Jeg blir så lei meg, vi har aldri noen besteforeldre som ønsker tid med våre barn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Et par ganger i året var det som ble nevnt tidligere i tråden. Hva tenker du er passende hyppighet da? For noen som ikke ønsker rollen som "tradisjonell bestemor"?

Anonymkode: e6529...4c1

Er vel mulig å stikke innom å si hei en gang i måneden? Da ser man egne barn og barnebarn. 
Jeg skrev at mine ser sine et par ganger i året i bursdager, det holder ikke til å vise en interesse for barnebarna. Hva er en tradisjonell bestemor i dine tanker? Hva er det du er så opptatt av i livet så du ikke har tid til egne barn eller barnebarn? 

Og jeg har et spørsmål hvordan tenker du det skal fungere å ta avstand fra barnebarn, men ikke barna dine? Eller skal du ta avstand fra de også? 
 

Anonymkode: 86c49...a6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er vel mulig å stikke innom å si hei en gang i måneden? Da ser man egne barn og barnebarn. 
Jeg skrev at mine ser sine et par ganger i året i bursdager, det holder ikke til å vise en interesse for barnebarna. Hva er en tradisjonell bestemor i dine tanker? Hva er det du er så opptatt av i livet så du ikke har tid til egne barn eller barnebarn? 

Og jeg har et spørsmål hvordan tenker du det skal fungere å ta avstand fra barnebarn, men ikke barna dine? Eller skal du ta avstand fra de også? 
 

Anonymkode: 86c49...a6c

Det handler ikke om å ta avstand, men å ikke involvere seg. Jeg er jo ikke interessert i at vi skal ha et forhold der ungene får lyst til å komme på overnatting og slike ting. Det skjer ikke. Hvis du tar barna dine med på besøk til venninnen din f.eks., så er det jo du som er på besøk, du forventer sikkert ikke at venninnen din skal samhandle med dine barn gjennom hele besøket.

Anonymkode: e6529...4c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det handler ikke om å ta avstand, men å ikke involvere seg. Jeg er jo ikke interessert i at vi skal ha et forhold der ungene får lyst til å komme på overnatting og slike ting. Det skjer ikke. Hvis du tar barna dine med på besøk til venninnen din f.eks., så er det jo du som er på besøk, du forventer sikkert ikke at venninnen din skal samhandle med dine barn gjennom hele besøket.

Anonymkode: e6529...4c1

Jeg har veldig godt forhold til barna til venninne mine, så jo det er forventet. 
Så er det forskjell på din egen mamma og en venninne. Jeg tror du kan miste barna dine på den måten du tenker her. Handler ikke om barnepass, men det hadde betydd mye for meg at mine barn fikk bli kjent med min mamma. De er min stolthet, og min mamma var jo min nærmeste halve livet mitt. 

Anonymkode: 86c49...a6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har veldig godt forhold til barna til venninne mine, så jo det er forventet. 
Så er det forskjell på din egen mamma og en venninne. Jeg tror du kan miste barna dine på den måten du tenker her. Handler ikke om barnepass, men det hadde betydd mye for meg at mine barn fikk bli kjent med min mamma. De er min stolthet, og min mamma var jo min nærmeste halve livet mitt. 

Anonymkode: 86c49...a6c

Jeg tror kanskje mange av oss som ikke vil ha en typisk bestemorrolle tenker at jo mindre kontakt, jo bedre, At hvis ungene får et nærmere forhold så sklir det plutselig over i besøk hver uke og overnatting hver tredje helg. Så da er det lettere å ikke involvere seg i det hele tatt. Jeg vil jo i hvert fall ikke ende opp i en situasjon der jeg må skuffe barnebarna fordi de har lyst til å se meg oftere enn jeg har lyst til å se dem.

Anonymkode: e6529...4c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tror vi kan konkludere med at den refleksjonen unge har i dag om hvorvidt de skal få barn eller ikke ,er bra! Virker som om mange av de som fikk barn i forrigående generasjoner ikke reflekterte nevneverdig over egne valg. Har selv foreldre som ikke har vært interessert. De har prioritert seg selv og det å være i Spania med venner. Nå er alderen såpass høy at de holder seg i Norge,men min far lurer på hvorfor jeg aldri ringer og forstår ikke hvorfor jeg ikke kommer på besøk. Mine barn er nå tenåringer og ser besteforeldre til typ bursdager og jul. Er ingen kontakt utover det. Har vært ganske sårt, spesielt for datteren min da hun ser venninnene skal til "Mimmi"for å dra på kino,ut å spise,shoppe etc. Vi prater åpent om det og jeg sier at "jeg får ikke forandret på dem,men kommer til å gjøre annerledes selv" . Mere enn det går jeg ikke gjort. Så egoismen til andre påvirker i generasjoner. Min ne foreldre har jo egentlig en stor familie,men nå sitter de alene. Det toget har gått...

Anonymkode: 9cfcd...e4e

Men jeg skal vedde på at du selv, du var veldig mye hos dine besteforeldre slik at dine foreldre hadde mye barnefri. 

Anonymkode: 34466...be3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg tror kanskje mange av oss som ikke vil ha en typisk bestemorrolle tenker at jo mindre kontakt, jo bedre, At hvis ungene får et nærmere forhold så sklir det plutselig over i besøk hver uke og overnatting hver tredje helg. Så da er det lettere å ikke involvere seg i det hele tatt. Jeg vil jo i hvert fall ikke ende opp i en situasjon der jeg må skuffe barnebarna fordi de har lyst til å se meg oftere enn jeg har lyst til å se dem.

Anonymkode: e6529...4c1

Jeg klarer dessverre ikke å forstå deg, du er redd for å få et godt forhold til din nærmeste familie, jeg klarer ikke å sette meg inn i det. Hvem vil vel ikke ha god kontakt med egne barn? Og med de følger også med barnebarn. Det betyr ikke overnatting og passing flere ganger i måneden. Det betyr at man viser man er glade i de, glade for å se de, har litt kontakt og viser en interesse. 
Så hadde jeg vært datteren hadde du såret meg helt utrolig, egentlig følt meg uønsket. Det er vi foreldre som setter barn til verden, barna velger ikke det selv. Da har vi et ansvar også når barna våre blir voksene. Når jeg mistet min mamma så innså jeg hvor mye datter jeg fortsatt var. Vi hadde ikke det næreste forholdet, men jeg mistet fotfeste når mamma ble borte. En bit av meg forsvant. Hun hadde heller ikke barna mine på overnattingsbesøk, men hun kom innom med litt frukt i blant, ut å spiste, sammen på 17 mai viste interessen i barna mine. Spurte de hvordan ting var, snakket med de. 

Anonymkode: 86c49...a6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Men for å snu litt på det da, hvis jeg var din mor og du vet at jeg ikke er interessert i unger, vil du virkelig at barna dine skal tilbringe tid med meg? De merker jo garantert at dette er noe jeg ikke har lyst til, og det føles nok ikke så bra for de.

Anonymkode: e6529...4c1

Jeg ser den generelle "barn er uinteresante". Det er få barn jeg liker, men mine egne, søsken sine osv. De som har felles gener med meg i noen grad. Hvis mine barn får barn så vil jeg titte inn i ansiktet deres og mest sannsynlig se trekk av mine egne barn fra da de var baby. Det er det viktigste som skjer i mitt barn sitt liv og jeg kommer til å ønske å være det for MITT barn. Og når de får barn er de en slags naturlig "pakkeløsning" hvor deres barn er med. Så om jeg liker barn eller ikke på det tidspunktet så vil jeg ha en viss interesse bare fordi dette er det største i livet til mine barn. 

Anonymkode: a8b86...c62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Egne barn betyr alt. Virkelig. Det er ikke noe galt med verken deg eller ungene dine, det må du aldri tenke. Men mange av oss som er besteforeldre nå ble på mange måter presset inn i A4-livet, og nå som egne barn er voksne vil vi gjerne oppleve litt av det vi følte at vi ga avkall på. Og for noen av oss er det ikke plass til barnebarn. Kall det gjerne en egotripp. Men det er ikke din feil.

Anonymkode: e6529...4c1

Men de betyr jo ikke alt når du ikke ønsker noen form for relasjon med dine barns barn. Da er du kanskje glad i dine barn, men den egoistiske "nå er det 110% MIN TUR" vil naturligvis gjøre at barna dine på et tidspunkt blir mindre glad i deg. Er det ikke NOEN lørdager eller søndager i et år du har plass til å stikke innom og leke i 15 minutter, snakke litt løst med dem om barnehagen/skolen i 10 minutter, spise litt kake i 20 minutter og bruke resten av tiden på besøk til å være med ditt barn mens barna kommer litt til og fra og vil vise deg ting eller spørre om noe? Er tiden din så mye viktigere enn barnet ditt? 

 

Anonymkode: a8b86...c62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg tror kanskje mange av oss som ikke vil ha en typisk bestemorrolle tenker at jo mindre kontakt, jo bedre, At hvis ungene får et nærmere forhold så sklir det plutselig over i besøk hver uke og overnatting hver tredje helg. Så da er det lettere å ikke involvere seg i det hele tatt. Jeg vil jo i hvert fall ikke ende opp i en situasjon der jeg må skuffe barnebarna fordi de har lyst til å se meg oftere enn jeg har lyst til å se dem.

Anonymkode: e6529...4c1

Hva tror du har ført til at du har såpass spesielle verdier i forhold til normen? Mener det ikke fordømmende, men er nysgjerrig. Er du bitter over å ha brukt tid på egne barn? I en kjent studie som gikk over hele livsløp i en stor populasjon i Usa, kartla man hva folk var glad for i livene sine, og hva de angret på. Det var overraskende unisont at det folk angret mest på var at de tilbrakte for lite tid med barn og familien (herunder barnebarn). Har du tenkt noe på hvorfor du er såpass annerledes på dette punktet?

Anonymkode: 9993b...617

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men hvem er det som har glede av at jeg møter barnebarna et par ganger i året? Skal man ha et godt forhold til barnebarna krever det mye mer kontakt enn som så, og da ender man opp i den tradisjonelle rollen som jeg ikke vil ha.

Anonymkode: e6529...4c1

Nei. Mine barn ser ikke sin ene besteforelder så ofte (kanskje 4 ganger i året), men de er glad i hen og trives i hen sitt selskap. De snakker fint sammen og søker til hen når de treffes (kos, sitte på fanget, holde hånda når vi går tur). Dette er ikke noe vi har sagt de må eller bedt dem om, de gjør det av fri vilje. 

Anonymkode: a8b86...c62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hva tror du har ført til at du har såpass spesielle verdier i forhold til normen? Mener det ikke fordømmende, men er nysgjerrig. Er du bitter over å ha brukt tid på egne barn? I en kjent studie som gikk over hele livsløp i en stor populasjon i Usa, kartla man hva folk var glad for i livene sine, og hva de angret på. Det var overraskende unisont at det folk angret mest på var at de tilbrakte for lite tid med barn og familien (herunder barnebarn). Har du tenkt noe på hvorfor du er såpass annerledes på dette punktet?

Anonymkode: 9993b...617

Jeg føler jo på sett og vis at jeg ble "lurt" til å ofre mitt eget liv for å få barn. Jeg var 19 år da jeg ble gravid, og det er så lenge siden at abort knapt var et tema da. Vi tenkte rett og slett ikke på at det fantes et alternativ, alle skulle stifte familie. Ingen tenkte over om de faktisk hadde lyst på barn eller at det fantes andre alternativ (det gjorde jo nesten ikke det). Jeg giftet meg som 20-åring og ble skilt fire år etter. Har levd hele livet som alenemor og har hatt det blytungt. Gjort alt for ungene. Så ja, jeg er nok bitter. Særlig når seg ser hvor vanlig og akseptert det har blitt å velge bort barn. Tenker på hvor annerledes livet kunne vært. Nå er jeg ferdig med å sette alle andre først, nå vil jeg også velge bort.

Anonymkode: e6529...4c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det får du tolke som du vil, jeg har alltid synes det er vanskelig å plassere barn hos fremmede mennesker som ikke er familie. Vi hadde en trillepike når barna var små. 

Herregud, tror du reservebesteforeldre er to totalt random personer man bestiller fra gang til gang? Det er faktisk folk som ønsker en varig relasjon både til barna og dere foreldre. Man må selvklart legge en innsats i å bli kjent med dem inntil de ikke er såkalt 'fremmede mennesker' lengre. 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det blir ikke det samme for barna at vi henter inn fremmede mennesker, mens de ser levende besteforeldre være opptatt av de andre. 

Anonymkode: 86c49...a6c

Barn bryr seg ikke om folk de ikke har noe forhold til. Og folk som ikke bryr seg om dem, er det foreldrene ansvar å skjerme dem for. 

Anonymkode: 1901d...c74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg tror kanskje mange av oss som ikke vil ha en typisk bestemorrolle tenker at jo mindre kontakt, jo bedre, At hvis ungene får et nærmere forhold så sklir det plutselig over i besøk hver uke og overnatting hver tredje helg. Så da er det lettere å ikke involvere seg i det hele tatt. Jeg vil jo i hvert fall ikke ende opp i en situasjon der jeg må skuffe barnebarna fordi de har lyst til å se meg oftere enn jeg har lyst til å se dem.

Anonymkode: e6529...4c1

Hverdagen er så travel at jeg ønsker IKKE at barna mine skal overnatte hver uke eller passes av besteforeldre hver uke. Uansett så har vi 3 sett besteforeldre (skilsmisse hos noen) og hvis alle de skal passe eller besøke så rekker ikke barna å være med venner omtrent. Og vi som kjernefamilie vil også ha noe tid sammen. Hvis bestemor kommer på besøk hver søndag så blir det slitsomt hvis det skal dra ut i mange timer😮‍💨 noen ganger er det stor stas at bestemor ringer, snakker 3 minutter med ungene. Ikke noe mer. De fikk litt bestemortid, og kan løpe videre til hva de nå drev med. Bestemor kan være glad i barnebarn uten å brenne seg ut.

Anonymkode: a8b86...c62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Herregud, tror du reservebesteforeldre er to totalt random personer man bestiller fra gang til gang? Det er faktisk folk som ønsker en varig relasjon både til barna og dere foreldre. Man må selvklart legge en innsats i å bli kjent med dem inntil de ikke er såkalt 'fremmede mennesker' lengre. 

Barn bryr seg ikke om folk de ikke har noe forhold til. Og folk som ikke bryr seg om dem, er det foreldrene ansvar å skjerme dem for. 

Anonymkode: 1901d...c74

For oss er ikke dette riktig, det vil alltid væte tvil om hvem disse er sånn egentlig. 
Og selvfølgelig vet de at de som kommer til bursdager og jul er besteforeldre. Hvorfor skal vi voksene fortelle at barna ikke bryr seg som det de ser. 
Vi har tenkt tanken, vi har også vært kontakt med kommunen vurdert homestart. Det passet ikke oss. Forstår ikke hvorfor du blir så sint for en løsning for deg ikke passer for andre? 

Anonymkode: 86c49...a6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva tror du har ført til at du har såpass spesielle verdier i forhold til normen? Mener det ikke fordømmende, men er nysgjerrig. Er du bitter over å ha brukt tid på egne barn? I en kjent studie som gikk over hele livsløp i en stor populasjon i Usa, kartla man hva folk var glad for i livene sine, og hva de angret på. Det var overraskende unisont at det folk angret mest på var at de tilbrakte for lite tid med barn og familien (herunder barnebarn). Har du tenkt noe på hvorfor du er såpass annerledes på dette punktet?

Anonymkode: 9993b...617

Jeg vet ikke om det er så unormalt som du fremstiller det. Både kvinner og menn får barn de ikke ønsker, det skjer hele tiden. Terskelen for abort er dessverre høy for mange. Enda høyere var den for noen år siden. Kvinner kan manipuleres til å beholde og menn kan bli baby trapped. Så kan det tenkes at man planlegger og ønsker barn, men at barnet på grunn av påvirkning utenfra får avvikende og dårlige holdninger, alvorlige rusproblemer, alvorlige psykiske problemer eller kriminell løpebane, og i tillegg setter egne barn til verden. Det er tusenvis av gode grunner til at noen velger avstand fra barn og barnebarn, som du er heldig nok til å ikke oppleve i ditt liv. 

Anonymkode: 42a8b...715

[AnonymBruker]

Det var trist, ts. Veldig vondt med slik forskjellsbehandling 😞 Vanskelig å forklare for barna også.

Jeg ville funnet en fast barnevakt. En nabo eller liknende dere stoler på som kan bli kjent med barna og være betalt barnevakt innimellom?

Så kan kontakten med svigersen være på et lavt nivå for å lette det såre for dere. 

Anonymkode: d1b79...ea5

[AnonymBruker]

Er din manns søsken jenter? Jeg opplever at mine svigerforeldre hjelper sine to døtre MYE mer enn de hjelper oss. De har vært ekstremt mye barnevakt for sitt første barnebarn (vi snakker at barnet kunne bo der i en uke eller mer i strekk), og de hjelper også sin yngre datter, selv om de nå har mye dårligere helse. Men det er visst litt annerledes med oss. 

Anonymkode: 18cb8...0ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Er din manns søsken jenter? Jeg opplever at mine svigerforeldre hjelper sine to døtre MYE mer enn de hjelper oss. De har vært ekstremt mye barnevakt for sitt første barnebarn (vi snakker at barnet kunne bo der i en uke eller mer i strekk), og de hjelper også sin yngre datter, selv om de nå har mye dårligere helse. Men det er visst litt annerledes med oss. 

Anonymkode: 18cb8...0ec

Ja, det er søster han har. Eldre søster da, men det er trist om det er forskjell på å være farmor og mormor, mine barn betyr jo like mye for meg jeg har gutt og jente. Trist om dette er "standar" liksom. Her har alltid svigermor blitt sluppet til, jeg har prøvd å være lik med både ho og mamma når mamma levde. 

Anonymkode: 86c49...a6c

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon og vurderer å konfrontere svigerforeldre selv om det blir vanskelig. Andre som har konfrontert?

Anonymkode: 41161...91d