De er ikke glade på mine, våre vegne

[Daria]

Eksmannen din har ikke bare vært din mann - han har også vært din mors svigersønn, din søsters svoger, et medlem av din familie som de har hatt sin egen relasjon til i over 20 år. At du følte deg ferdig med forholdet flere år før skilsmissen og er helt klar for å gå raskt videre betyr ikke at de er det. En skilsmisse angår flere enn bare de to som skiller seg, og de skal også bearbeide sine følelser i sitt tempo.

De kan også se andre ting enn du gjør, både i den nye mannen og i forholdet  fordi de ikke har dine nyforelskede briller. Jeg ville vært litt skeptisk om noen i min nærhet planla bryllup såpass raskt i et nytt forhold og tett på skilsmisse, helt uavhengig av hva jeg syntes om den nye partneren.

[AnonymBruker]

Jeg har også faktisk dratt hjem ei bakgårdsbikkje eller to, så jeg kan si jeg kjenner igjen reaksjonen fra familien. Da jeg gikk fra forrige samboer så sa min mor at «nå må du ikke finne flere mannfolk da». Så gikk det et par år og jeg fant verdens snilleste og beste mann i verden for meg. Var oppover ørene forelsket og det lyste lang vei at jeg var det. Moren min ble da nysgjerrig og ville treffe denne fyren. Glemt var ordene om at jeg ikke måtte finne flere mannfolk! Jeg nektet en stund og sa at hun ikke fikk treffe ham med det første, men da ble hun dritsur. Så fikk hun treffe ham etter en stund. 

Det kan være, TS, at de modnes litt når det har gått en stund. Jeg vet det er vondt når man vil dele dette med hele verden, men verden er ikke mottakelig. 

Anonymkode: 0f5ec...3be

[MonJean]

Altså, du har vært separert i ett år etter 20 år som gift, også er du forlovet igjen og skal gifte deg igjen på nyåret... Da går det litt vel fort i svingene, og jeg skjønner at familien din reagerer 🤷🏻‍♀️🤷🏻‍♀️

[vår24]

Gikk det like fort med eksmannen din dag dere traff hverandre? Kanskje de tenker at du gjør samme feil igjen?

 

Ellers så må du gi dem litt tid. 

[hvalstad45]

Skjønner godt de er skeptiske! Jeg er i samme situasjon som deg, men har levd helt alene i 1,5 år og det har vært så viktig, tungt og lærerikt. Selv om jeg var ensom i forholdet, er det ingenting som å faktisk være alene! Det var jo en mann der til å hente ting øverst i skapene, snakke med, lage middag med, det kan overhodet ikke sammenlignes med å faktisk leve alene.
Og å gifte seg på nytt så kort tid etter syns jeg er helt hodeløst, hvorfor skal dere det? Omverdenen har knapt vendt seg til at det er slutt og så skal du invitere til bryllup? HVa syns sønnen din?
Dette virker veldig lite gjennomtenkt, dere er helt tidlig i forelskelsesfasen, utrolig å gifte seg i den.
Skjønner godt moren og søsteren din.

[krishnaaa]

Du høres ut som en kul dame, syns jeg, og sikkert voksen nok til å ta ansvar for egne valg uansett hva resultatet måtte bli. Sikkert kjipt å oppleve at familien fnyser (!) av gleden din - man kan jo vise sin eventuelle bekymring på andre måter enn det. Men kanskje de, som noen sier, blir mildere stemt med tida. Eller kanskje ikke. Da får man vel muligens bare heve seg over det, srlv om det er vanskelig, og forsøke å glede seg nok på egne vegne for alle involverte. ☀️ Lykke til med brylluppsforberedelsene!😊

[AnonymBruker]

DesmondMiles skrev (På 3.10.2025 den 15.38):

Lær deg å lese.

Hva er det jeg misforstår mener du? Hvor gammel er du? Hvor gammel er han?

Anonymkode: c88fd...818

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2025 den 14.54):

Ja, jeg har gjennom årene dratt hjem ei bakgårdsbikkje eller to. (inkludert han jeg giftet meg med)

Men det er ikke denne. 

Anonymkode: a0980...1a4

Det sa du vel om de forrige bakgårdsbikkjene også.

Sikkert ikke uten grunn at de er litt skeptiske.

Anonymkode: 32d6a...bb0

[AnonymBruker]

Forstår godt at det er sårt for deg. Søsteren til min mann bytter kjærester ca. hvert andre til tredje år, og det begynner å ha blitt en del nye menn på de 15 årene vi har vært gift. Da må jeg innrømme at man blir litt lunken, siden det stadig blir nye å bli kjent med, forholde seg til, og så forsvinner de. Er aldri frekk eller noe, men det er den vissheten om at snart er han ute av livene våre og det dukker opp en ny. Men slik virker det ikke å være hos deg. Jeg hadde latt være å bry meg, og fokusert på kjærligheten. Så får pipa nok en annen lyd om noen år når de ser at det er ekte og varer.

Anonymkode: 84a56...a92

[AnonymBruker]

Jeg tror det at når folk drar hjem nye partnere til familien så går de lei. De er tenker nok bare at dette heller ikke kommer til å vare. Dette har jo ingenting med de å gjøre og dere kommer vel kanskje ikke til å få barn heller, fikk inntrykk av at dere er over den alderen så det er jo begrenset hvor mye dere vil omgås.

Anonymkode: a58f4...2f5

[AnonymBruker]

Du har en historie med å dra hjem og gifte deg med bakgårdsbikkjer, og nå har du dratt med hjem en fyr som du skal gifte deg med?

Veldig forståelig at de er skeptiske. Du virker ikke å velge gode menn.

Hvorfor gifte seg så fort.. 

Anonymkode: fdd90...699

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2025 den 15.33):

«Voksen gutt»😛? Og du er hvor gammel sa du? Er det kanskje her problemet ligger for familien din? 

Anonymkode: c88fd...818

Eh les igjen og forsøk på nytt 

Anonymkode: 83f13...460

[Verbena]

Jeg tenker at familien din ser alt utenfra, og ikke med forelskede øyne som du gjør.

Kanskje trenger de lenger tid, og kanskje må de bli bedre kjent med han.

Eller så ser de ting du ikke ser?

Jeg har en venninne i akkurat samme situasjon.

De skal gifte seg neste år, etter å bare ha vært sammen et års tid.

Men den mannen har så mange røde flagg, at jeg får vondt i magen bare av å tenke på det.

Det har vært så mange ugreie situasjoner som hun bare ler bort. De har det jo såååå bra når de er sammen....

Jeg har forsøkt å si til henne at hun må tenke seg om. Men så klart da er det jo jeg (og alle andre som sier det samme) som er problemet, og ikke unner henne lykke.

Vi unner henne all lykke i verden. VIRKELIG ❤️

Men vi ser alle at han ikke er så bra for henne som hun mener selv. 🚩🚩🚩

 

Endret i går, 07:20 av Verbena

[AnonymBruker]

Åh, nei, du har vært gift i 20 år, separert i ett år, og har alt truffet mannen i ditt liv og skal gifte seg på nyåret? Alt ved dette skriker rød flag - for deg, ikke din slekt. Det er nok helt normalt at de alle er skeptiske. 

Anonymkode: 57788...57f

[Eskimoa]

Hvorfor har du sånn hast med å gifte deg på nytt?

Hvis forholdet deres er sterkt nok så går det jo an å vente ett år eller to. De jeg kjenner som har giftet seg, har gjerne planlagt bryllupet i flere år. Men du er muligens en smule desperat?

Endret i går, 08:31 av Eskimoa

[AnonymBruker]

Det kan jo være at dette faktisk er «mannen i ditt liv», men da går han vel ikke noe sted, så jeg forstår ikke hvorfor dere må gifte dere så raskt? 
 

Etter et langt samliv er det nok ganske nyttig å ikke kaste seg inn i et nytt og heller bli kjent med seg selv og sine behov først før man gifter seg på nytt med forelskelsesbrillene på.

Anonymkode: 11524...0c8

[Eskimoa]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2025 den 14.54):

Der er så sårt. Jeg har truffet mannen i mitt liv. Den store Kjærligheten. Etter tjue år som gift, et år som separert, så var han der. Jeg elsker ham dypt og inderlig, han er min mann på ekte. Han føler det samme for meg. Vi er forlovet og skal gifte oss på nyåret. 

Men familien...mor og søsken. De er særdeles lunkne. Mor snøfter til og med. Snøfter og fnyser. Hun har ikke trua, for å si det sånn. Jeg giftet meg ikke med den store kjærligheten, og det vet hun. Ja, jeg har gjennom årene dratt hjem ei bakgårdsbikkje eller to. (inkludert han jeg giftet meg med) Men det er ikke denne. Det sårer meg sånn at de ikke kan se det.  At de ikke ser den kjærligheten, godheten og hvordan han har fått meg til å blomstre opp. "Gamle kjerringa" i en ny vår. Jeg får ikke gjort noe annet enn å gang på gang initiere til samvær og håpe at de en dag ser. Men det er så sårt.

Anonymkode: a0980...1a4

Du høres litt ut som en trassig 14 åring når du nevner alle bakgårdskattene du har drasset med deg hjem, "men denne gangen er det Ekte, mamma" sutret 14åringen snurt. Og alle skulle bifalle 14åringen sine handlinger og rope ut et halleluja, for n'te gang.

Jeg vil anbefale deg å lære å bo alene en stund før du gifter deg på nytt. Det går an å ha en kjæreste selvom man bor alene. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hva er det jeg misforstår mener du? Hvor gammel er du? Hvor gammel er han?

Anonymkode: c88fd...818

Det er sønnen til ts som er en voksen mann på over 20. Før du angriper så må du lære deg å lese gjennom hele tråden

Anonymkode: 5e4c8...5f7

[MizzVic]

De er ikke glade fordi voksne mennesker kjenner hverandre ikke ordentlig etter ett år.

Det er mye som skal klaffe.

Bolig, økonomi, ferie.

Småting som hvem vasker badet når og hvor bra blir det gjort..

Hvordan er han som syk?

Som arbeidsledig?

Hvordan er familien?

Gifte seg etter ett år....ingen ser på det som seriøst.