dette er vanskelig for meg

[Gjest gjest i dag]

Har et problem som begynner å vokse over hodet på meg. Har vært sammen med mannen min i 10 år. Vi har tre barn og et godt hjem. Problemet er at jeg de siste årene har mista lysta på han seksuelt. Lysta mi varierer litt etter humør ol. Men det skjer ikke lengere at jeg "slipper meg løs" sammen med han, og på de værste dagene klarer jeg ingen forspill, bare selve samleiet. (for når alt kommer til alt, har jeg alltid glede av det) Jeg får en sperre når han ymter frampå og det føles ikke rett å skulle ha sex med han.. Har noen vært borti noe lignende? Det er ingen god situasjon og dette sliter selvfølgelig på oss begge. Jeg er absolutt glad i mannen min og ønsker en ordning på dette.

[Gjest Gjest]

Har et problem som begynner å vokse over hodet på meg. Har vært sammen med mannen min i 10 år. Vi har tre barn og et godt hjem. Problemet er at jeg de siste årene har mista lysta på han seksuelt. Lysta mi varierer litt etter humør ol. Men det skjer ikke lengere at jeg "slipper meg løs" sammen med han, og på de værste dagene klarer jeg ingen forspill, bare selve samleiet. (for når alt kommer til alt, har jeg alltid glede av det) Jeg får en sperre når han ymter frampå og det føles ikke rett å skulle ha sex med han.. Har noen vært borti noe lignende? Det er ingen god situasjon og dette sliter selvfølgelig på oss begge. Jeg er absolutt glad i mannen min og ønsker en ordning på dette.

←

Dette kjenner jeg til ja.

Oppdaget at jeg følte nettopp det samme for mannen min, vi har vært sammen i over 11 år.

Når det hele rulles opp ser jeg at jeg bare ser på ham som en venn og har gjort det i lange tider nå. Håper dere finner ut av det, at dere kan jobbe med det.

For meg tror jeg det ender med at vi går hver våre veier, dette er ikke noe som er overfladisk. Og jeg kan bare ikke i så ung alder miste alt av de "riktige" følelsene for den jeg skal være med

[Gjest Gjest]

Dette kjenner jeg til ja.

Oppdaget at jeg følte nettopp det samme for mannen min, vi har vært sammen i over 11 år.

Når det hele rulles opp ser jeg at jeg bare ser på ham som en venn og har gjort det i lange tider nå. Håper dere finner ut av det, at dere kan jobbe med det.

For meg tror jeg det ender med at vi går hver våre veier, dette er ikke noe som er overfladisk. Og jeg kan bare ikke i så ung alder miste alt av de "riktige" følelsene for den jeg skal være med

←

Takk for tilbakemeldinga.. Det er dette jeg er redd for ja, på en måte føler jeg at dette ikke er noe som kan repareres, men på en annen måte ser jeg ikke for meg å forlate det trygge, gode hjemmet vi har skapt..

Synd at du må gjennom et brudd, men ønsker deg lykke til! Du er tøff som tar et valg!

[Gjest Gjest]

Takk for tilbakemeldinga.. Det er dette jeg er redd for ja, på en måte føler jeg at dette ikke er noe som kan repareres, men på en annen måte ser jeg ikke for meg å forlate det trygge, gode hjemmet vi har skapt..

Synd at du må gjennom et brudd, men ønsker deg lykke til! Du er tøff som tar et valg!

←

Ja, det er vanskelig!!

Og valget er ikke der riktig enda, og det jeg er redd for er at det ikke er blitt tatt nettopp fordi man skal gå i fra det trygge og gode...

Men hvor riktig er det?? å bli pga trygghet det er jo ikke det.

Og som sagt, blir jeg da vet jeg at jeg ikke kommer til å oppleve begjær og de sterke følelsene igjen....og det er bare for tidlig i livet å gi slipp på dette i en alder av 29

[Gjest Gjest_supersnuppa_*]

Hm, så vanskelig det der....Først og fremst: Du må snakke med mannen din om dette, prøv å forklar han dette på en fin måte og så kan dere kanskje prøve å piffe opp sexlivet litt, prøv noe nytt. Kjøp sexy undertøy, se en lett pornofilm sammen med mannen din. Har dere barn, så ordne med barnevakt en kveld annen hver uke f.eks. Avtal at den dagen skal dere gjøre noe bare for dere selv, lei ett hotellrom for ei natt og kos dere alene uten forstyrrelser. Lyst er noe man må jobbe med, ellers forsvinner den fort når hverdagen blir en rutine.

Alle går inn i perioder der samlivet detter sammen og man tviler på sine egne følelser og da er det viktig å ta fatt i det. Samlivsterapi kan kanskje hjelpe?

Ønsker deg lykke til og håper ting ordner seg for deg, uansett utfall....

[Gjest Kålungen]

Jeg har også hatt det sånn i lang tid, med min mann.

Det endte med at vi gikk fra hverandre for ett par mnd siden, vi tenkte at vi ikke hadde de rette følesene til at vi skulle være sammen resten av livet, at vi begge fortjente noe bedre.

Nå om dagen sliter jeg veldig, han har blitt interessert i ei annen, og jeg angrer, og føler nå at jeg har de rette følelsene allikevel.

Om det er pga at jeg virkelig har de rette følelsene, eller rett og slett panikk fordi han ser ut til å skaffe ett liv uten meg, vet jeg ikke, men akkuratt nå har jeg det for jævlig!

Så tenk deg/dere godt om før dere evnt bestemmer dere for å bryte.

[Nabodama]

Han ymter frampå om sex? Spør fra sin ende av sofaen? (gjetter bare, den er velkjent for mange)

Det kan jo ta lysten fra alle!

Han må jo forføre deg, rett og slett, og omvendt. Uten forvarsel...

Det jo da spontan-tenninga kommer. Det er da du kjenner at han er mer enn en venn.

[Gjest Gjest]

Han ymter frampå om sex? Spør fra sin ende av sofaen? (gjetter bare, den er velkjent for mange)

Det kan jo ta lysten fra alle!

Han må jo forføre deg, rett og slett, og omvendt. Uten forvarsel...

Det jo da spontan-tenninga kommer. Det er da du kjenner at han er mer enn en venn.

←

Desverre er det ikke bare fra sin ende av sofaen.. Når han prøver å forføre meg får jeg og helt "panikk", og vil bare unna.. Savner virkelig den "spontan-tenninga" ja..

[LilleBille]

Har dere prøvd terapi/samlivskurs.

De aller fleste forhold går i bølgedaler ... og mange trenger en liten puff for å komme opp igjen - for det er klart at veldig mye blir rutine over tid..

Det er viktig å pleie forholdet - og virkelig tenke gjennom forholdet - og hva man vil med det (om man vil noe med det osv)

Hva med et samlivskurs på Modum Bad?

[Gjest Gjest]

Jeg har også hatt det sånn i lang tid, med min mann.

Det endte med at vi gikk fra hverandre for ett par mnd siden, vi tenkte at vi ikke hadde de rette følesene til at vi skulle være sammen resten av livet, at vi begge fortjente noe bedre.

Nå om dagen sliter jeg veldig, han har blitt interessert i ei annen, og jeg angrer, og føler nå at jeg har de rette følelsene allikevel.

Om det er pga at jeg virkelig har de rette følelsene, eller rett og slett panikk fordi han ser ut til å skaffe ett liv uten meg, vet jeg ikke, men akkuratt nå har jeg det for jævlig!

Så tenk deg/dere godt om før dere evnt bestemmer dere for å bryte.

←

Takk for at du deler dine erfaringer med meg! Den situasjonen du er i nå, er nettopp det jeg frykter.. Håper dagene dine blir lettere snart!

[Nabodama]

Desverre er det ikke bare fra sin ende av sofaen.. Når han prøver å forføre meg får jeg og helt "panikk", og vil bare unna.. Savner virkelig den "spontan-tenninga" ja..

←

Uff, da er det verre, ja

[La Guapa]

Heiii.

Mine spørsmål blir:

-hvordan har du det med deg selv?Føler du deg sexy?

- Tenner du på andre menn enn mannen din?

Jeg tror vi kvinner ofte glemmer å hente frem den sexy feminine siden i oss.

Jeg har glemt det lenge selv.

Nå har jeg begynt å tenke på meg selv igjen.Kjøper meg nye klær og bruker nok tid til meg selv og pleier utseendet.

Resultatet er at jeg føler meg sexy og attraktiv.Det hjelper VELDIG på sexlivet.

Jeg ser at mannen min synes jeg er litt av ei reim og han flirter virkelig med meg.

Jeg er ikke nyforelska, jeg heller.Og vi er ikke som kaniner.Men jeg føler LYST igjen.

Det er pyton å ha sex uten lyst.Det føles som et overgrep og agresjonen ovenfor ham som "tvinger seg på deg" bare vokser.

Det blir en veldig dårlig spiral utav det.Da er det bedre å la være.

Samtidig blir du jo redd for å miste ham også....

Klem til deg

[Gjest Gjest]

Det mange kvinner ser ut til å glemme helt, er at bruk av p-piller helt og holdent kan fjerne absolutt all sexlyst.

Denne bivirkningen har blitt mer kjent i det siste, og selv har jeg sluttet med pillen ene og alene pga dette.

Lysten har sakte men sikkert tatt seg opp fra NULL, men hos noen kommer den aldri tilbake igjen.

Jeg spurte typen om han ville bruke kondomer så jeg kunne slutte på pillen, og han sa nei til å begynne med. Da ga jeg beskjed om at jeg sannsynligvis kom til å miste totalt lysten på han, og da forandret han mening rimelig kjapt, ja

Fra å ha sex et par ganger i mnd (jeg hadde bare ikke lyst, hverken på ham eller sex generelt. Jeg onanerte ikke, engang!) har vi nå MINST to ganger i uka. MINST.

Vi er sammen på syvende året.

P-piller dreper altså sexlysten. Og jeg skjønner ikke at ikke flere reagerer på dette?

[Eve Luna]

Jeg syns ikke du skal gi opp livet ditt med ham helt ennå. Kanskje dere trenger litt tid fra hverandre. Hvis en av dere reiser bort en uke, muligens du med dine venniner, vil du finne ut mye om deg selv og få tid til å tenke på forholdet dit uten hans påvirkning.

Følelsene går opp og ned i en forhold. Spesielt når man har vært sammen så lenge. Jeg syns ikke det er god nok grunn til å gi opp forholdet. Følelser er veldig ustabile og kan forandre seg fort.

Bruk heller tiden til snakke sammen. Bryt rutiner i hverdagen: gå ut på middag, kino, reis bort en helg, gå på museer, snakk om andre ting enn de dere snakker om til vanlig. Da vi du merke at dere ser på ting annerleders og intimitet mellom dere vil vokse og dermed vil også lysten komme tilbake.

Ikke gi opp så lett.

[Gjest Gjest_Marissa_*]

Vi er VELDIG mange som har opplevd å komme inn i denne fasen. Ser at du får masse "råd" om hva som bør gjøres, men min erfaring er at disse kan funke en stund, og gi kortsiktige oppturer, men den langsiktige trenden er at man ettrehvert havner i en tilstand der sex med partneren er direkte uønsket, uansett "tiltak", selv om vedkommende er verdens beste venn, og man faktisk er glad i vedkommende.

Å være i et samliv uten tenning og sex, blir etterhvert ganske håpløst.

[Gjest Gjest]

Ikke gi opp så lett.

←

HæææH?? Det letteste er jo å bli i forholdet. Det tyngste er å gi opp. Men det er oftest det rette. Man ødelegger seg selv til slutt, hvis man skal leve et falskt liv, å opprettholde en fasade.

Barn er ikke dumme, de vet hvordan et godt forhold skal være, og de tar mer "skade" av foreldre som aldri viser noen følelser for hverandre. Det blir en slags uærlighet.

[Gjest Gjest]

Det du skriver var skremmende likt sånn som jeg også har det for tida. Jeg har også vært sammen med mannen i 10 år og har 3 barn. Sexlysten min har vel aldri vært særlig god, men nå er den omtrent helt borte. Legger en del av skylda på p-pillebruk, jeg har sluttet med de for et par år siden uten at det hjelper.

Noen her beskriver at det hele føles som overgrep og det kan jeg også skrive under på. Min mann er verdens snilleste og jeg vil aldri gå fra ham frivillig, derfor gjør den manglende lysten så vondt i vårt forhold.

Vi har veldig liten anledning til å ta frihelger osv. derfor må jeg prøve andre måter å få løse litt på problemet. For min del handler det vel mest om å ta seg sammen, men noen ganger når han prøver å nærme seg, får jeg rene pustevansker. Klarer absolutt ikke å slappe av.

Mannen min har prøvd det meste, han er vel ikke av den mest impulsive og oppfinnsomme typen, men han gjør så godt han kan. Mens jeg er der og blir bare småirritert på hele opplegget....

Vi kan prate om alt mulig, også dette temaet har vi snakket snart tomt for, så nå føler jeg han har gitt litt opp, stakkar..

Jeg har dessverre ingen gode råd å komme med, men jeg fikk en liten idè:

Hva om vi her på KG gir hverandre noen små "oppgaver" og så kommer vi innom her etterpå og forteller hvordan det går? F.eks. dersom jeg foreslår at vi jenter tar intiativ i kveld og overrasker mannen med å gå i dusjen sammen med ham uten at det skal forventes noe mer av oss enn det... Da har vi det samtidig i bakhodet at vi skal innom her og fortelle at vi har gjort oppgaven vår...høres fryktelig uromantisk ut, men kanskje det kan føre til noe på lenger sikt? Eller hva?

Hørtes det fryktelig teit ut?

[Floja Felíz]

Jeg syns ikke du skal gi opp livet ditt med ham helt ennå. Kanskje dere trenger litt tid fra hverandre. Hvis en av dere reiser bort en uke, muligens du med dine venniner, vil du finne ut mye om deg selv og få tid til å tenke på forholdet dit uten hans påvirkning.

Følelsene går opp og ned i en forhold. Spesielt når man har vært sammen så lenge. Jeg syns ikke det er god nok grunn til å gi opp forholdet. Følelser er veldig ustabile og kan forandre seg fort.

Bruk heller tiden til snakke sammen. Bryt rutiner i hverdagen: gå ut på middag, kino, reis bort en helg, gå på museer, snakk om andre ting enn de dere snakker om til vanlig. Da vi du merke at dere ser på ting annerleders og intimitet mellom dere vil vokse og dermed vil også lysten komme tilbake.

Ikke gi opp så lett.

←

Enig med May Helen.

Jeg skjønner at dette er frustrerende og at det kanskje kan være lett å gi opp det hele i stedet for å ty til andre tiltak, men ofte ligger svaret nærmere enn man tror.

Vi har også hatt en perioder der sexlivet har vært labert av underliggende årsaker som ingen av oss hadde helt kontroll på.

Nå har jeg begynt å trene igjen, og både han og jeg har tatt oss tid til å være mer sammen med venner hver for oss. Noe så enkelt som det å ta litt vare på seg selv og få mer energi og overskudd har hatt utrolig stor virkning for oss, og nå går alt mye bedre. Jeg tror det er noe med å se på den andre parten som spennende igjen, og å vite at han ikke er der 100% tilgjengelig for meg hele tiden, kombinert med at jeg føler meg bedre ift min egen kropp. Da kommer sexlysten også tilbake.

Det blir naturligvis noe annet dersom det er følelsene man har for hverandre som er usikkerhetsmomentet, men dersom du vet at du fremdeles elsker ham og trives sammen med ham, så er sexlivet noe man kan jobbe med.

Ønsker dere masse lykke til!!

[Gjest Kålungen]

Takk for at du deler dine erfaringer med meg! Den situasjonen du er i nå, er nettopp det jeg frykter.. Håper dagene dine blir lettere snart!

←

Bare hyggelig det, om min dumhet kan hjelpe noen andre det minste er det fint.

Jeg har vært dum som ett brød!!

[Wonderwoman]

  HæææH?? Det letteste er jo å bli i forholdet. Det tyngste er å gi opp. Men det er oftest det rette. Man ødelegger seg selv til slutt, hvis man skal leve et falskt liv, å opprettholde en fasade.

Barn er ikke dumme, de vet hvordan et godt forhold skal være, og de tar mer "skade" av foreldre som aldri viser noen følelser for hverandre. Det blir en slags uærlighet.

←

Skriver under på denne...