgaver som jeg kan stå i til jeg blir 70. Folk, særlig kvinner, med fysisk tunge jobber ender altfor ofte opp som minstepensjonister.

Jeg fikk det rådet, og jeg fulgte det, ble jurist, og jeg har angret som en hund mange ganger.

Det finnes ingen fasit på hva slags råd man skal gi andre er vel konklusjonen....

Anonymkode: 4581b...0bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2025 den 20.37):

Familie og bekjente prøver alt de kan for å få meg til å heller velge noe annet. Bli noe annet. Du trenger jo ikke å bli det, finnes jo mye annet du kan drive med, det blir for tøft for deg, du som er så flink til å bake kan vel bli baker i stedet for osv osv er svar jeg har fått . Ingen støtter meg. Er det velmenende eller misunnelse pakket inn i omsorg? Sånn var det jo når jeg var barn også. Jeg skulle ikke få drive med det jeg hadde lyst til, bare det som andre ville at jeg skulle drive med. Ballett for eksempel fikk jeg ikke begynne med selv om jeg ønsket det sterkt, men jeg ble tvunget til å synge i kor for å glede besteforeldrene mine. Forskjellen fra da er jo at nå kan ingen stoppe meg fra å gjøre Det jeg vil. Noen som kjenner seg igjen? Hvorfor ha så mange meninger om andres valg i livet?

Anonymkode: 411eb...d8b

Det er nok omsorg. Men er du den første i familien til å ta høyere utdannelse kanskje? For jeg skjønner ikke om de har høyere ambisjoner for deg om de styrer deg mot baker. Vil det at du velger sykepleie gjøre at du må reise bort fra familien? 
Det er lettere å ta valg for andre enn seg selv, for du må leve med konsekvensene av dine valg. Det er bare du som kan gjøre det valget. Hvis du allerede har bestemt deg så gjør det, men ikke gjør det fordi du endelig kan bestemme selv og det er ett enkelt valg. Ta gjennomtenkte valg, vær kritisk, ser du for deg at du kommer til å jobbe med dette om 20år? Økonomi, familie, hvor du vil bo. Snakk med en rådgiver og noen sykepleiere.

 

Anonymkode: bf9be...ca0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Å bli sykepleier er tvert i mot en god idè!

I disse AI-tider er sykepleie en jobb som ikke står i fare for å bli automatisert bort med det første (jada, det blir nok flere medisindispensere og video-besøk framfor faktiske besøk fra hjemmesykepleien framover, men faktisk pleie er vi en stund unna å kunne automatisere bort)

Det er en trygg jobb med ok lønn. Du vil aldri stå i fare for å stå uten jobb, du får en pensjonsordning med livsvarig utbetaling (i det offentlige) og dersom det kniper en måned så kan du ta en ekstravakt med overtidsbetalt. Turnus er kjipt, ja, men til gjengjeld jobber du redusert arbeidsuke, og lunsjen er inkludert i arbeidstiden. I todelt turnus vil du altså være på jobb i 4,5 timer mindre enn kontorrotter i privat sektor (og disse må nok påregne en del ubetalt overtid også)

Når det er sagt så er det selvsagt ulemper også. Jobber du i pleien vil du ikke ha mulighet til verken hjemmekontor eller fleksitid, noe som kan lette hverdagen når du får familie. På den andre siden så er det ingenting som heter «hjemmekontor selv om du eller barna er syke», så det blir noen ekstra fridager der også. Og det blir aldri noe arbeid som må tas igjen etter fravær, for det har noen andre gjort. 

Alt i alt er det slett ikke et dårlig yrkesvalg. Du får litt mindre fleksibilitet i hverdagen, men hvis du tåler det så er det mange fordeler også.

Anonymkode: ff726...1ff

Mange gode poenger her, og særlig det med AI er noe ungdom på vei inn i et utdanningsløp i dag må ta innover seg. Og det er det ikke mange i foreldregenerasjonen som har en opplyst mening om!

Anonymkode: 4581b...0bf

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2025 den 20.37):

Familie og bekjente prøver alt de kan for å få meg til å heller velge noe annet. Bli noe annet. Du trenger jo ikke å bli det, finnes jo mye annet du kan drive med, det blir for tøft for deg, du som er så flink til å bake kan vel bli baker i stedet for osv osv er svar jeg har fått . Ingen støtter meg. Er det velmenende eller misunnelse pakket inn i omsorg? Sånn var det jo når jeg var barn også. Jeg skulle ikke få drive med det jeg hadde lyst til, bare det som andre ville at jeg skulle drive med. Ballett for eksempel fikk jeg ikke begynne med selv om jeg ønsket det sterkt, men jeg ble tvunget til å synge i kor for å glede besteforeldrene mine. Forskjellen fra da er jo at nå kan ingen stoppe meg fra å gjøre Det jeg vil. Noen som kjenner seg igjen? Hvorfor ha så mange meninger om andres valg i livet?

Anonymkode: 411eb...d8b

Jeg er ( dessverre ) skrudd sammen på en sånn måte at motstand motiverer meg. Til mer folk prøver å påvirke / blande seg inn , dess stødigere står jeg i valgene mine. Hør på din indre stemme , ikke den ytre støyen . Å ikke spør folk om råd , med mindre du ønsker de. Ikke diskuter , bare informer : jo jeg begynner med den utdanningen , valget er tatt . Ikke åpne for diskusjon eller debatt . Kun du selv vet hva som er best for deg. 

[Gaia]

Søk på det du ønsker. Det skal tross alt være yrket ditt i mange år fremover. Ikke bry deg med hva familien din mener. 

[AnonymBruker]

Ballett kostet trolig foreldrene dine mer, både i penger og innsats (kjøring).

Jeg anbefaler dessverre også mine barn å bli noe annet enn sykepleier. Yrket er kjempeviktig og flott, men jeg tror det både er bedre betalt og mer behagelig å være feks byggingeniør. Som ingeniør løper man ikke beina av seg eller har dårlig samvittighet for det man ikke rakk (på samme måten som i helse).

Men velg det du ønsker deg, det er ikke familie og bekjente som skal leve det livet du bestemmer deg for.

Anonymkode: ec6a9...786

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg lurer litt på hva alle her i tråden som klager sånn over sykepleieryrket ser for seg de skulle gjort som var så mye bedre...

Anonymkode: c3679...9a9

Dette lurer virkelig jeg også på. Alle jobber jeg har hatt har vært dårlig betalt, slitsomt osv. 🤷🏽‍♀️ Gleder meg til å starte som sykepleier snart. 

Anonymkode: 379d5...fc6

[AnonymBruker]

Hadde myndighetsalderen vært 21 år, så kunne dine foreldre bestemt din utdannelse, men slik er det ikke lengere.

Anonymkode: b7236...b69

[AnonymBruker]

Sykepleie er et flott yrke med mange muligheter i form av videreutdanning og andre tilstøtende yrker der kompetansen kan brukes. Men du må være utholdende både når det gjelder det fysiske og det mentale. 

Ikke hør på de at du hellere bør bli lege eller psykolog - det er bare et råd fra kjerringer som henger seg opp i status. Sykepleiere har kortere utdanningsløp og er omtrent sikret jobb. Ingen andre utdannelser i dag kan garantere såpass høy grad av sikkerhet. Leger må konkurrere med hverandre og internasjonale søkere om et fåtall LIS1-plasser. Psykologer blir det mer og mer av nå som det er opprettet flere studieplasser, mens budsjettet for psykisk helse henger langt etter. Du slipper alt dette og begynner å tjene gode penger allerede innen 3 år som ferdigutdannet sykepleier. 

Anonymkode: db49e...6b8

[AnonymBruker]

Det er en trygg utdanning, og du har så mange muligheter om du ikke vil jobbe der du er, innen helse da. 

Anonymkode: e8086...34c