Hvordan er sexlivet deres ca 3 år (+) inn i forholdet?

[AnonymBruker]

Jeg har bare hatt ett forhold tidligere som har vart lenger enn 4 år. Jeg har avsluttet forhold som ikke føltes rett, der han har blitt annerledes enn forespeilet, utroskap osv. Drar ikke ut noe som ikke har en fremtid. Ergo har jeg begrenset erfaring med å ha sex med én og samme mann i ååååårevis.

Greit at jeg har høy sexlyst når jeg er I forhold, men kan jeg forvente at dette kommer til å endre seg/justere seg ned?

Jeg er fortsatt veldig kåt på kjæresten min (snart samboer). Kåtskapen ligger der hele tiden som en grunnfølelse. Trenger ikke jobbe for å bli kåt. Er våt, klar, lysten. Men har tenkt at slik kan det vel ikke fortsette evig?

Hvordan var det for deg som opplevde at lysten dabbet av? Hva betyr det? At man ikke er like tent på partneren? At man har gått lei, eller? Er det noe "alle" opplever i lange forhold?

Jeg er veldig glad i sex med kjæresten min og synes det er en fremmed og rar tanke at jeg plutselig skulle ha mindre/sjeldnere lyst til sex.

Noen innspill?

Anonymkode: c1ad0...4aa

[AnonymBruker]

Har du bodd sammen med disse eksene dine da? Det er jo etter år i samme seng, hver natt, at hverdagen gjerne innhenter en og barn er jo første som tar knekken på lysten. Mye jobb og oppmerksomhet må gis til barna og ofte skranter det med nattesøvnen også da pga nattevåk og unger som ikke sover, så da er det fort gjort at sexlysten dabber av. Man prioriterer søvn rett og slett, de timene man kan få.

Men folk er forskjellige. Noen har høy sexlyst nesten uansett. Kanskje er du en av dem, selv etter at du har fått barn (om du skal ha?). Men det er nok litt sånn at hverdagen innhenter en og at ting kan bli noe kjedelig i senga etterhvert som årene går uansett unger eller ei.

Anonymkode: a4923...fad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

Greit at jeg har høy sexlyst når jeg er I forhold, men kan jeg forvente at dette kommer til å endre seg/justere seg ned?

Jeg er fortsatt veldig kåt på kjæresten min (snart samboer). Kåtskapen ligger der hele tiden som en grunnfølelse. Trenger ikke jobbe for å bli kåt. Er våt, klar, lysten. Men har tenkt at slik kan det vel ikke fortsette evig?

Hvordan var det for deg som opplevde at lysten dabbet av? Hva betyr det? At man ikke er like tent på partneren? At man har gått lei, eller? Er det noe "alle" opplever i lange forhold?

Jeg er veldig glad i sex med kjæresten min og synes det er en fremmed og rar tanke at jeg plutselig skulle ha mindre/sjeldnere lyst til sex.

Noen innspill?

Anonymkode: c1ad0...4aa

Jeg har merkbart mer lyst bare noen måneder, kanskje opp til et års tid med ny partner. Så faller det merkbart.

Det betyr ingen ting utover at den initielle nysjerrigheten er mettet, spenningen utløst og den første forelskesfasen har roet seg.

Jeg er også veldig glad i å ha sex med kjæresten. Vi er svært kompatible seksuelt. Men det betyr ikke at jeg har lyst hele tiden. Langt i fra. 

Anonymkode: 58bd0...ad6

[AnonymBruker]

Jeg ser på tre år som en kort periode, og egentlig som innledningsfasen av et forhold. På de tre årene rekker man å ha den intense perioden med masse kåthet, men det er også mulig å oppleve en fase med mindre lyst og sex. Poenget er at dette går opp og ned, med ganske ulike årsaker. 

Jeg traff min mann da jeg akkurat hadde fylt 18 år. Det er sikkert lett å forestille seg "kaninperioden" de første par årene. Også mye fint tidlig i 20-årene. Men slutten av 20-årene var en nedtur, før det tok seg intens opp igjen noe senere. Og igjen i begynnelsen av 40-årene, da vi hadde den kanskje beste sexen.

Anonymkode: 14eab...b66

[Trolltunge]

Jeg har mistet lysta på to menn utover i forholdet, men da var det jo ting som medførte dette. 

Egentlig er jeg litt glad for erfaringer med hva som gikk galt før jeg traff mannen jeg stiftet familie med, og nå har levd halve livet sammen med snart. Det ga meg en veldig bevissthet i forhold til hva som ødelegger min egentlig veldig selvgående lyst.

Ja for det har jeg. Temmelig selvgående lyst. En godt fungerende kropp, seksualitet og lyst, som skaper behov for sex veldig jevnlig av seg selv. Det er liksom ikke snakk om at en mann må gjøre noe annet enn å ikke ødelegge grunnlaget for å ha lyst på ham , men det klarte likevel to menn, og det ga meg god erfaring angående hva jeg måtte styre godt unna for å ikke havne i samme situasjon igjen. 

Aldri si ja til sex jeg ikke ønsker eller nyter, uansett press på slikt, ikke finne meg i ugreihet og egoisme (avvise slikt så bestemt at mannen forstår at det ikke engang er vits i å trekke meg mot utover disse to tingene), og at menn er så pragmatiske (gjentar det som fungerer godt, til det ikke lenger fungerer i at det blir kjedelig) at JEG må ta ansvar for at ingenting faller inn i rutiner jeg vil gå lei. 

Har i siste forhold holdt meg strengt til dette, og da har det ikke oppstått noe ødeleggelse av min lyst. Den har bare fungert, både selvgående og ved å bli inspirert til kåthet utover det, fordi både jeg og mannen vet hva som må til for det. Også denne mannen er såpass pragmatisk at hadde jeg latt ham styre og lede hadde jeg kommet til å kjede meg, men bevisst på dette, og ved å aktivt styre unna det, har det skjedd i for liten grad til at det har gått utover min lyst, ved at jeg finner slikt kjedelig. Når jeg lar ham ta kontroll alene vet jeg hvordan gangen i det er, men det gjør jeg ikke oftere enn at det er helt ok. 

Sexliv må ivaretas bevisst er min erfaring, og ved å gjøre det har vi fremdeles et deilig sexliv til glede for begge, fremdeles etter over 20 år. Sexlivet er faktisk det vi ikke har hatt nevneverdige problemer med. (Kun noen nedoversving i lyst på grunn av stress/sorg/helse, som ikke hadde med vår relasjon/sex å gjøre, og som gikk over.)

Nå er vi begge kommet i en alder der frekvens på lyst har sunket litt, men det er livet, og ikke et problem. Vi har fremdeles sex 2-3 ganger i uka (mot 4- 6 ganger i uka frem til han ble rundt 45 år, og litt mer avhengig av overskudd for å ha lyst). Da var det noen år jeg innimellom måtte vente litt på hans lyst, men det var rettferdig, siden han gjerne måtte det tidligere. Nå er jeg kommet i overgangsalderen, og jeg er blitt litt tregere, så nå hender det at begge må vente litt, uten at det utgjør et problem. Vi er begge fornøyd. Også han er mentalt innstilt på at sex har vi kun når begge har lyst. Noe annet har aldri vært aktuelt mellom oss to. Min klare innstilling til det fra starten av er blitt hans grunnleggende innstilling også. Vi har kommunisert godt, så han er også veldig innstilt på å ivareta vårt sexliv til glede for begge. Alltid. Hver eneste gang vi har sex. Det sitter i ryggmargen på oss begge. Heller vente til den andre også har lyst, og stor glede av det, enn å få sex av kald/lunken partner, og med det rive ned at det alltid skal være noe vi begge har så glede av at det opprettholder denne delen av vårt samliv. 

Jeg fikk en gang en tilbakemelding fra en mann her inne om at selvfølgelig hadde min mann gjerne mottatt en bj selv om jeg ikke hadde lyst på sex, og testet det ut ved å tilby ham det, en kveld han var lysten, og jeg ikke. Jeg fikk avslag på det, fra mann som lurte på hva som hadde stukket meg, og som regelrett ble litt fornærmet av tilbudet. Hva skulle være gøy med det? Skulle han være alene kåt og nytende? Nei takk!!!!! Ikke aktuelt! 

Så jeg ble klok angående dette, på bakgrunn av å erfare hvordan slikt kan gå galt, og min mann det samme, så sexlyst og sexlivet bare fungerer det. Det er ingen grunn til noe annet når det bestandig, og hver eneste gang, er til glede, nytelse og tilfredsstillelse for oss begge. 

Så enkelt var det å ikke komme i situasjonen at lysta på partner dør. Egentlig ganske så selvfølgelig fasit på det. 

Endret fredag kl. 23:59 av Trolltunge

[Langline]

Trolltunge skrev (44 minutter siden):

Jeg har mistet lysta på to menn utover i forholdet, men da var det jo ting som medførte dette. 

Egentlig er jeg litt glad for erfaringer med hva som gikk galt før jeg traff mannen jeg stiftet familie med, og nå har levd halve livet sammen med snart. Det ga meg en veldig bevissthet i forhold til hva som ødelegger min egentlig veldig selvgående lyst.

Ja for det har jeg. Temmelig selvgående lyst. En godt fungerende kropp, seksualitet og lyst, som skaper behov for sex veldig jevnlig av seg selv. Det er liksom ikke snakk om at en mann må gjøre noe annet enn å ikke ødelegge grunnlaget for å ha lyst på ham , men det klarte likevel to menn, og det ga meg god erfaring angående hva jeg måtte styre godt unna for å ikke havne i samme situasjon igjen. 

Aldri si ja til sex jeg ikke ønsker eller nyter, uansett press på slikt, ikke finne meg i ugreihet og egoisme (avvise slikt så bestemt at mannen forstår at det ikke engang er vits i å trekke meg mot utover disse to tingene), og at menn er så pragmatiske (gjentar det som fungerer godt, til det ikke lenger fungerer i at det blir kjedelig) at JEG må ta ansvar for at ingenting faller inn i rutiner jeg vil gå lei. 

Har i siste forhold holdt meg strengt til dette, og da har det ikke oppstått noe ødeleggelse av min lyst. Den har bare fungert, både selvgående og ved å bli inspirert til kåthet utover det, fordi både jeg og mannen vet hva som må til for det. Også denne mannen er såpass pragmatisk at hadde jeg latt ham styre og lede hadde jeg kommet til å kjede meg, men bevisst på dette, og ved å aktivt styre unna det, har det skjedd i for liten grad til at det har gått utover min lyst, ved at jeg finner slikt kjedelig. Når jeg lar ham ta kontroll alene vet jeg hvordan gangen i det er, men det gjør jeg ikke oftere enn at det er helt ok. 

Sexliv må ivaretas bevisst er min erfaring, og ved å gjøre det har vi fremdeles et deilig sexliv til glede for begge, fremdeles etter over 20 år. Sexlivet er faktisk det vi ikke har hatt noe problemer med. 

Nå er vi begge kommet i en alder der frekvens på lyst har sunket litt, men det er livet, og ikke et problem. Vi har fremdeles sex 2-3 ganger i uka (mot 4- 6 ganger i uka frem til han ble rundt 45 år, og litt mer avhengig av overskudd for å ha lyst). Da var det noen år jeg innimellom måtte vente litt på hans lyst, men det var rettferdig, siden han gjerne måtte det tidligere. Nå er jeg kommet i overgangsalderen, og jeg er blitt litt tregere, så nå hender det at begge må vente litt, uten at det utgjør et problem. Vi er begge fornøyd. Også han er mentalt innstilt på at sex har vi kun når begge har lyst. Noe annet har aldri vært aktuelt mellom oss to. Min klare innstilling til det fra starten av er blitt hans grunnleggende innstilling også. Vi har kommunisert godt, så han er også veldig innstilt på å ivareta vårt sexliv til glede for begge. Alltid. Hver eneste gang vi har sex. Det sitter i ryggmargen på oss begge. Heller vente til den andre også har lyst, og stor glede av det, enn å få sex av kald/lunken partner, og med det rive ned at det alltid skal være noe vi begge har så glede av at det opprettholder denne delen av vårt samliv. 

Jeg fikk en gang en tilbakemelding fra en mann her inne om at selvfølgelig hadde min mann gjerne mottatt en bj selv om jeg ikke hadde lyst på sex, og testet det ut ved å tilby ham det, en kveld han var lysten, og jeg ikke. Jeg fikk avslag på det, fra mann som lurte på hva som hadde stukket meg, og som regelrett ble litt fornærmet av tilbudet. Hva skulle være gøy med det? Skulle han være alene kåt og nytende? Nei takk!!!!! Ikke aktuelt! 

Så jeg ble klok angående dette, på bakgrunn av å erfare hvordan slikt kan gå galt, og min mann det samme, så sexlyst og sexlivet bare fungerer det. Det er ingen grunn til noe annet når det bestandig, og hver eneste gang, er til glede, nytelse og tilfredsstillelse for oss begge. 

Så enkelt var det å ikke komme i situasjonen at lysta på partner dør. Egentlig ganske så selvfølgelig fasit på det. 

Godt skrevet og gjenkjennelig for min del😊

[AnonymBruker]

Sexlivet gikk greit de første 8-9 årene. De siste 8-9 årene derimot, så har det blitt mer og mer vanskelig da jeg aldri har lyst lenger. Jeg har hatt pliktsex i MANGE år og det er helt jævlig. Grunnen til at lysten forsvant var først og fremst at jeg ikke lenger følte meg sett eller respektert, og at mine behov ble latterliggjort og oversett. 

Anonymkode: a8132...de9

[Sander33]

Det skjer noe når man har bodd sammen en stund. 

Lettere å beholde kåtskapen når man ikke bor sammen.

Samboerskap etter 5år i samme hus er noe annet enn å overnatte hos hverandre. 

Flytte sammen, giftemål og barn, slik kan drepe lysten i forholdet. 

[AnonymBruker]

Litt dødt nå ifm med graviditet og baby, men ser på det som en periode bare. 

Anonymkode: 596b3...73d

[AnonymBruker]

I samboerskap ble jeg lei fort. Hverdagen ble for preget av at jeg var ansvarlig for alt (bonusmamma rett og slett). Så da døde ting innen 2 år (3 ganger). Ble rett og slett frastøtt hele fyren.

Som særboer går ting veldig bra på 3. året. Men merker at han har mindre lyst og er mindre på enn de første månedene, naturligvis. Han har fremdeles lyst, bare mindre enn meg (han har ereksjonssvikt fra før vi ble sammen). 

Anonymkode: d55bd...e89

[AnonymBruker]

Så vidt jeg kan huske, var sexlivet helt OK tre år ut i forholdet, tatt i betraktning at det var kommet barn som tar mye fokus.

Sexlivet er fortsatt helt OK nå som vi er 27 år ut i forholdet. 

Anonymkode: 0fc4a...920

[AnonymBruker]

Vi har det ganske bra etter snart 12 år. Vi har ikke sex hver dag, men gjerne 4 dager av ei uke. Vi gjør det ekstra kinky når vi har barnefri, den typen hvor vi dusjer og koser oss etterpå med godis og tv, godt brukte og slitne 🤭 det handler om å gi av seg selv. Holdning og innstilling. Pliktsex er uting, men man kan ikke bli overrasket hvis det brytes hvis det er lite til ikke sex. Da får man takke seg selv 

Anonymkode: 9233f...40a

[AnonymBruker]

Vi fikk barn ganske akkurat 3 år inn. Og det gikk 1,5 år før vi fikk nr 2. og to år til så fikk vi nr 3. Så det var veldig heftige år. Tydeligvis litt intimitet siden flere barn kom, men sexlysten min(som mor) var veldig fraværende i denne babytiden. Første året egentlig, etter fødsel. Nå har vi vært sammen i snart 9 år, og det er ikke før siste halvår at vi virkelig har funnet igjen gnisten på soverommet

Anonymkode: 23579...012