Krever foreldre for mye av skolen og lærerne?

[AnonymBruker]

Strixvaria skrev (3 minutter siden):

Takk! Helt enig - og ofte kan det være begge deler. 

Selv trenger jeg de "feriene" for å hente meg inn igjen etter å ha makset ut egen kapasitet på å prøve å gjøre en positiv forskjell for andres unger uke etter uke. Da får jeg igjen litt energi til neste periode og kan forhåpentligvis møte opp som en god versjon av meg selv, og ikke som en utslitt kråke som lurer på sine livsvalg.. Man trenger noen pauser i et yrke som er såpass mentalt krevende, og mange lærere (meg selv inkludert) opplever på et eller annet tidspunkt å få omsorgstretthet fordi det er så mange elever vi strekker oss langt for å hjelpe, også går det utover oss selv og våre egne. 

Jeg har jobbet mye med meg selv de siste årene for å bli god på å sette grenser, og det har hjulpet veldig for min del at jeg ikke lenger får så dårlig samvittighet for å ikke være tilgjengelig, ikke hjelpe til med det jeg ikke må, og generelt ikke tenke at lærer = 24/7 service. Man vil jo ungene vel, men det får ikke lenger gå på bekostning av min egen helse.

Det er jo en grunn til at 1 av 5 lærere slutter i løpet av de første par årene; ingen "lang sommerferie" kan kompensere for alt det man forventes å ta ansvar for med minimalt av tid og ressurser og som ligger rimelig langt unna hva man ble fortalt at man skulle jobbe med da man tok utdanningen. 

Dy beskriver hverdagen godt. Det er så viktig å sette grenser. Det er mange år siden jeg hadde noe jobbrelatert på mobilen. Jeg har en e-postadresse foreldre kan kontakte meg på. Som regel haster det sjeldent så  jeg må svare etter arbeidstid. Da er det andre instanser som er riktige å kontakte. Jeg ser om morgenen hvis det er kommet en beskjed. 

Jeg tar aldri mer med med jobben hjem, det er en jobb, ikke noe annet. Jeg har ikke eneansvar for elevene, og hvordan de klarer seg i livet fremover. Jeg skal undervise fag. Oppdragelse skjer i hjemmet, det er foreldres ansvar. Når det er sagt tar jeg selvsagt hensyn dersom det er helt ekstraordinære tilfeller som gjør det nødvendig. utover det er det en jobb, og jeg har et liv utenom. PPT, BUP, barnevernet, Salto, utekontakten, politi og andre instanser tar seg av sine ansvarsområder. At ingen strekker til er et politisk ansvar: det spares og kuttes til beinet der det ikke bringer penger inn i statskassa. Man får de ressursene på skolene og andre instanser som man har stemt frem. 

Anonymkode: 713a3...f65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vel, det er faktisk ganske spesielt å påstå å vite hvordan en hel gruppe mennesker tenker om du ikke tilhører denne gruppen selv. Eller er synsk. 

Anonymkode: 990d3...429

Sier takk til deg, med ønske om god bedring. 

Anonymkode: 713a3...f65

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet som lærer i maaange år. Utviklingen i løpet av disse årene har vært at jo enklere kontakten er mellom foreldrene og lærer, jo mer tid bruker jeg på jobb. Da jeg startet som lærer var jobben helt innenfor å klare på den tiden som er satt av. Da var det nesten ikke kommunikasjon, og det som ble informert om kom i meldingsboken. Hvorfor har behovet for kommunikasjonen egentlig økt så voldsomt?

Så startet kommunikasjonen på e-post, og det ble ganske kjapt mye flere meldinger og beskjeder.

Nå skal kommunikasjonen foregå på Vigilo, et sted jeg kan velge å oppsøke. Dessverre er det en del foresatte som ikke bruker Vigilo (vil ikke, kan ikke osv...), så kommunikasjonen skjer noe på e-post, men stort sett via min personlige telefon. Jobbtelefon kan vi se langt etter. Jeg må ringe hjem til foresatte og kommunisere med min egen telefon. 

I den forrige klassen min var det kun et par foreldre som sendte sms-er utenfor arbeidstid. Problemet var lite med andre ord. Nå har jeg en forelder som sender meldinger hele tiden, og jeg har måttet se meg nødt til å slutte å svare. Jeg føler ikke at ledelsen på skolen støtter meg når jeg ber om at foresatte ikke skal ringe eller sende melding, men bruke Vigilo. 

Nå har jeg bestemt meg for å sette grenser. Det blir null bruk av egen tlf. utenfor arbeidstiden, og jeg skal ha en annen tlf. til å sende meldinger med denne forelderen i skoletiden. Det skal ikke være slik at jeg skal måtte bruke egen tlf. for kommunikasjon. Strengt kanskje, men jeg føler ubehag når jeg ser at forelderen ringer eller sender sms, og det er ikke greit i min fritid. Føler meg kjip, men det er nødvendig for min egen helse å ikke måtte svare foresatte hele tiden. 

Anonymkode: 66b76...3f6

[AnonymBruker]

Ser mange sier at en jobb tlf eller ikke svare på meldinger før det passer er løsningen. Men det hjelper jo ikke det hvis du kommer til 10+ meldinger hvor bare 1 egentlig er viktig og relevant, det går jo fortsatt tid å se igjennom alle disse meldingene, og evt bekrefte de lest/svart. Det er jo det som er problemet. Ikke når de kommer, det kan vi som lærere selv sette grenser for, men meldingene er jo der og må åpnes, leses og svares/ikke svares før eller siden. Fort gjort å skrive "Ok" tenker du. Ja hvis det var det eneste du skulle, og du skulle bare gjøre det 1 gang per dag så.

Anonymkode: ce5f2...558

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Skal lærere drive med voksenopplæring av foreldre?

De kan vente med å få barn til de er voksne.

Anonymkode: 56a9d...2e7

Godt skrevet! Dessverre er ok mange så usikre på seg selv at de googler og googler og finner ikke svar og blir frustrerte og spør mor om hjelp, som også googler svar, hvis hun har tid til å løsrive seg fra skjermen hun også. Så de blir ikke trygge voksne. 

Anonymkode: 713a3...f65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har jobbet som lærer i maaange år. Utviklingen i løpet av disse årene har vært at jo enklere kontakten er mellom foreldrene og lærer, jo mer tid bruker jeg på jobb. Da jeg startet som lærer var jobben helt innenfor å klare på den tiden som er satt av. Da var det nesten ikke kommunikasjon, og det som ble informert om kom i meldingsboken. Hvorfor har behovet for kommunikasjonen egentlig økt så voldsomt?

Så startet kommunikasjonen på e-post, og det ble ganske kjapt mye flere meldinger og beskjeder.

Nå skal kommunikasjonen foregå på Vigilo, et sted jeg kan velge å oppsøke. Dessverre er det en del foresatte som ikke bruker Vigilo (vil ikke, kan ikke osv...), så kommunikasjonen skjer noe på e-post, men stort sett via min personlige telefon. Jobbtelefon kan vi se langt etter. Jeg må ringe hjem til foresatte og kommunisere med min egen telefon. 

I den forrige klassen min var det kun et par foreldre som sendte sms-er utenfor arbeidstid. Problemet var lite med andre ord. Nå har jeg en forelder som sender meldinger hele tiden, og jeg har måttet se meg nødt til å slutte å svare. Jeg føler ikke at ledelsen på skolen støtter meg når jeg ber om at foresatte ikke skal ringe eller sende melding, men bruke Vigilo. 

Nå har jeg bestemt meg for å sette grenser. Det blir null bruk av egen tlf. utenfor arbeidstiden, og jeg skal ha en annen tlf. til å sende meldinger med denne forelderen i skoletiden. Det skal ikke være slik at jeg skal måtte bruke egen tlf. for kommunikasjon. Strengt kanskje, men jeg føler ubehag når jeg ser at forelderen ringer eller sender sms, og det er ikke greit i min fritid. Føler meg kjip, men det er nødvendig for min egen helse å ikke måtte svare foresatte hele tiden. 

Anonymkode: 66b76...3f6

Du er overhode ikke kjip. Ta vare på deg selv, det er det ingen andre som gjør. Ledelsen hører bare elevstemmen, og forstår ikke at læreren må stå støtt dersom læreren skal kunne være der for eleven. Dessverre. Du kan lett erstattes på jobb som lærer, du kan ikke erstattes som familiemedlem eller venn. Det er bare en jobb. Ta vare på deg! 

Anonymkode: 713a3...f65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nå skal kommunikasjonen foregå på Vigilo, et sted jeg kan velge å oppsøke. Dessverre er det en del foresatte som ikke bruker Vigilo (vil ikke, kan ikke osv...), så kommunikasjonen skjer noe på e-post, men stort sett via min personlige telefon. Jobbtelefon kan vi se langt etter. Jeg må ringe hjem til foresatte og kommunisere med min egen telefon. 

 

Anonymkode: 66b76...3f6

Send dem svar per post. Sånn vanlig brev til postkassen. De kommer til å ta i bruk Vigilo.

Anonymkode: 56a9d...2e7

[blvck]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Mange glemmer at utenom undervisning skal videre undervisning planlegges, og prøver og vurdereinger rettes, meldinger til foreldre skal sendes, skoledager utenom det vanlige skal planlegges ( den kulturelle skolesekken, teltturer som er del av undervisningen i kroppsøving, turer og besøk på museer og annet). Og ja, noen lærere som svarer til alle døgnets tider ødelegger for de som faktisk har et liv utenom jobben. 

Anonymkode: 713a3...f65

Ja, forstår godt at det er vanskelig å komme over alt. I min jobb, som ikke er lærer, får jeg veldig mange henvendelser som krever oppfølging, og det er krevende når det kommer itillegg til alt annet som skal gjøres. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja selvfølgelig.  Og da kommer det melding om hvorvidt det er blitt gjort, deretter om hvordan lærer tenker å ordne annen mat så ikke Jonas sulter ihjel i løpet av formiddagen, på ettermiddagen sender de melding om hvor uakseptabelt det er at du ikke ordnet mat, deretter en telefon om at det vil bli klaget på deg og deretter er det inspektør som blir sittende å bruke tid på saken. 

Anonymkode: 80efa...fa6

Det er helt vilt … Mine foreldre kan jeg ikke huske at noen noen gang tok kontakt med lærerne utenom «skjema». Kjenner flere foreldre i dag som heller ikke plager lærerne i tide og utide. Hva er det med enkelte foreldre??? Lærerne er jo ikke servicemedarbeidere men LÆRERE!!!

Anonymkode: 476a7...f01

[AnonymBruker]

Det er også et poeng at timingen på mange beskjeder blir feil. Hvis jeg leser på onsdag morgen at Per ikke forstår matteleksen så den blir ikke gjort denne uken, betyr ikke det at jeg husker det når jeg samler inn lekser på fredag eller når jeg skal rette den. Det er mye bedre at eleven selv forteller det, enten i en time hvor det passer så jeg kan hjelpe og eleven kan prøve igjen senere, eller ihvefall så beskjeden kommer på et tidspunkt den faktisk er nyttig for meg. Jeg har aldri helt skjønner hvorfor foreldre sender melding på vegne av barna om hvorfor lekser ikke har blitt gjort. Kan de ikke fortelle det selv? Da kommer den beskjeden på et naturlig tidspunkt og er faktisk nyttig for meg. Lese en melding på et litt tilfeldig tidspunkt om at den boka ble glemt så fikk ikke lest, eller imorgen er det trening så det prioriteres før lekses er så veldig lite nyttig for meg på morgenen 15 min før første time og jeg sitter å gjør siste forberedelser for dagen/oppdateres fra ledelsen/diskuterer med kollegaer. Den meldingen blir da muligens lest og går rett i glemmeboka. Kanskje dukker den opp igjen på et tidspunkt, men det har ca 0 verdi når jeg faktisk leser den. Med mindre jeg leser den akkurat når jeg retter lekser da. Som ofte skjer hjemme, og derfor liten sjangs for det.

Anonymkode: ce5f2...558

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Blir vel amerikanske tilstander her også.

"A recent study indicates that as much as 25% of Generation Z job applicants have brought a parent with them to a job interview in the past year."

So what if Gen Z applicants bring their parents to a job interview? - Los Angeles Times

 

Anonymkode: 56a9d...2e7

😂😂😂😂 Joda, vet om foreldre som ordner legetime/tannlegetime til «barn» i 20-årene, men jobbintervju er vel litt drøyt 😊😊😊😊

Anonymkode: 476a7...f01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

😂😂😂😂 Joda, vet om foreldre som ordner legetime/tannlegetime til «barn» i 20-årene, men jobbintervju er vel litt drøyt 😊😊😊😊

Anonymkode: 476a7...f01

Jeg hadde en ferdig utdannet person på jobbintervju hvor far ringte til meg etter intervjuet å lovet at han skulle legge inn x antall timer egen innsats i utviklingsarbeid om jeg bare ansatte poden. Det ble ingen jobb. Hverken gratis eller lønnet. 

Ved et annet tilfelle hadde jeg en ung praktikant som drakk seg full ute på oppdrag og hvor personen da ikke fikk lov å være med på fler oppdrag. Da ringte personens mor å kjefter på meg fordi barnet følte seg utestengt. 

Anonymkode: 14a36...986

[Rødvinsfilosofen]

Hører fra flere venner som underviser i barneskolen, ungdomsskolen eller i VGS at de opplever mye av det samme problemet. 

Foreldre som sender meldinger eller e-poster som de forventer at skal besvares, til alle døgnets tider.

Foreldre som krever spesialbehandling for akkurat sitt barn.

Foreldre som overforklarer og gir lange avhandlinger om noe som kunne vært en kort orienteringssak. 

En lærer hadde fått en e-post med en A4 lang avhandling avhandling om hvorfor sønnen ikke hadde med seg gymtøy til gymmen. 

Foreldre helt opp i VGS og på universitetsnivå tar kontakt med lærere og professorer i håp om å kunne påvirke karakterene til barna sine. 

Lærere bruker jo skjønn. Men har man 25-35 elever så er det en fordel med noen felles kjøreregler.

En lærer sa til meg at han savnet post-it-lapper. 

Da foreldrene ga korte beskjeder på en post-it-lapp, som ikke krevde svar tilbake. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Herregud, når mener du lærere skal ha til til å stå på pinne for foreldre som tror det er kun én eneste unge i klassen, deres egen? Er de like krevende hva angår tannlege og lege? Skal de også svare på spørsmål etter konsultasjonen? På jobbtelefon og meldinger på kveldstid? Skjerp dere, foreldre! 

Anonymkode: 713a3...f65

Det mistenker jeg at de er. Jeg jobber i tannhelsetjenesten, og enkelte krever å snakke med behandler for helt bagatellmessige ting som fint kunne vært spurt om på neste time. Disse kan gjerne finne på å ringe flere ganger samme dag, selv om de har fått beskjed om at behandler ringer tilbake i løpet av dagen, når den får tid. Samme type foreldre forlanger gjerne akuttime for problemstillinger som absolutt ikke er det, og blir ufine hvis de ikke får viljen sin.

Jeg har mange ganger tenkt at disse foreldrene sannsynligvis er mye mer plagsomme hva angår skole og lege.

Anonymkode: 99d44...4c6

[AnonymBruker]

Rødvinsfilosofen skrev (4 timer siden):

Hører fra flere venner som underviser i barneskolen, ungdomsskolen eller i VGS at de opplever mye av det samme problemet. 

Foreldre som sender meldinger eller e-poster som de forventer at skal besvares, til alle døgnets tider.

Foreldre som krever spesialbehandling for akkurat sitt barn.

Foreldre som overforklarer og gir lange avhandlinger om noe som kunne vært en kort orienteringssak. 

En lærer hadde fått en e-post med en A4 lang avhandling avhandling om hvorfor sønnen ikke hadde med seg gymtøy til gymmen. 

Foreldre helt opp i VGS og på universitetsnivå tar kontakt med lærere og professorer i håp om å kunne påvirke karakterene til barna sine. 

Lærere bruker jo skjønn. Men har man 25-35 elever så er det en fordel med noen felles kjøreregler.

En lærer sa til meg at han savnet post-it-lapper. 

Da foreldrene ga korte beskjeder på en post-it-lapp, som ikke krevde svar tilbake. 

skjønner meg ikke på slike, skjønner de ikke at hvis alle hadde oppført seg slik som dem så hadde det vært helt uutholdelig her i norge? 

Anonymkode: d8b5a...20e

[AnonymBruker]

Et element som ikke er nevnt enda er betente forhold mellom foreldre etter samlivsbrudd. Synes det er et økende problem med foreldre som tar med seg slike konflikter inn i skolen. Seperate utviklingssamtaler med klaging over at far ikke pakker gymtøy eller har variert nok kosthold, eller at mor er for snill med å holde ungene hjem fra skolen, osv. Ungene lider selvfølgelig også under slike forhold.

Anonymkode: e4f6f...3dc

[AnonymBruker]

Jeg vil si at dette gjelder noen få foreldre, men de det gjelder er gjerne veldig krevende og ønsker at lærere skal ordne opp i alt mulig. Gjerne ting eleven bør kunne klare selv eller som ikke er skolens ansvar. Og det er ofte ikke slik at de er foreldre til de elevene som er mest utfordrende eller som har mest behov heller, slik at det føles nokså meningsløst å bruke mye tid på dem. 

Så har man jo gruppen med elever der man har behov for hyppig kommunikasjon med foreldre og et godt samarbeid. Barn med diagnoser, utfordrende atferd og i vanskelige livssituasjoner. 

Og så vil jeg vel si at det også er foreldre man gjerne skulle hatt mer kontakt med. 

Alt i alt vil jeg vel si at bildet er nyansert og det ikke er sånn at 20 foreldrepar i hver klasse er sånn. Men at det tar mye tid dersom en eller to er veldig krevende også. 

Anonymkode: 29a70...efb

[AnonymBruker]

Også lurer vi på hvorfor så mange lærere slutter i jobben etter kort tid. Det er jo bare å skumlese denne tråden så forstår jo de fleste hvor skoen trykker!!! Skal bli spennende å se på den gjengen som vokser opp i idag og hvor robuste de blir for framtiden.....

Anonymkode: 022a9...c90

[AnonymBruker]

Artikkelen er noe unyansert ja. Det finnes foreldre som er kjempefine å samarbeide med. 

Men når det gjelder de foreldrene det er litt vanskeligere med, så begynner det klart å bli et problem. Mange mener at skolen også skal stå for noe oppdragelse, og det er jeg enig i. Men da må disse foreldrene stole på at skolen gjør jobben sin og ikke forsøke å detaljstyre den. Det som skjedde etter 9a, var at mange lærere ble redde for å nettopp "oppdra", altså sette grenser for elevene, fordi foreldrene klaget og du dermed kunne miste jobben. Om ikke du mistet jobben, så ble det hvertfall masse styr og mas. Dette henger nok i enda. Jeg velger selv mine kamper noen ganger, for jeg orker bare ikke å sitte i telefonen og diskutere i evigheter med foreldre etterpå fordi barnet deres ble lei seg av at hen ikke fikk lov til å leke med saks eller noe.

Når det gjelder det med melding på kvelden osv, så har begge "parter" litt av skylda. Jeg har selv svart foreldre på kveldstid. Men det som er litt greia, og dette har vi snakket om i kollegiet... Du har en noe betent sak og mye kontakt med foreldre til et barn. Når det er snakk om skolevegring eller mobbing så vil alltid læreren innerst inne føle på ansvar og kanskje litt skyld, eller usikkerhet. Er det noe jeg har gjort feil som har ført til at barnet har skolevegring/ dårlig klassemiljø? 

Så plinger det inn en melding fra *den* mora på skolens kommunikasjonskanal. Man tenker at man ikke skal lese den, og legger fra seg mobilen. Men det gnager og gnager. Hva gjelder det? Har jeg gjort noe galt? Var det det jeg sa i mattetimen i dag? Var det feil av meg? Så for å få fred så sjekker man meldingen.... Er det kritikk kan man hvertfall forberede seg en god stund på å svare. Eller man kan svare der og da for å få det ut av verden. Det er faktisk verre å lese en sånn melding 10 min før timen begynner. For da har man hverken tid til å svare eller tenke. Er det bare noe kort info eller et enkelt spørsmål man fint kan bruke 3 sekunder på å svare ut dagen etter,så kan man sove godt den natta... 

Men vi lærere bør jo bli tydelige på dette ovenfor foreldre. Vi bør informere om at meldinger og telefoner kun besvares mellom kl x og y. Også må det gjennomføres. På min jobb er det litt begge deler. Noen lærere svarer på meldinger til langt på natt, men dette er også de som gjerne pynter klasserom på lørdager og bruker penger på elevene sine. Stort sett alltid single, barnløse som kanskje ikke har så mye å gjøre om dagene. 

En annen ting når det gjelder oppdragelse, så ja, man kan til en viss grad forvente at skolen jobber med dette som sagt. Men her er det også forskjell på folk. Hvis det er åpenbart at et barn ikke får god nok oppdragelse hjemme, rett og slett fordi foreldrene ikke KLARER det, pga psykisk sykdom e.l. Så bør skolen trå litt ekstra til for de barna. Og da bør eksterne folk inn. Miljøterapeut, bup, ppt, bv e.l. Kan godt være helt lavterskel, men ikke forvent at det kun er lærerens jobb. Men er dere en ressurssterk familie så bør man klare å sende fra seg et oppegående, høflig barn til skolen og ta tak i ting når skolen ringer. Også må man tørre å si det om det er sånn at man sliter med oppdragelsen og trenger hjelp. 

Anonymkode: 52d74...8b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Dette er typiske kroneksempler som er hele poenget med artikkelen. Foreldre som engasjerer seg i barnas skolehverdag, stiller krav (innenfor rimelighetens grenser) og vil samarbeide med skolen innenfor satte rammer er toppers 👍. Foreldre som lemper over oppgaver på læreren som burde være en del av oppdragelsen, er vanligere og vanligere. Foreldre som tror barnet er eneste og skal ha spesialbehandling, er også vanligere og vanligere. Foreldre som skal rydde opp og ordne opp småkonflikter FOR barna, ekstremt vanlig. Kommer ungen litt trist hjem en dag pga krangel med bestevennen, da er det fort gjort med telefonsamtale til læreren på kvelden og nesten opprettet mobbesak. 
 

 

Anonymkode: 8aaba...ecd

Det siste du skriver er det verste... Jeg kjenner jeg nesten blir uvel 😅. Enkelte foreldre (og barna deres) tror det er farlig å havne i konflikter. De tror det er mobbing. Jeg husker jeg hadde en helt surrealistisk mobbesak der to bestevenninner kranglet nå og da. Mora til hun ene krevde 9a-sak og påsto at venninnen mobbet. Vi hadde mange samtaler med begge barna, og hun jenta sa aldri at hun følte seg mobbet, og at hun ville leke med venninnen. Det var nok litt kræsj i personlighet i blant som førte til krangling. Men ikke mobbing... Jeg tror egentlig det handlet om at hun ene mora ikke likte den andre mora og helst ville at dattera skulle henge med noen andre på skolen. Jeg kunne absolutt se hvorfor det var lett å ha fordommer mot den andre familien, det skal jeg ikke legge ut om her da. Men jeg syns det var sykt at skolen på en måte fikk i oppgave å "splitte" to venninner. Mora til "mobberen" hadde også prøvd å kontakte den andre mora og prate med henne på en saklig måte, men nådde ikke gjennom. 

Det er også ofte sånn at mange foreldre bruker skolen som en slags mellommann. Om to elever har kranglet el, så ringer foreldrene heller til skolen enn å prate med hverandre. Også må læreren sitte der og først prate med mor 1, for deretter ringe mor 2 og fortelle hva mor 1 har sagt. Det blir for dumt. Mange ringer også til læreren for å sladre om andre barn eller voksne og forventer at læreren holder det hemmelig. 

Anonymkode: 52d74...8b9