Om å dra innom kolleger med baby i svangerskapspermisjon

[Uanonym bruker]

Her er det vanlig at folk som har fått barn, kommer innom i lunsjen og viser fram babyen en gang i løpet av permisjonen. De fleste synes det er trivelig, men det er selvfølgelig frivillig - både å komme med babyen og å gi babyen oppmerksomhet.

På en arbeidsplass med dårlig miljø der man ikke trivdes, ville jeg ikke tenkt at det var naturlig med et sånt besøk.

[AnonymBruker]

Uanonym bruker skrev (1 minutt siden):

Her er det vanlig at folk som har fått barn, kommer innom i lunsjen og viser fram babyen en gang i løpet av permisjonen. De fleste synes det er trivelig, men det er selvfølgelig frivillig - både å komme med babyen og å gi babyen oppmerksomhet.

På en arbeidsplass med dårlig miljø der man ikke trivdes, ville jeg ikke tenkt at det var naturlig med et sånt besøk.

Takk for nyttig innspill!

Anonymkode: 4f697...74e

[AnonymBruker]

Jeg var innom i pausen en gang fordi sjefen spurte. Skulle være noe «arrangement»-opplegg, og hun tenkte det kunne være kjekt for meg også. Men baby gråt fra vi gikk inn døra. Jeg gikk etter 15 minutt, og da var jeg helt gjennomsvett og stressa. Fikk ikke snakket med en person. 
 

ellers har jeg ikke gått innom. Har flere kollegaer jeg er glad jeg fikk slippe de mnd jeg var borte. I tillegg er det få som er interessert i babyer.. bare merk deg når du kommer tilbake på jobb hvor lite interessert folk egentlig er. På min arbeidsplass er det kun jeg som er småbarnsmor. Resten har tenåringer og voksne barn. Selv om jeg kan føle behov for å snakke om hva som skjer i mitt liv så er alle andre helt andre steder i livet.

Anonymkode: ad9b4...d56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg var innom i pausen en gang fordi sjefen spurte. Skulle være noe «arrangement»-opplegg, og hun tenkte det kunne være kjekt for meg også. Men baby gråt fra vi gikk inn døra. Jeg gikk etter 15 minutt, og da var jeg helt gjennomsvett og stressa. Fikk ikke snakket med en person. 
 

ellers har jeg ikke gått innom. Har flere kollegaer jeg er glad jeg fikk slippe de mnd jeg var borte. I tillegg er det få som er interessert i babyer.. bare merk deg når du kommer tilbake på jobb hvor lite interessert folk egentlig er. På min arbeidsplass er det kun jeg som er småbarnsmor. Resten har tenåringer og voksne barn. Selv om jeg kan føle behov for å snakke om hva som skjer i mitt liv så er alle andre helt andre steder i livet.

Anonymkode: ad9b4...d56

Uff, høres ut som vi har det litt likt. Der jeg jobber er det ingen eldre generasjoner med barn. Bare veldig giftig sosialt miljø. Har håp om at det blir noen endringer mens jeg er borte, ellers har jeg tenkt å komme meg vekk i mellomtiden, så innstiller meg på at tiden før jeg går ut i permisjon er min uoffisielle oppsigelsestid - mentalt sett for meg. Isåfall starter den veldig snart. Det er godt å tenke på. Er lei meg for om mistrivsel på jobb kan påvirke jenta i magen negativt. 

Anonymkode: 4f697...74e

[Lillibetha]

Det er vel mest de med baby som har lyst til å komme og vise fram. Folk flest er ikke interessert i babyen din.

[AnonymBruker]

Du går jo kun innom dersom ønsker det. Lever du alltid livet etter andres forventninger? Eller hva andre gjør?

Start med å gjøre ting for deg selv fordi du ønsker det.. 

Anonymkode: 48818...a90

[AnonymBruker]

Lillibetha skrev (1 minutt siden):

Det er vel mest de med baby som har lyst til å komme og vise fram. Folk flest er ikke interessert i babyen din.

Takk for innspill!

Anonymkode: 4f697...74e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du går jo kun innom dersom ønsker det. Lever du alltid livet etter andres forventninger? Eller hva andre gjør?

Start med å gjøre ting for deg selv fordi du ønsker det.. 

Anonymkode: 48818...a90

Takk for innspill. Jeg har en leder som stiller høye krav til deltakelse ved 100% sykemelding osv, respekterer ikke at den ansatte ikke skal være på jobb. Så jeg kan veldig godt se for meg at dersom kollegaen min er innom med sin baby så blir det masse skitsnakk om meg dersom jeg ikke gjør det. 

Anonymkode: 4f697...74e

[AnonymBruker]

Lurer på om jeg skal bytte bransje helt. Føler det er så mye kvinnedrama i mediebransjen… 

Anonymkode: 4f697...74e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Har tenkt det samme. 
Har også tenkt tidligere at enkelte av dem kunne gjerne fått gnidd inn i trynet at jeg fant verdens beste mann og har nå fått en vakker liten jente. Mens vedkommende fortsatt er singel, barnløs og kommer til å forbli barnløs, og ekstremt sær. 
Men er usikker på om jeg skal gidde å bruke energi på det. 

Anonymkode: 4f697...74e

Enda en som tror det å ligge med en tulling er en sensasjon. Vi lever i 2025. Mange har blitt trygge på seg selv, og velger faktisk da harmoniske singellivet helt bevisst. Blir gøy for oss single å se når mannen din ønsker deg dit pepperen gror, når det blir tid for å dele eiendeler og gå hver deres vei. For du vet at de fleste forhold ender i brudd. Masse lykke til

Anonymkode: 578cd...969

[AnonymBruker]

De besøkene er det for mange av spør du meg. Jeg synes det er litt kleint at det er nærmest obligatorisk å stå over og glo på babyen og si "så fin" (alle babyer ser like ut spør du meg), og så kommer en mann med en eller annen vits til oss kvinner rundt om at "nå rasler det i eggstokkene" eller annen hentydning til at alle vi kvinner elsker barn og vil ha barn (noe jeg aldri skal ha, jeg kjenner jo heller eggstokkene snurpe seg sammen).

Det er jo hyggelig å møte kolleger igjen altså, men jeg kunne klart meg helt fint uten at de har med babyen. Og jeg legger i all fall ikke merke til hvem som er innom eller ei. Bare mine nærmeste, som avtaler med meg om jeg er på kontoret og er ledig når de tenkte å komme innom. Resten kan jo ha vært der når jeg har vært på hjemmekontor, hvem vet. Det blir jo tilfeldig om man treffer på dem eller ei.

Du sier det er helt umulig å vite hvem som er på jobb når - da er det jo umulig for dem å vite om du har vært innom eller ei?

Med et dårlig arbeidsmiljø hvor du har lyst til å slutte, så sitter de vel ikke og teller på dagene til du kommer på besøk så de får se babyen din, eller oppdaterer hverandre på om du har vært innom når de ikke var der. 

Noen ganger tror vi selv at folk er mye mer opptatt av oss enn de egentlig er. Dette kan være en situasjon hvor du sitter og grubler over noe, som andre gir totalt blanke i. Det er ikke-problem. Det giftige arbeidsmiljøet har bare køddet med hodet ditt og gjort deg usikker. 

Du skal til og med sannsynligvis slutte, kanskje aldri se dem igjen. Så: Fuck it. Avtal eventuelt en kaffe utenfor kontoret med kollegaen du liker. Denne kollegaen må jo vite når hun jobber, det vil være vanskelig å ha en jobb og aldri vite når man skal stille opp 😂 Så kan du jo spørre når du tar den kaffen utenfor kontoret, hvem som er på jobb - er det noen du liker og vil se hei til så kan du gå opp da om du føler for det, eller droppe det hvis ikke.

Anonymkode: a1c79...487

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Lurer på om jeg skal bytte bransje helt. Føler det er så mye kvinnedrama i mediebransjen… 

Anonymkode: 4f697...74e

Jeg er også i mediebransjen..

Ikke mye "kvinnedrama" som du kaller det her. Veldig godt arbeidsmiljø. Noe misnøye med ledere og diverse er det jo, alt går absolutt ikke knirkefritt i alle ledd, men det er ikke en kjønnsgreie.

Jobber i et medie da. Du jobber kanskje i mediebyrå? Har inntrykk av at det er litt mer dramatisk i den delen av bransjen...

Det finnes hyggelige og ikke-giftige arbeidsplasser i media også altså, jeg har jobbet tre steder (alle medie/kanal), og storkost meg. Du trenger ikke nødvendigvis bytte bransje totalt.

Anonymkode: a1c79...487

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg har jobbet flere ulike steder hvor det har vært normalt å dra innom jobben med baby i svangerskapspermisjon. Jeg har tenkt for min del at det hadde helt sikkert vært koselig. 

Men nå er jeg førstegangsgravid, og i jobben jeg har nå opplever jeg utfrysing, forskjellsbehandling og at det generelt er et giftig arbeidsmiljø. Jeg trives ikke i det hele tatt med unntak av når jeg kun sitter sammen med kolleger som ikke tar del i dette giftige miljøet, og som jeg har en god relasjon til. En av kollegene har jeg fått en nær relasjon til, vi har blitt veldig gode venninner. 

Jeg føler ikke at det blir koselig eller naturlig å ta med baby dit. Jeg har et håp om å få byttet jobb ila permisjonen, og tenker iallefall å strekke ut permisjonen så langt det lar seg gjøre. 

Er dette med å stikke innom med baby en ting som generelt er forventet? Dersom jeg ikke finner annen jobb mens jeg er i permisjon, vil det bli rart å komme tilbake dersom jeg ikke stakk innom i permisjonen? Det er en annen kollega som også er gravid, og jeg tipper hun kommer til å stikke innom med baby, så blir jeg det utfryste outkastet som ikke gjør det… 

Tanker? 

 

Anonymkode: 4f697...74e

Jeg dro ikke til minnarbeidsplass med babyen. Men dette var fordi det er praktisk vanskelig i mitt yrke der alle har lunsj til ulike tider. Det hadde også vært utskiftinger og kommet flere nyansatte som jeg ikke hadde møtt og noen av de gamle kollegaene var sykmeldte. Har aldri opplevd at leder har reagert på at jeg ikke kom innom.

Du kan jo evt avtale en lunsj kun med de kollegaene du har en god tone med? Slik unngår du de andre. 

Anonymkode: 1bef8...644

[AnonymBruker]

Lillibetha skrev (59 minutter siden):

Det er vel mest de med baby som har lyst til å komme og vise fram. Folk flest er ikke interessert i babyen din.

Nja. Jeg har alltid likt babyer, lenge før jeg fikk selv 🥰

Anonymkode: 1bef8...644

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Nå vet jo ikke du en tiendedels prosent engang av alt som har skjedd og alt som har blitt gjort mot meg, så du skal få forståelse for at du oppfatter det som smålig. Normalt sett hadde disse tankene vært smålige ja, men hadde du visst alt som har blitt gjort og sagt hadde du aldri, aldri sagt et ord på det. Vedkommende har aldri ønsket meg det spor vel og å vise tilbake at jeg har fått det bra, er det minste av en liten mikro-payback jeg kunne ha gitt. 

Anonymkode: 4f697...74e

Det er fortsatt smålig tankegang.

Det å putte barnløse i en bås feks, er smålig. De kan jo ha lyst til å unngå barn og sitte med verdens beste (for seg) mann hjemme slik som deg.

Jeg vet litt om gifte miljøer. Men å bli giftig selv, er ingen unnskyldning. 

Du skal bli mor og må vise til at du må komme deg gjennom livet uten å bli bitter eller giftig. 

Anonymkode: 88546...796

[AnonymBruker]

Jeg dro ikke innom før de spurte etter meg, og da var baby 7 måneder. 😛 Grunnen til at jeg ikke hadde vært der var fordi vi hadde en del komplikasjoner og oppfølging på sykehus, så jeg hadde ikke noe overskudd. I tillegg hadde jeg ikke kontakt med kollegaer i permisjonen. 

Men da jeg først dro var det hyggelig, og det ble lettere å komme tilbake på jobb. Men det var ikke noe vits for meg å komme der i starten, med masse amming og en del byssing.

Anonymkode: b0168...a28

[AnonymBruker]

Hos oss er det vanlig å både komme innom og å være borte hele permisjonstiden. Vi har veldig godt arbeidsmiljø, men det er litt forskjellig hvor mye folk byr på seg selv og er sosial med andre på kontoret.

For meg er jobben en viktig sosial arena, og jeg har vært innom kontoret flere ganger begge gangene jeg har vært i permisjon. Passer på å legge besøk til lunsjtid eller annet tidspunkt hvor det skjer noe sosialt. Mange syns det er hyggelig å hilse på babyen, men først og fremst syns både jeg og kollegene mine at det er hyggelig å prate sammen og oppdatere hverandre på både livet og prosjekter på jobb. Også må jo babyen nødvendigvis være med, for hvor ellers skal den være. Jeg har hatt permisjon i ni måneder begge gangene, og for mer er det for lenge å være hjemme hele den tiden uten å ha kontakt med arbeidsplassen min.

Anonymkode: 92446...f29

[exictence]

Nei, vil ikke tro t det forventes at du kommer. Jeg hadde bare gått hvis jeg hadde lyst.