Min

[Mongo88]

Har fått hjelp og ønsker ikke lenger og ha dette innlegget ute.

Endret 3. januar av Mongo88

[AnonymBruker]

Er hennes samboer en fornuftig mann? I så fall, snakk med ham og se om dere sammen kan greie å overbevise henne.

Du og/eller hennes samboer bør varsle hennes fastlege om hvor ekstrem hennes angst nå har blitt.

Slik det er nå virker det som om hennes samboer (sikkert i beste vilje) på sett og vis er blitt medavhengig, fordi han blir med henne rundt, uten å stille krav til at hun f.eks. begynner i behandling.

Det er også mulig å få f.eks. psykiatrisk sykepleier hjem til din mor, så slipper hun å gå ut.

Men, mest trolig er det dessverre lite du kan gjøre med denne, annet enn å varsle hennes lege, ev. snakke med hennes samboer, og ellers sørge for at heller ikke du endre som medavhengig.

Det høres egentlig ut som om din mor kanskje kunne trengt en innleggelse.

Anonymkode: d982f...43e

[AnonymBruker]

Mongo88 skrev (11 timer siden):

vil ikke snakke med en psykolog og er fast bestemt på at det ikke hjelper. Dette må hun klare alene. Jeg føler meg helt rådvill.

OK, hvis hun vil klare det alene, så får du vel bare la henne gjøre det da. Ba hun deg om noe? Sier hun at hun vil ha hjelp av deg? 

 

Anonymkode: 8e465...4b5

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke jeg ville gjort noe. Skal hun ha hjelp må hun ville det selv. Jeg har selv nesten like ille angst og tror ikke at det er noe noen rundt kan gjøre for å hjelpe. Prøv å ha et forhold til henne utenom å være hennes psykolog (om du ønsker) eller ta avstand om du synes det blir for mye. Dette er hennes problem, ikke ditt.

Anonymkode: c9d13...2ae

[veronica<3]

Tråden er ryddet for helseskadelige råd og anbefalinger.

veronica<3, mod. 

[AnonymBruker]

Ho er blitt ei eldre dame tenker jeg, og har nok levd med dette siden barneårene. 

Dette har i stor grad formet hele ho, - og deg ikke minst, og ødelagt mellommenneskelige forhold for ho i lang tid. 

Så er spørsmålet, vil ho ha hjelp? Ho har kommet så langt att ho åpner seg, og har innsikt i sykdommen og hva det gjør med henne, og kommet til en konklusjon. 

Kanskje dette er så langt ho makter å komme rett og slett. 

Jeg tror faktisk som en over her skriver, prøv heller å få et forhold til ho uten å vere psykolog eller prøve å "fikse" ho.

Prøv heller å gi ho litt drypp av normalitet, kanskje du greier å snike inn ett kafebesøk til sommeren, ikke mas, ikke prøv å forandre ho, prøv heller å se på ho med litt nye øyne, som det mennesket ho er, og ikke den moren ho aldri ble. 

-Ho har jo tatt grep og gått til legen og fått medisinsk behandling en gang i tiden, så noe har ho faktisk fått til, og det er kjempebra! Ett stor steg for ho. 

 

Anonymkode: 8a46b...3de

[AnonymBruker]

Mongo88 skrev (18 timer siden):

Generelt har jeg og min mor ikke ett forhold. Vi kjenner ikke hverandre særlig godt og har ikke helt klart overgangen fra meg som rebelsk tenåring, til nå godt voksen. Vi skled lenger og lenger unna hverandre med årene. Vi har chattet litt om luft på snapchat ett par ganger i året. Men idag åpnet hun seg til meg på snapchat om hvor mye hun sliter mentalt (noe jeg alltid har vært klar over) men at det nå er blitt så ekstremt at hun ikke lenger kan forlate leiligheten sin under noen omstendigheter, kun visst samboeren kan kjøre henne og bli med. (Han jobber hun er pensjonist) hun går på beroligende/angstdempende men vil ikke snakke med en psykolog og er fast bestemt på at det ikke hjelper. Dette må hun klare alene. Jeg føler meg helt rådvill.

Det er hennes helse, ts. Hennes helse er hennes ansvar. Hun kan søke hjelp for den, hun kan ta grep om den eller hun kan velge å la det være. Å velge å la sin helse gå heden har konsekvenser. De kan være alvorlige (feks permanent nedsatt livskvalitet og/eller død). Det er fremdeles innafor det et myndig menneske har lov til å ta av beslutninger rundt eget liv. Og et myndig menneske tåler alle konsekvenser av sine handlinger. Å forsøke ta konsekvensene fra et voksent menneske er ikke noe man skal gjøre. De tåler dem.

Så hva er du rådvill rundt? Dere har ikke et forhold. Hun velger å ringe deg heller enn psykolog eller fastlege. Det må du anta hun har grunner til, og du kan trygt anta de ikke er til ditt beste. La henne være. La være å gjenoppta kontakten eller fas den helt ut.

Mener du hun er utilregnelig og/eller burde vært umyndiggjort? Send en skriftlig melding til hjemmetjenesten og/eller kommunelegen der din mor bor. Og så lar du dem håndtere saken fullt ut.

Anonymkode: 96805...e91