Hvis jeg forteller min psykolog at jeg ofte fornemmer ting, vil hun tenke at jeg trenger medisiner?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Nei, men da kan vi bare stenge tråden da, hvis man må være ekspert for å uttale seg.

Anonymkode: d2f19...9c5

Å skrive at det er et tegn på psykisk sykdom synes jeg er over streken. 

Anonymkode: c82f0...600

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hva tenker du er forskjellen på dine fornemmelser og magisk tenkning?

Anonymkode: 83a1d...c7d

 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Du bør si det, ja. Det er et tegn på psykisk sykdom.

Anonymkode: d2f19...9c5

Dette er det dummeste jeg har hørt. Intuisjon er magisk tenkning og psykisk sykdom? Hvor begrenset liv og tanker må man ha for å være overbevist om noe sånt? Kan folk i det hele tatt snakke med dere to da, uten at dere tenker at de er psykisk syke? Jeg hadde akkurat en samtale i dag med en som driver med sau. Han sa at sauene er mye smartere enn det folk tror, og at han opplever at de seriøst leser tankene hans, ut fra oppførstelen deres. Men så skal jeg altså tenke at han er psykisk syk? Hvor sykt er det?

Anonymkode: 6248b...0f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.10.2025 den 22.44):

 

Dette er det dummeste jeg har hørt. Intuisjon er magisk tenkning og psykisk sykdom? Hvor begrenset liv og tanker må man ha for å være overbevist om noe sånt? Kan folk i det hele tatt snakke med dere to da, uten at dere tenker at de er psykisk syke? Jeg hadde akkurat en samtale i dag med en som driver med sau. Han sa at sauene er mye smartere enn det folk tror, og at han opplever at de seriøst leser tankene hans, ut fra oppførstelen deres. Men så skal jeg altså tenke at han er psykisk syk? Hvor sykt er det?

Anonymkode: 6248b...0f5

Sånn som psykologi i dag opererer, er vel regelen tror jeg at det ikke er psykisk sykdom hvis det er innenfor religionens rammer som du var oppdratt til å tro på, eller religiøs overbevisning man har, er det utenfor disse rammene er det bekymringsverdig. 

Veldig boks aktig tankegang, og det blir nesten skummelt å si noe utenom, ellers kommer mennene i hvite frakker. 

Ends skumlere når man allerede har en diagnose, sier man at man tenker noe uvanlig, føler på noe har fornemmelser blir det med en gang tolket dithen at man er på vei til forverret tilstand. 

Anonymkode: 26ac5...00f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Sånn som psykologi i dag opererer, er vel regelen tror jeg at det ikke er psykisk sykdom hvis det er innenfor religionens rammer som du var oppdratt til å tro på, eller religiøs overbevisning man har, er det utenfor disse rammene er det bekymringsverdig. 

Veldig boks aktig tankegang, og det blir nesten skummelt å si noe utenom, ellers kommer mennene i hvite frakker. 

Ends skumlere når man allerede har en diagnose, sier man at man tenker noe uvanlig, føler på noe har fornemmelser blir det med en gang tolket dithen at man er på vei til forverret tilstand. 

Anonymkode: 26ac5...00f

Dette er jo ille. 

Jeg har en venninne som er sensitiv for mange ting, og hun fortalte til psykologen sin at hun fornemmet mennesker i huset som ikke var der (spøkelser), og da så hun liksom at maska hans "falt" og du kunne se at han tenkte sitt "oi, hun er gal". Dette var på ungdomsskolen, hun og en annen venninne gikk til psykolog pga selvmordsstanker tror jeg. Det var mye mobbing i klassen.

Og nå så jeg akkurat på en matrelatert live, der han som hadde liven fortalte at han hadde bodd i et hjemsøkt hus, der han hadde sett et ansikt i vinduet, en jente på toppen av trappen til loftet, og opplevde at "noen" drog han ut av senga om natta. Når han bestilte en ny sofa til stua, så ville ikke de som leverte sofaen bære den inn, fordi det var visst et av de mest hjemsøkte husene i den delstaten i USA og de hadde hørt mange historier om det. Han flyttet til slutt.

Så ja, mange gale folk gitt...

Anonymkode: 6248b...0f5

[AnonymBruker]

Vær åpen, samme hva hun tenker vel, du blir jo ikke tvangsmedisinert av det der. 

Anonymkode: 3e36c...8c8

[AnonymBruker]

Jeg tenker generelt sett at det er bra å være åpen og ærlig med psykologen sin. Da kan man sammen finne ut hva som er innenfor ens egen normal og samtidig holde et øye med når det eventuelt begynner å skli litt utenfor. Det er ofte enklere å justere inn om man oppdager små «faresignaler» tidlig. 

Anonymkode: 65dc3...2fb