Jeg blir så lei meg, vi har aldri noen besteforeldre som ønsker tid med våre barn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Men har dere alltid ønsket å tilbringe tid sammen med dem da, før og etter dere fikk barn? Mer enn et par besøk i året? Det høres ut som det kun er barnevakt du savner, ikke familie, voksne du selv kan være glad i og bety noe for. Hvis mannen din ikke har noe nært og godt forhold til egne foreldre, er det ikke besteforeldrenes oppgave å sørge for at barnebarna får det. 

Anonymkode: 286ae...c52

Selv om de bor 1 time unna oss, som de også gjør til hans søster så var vi hos de minst 2 ganger måneden før vi fikk barn, også etter vi fikk barn. Alltid vært opptatt av å ha et godt familiebånd, men det kan ikke jeg og mannen styre alene. Hvorfor kan man ikke savne engasjerte besteforeldre uten at man da tenker barnevakt. Og hvorfor er det greit å forskjellsbehandle barnebarn? De har fire barnebarn, 2 av de har vi. 
Nå derimot kan de ikke, det passer ikke, de skal til søstra, de har ikke tid, kanskje en annen helg. 
Klart jeg også skulle ønske noen ville bli kjent med mine barn uten at vi er der, da er det jo besteforeldrene som styrer legging, spising uten våre regler. Jeg som liten koste meg så mye med farmor da vi lagde livretten min sammen, syklet for å bade og danset til musikken til min farmor. Det skjedde jo ikke når mamma hang over oss. 
Det er jo litt slik her på kg, man kan ikke ha en ekte sorg for noe, for det er ikkesant. Sorgen var kun egoistisk og handlet selvsagt ikke om barna mine som har mistet to besteforeldre til døden, og to andre er mer opptatt av de andre barna i familien. Går det ikke å skrive innlegg her uten at alt er baktanker? 
 

Anonymkode: 86c49...a6c

[AnonymBruker]

Egentlig var det er lite sjokk for meg å innse hvor glad min mor og far er i meg! Vi må reise til dem, de bor langt unna. Og jeg følte at de var så glade for at jeg kom hjem med barnebarn. De har vært fantastiske besteforeldre. Men de passer dem jo ikke. Jeg var der..

Det var kanskje ikke før barna ble ungdommer, litt tenåringsfakter..og en ble litt psykisk syk, jeg var sliten osv..at jeg skjønte at det først og fremst var meg de ville tilbringe tid med. 

 

Anonymkode: 23aed...157

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2025 den 18.20):

Vi har hatt barn nå i mange år, min mamma og pappa er døde. Så vi har bare mannen sin side. Der sitter de besteforeldre barnevakt hele tiden for søsken, de er der på overnatting, og svigers snakker om de hele tiden. Våre ser ser de til bursdager, nå begynner de å bli store så de blir mindre og mindre interessert. Likevel det har vært spørsmål hvorfor kan ikke vi sove der, hvorfor er alltid den hos de. 
Vi tenkte etter et sykt tøft år for mannen og meg, at vi kunne trengt en natt vekk. Vi fikk et nei da også, vi får klare oss alene. Det har vi jo alltid gjort, men det er vondt at de ikke vil være med våre fine barn. De er roligere, reflekterte barn. Aldri fått klager på de på skolen, ikke at det egentlig skulle betydd noe. 
Nå spør vi ikke mer, bestemt meg for det at nå har vi sunket lavt nok, vil de ikke så skal de selvsagt ikke. 
Tror jeg blir ekstra trist, for kanskje det hadde vært annerledes om mine levde? 
Blir liksom en ekstra sorg for at jeg ikke har mamma og pappa i livet, savnet blir ekstra sterkt for det er så synlig at de ikke er hos meg mer. 
Så vil sikkert noen mene at vi ikke skal få barn for at andre skal passe, det har vi virkelig ikke fått heller. Vi har ikke gått på en kino, eller spist ute, vært alene på mange, mange år. 
Hadde likevel håpet at barna mine opplevde gode forhold til sine besteforeldre at de ønsket å være med alle barnebarn sine og ikke bare noen av de. 

Anonymkode: 86c49...a6c

Forstår deg veldig godt. Og skjønner at det må være veldig sårt, og slitsomt og tungt å stå i. Har nå voksne bonusbarn som har besteforeldre på den ene siden som er som dine svigerforeldre og ett sett besteforeldre som har gått bort. Det er en fattig eller ingen trøst at «Besteforeldrene» lager ris til egen bak. Barnebarna prioriterer de ikke, og besteforeldrene synes det er leit. Men det er jo konsekvensene av at de ikke har prioritert å bygge en relasjon. Det ligger veldig langt frem i tid - but tables will turn.

Anonymkode: 4b3fd...abc

[Morten1]

Ts, har dere sagt det rett ut til de da? Har dere fortalt de at det blir vanskelig for deres barn å bygge relasjon til besteforeldre som ikke er der?

 

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2025 den 18.33):

Jeg personlig er ferdig med barn, så hvis mine barn mot formodning velger å få egne barn, tar jeg avstand og kommer ikke til å avlaste. 

Anonymkode: 42a8b...715

Man er aldri ferdig med barn. Folk som har en slik tankegang, bør faktisk ikke få barn. 

[Imsdalen]

MariaIsabel skrev (17 minutter siden):

Man er aldri ferdig med barn. Folk som har en slik tankegang, bør faktisk ikke få barn. 

Hvor mange generasjoner fremover forplikter man seg til tenker du? Til man dør? Jammen ikke rart folk slutter å få barn.

[AnonymBruker]

Her lever alle besteforeldrene, men mannens har alltid prioritert hans søsken sine barn, noe som jeg synes er rart da han fikk barn først. De legger ut bilder av at de tar med barnebarna på kilo, teater, badeland, hotellferie.... Våre har aldri blitt spurt. Han eldste ser dette selv nå. Det er sårt. Drar vi på besøk til dem er alltid et av de andre barnebarna der alt å skal overnatte. Vi har et godt forhold til svigerfamilien, er med de relativt ofte, men har aldri blitt prioritert på noen måte. Er sånn ovenfor oss voksne også. Var et år vi snakket om å dra på jentetur (svigermor og svigerinner) til en storby. Så går det noen uker, hører ikke mer om det før svigermor legger ut bilde på snappstory av at de er på et fly, med teksten "på tur med jentene mine". Tror aldri jeg har vært så såra i hele mitt liv 

Anonymkode: 9b007...ef4

[AnonymBruker]

En ting er sikkert er at jeg skal stille opp for alle mine barnebarn, om jeg får noen. Ikke forskjellsbehandle. 

Jeg mener mannen til ts må ta en alvorsprat med dem. Han virker tafatt og konfliksky. Skjønner at dette er sårende.

Anonymkode: ae50d...d1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2025 den 18.20):

Vi har hatt barn nå i mange år, min mamma og pappa er døde. Så vi har bare mannen sin side. Der sitter de besteforeldre barnevakt hele tiden for søsken, de er der på overnatting, og svigers snakker om de hele tiden. Våre ser ser de til bursdager, nå begynner de å bli store så de blir mindre og mindre interessert. Likevel det har vært spørsmål hvorfor kan ikke vi sove der, hvorfor er alltid den hos de. 
Vi tenkte etter et sykt tøft år for mannen og meg, at vi kunne trengt en natt vekk. Vi fikk et nei da også, vi får klare oss alene. Det har vi jo alltid gjort, men det er vondt at de ikke vil være med våre fine barn. De er roligere, reflekterte barn. Aldri fått klager på de på skolen, ikke at det egentlig skulle betydd noe. 
Nå spør vi ikke mer, bestemt meg for det at nå har vi sunket lavt nok, vil de ikke så skal de selvsagt ikke. 
Tror jeg blir ekstra trist, for kanskje det hadde vært annerledes om mine levde? 
Blir liksom en ekstra sorg for at jeg ikke har mamma og pappa i livet, savnet blir ekstra sterkt for det er så synlig at de ikke er hos meg mer. 
Så vil sikkert noen mene at vi ikke skal få barn for at andre skal passe, det har vi virkelig ikke fått heller. Vi har ikke gått på en kino, eller spist ute, vært alene på mange, mange år. 
Hadde likevel håpet at barna mine opplevde gode forhold til sine besteforeldre at de ønsket å være med alle barnebarn sine og ikke bare noen av de. 

Anonymkode: 86c49...a6c

TS mange drittfolk i verden. Har selv noen i familien som aldri hjalp meg med barna, men de løper for mine søsken sine barn. Jeg kuttet dem ut. Deres tap. 

Anonymkode: c439f...131

[AnonymBruker]

Slik var det her også.

Til slutt ble våre barn store og bestemor og bestefar var først og fremst bare et sted søskenbarna var i våre barns øyne.

Siden de kun ble brukt som lekekamerater for å underholde søskenbarna når besteforeldrene var sliten ble det først sånn at de ikke forsto hva de skulle være interessert i besteforeldrene etter om ikke søskenbarna var der. Til slutt ble de lei av søskenbarna også når aldersforskjellen ble for stor og de opplevde at de var barnevakt.

Nå er de så store at besteforeldrene er uinteressante. De er bare på besøk og med på ting av plikt og om vi er med. De har ikke noe glede eller ønske om å være med dem.

Dette har besteforeldrene skapt helt selv ved å ha åpen dør og hjem nr 2 for noen barnebarn og ha døren stengt for andre, bortsett fra om de er interessante for de første som avlastning eller underholdning.

Litt rart å høre dem nå spørre 22 åringen: «hvorfor besøker du oss ikke?»

Anonymkode: e2622...a93

[Thirdy]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2025 den 18.33):

Jeg personlig er ferdig med barn, så hvis mine barn mot formodning velger å få egne barn, tar jeg avstand og kommer ikke til å avlaste. 

Anonymkode: 42a8b...715

Hva mener du? Har du ikke lyst å stille opp i det hele tatt? Det vil jo være din egen familie det er snakk om..

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg vet ikke om det er så unormalt som du fremstiller det. Både kvinner og menn får barn de ikke ønsker, det skjer hele tiden. Terskelen for abort er dessverre høy for mange. Enda høyere var den for noen år siden. Kvinner kan manipuleres til å beholde og menn kan bli baby trapped. Så kan det tenkes at man planlegger og ønsker barn, men at barnet på grunn av påvirkning utenfra får avvikende og dårlige holdninger, alvorlige rusproblemer, alvorlige psykiske problemer eller kriminell løpebane, og i tillegg setter egne barn til verden. Det er tusenvis av gode grunner til at noen velger avstand fra barn og barnebarn, som du er heldig nok til å ikke oppleve i ditt liv. 

Anonymkode: 42a8b...715

Ingenting av det du nevner er gode grunner. 

[AnonymBruker]

Morten1 skrev (10 timer siden):

Ts, har dere sagt det rett ut til de da? Har dere fortalt de at det blir vanskelig for deres barn å bygge relasjon til besteforeldre som ikke er der?

 

Dette har flere andre spurt om, og jeg lurer også, for det er jo ganske relevant om de har prøvd å ta det opp.

Virker ikke som TS er interessert i å svare på det.

Anonymkode: d024d...b3e

[MariaIsabel]

Imsdalen skrev (1 time siden):

Hvor mange generasjoner fremover forplikter man seg til tenker du? Til man dør? Jammen ikke rart folk slutter å få barn.

Til man dør ja, selvsagt - men det betyr ikke at man har hovedansvar i hverdagen, bare at man har et ansvar for å ta på seg en besteforelderrolle, vise interesse for barnebarna og ha de på besøk av og til, både for å bygge en relasjon til dem, og for å avlaste egne barn. Velger man å få barn, velger man også å potensielt få barnebarn (og evt oldebarn, men da blir det gjerne litt mindre kontakt siden de har egne besteforeldre).

Barn er en livslang forpliktelse, og jeg mener det er direkte forkastelig når folk tenker at man er ferdig så fort de er 18. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2025 den 18.52):

Så trist. Selv er jeg en gammel mann, barnløs,  som skulle gitt mye for å passe barnebarn. Gått turer i skog og mark, grille på bålet, gå på ski, spille spill etc.  Men jeg er helt alene og kommer til å dø alene. 

Anonymkode: 0f013...3d4

Meld deg som reservebestefar, mange som treng det❤️

Anonymkode: 2c561...044

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Dette har flere andre spurt om, og jeg lurer også, for det er jo ganske relevant om de har prøvd å ta det opp.

Virker ikke som TS er interessert i å svare på det.

Anonymkode: d024d...b3e

Jeg har svart på dette. Jeg skrev at jeg mener det er mannen sin jobb, han mener det er ingen vits de vil si seg uenig og nekte. Han mener de kommer ingen vei med det. Når tråden er lang så forstår jeg at det er utfordrende å lese alle innlegg, likevel ikke ta en avgjørelse om hva jeg er eller ikke er interessert i å svare ut i fra det. Jeg har nemlig svart, foreldre til mannen er det han som må bestemme hvor mye kontakt, hva som skal tas opp med og hvordan de da tar det til seg. 
Tror du mennesker som forskjellsbehandler vil ta det til seg å fortelle oss da at de liker ikke våre barn derfor? Nei aldri i verden om det vil endres eller at de tar det til seg. Da hadde de i utgangspunktet ikke forskjellsbehandlet i første omgang. 

Anonymkode: 86c49...a6c

[AnonymBruker]

Dette høres rart ut. Hvorfor sier de nei?

Jeg har aldri stilt forventinger som dette til besteforeldre. Her bruker vi barnas tanter og onkler, og de oss, ved behov. 

Anonymkode: 3961c...636

[AnonymBruker]

 

MariaIsabel skrev (1 time siden):

Til man dør ja, selvsagt - men det betyr ikke at man har hovedansvar i hverdagen, bare at man har et ansvar for å ta på seg en besteforelderrolle, vise interesse for barnebarna og ha de på besøk av og til, både for å bygge en relasjon til dem, og for å avlaste egne barn. Velger man å få barn, velger man også å potensielt få barnebarn (og evt oldebarn, men da blir det gjerne litt mindre kontakt siden de har egne besteforeldre).

Barn er en livslang forpliktelse, og jeg mener det er direkte forkastelig når folk tenker at man er ferdig så fort de er 18. 

Det er vel ingen som sier at egne barn ikke er en livslang forpliktelse. Her er det snakk om barnebarn.

Anonymkode: e6529...4c1