Han tror det er sjalusi, jeg ser helt annerledes på det

[AnonymBruker]

Jeg tar gjerne med kjæresten på enkelte ting, men jeg foretrekker som oftest å møte venner uten. Jeg har gjerne en annen dynamikk, andre interesser, andre minner å snakke med gamle venner om, å ha med kjæresten hver gang gjør at man blir litt begrenset i disse tingene. Samme om venninner har med kjæresten hveeeer gang vi møtes, da blir jeg litt lei av å måtte tilpasse alt av samtaleemner til ham også. 

Så ja takk, begge deler. Man er nok bare forskjellige her.

Anonymkode: 4e774...288

[AnonymBruker]

Venninnene mine og jeg pleier å møtes uten kjærester.

Vet ikke hvorfor det  har blitt sånn, men vi er 30, og noen har vært sammen med samboeren i 10 år, noen har aldri hatt noe særlig fast, noen har hatt en her og en der...Altså, jeg vet ikke, men vi feirer gjerne bursdager "bare oss jentene", har jentenes julebord, sommerfest osv. Reiser vi ut så møter vi gjerne partnere som er ute med sine venner også.

Vi finner jo på ting i par også, og er det f.eks noen som feirer stor dag med partneren sin så har alle med partnere. 17. mai har vi også hatt frokoster hvor vi etter hvert tok med partnere. Det er jo ikke det at vi ikke vil ha med partnere, men noen ganger er det hyggelig uten også.

Jeg var lenge i et forhold med en som ikke hadde noe særlig sosialt nettverk, og da var det ganske tungt. Hans "eneste" mulighet til et sosialt liv var gjennom meg, og da var det vanskelig i situasjoner der hvor ingen andre hadde med partnere, og han ville være med.

Nå er jeg i et forhold hvor vi har hver vår "vennegjeng". Han må gjerne reise ut med bare gutta, og jeg reiser ut med jentene. Skal vi begge ut samme dag så sees vi ute, eller så inviterer vi vennene våre hjem til oss først og drar ut alle sammen. 

Anonymkode: 18908...474

[Umbreon]

Hinkelpinkel skrev (1 minutt siden):

Jeg presser meg ikke på og vil ikke være med på f.eks deres årlige julebord for gutta eller ølsmaking. Jeg reagerer på at han f.eks sier at han skal på konsert med ei venninne (som han ikke har pratet med på 6 måneder, så de er vel ikke SÅ gode venner. Denne konserten kunne jeg tenke meg å være med på selv, da det er en jeg hører mye på, men det har ikke vært et tema. 
Jeg tenker ALDRI at om ei venninne tar ned mannen på en aktivitet så er det pga sjalusi. Det er jo helt tullete! Jeg tenker det er bra! 

Da misforsto jeg deg, for jeg tolket deg som du hadde en «jo flere jo bedre» holdning til alle sosiale sammenkomster. Og det er jo rett og slett ikke alle enige i. 

Å planlegge aktiviteter med kun én venn av motsatt kjønn forstår jeg at kan gjøre partner usikker. Spesielt hvis man er i et nytt forhold. Både jeg og mannen har venner av begge kjønn, men jeg tror ikke en av oss hadde planlagt konsert med kun en venn av motsatt kjønn uten og i alle fall diskutere det først. Så akkurat den forstår jeg at man kan reagere på.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du mener, jeg har opplevd det samme og ville heller ikke ha det sånn. Var også i et forhold der det ikke var viktig for han at vi skulle være så mye sammen og han skulle ha sine greier og jeg mine. Og det er ikke det at jeg mener at man ikke kan ha noen venner man møter alene eller sine egne hobbyer, men det sier litt om interesse for den andres liv. Jeg ville være et team sammen med han.

Jeg gikk videre og fant meg en som er interessert i meg, mitt liv og det jeg sier. Og jeg det samme med han. Og det som er interessant er at min nye mann aldri har kalt meg sjalu. Han tolker aldri min interesse for hva han gjør som sjalusi. Noe det heller ikke er. Da hadde han adressert det og vi snakket om det. Og om det var sjalusi hadde vi snakket om det også.

Og nå som vi har fått barn sammen er jeg mer en sjeleglad for at jeg ikke ble i andre forhold. For nå er samarbeid og kommunikasjon ALT.

Anonymkode: 39403...511

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt. Det har ingenting med sjalusi eller at man ikke kan og skal gjøre ting på egenhånd, men å inkludere hverandre i sine liv og tenke at det bare er hyggelig å ha med partner der det bør være naturlig. Jeg også av samme oppfatning når det gjelder slike sosiale greier som pub, konserter osv, bare hyggelig at man er flere. 

Anonymkode: c143a...f20

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt. Det er merkelig at den sosiale verdenen for han konsekvent skal deles opp slik. Selvfølgelig helt greit og normalt at det noen ganger skal være bare guttegjengen, og noen ganger bare med en venn/venninne. Men det føles rart og ikke inkluderende at dere ikke har noen felles turer ut/konserter/events med både noen av dine og hans venner. Blir jo ubalanse hvis du inviterer ham med på nesten alt din vennegjeng gjør og han holder deg utenfor sin sosiale sirkel. Skjønner godt at du ikke vil at forholdet skal bli slik. 

Anonymkode: 8be01...52f

[Lillemy8]

Hinkelpinkel skrev (8 timer siden):

Er i et nytt forhold. Jeg har mange venner og vi er mye sammen, de fleste av oss er kollegaer og beste venner. Når vi er ute på fleks lønningspils, pub kveld eller quiz har mange med seg mannen sin og det setter vi alle stor pris på. Jo flere jo bedre og mye mer morro tenker vi. Ingen av partnerne er med fordi de har et kontrollbehov, de er med fordi det er gøy  og vi har et bra samhold.

I min nye kjærestes krets er det ikke slik. De drar ut bare «gutta» eller han ut med ei venninne. Han mener at jeg da er sjalu hvis jeg reagerer på dette, noe jeg IKKE er. Jeg var i et forhold hvor vi aldri gjorde noe sammen og det ble et skikkelig rævva forhold. Sånn vil jeg ikke ha det nå.

I min gjeng gjør vi alt mulig sammen og jeg ber ned min nye type. Fordi vi er en fin gjeng og fordi jeg liker å være med han. Slik er det ikke i hans verden. Han deler opp… F.eks konsert med ei venninne. Ingen spørsmål om jeg vil være med. Ødelegger jeg opplevelsen, da? Jeg syntes det er vanskelig å forholde meg til denne oppdelinga han styrer med. Hvorfor kan ikke alle som vil ha det gøy sammen?

Noen som skjønner hva jeg mener?

Skjønner absolutt hva du mener selv om jeg aldri har opplevd kjærester som oppfører seg sånn. 
Hva med å si noe ala dette; 

"Jeg vil gjerne snakke litt med deg om hvordan vi er sosiale. Det handler ikke om sjalusi for min del, og jeg ønsker ikke å kontrollere hva du gjør eller hvem du er med. Men jeg har tidligere vært i et forhold hvor vi aldri gjorde noe sosialt sammen, og det gjorde at vi gled fra hverandre. Derfor er det viktig for meg at vi også får være en del av hverandres liv – at vi kan gjøre ting sammen med hverandres venner iblant, at vi blir kjent med hverandres miljø.

Hos meg er det vanlig at partnere er med når vi gjør ting sosialt. Ikke fordi noen tvinger dem med, men fordi det er gøy og inkluderende. Jeg vet at du har en annen type omgangsform, og det er helt greit – jeg sier ikke at du må endre alt. Jeg sier bare at for meg handler det om å bygge noe felles. Jeg vil ikke stå utenfor livet ditt. Så når jeg spør eller kommenterer, er det ikke sjalusi – det er et ønske om å få være med og være viktig i livet ditt.

Kan vi finne en balanse som funker for begge?"

Endret 3. oktober av Lillemy8

[AnonymBruker]

Ikke alle synes det er bedre, jo flere det er.

Det er sikkert sjokkerende og rart for deg, men folk er forskjellige. 

Jeg møter helst venninner uten kjæresten min. Vet han synes det er helt greit. 

Anonymkode: 1cddb...ecb

[AnonymBruker]

Hinkelpinkel skrev (8 timer siden):

Er i et nytt forhold. Jeg har mange venner og vi er mye sammen, de fleste av oss er kollegaer og beste venner. Når vi er ute på fleks lønningspils, pub kveld eller quiz har mange med seg mannen sin og det setter vi alle stor pris på. Jo flere jo bedre og mye mer morro tenker vi. Ingen av partnerne er med fordi de har et kontrollbehov, de er med fordi det er gøy  og vi har et bra samhold.

I min nye kjærestes krets er det ikke slik. De drar ut bare «gutta» eller han ut med ei venninne. Han mener at jeg da er sjalu hvis jeg reagerer på dette, noe jeg IKKE er. Jeg var i et forhold hvor vi aldri gjorde noe sammen og det ble et skikkelig rævva forhold. Sånn vil jeg ikke ha det nå.

I min gjeng gjør vi alt mulig sammen og jeg ber ned min nye type. Fordi vi er en fin gjeng og fordi jeg liker å være med han. Slik er det ikke i hans verden. Han deler opp… F.eks konsert med ei venninne. Ingen spørsmål om jeg vil være med. Ødelegger jeg opplevelsen, da? Jeg syntes det er vanskelig å forholde meg til denne oppdelinga han styrer med. Hvorfor kan ikke alle som vil ha det gøy sammen?

Noen som skjønner hva jeg mener?

Det er kanskje ikke rett forhold for deg når dere er så ulike? 

Anonymkode: f813b...08c

[AnonymBruker]

Noe av kjernen i et godt forhold er at det er «oss to mot røkla». PARET er utgangspunktet. Det er «Du och jag, Alfred». Da higer man ikke etter å gjøre masse gøy med andre menn eller kvinner, men lar den andre sitte igjen hjemme.

Anonymkode: f8181...5d8

[Fremmed fugl]

Hinkelpinkel skrev (8 timer siden):

Er i et nytt forhold. Jeg har mange venner og vi er mye sammen, de fleste av oss er kollegaer og beste venner. Når vi er ute på fleks lønningspils, pub kveld eller quiz har mange med seg mannen sin og det setter vi alle stor pris på. Jo flere jo bedre og mye mer morro tenker vi. Ingen av partnerne er med fordi de har et kontrollbehov, de er med fordi det er gøy  og vi har et bra samhold.

I min nye kjærestes krets er det ikke slik. De drar ut bare «gutta» eller han ut med ei venninne. Han mener at jeg da er sjalu hvis jeg reagerer på dette, noe jeg IKKE er. Jeg var i et forhold hvor vi aldri gjorde noe sammen og det ble et skikkelig rævva forhold. Sånn vil jeg ikke ha det nå.

I min gjeng gjør vi alt mulig sammen og jeg ber ned min nye type. Fordi vi er en fin gjeng og fordi jeg liker å være med han. Slik er det ikke i hans verden. Han deler opp… F.eks konsert med ei venninne. Ingen spørsmål om jeg vil være med. Ødelegger jeg opplevelsen, da? Jeg syntes det er vanskelig å forholde meg til denne oppdelinga han styrer med. Hvorfor kan ikke alle som vil ha det gøy sammen?

Noen som skjønner hva jeg mener?

Når forelske er over, barna har flyttet ut, og alle byens restauranter er brukt opp til date-nights. Så er det kanksje lurt å ha noe felles, som sosialt liv, ikke likt sosialt liv, men felles. 

Man ser andre sider ved hverandre ved å omgås ulike folk sammen med vår partner. Som gjør forholdet mer dynamisk og utviklende. 

Man får felles referanserammer mennesker og hendelser, som gjør at man har mer å snakke om, en det gamle vanlige. 

Man kan kanskje få seg selv noen nye spennende venner. 

Det å få et forhold å være i utvikling og levende over tid, vil opplagt bli lettere hvis man ikke må ha separate private avskilte privatliv. 

Men det betyr ikke at man må være siametiske tvillinger. Akkurat som det er greit å ha alene tid alene, så er det sunt å kunne ha det med andre mennesker. 

Men som med mye annet, en god blandning er gjerne det beste. 

PS. Syns ikke folk skal ha så høy sperre for å si "dette gjør meg faktisk litt sjalu, jeg hadde ønsket at den første du tenkte på å ta med på den konserten var meg." 

[AnonymBruker]

Tenker at begge deler er vanlig. Og at det er litt sært med de som ALLTID er i tospann, og også om man ALDRI skal være det. En god blanding er fint.

Man møter jo venners kjærester og introduserer egen kjæreste for dem, og de er jo med på ting her og der - men det er utrolig sært om kjæresten alltid skal være med på alt og man ikke har et sosialt liv utenom dem. Synes det er litt rart med de som drasser med kjærestene på lønningspilser også. Hyggelig å hilse på men de er jo ikke en del av gjengen, de deler ikke de felles referansene. Det kan ødelegge litt dynamikken i forskjellige kretser og sirkler og vennskap. Det blir annerledes.

Når det gjelder det med konsert, så er det nesten den vanligste situasjonen for meg å gå alene med en eller flere menn som er venner. Det er ikke fordi kjæresten ikke får være med, men vi har forskjellig musikksmak. Man går jo gjerne på konsert med de som liker samme band.

Anonymkode: bddcb...e5b

[AnonymBruker]

Jeg hadde IKKE syns det var greit at kjæresten dro med en annen kvinne på konsert eller andre tilsvarende aktiviteter, uten at jeg fikk invitasjon til å bli med.
Derimot, om han vil henge med kompiser og slike ting, så faller det jo helt naturlig at han drar uten dama, på samme måte som at jeg heller aldri hadde dratt han med meg på venninnekveld. 
Utover det så syns jeg og det er veldig merkelig om man ikke skal kunne inkluderes i hverandres vennegjenger. Men da bør det jo såklart være i en sånn setting hvor det er naturlig å inkludere partnere. 
Lønningspils med kolleger skal han såklart og slippe å ha meg med på, uavhengig av om det er kvinnelige/mannlige kolleger. Men jeg hadde ikke funnet meg i å bli fullstendig ekskludert fra hans vennekrets. 

Anonymkode: 328b7...df0

[Rødvinsfilosofen]

Hinkelpinkel skrev (14 timer siden):

Er i et nytt forhold. Jeg har mange venner og vi er mye sammen, de fleste av oss er kollegaer og beste venner. Når vi er ute på fleks lønningspils, pub kveld eller quiz har mange med seg mannen sin og det setter vi alle stor pris på. Jo flere jo bedre og mye mer morro tenker vi. Ingen av partnerne er med fordi de har et kontrollbehov, de er med fordi det er gøy  og vi har et bra samhold.

I min nye kjærestes krets er det ikke slik. De drar ut bare «gutta» eller han ut med ei venninne. Han mener at jeg da er sjalu hvis jeg reagerer på dette, noe jeg IKKE er. Jeg var i et forhold hvor vi aldri gjorde noe sammen og det ble et skikkelig rævva forhold. Sånn vil jeg ikke ha det nå.

I min gjeng gjør vi alt mulig sammen og jeg ber ned min nye type. Fordi vi er en fin gjeng og fordi jeg liker å være med han. Slik er det ikke i hans verden. Han deler opp… F.eks konsert med ei venninne. Ingen spørsmål om jeg vil være med. Ødelegger jeg opplevelsen, da? Jeg syntes det er vanskelig å forholde meg til denne oppdelinga han styrer med. Hvorfor kan ikke alle som vil ha det gøy sammen?

Noen som skjønner hva jeg mener?

Man kan både ha noen nære venner som man finner på ting med enkeltvis òg ha vennegjenger som omgås felles i grupper.

Det er ikke enten eller. 
 

Kan være at han tolker deg som litt sjalu fordi det først ble et problem da han skulle finne på noe med ei venninne.

Når man er i et langvarig parforhold kan man fort ende opp med å «bare» omgås andre par. 

Lurt å være litt bevisst på det, så man ikke ender opp med å ekskludere andre venner som er single, eller på sikt mister kontakten med de som ikke er i parforhold.
 

[AnonymBruker]

Hinkelpinkel skrev (10 timer siden):

Dette svaret ble VELDIG rart for meg! Når jeg, kollegaer og mennene deres har pubkveld har vi det utrolig gøy! Men du anbefaler at jeg kutter ut det og heller går ut med bare kjæresten min?

Min nye kjæreste vil også være med på dette, det er ikke det som er problemet. Problemet er vel heller at han ikke inkluderer meg i sitt sosiale liv...

Høres ut som han strekker seg for å få ting til å fungere (deltar i det sosiale livet i din gjeng), mens du ikke klarer det vs hans vennegjeng (der man ikke tar med partnere).

Hva skal han gjøre da, ta deg med som eneste partner? Henge med venninne hans som ikke egentlige vil ha deg med? Ville du vært komfortabel med det? 

Anonymkode: c3cf0...b8d

[AnonymBruker]

Synes det blir feil av ham. Man kan ikke forvente å få leve videre som om man er singel når man har gått inn i et fast forhold. Og du er tydeligvis ukomfortabel ned det. " Vennskap" med noen av det annet kjønn er nok sjelden uten noensomhelst seksuell understrømning, tror jeg.

Anonymkode: 1fbbc...e5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2025 den 6.39):

Fordi han tydeligvis har det gøyere uten deg i disse tilfellene. Jeg tror du så fort som mulig skal akseptere at folk er forskjellige. målet bør ikke være å få kjæresten til å gjøre det du vil, men heller å finne en kjæreste som er som deg på dette punktet.

Ang. det med lønningspils så har jeg aldri opplevd at partnere er med. Har du egentlig lyst til å bli med der hvis ingen andre er med?

Anonymkode: 4e42b...5e9

Du er mann og føler TS sitt innlegg som en trussel mot egen din frihet?

Anonymkode: 1fbbc...e5b

[AnonymBruker]

Jeg har ikke alltid lyst å ha med mannen på ting. Av og til vil jeg finne på noe med andre uten han, av og til vil jeg ha ham med. Av og til inviterer jeg ham med selv om jeg hadde foretrukket å ikke ha ham med, men fordi jeg skjønner at han har veldig lyst, evt fordi jeg skjønner at han har lyst å føle seg inkludert. Jeg har behov for både egentid alene, egentid med venner, og også tid sammen med ham.

Jeg dro på langhelg-ferie med to kamerater nylig, pga en felles interesse vi har. Hadde mannen vært med (det har skjedd iblant) blir det en helt annen stemning da vi alle må ta hensyn til at han ikke er sååå interessert i denne hobbyen. Samme når en av de andre iblant har med kona. Alle er hyggelige og inkluderer, men oftest er det hyggeligst uten vedheng.

Det betyr ikke at noen er utro, eller at jeg ikke vil være med kjæresten (mannen) min. Jeg kunne aaaaldri tenkt meg et forhold med noen av de kameratene, virkelig ikke. At jeg vil på tur, konsert eller et kurs med dem noen ganger i året betyr ikke at jeg heller vil leve med dem enn min mann! 

Anonymkode: de62c...d61

[AnonymBruker]

Jeg pleier å kjøpe 2 billetter til konserter jeg selv vil se. Så inviterer jeg med noen jeg tenker liker denne artisten. Inviterer da iblandt med noen av motsatte kjønn. Da er ofte ting utsolgt så viss de skulle hatt med sin kjæreste i tillegg må de sitte å følge med på resale.

Konserter å gjeng er slitsomt da mange av de jeg kjenner er så useriøse i å bli enige om ting, bestille ting i tide, sjekke om de kan og jeg kan ikke legge ut billetter for en gjeng. Enklere å spørre noen rett før. Så jeg har sikkert vært hun fæle vennina som er på konsert med en annen sin kjæreste og ikke inkludert denne kjæresten. 

Jeg gjør det samme med alle aktiviteter som krever planlegging og billetter. Jeg har ikke noe imot å ha med flere personer å bli en gjeng men orker ikke organiseringen av det. I tillegg får mann ikke snakket om personlige ting som en gjeng så jeg liker bedre samtaler når mann kun er en håndfull. 

Anonymkode: 1ed4f...583

[AprilLudgate]

Jeg ville revurdert dette forholdet. Dette blir bare konflikt. 

Nå drar ikke jeg med mannen min på ett og alt, det er SYKT irriterende når noen gjør.

Men en konsert med venninne er snodig at man ikke åpner for deltakelse på. 
Han vil ikke presentere deg for henne. 
 

Å si nei til å være med hver kino med alle kompiser er helt normalt og sunt. 
 

Men er ikke en enhet klistret til hverandre. Men man skal heller ikke være uaktuell for å kunne møte venner/familie.