Gå til innhold

Hvor ofte og ang hva kontakter dere barns lærere?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

I 1. klasse flere ganger i uken pga udugelig lærer ( også sagt av andre instanser) 

etter det sjeldnere men likevel sikkert hver måned pga eleven skulle på kurs, var syk, trengte ekstra oppfølging pga diverse osv 

på ungdomsskolen var det vel 4-5 ganger på de tre årene , I forbindelse med utstyr som trengte å justeres og forskjellsbehandling av lærer som også andre elever reagere på .

vdg aldri 

Anonymkode: 6e7b1...167

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Hatt kontakt ved fravær, og endel angående tilpassing for ene barnet mitt. Han er mange år foran, og da kreves det en del tilrettelegging - men dette er ofte på lærerens initiativ. Jeg 'maser' ikke, respekterer at lærerne har FULLT program hele tida.

 

Anonymkode: 92492...5e4

AnonymBruker
Skrevet

Ikke læreren så ofte hvis det ikke er noe spesielt. Men SFO har vi hatt litt kontakt med. Barnet forteller om alvorlige hendelser og utrygghet når han er der. Dette har vi dialog med dem om. 

Anonymkode: 1f20b...c97

AnonymBruker
Skrevet

Ganske mye for vårt ene barn, han sliter en del på skolen og vi har behov for litt kontakt. Jeg er derfor veldig bevisst på at vi ikke tar så mye kontakt med læreren til vårt andre barn, som er velfungerende. 
 

forskjellige barn, forskjellige behov. 

Anonymkode: 60a02...87e

  • Hjerte 1
Skrevet

Svært sjelden. I år har jeg kontaktet henne en gang og det var for å informere om en begravelse.

Da brukte jeg skolens chattjeneste

Hun skrev på denne chatten denne uka for å ønske mitt barn gratulerer med dagen og jeg takket. 
 

AnonymBruker
Skrevet

Mine foreldre kontaktet kun lærerne for å gi beskjed om fravær hvis jeg var syk. De deltok også på de obligatoriske foreldremøtene, men utenom det tok de aldri kontakt med lærerne på skolen.

Anonymkode: 04d53...298

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ca snitt for "normalelever" ligger på 3-5 ganger i uken ift trivsel/mistrivsel og generelle krav om faglig oppfølging og forventninger/bestillinger ift høyere karakterer (tross lav tilstedeværelse og manglende måloppnåelse). Her er det ikke bare foreldre som tar kontakt, men selvsagt eleven selv i tillegg til ledelsen som også er kontaktet og forsøker å presse på for at jeg må imøtekomme urimelige krav. 

For elever jeg selv er bekymret for blir jeg sjelden kontaktet. Her ønsker jeg selv å legge inn stor innsats for å tilrettelegge for en bedre fremtid både faglig og sosialt. Her får jeg null støtte fra ledelsen da det ikke foreligger krav fra foreldre eller eleven selv. Alle er fornøyde bare det settes en karakter.

Ja, jeg er møkk lei og utbrent av lærerjobben. Ja, jeg har sagt opp og gleder meg til å starte opp i ny jobb der ressursene mine kan brukes fornuftig. Den norske skolen er dessverre fullstendig korrupt og jeg skammes over hva jeg har vært vitne til gjennom årene som lærer på offentlig vgs.

Anonymkode: b0863...69c

Du skriver at du jobber på vgs? Da er det jo ganske uvanlig å ha kontakt med foresatte. Da er elevene såpass store at de skal klare seg på egenhånd. Mange av elevene har til og med førerkort og jobb.

Anonymkode: 04d53...298

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du skriver at du jobber på vgs? Da er det jo ganske uvanlig å ha kontakt med foresatte. Da er elevene såpass store at de skal klare seg på egenhånd. Mange av elevene har til og med førerkort og jobb.

Anonymkode: 04d53...298

Det er dessverre ikke uvanlig at foreldre tar mye kontakt, og de yngste på vgs er 15-16. Det har blitt en økning i krevende foreldre, også på vgs. 

  • Liker 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Har et barn som startet i 1.klasse i 2009. Jeg var relativt ung mor, 26 da barnet startet på skolen. Følte meg av og til så dum som aldri sendte melding til lærer, selv om jeg hadde alt på stell med egen bolig, god jobb og master-utdanning selv om jeg var ung. Var av og til redd de skulle melde meg til barnevernet fordi jeg ikke engasjerte meg mer 🤣 Fikk bare gode tilbakemeldinger på utviklingssamtalene og aldri tilbakemelding om at barnet ikke trivdes eller hadde problemer med faglig progresjon. Ser jo i fag at jeg var en mønster-forelder.., Alt folk får seg til å plage lærerne med på fritiden. Vent til klokka 8 neste morgen med å ringe eller melde. Det er ikke noe lærer får gjort mellom kl 17-08 uansett, annet enn å få fritiden sin forringet av mas som medfører tankekjør i fritiden. Lurer på hva de samme foreldrene hadde sagt om deres sjef ringte til alle døgnets tider for å snakke om neste dags arbeidsoppgaver…

Anonymkode: 20598...7d7

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Vi har en app vi skal bruke, har ikke mobil/mail til lærere, heldigvis for dem tenker jeg! 
har 3 barn i skolealder, sjeldent jeg kontakter lærer. Maks 5 ganger i året til sammen tenker jeg. 
fravær legger vi inn i appen

Anonymkode: 61680...dc7

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Har et barn som startet i 1.klasse i 2009. Jeg var relativt ung mor, 26 da barnet startet på skolen. Følte meg av og til så dum som aldri sendte melding til lærer, selv om jeg hadde alt på stell med egen bolig, god jobb og master-utdanning selv om jeg var ung. Var av og til redd de skulle melde meg til barnevernet fordi jeg ikke engasjerte meg mer 🤣 Fikk bare gode tilbakemeldinger på utviklingssamtalene og aldri tilbakemelding om at barnet ikke trivdes eller hadde problemer med faglig progresjon. Ser jo i fag at jeg var en mønster-forelder.., Alt folk får seg til å plage lærerne med på fritiden. Vent til klokka 8 neste morgen med å ringe eller melde. Det er ikke noe lærer får gjort mellom kl 17-08 uansett, annet enn å få fritiden sin forringet av mas som medfører tankekjør i fritiden. Lurer på hva de samme foreldrene hadde sagt om deres sjef ringte til alle døgnets tider for å snakke om neste dags arbeidsoppgaver…

Anonymkode: 20598...7d7

For å si det sånn, så lenge man har "normale", velfungerende barn, er det sjelden grunn for kontakt med skolen utover foreldremøter/utviklingssamtaler.

Anonymkode: d94e2...452

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er både forelder og lærer. Som forelder tar jeg svært sjelden kontakt med skolen til mitt barn. Kun ved fravær, dødsfall eller lignende.

Som lærer derimot … jeg får ekstremt mange meldinger. Barna er 10 år, men jeg blir kontaktet om alt mulig:

– «Kan du leite etter drikkeflasken til Ida? Den er blå, men hun husker ikke hvor hun la den.»
– «Lotte har mistet regntrekket sitt, kan du se i alle garderober?»
– «Aron fikk ikke være med på leken i går, kan du ta en prat med de andre elevene?»
– «Maja og Emma kranglet på sms i går. Jeg vet det var på fritiden, men det må tas tak i!»
– «Thea glemte matboksen hjemme, og jeg synes det er rart at ingen voksne oppdaget det.»
– «Henrik nektet å ta på regntøy hjemme, så jeg forventer at dere tar den kampen på skolen.»
– «Mikkel ble lei seg fordi han ikke fikk sitte ved siden av bestekompisen sin da dere byttet plasser. Han sier at Tuva og Emilie fikk sitte sammen og de er gode venner. Hvorfor er det slik forskjell?»
– «Sanna så at Nora himlet med øynene mot henne i garderoben. Dette må stoppes før det går for langt!»
– «Mitt barn forteller at Emil alltid er først i brannrekka. Det er urettferdig Sebastian ikke får stå fremst.»
– «Leon tok med seg en leke hjemmefra og har tradet den bort i friminuttet. Han angrer. Det må trades tilbake!» 
– «Jeg vet ikke hva som skjedde, men mitt barn får ta igjen uansett hva
– «Jeg vil bare at du skal vite at mitt barn aldri lyger, så hvis det er to versjoner av en sak, så er det nok den andre eleven som husker feil.»
– «Det var en skikkelig kamp hjemme i dag tidlig om å kle på seg, så vi sender han uten lue. Håper dere passer på at han tar på seg lue når det blir kaldt.»

Og listen fortsetter. Alt dette, samtidig som jeg underviser, leder samtaler, knytter skolisser, hjelper elever som trenger å bli matet, og prøver å ivareta 27 barns trivsel, læring og trygghet. Jeg har også seks elever med iop som skal følges opp, samt to stykk som skal ha medisiner ila skoledagen. Det er det jeg som må ordne. Jeg elsker jobben min, men noen dager føles det som om jeg driver et døgnåpent kundesenter for foreldres bekymringer, savnede eiendeler og konflikter som startet på fritiden.

Så noen ganger skulle jeg ønske foreldre visste at barn lærer masse av å løse ting selv, finne flasken sin, tåle uenigheter – og erfare at ikke alt trenger å være en voksen sitt ansvar. Vi lærere ser barna. Men vi trenger at foreldrene lar oss være lærere, ikke privatetterforskere, konfliktmeglere og tapt-og-funnet-sjef på heltid.

Anonymkode: 06381...c9d

  • Nyttig 3
Skrevet
Uglems skrev (3 timer siden):

Hvem holder på sånn ?

Diverse foreldre. Dette er meldinger som jeg og mine kolleger har fått opp gjennom årene. 

 

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg håper du nå svarte hva du har opplevd å få meldinger om fra foreldre og ikke hva du som forelder har sendt?

Anonymkode: d715a...963

Det stemmer. Problemet er at det blir stadig flere av dem, og forventningene fra foreldre om hva vi skal utrette som lærere blir stadig høyere. 

AnonymBruker
Skrevet

Vi har barn med autisme, så det blir noe ekstra ifbm møter/tiltak.

La oss si i snitt 2 ekstra meldinger i året? Maks.
 

Fravær meldes i app, og ellers de vanlige samtalene. 
 

Barnet gjør det godt faglig og havner ikke i noen store konflikter/tull, ingen mobbing heller som vi vet om - så da blir behovet ikke der. 

Anonymkode: 9e1a7...878

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg er både forelder og lærer. Som forelder tar jeg svært sjelden kontakt med skolen til mitt barn. Kun ved fravær, dødsfall eller lignende.

Som lærer derimot … jeg får ekstremt mange meldinger. Barna er 10 år, men jeg blir kontaktet om alt mulig:

– «Kan du leite etter drikkeflasken til Ida? Den er blå, men hun husker ikke hvor hun la den.»
– «Lotte har mistet regntrekket sitt, kan du se i alle garderober?»
– «Aron fikk ikke være med på leken i går, kan du ta en prat med de andre elevene?»
– «Maja og Emma kranglet på sms i går. Jeg vet det var på fritiden, men det må tas tak i!»
– «Thea glemte matboksen hjemme, og jeg synes det er rart at ingen voksne oppdaget det.»
– «Henrik nektet å ta på regntøy hjemme, så jeg forventer at dere tar den kampen på skolen.»
– «Mikkel ble lei seg fordi han ikke fikk sitte ved siden av bestekompisen sin da dere byttet plasser. Han sier at Tuva og Emilie fikk sitte sammen og de er gode venner. Hvorfor er det slik forskjell?»
– «Sanna så at Nora himlet med øynene mot henne i garderoben. Dette må stoppes før det går for langt!»
– «Mitt barn forteller at Emil alltid er først i brannrekka. Det er urettferdig Sebastian ikke får stå fremst.»
– «Leon tok med seg en leke hjemmefra og har tradet den bort i friminuttet. Han angrer. Det må trades tilbake!» 
– «Jeg vet ikke hva som skjedde, men mitt barn får ta igjen uansett hva
– «Jeg vil bare at du skal vite at mitt barn aldri lyger, så hvis det er to versjoner av en sak, så er det nok den andre eleven som husker feil.»
– «Det var en skikkelig kamp hjemme i dag tidlig om å kle på seg, så vi sender han uten lue. Håper dere passer på at han tar på seg lue når det blir kaldt.»

Og listen fortsetter. Alt dette, samtidig som jeg underviser, leder samtaler, knytter skolisser, hjelper elever som trenger å bli matet, og prøver å ivareta 27 barns trivsel, læring og trygghet. Jeg har også seks elever med iop som skal følges opp, samt to stykk som skal ha medisiner ila skoledagen. Det er det jeg som må ordne. Jeg elsker jobben min, men noen dager føles det som om jeg driver et døgnåpent kundesenter for foreldres bekymringer, savnede eiendeler og konflikter som startet på fritiden.

Så noen ganger skulle jeg ønske foreldre visste at barn lærer masse av å løse ting selv, finne flasken sin, tåle uenigheter – og erfare at ikke alt trenger å være en voksen sitt ansvar. Vi lærere ser barna. Men vi trenger at foreldrene lar oss være lærere, ikke privatetterforskere, konfliktmeglere og tapt-og-funnet-sjef på heltid.

Anonymkode: 06381...c9d

Men hva med å ta dette opp første foreldremøte?

Send melding om slike ting - resten ordner dere selv/snakker sammen som foreldre.

Legges ved alle ukebrev fast som undertekst. 

Da vet folk hvorfor de ikke får svar tenker jo jeg 🤷‍♀️

Anonymkode: 9e1a7...878

AnonymBruker
Skrevet
Jøyemeg skrev (17 timer siden):

Ang pågående debatt i media. Hvor ofte og ang hva kontakter dere barns lærere for?

Da jeg var liten var det en melding i meldingsboka dagen etter sykefravær og ikke noe mer, men hva og hvordan meldes det om nå?

Melder sykefravær på vigilo og that is it. Ellers kun kontakt med lærer ved behov- noe vi ikke har hatt særlig av. Eldste går i 6 klasse. Kanskje kontaktet læreren 3 ganger på de årene. 

Skolen/lærer sender melding eller ringer om det er noe på skolen vi bør vite om. Sender ut ukeplaner og kort om den forekommende uken hver fredag. 

Anonymkode: f3e0e...cae

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er både forelder og lærer. Som forelder tar jeg svært sjelden kontakt med skolen til mitt barn. Kun ved fravær, dødsfall eller lignende.

Som lærer derimot … jeg får ekstremt mange meldinger. Barna er 10 år, men jeg blir kontaktet om alt mulig:

– «Kan du leite etter drikkeflasken til Ida? Den er blå, men hun husker ikke hvor hun la den.»
– «Lotte har mistet regntrekket sitt, kan du se i alle garderober?»
– «Aron fikk ikke være med på leken i går, kan du ta en prat med de andre elevene?»
– «Maja og Emma kranglet på sms i går. Jeg vet det var på fritiden, men det må tas tak i!»
– «Thea glemte matboksen hjemme, og jeg synes det er rart at ingen voksne oppdaget det.»
– «Henrik nektet å ta på regntøy hjemme, så jeg forventer at dere tar den kampen på skolen.»
– «Mikkel ble lei seg fordi han ikke fikk sitte ved siden av bestekompisen sin da dere byttet plasser. Han sier at Tuva og Emilie fikk sitte sammen og de er gode venner. Hvorfor er det slik forskjell?»
– «Sanna så at Nora himlet med øynene mot henne i garderoben. Dette må stoppes før det går for langt!»
– «Mitt barn forteller at Emil alltid er først i brannrekka. Det er urettferdig Sebastian ikke får stå fremst.»
– «Leon tok med seg en leke hjemmefra og har tradet den bort i friminuttet. Han angrer. Det må trades tilbake!» 
– «Jeg vet ikke hva som skjedde, men mitt barn får ta igjen uansett hva
– «Jeg vil bare at du skal vite at mitt barn aldri lyger, så hvis det er to versjoner av en sak, så er det nok den andre eleven som husker feil.»
– «Det var en skikkelig kamp hjemme i dag tidlig om å kle på seg, så vi sender han uten lue. Håper dere passer på at han tar på seg lue når det blir kaldt.»

Og listen fortsetter. Alt dette, samtidig som jeg underviser, leder samtaler, knytter skolisser, hjelper elever som trenger å bli matet, og prøver å ivareta 27 barns trivsel, læring og trygghet. Jeg har også seks elever med iop som skal følges opp, samt to stykk som skal ha medisiner ila skoledagen. Det er det jeg som må ordne. Jeg elsker jobben min, men noen dager føles det som om jeg driver et døgnåpent kundesenter for foreldres bekymringer, savnede eiendeler og konflikter som startet på fritiden.

Så noen ganger skulle jeg ønske foreldre visste at barn lærer masse av å løse ting selv, finne flasken sin, tåle uenigheter – og erfare at ikke alt trenger å være en voksen sitt ansvar. Vi lærere ser barna. Men vi trenger at foreldrene lar oss være lærere, ikke privatetterforskere, konfliktmeglere og tapt-og-funnet-sjef på heltid.

Anonymkode: 06381...c9d

Fy faen! Hva skjer med folk når de blir foreldre??!

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Ved fravær eller sykdom, dødsfall eller spesielle hendelser som lærer bør være klar over. 

Anonymkode: c2a5e...d3d

AnonymBruker
Skrevet

Kommer aldri til å bli kontaktlærer, men om jeg hadde så hadde jeg kun lest og svart på meldinger når jeg var på jobb.

Har aldri hørt en eneste kontaktlærer som har vært positiv til den delen av jobben, og det er pga foreldrene. 

Er ikke oppegående foreldre som samarbeider som er problemet..

Anonymkode: 6e3dd...61e

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du skriver at du jobber på vgs? Da er det jo ganske uvanlig å ha kontakt med foresatte. Da er elevene såpass store at de skal klare seg på egenhånd. Mange av elevene har til og med førerkort og jobb.

Anonymkode: 04d53...298

En kollega av meg (jobber på vgs.) fikk en telefon fra en mor som lurte på om ikke hun kunne ringe og vekke sønnen hennes hver dag den uken, for moren skulle på ferie 😃

Anonymkode: f37ba...e41

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...