Venninne som plutselig ble avvisende etter at jeg fikk barn..

[AnonymBruker]

Fikk for noen måneder siden en baby og er naturligvis veldig glad for det. De fleste venner og bekjente har gratulert med den lille og det setter jeg veldig pris på. Men så har jeg ei venninne som knapt har sagt noe. Hun liket bildet jeg sendte henne og that's it. Følte meg litt skuffet, for trodde helt ærlig vi var nærmere enn dette. Så for en uke siden tok jeg sønnen min med ut og gikk til der hun bor (vi bor ikke kjempelangt fra hverandre) og ringte på. Hun åpnet men sa hun var opptatt og virket ganske avvisende. Nå har det gått to måneder siden jeg fødte og jeg har ikke hørt noe fra henne siden jeg var der.

Nå lurer jeg på om det er noe jeg har sagt eller gjort og sitter og analyserer ting jeg kan ha sagt til henne. Hun er singel og bor alene, og jeg lurer på om det kan være noe der...Jeg har kommentert på det og sagt at hun må kjappe seg og spøkt litt med at hun er litt "bibelsk", treig og foreslått at hun kan flytte til noe større og at hun som singel kan få barn alene om hun vil, osv. Jeg har selvfølgelig ikke ment det på noen slem måte..kan det være hun er sjalu..? Hun har i hvert fall sagt flere ganger at hun ikke ønsker barn/mann nå men jeg er ikke helt sikker på at hun forteller sannheten her. Hun ba meg slutte å kommentere på hennes valg og jeg har ikke sagt noe mer, bortsett fra en gang jeg foreslo å spleise henne med en kompis. Da virket hun irritert men sa ikke noe mer på det. Jeg er glad i venninna mi..og synes det er så trist at hun avviser meg.. vil gjerne rydde opp i dette. Noen som har noen tips? 

Anonymkode: 93bb6...ab7

[AnonymBruker]

Hadde bare tatt tiden til hjelp, er ikke vits å mase eller presse seg på andre. La hun komme til deg, har du tatt nok initiativ og hun fortsatt ikke tar kontakt, bør du spørre rett ut. 

Anonymkode: 14fae...a11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Så for en uke siden tok jeg sønnen min med ut og gikk til der hun bor (vi bor ikke kjempelangt fra hverandre) og ringte på. Hun åpnet men sa hun var opptatt og virket ganske avvisende. 

Anonymkode: 93bb6...ab7

Andres barn er ikke spesielt interessant. Finn på noe uten barnet.

Anonymkode: 67afb...9ac

[AnonymBruker]

Du har gått rett i ammetåkefella og blitt en sånn som tror andre er interessert i barn og vil ha barn fordi du har barn. Foreslå å møtes uten barn, og snakk om noe annet enn barn. Så er det store sjanser for at det løser seg. 

Anonymkode: 57d1a...583

[AnonymBruker]

Du maser om at hun må skaffe seg barn og mann og større bolig og lurer helt ærlig på om hun er avvisende uten grunn?

Anonymkode: 1e30d...805

[AnonymBruker]

Du er jo veldig spesiell da. Foreslå at hun skal få mann og barn alene? Altså hæ? 

Anonymkode: 3f5fe...ec4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hun er singel og bor alene, og jeg lurer på om det kan være noe der...Jeg har kommentert på det og sagt at hun må kjappe seg og spøkt litt med at hun er litt "bibelsk", treig og foreslått at hun kan flytte til noe større og at hun som singel kan få barn alene om hun vil, osv.

Hun har i hvert fall sagt flere ganger at hun ikke ønsker barn/mann nå men jeg er ikke helt sikker på at hun forteller sannheten her.

Hun ba meg slutte å kommentere på hennes valg og jeg har ikke sagt noe mer, bortsett fra en gang jeg foreslo å spleise henne med en kompis. Da virket hun irritert

Anonymkode: 93bb6...ab7

Og du skjønner ikke hvorfor hun trekker seg unna? Virkelig? Hvorfor i all verden driver du å kommenterer livet hennes på den måten? Om du hadde vært min venninne hadde jeg ikke bare trukket meg unna deg, jeg hadde i klartekst fortalt hvorfor. 

Anonymkode: eae11...27b

[AnonymBruker]

«Jeg har kommentert på det og sagt at hun må kjappe seg og spøkt litt med at hun er litt "bibelsk", treig og foreslått at hun kan flytte til noe større og at hun som singel kan få barn alene om hun vil, osv. Jeg har selvfølgelig ikke ment det på noen slem måte..kan det være hun er sjalu..? Hun har i hvert fall sagt flere ganger at hun ikke ønsker barn/mann nå men jeg er ikke helt sikker på at hun forteller sannheten her. Hun ba meg slutte å kommentere på hennes valg og jeg har ikke sagt noe mer, bortsett fra en gang». 
 

Her er problemet. Du er problemet og tråkker over grensene hennes. Du skriver det jo her, så du burde jo forstå at du har tråkket i salaten? Barn og familieliv kan være sårbare temaer for noen. Hun har sagt i fra til deg flere ganger, men du fortsetter. På toppen av kransekaken kommer du uanmeldt på besøk med skrikungen din. Du vet det, at alt handler ikke om deg og ungen din for andre. Hvem vet om hun har noen egne utfordringer hun strever med. Irriterende med  folk som skal prakke på andre uønskede ting. Syns du ikke hun er bra nok som hun er? Må man ha kjæreste/ barn for å være verdifull/ vellykket i dine øyne? Du har nok truffet på noen såre punkter her, og burde legge deg flat og si unnskyld. 

Anonymkode: 39001...7bb

[Pippi Lotta]

Det høres jo ikke ut som at hun er sjalu, men heller at du ser ned på henne. Da blir du jo plagsom å henge med, spesielt når du ikke respekterer grensene når hun sier i fra en gang. Jeg tror det er litte du kan gjøre også, så lenge du har denne holdningen mot henne. Det hjelper jo ikke om du sier unskyld, om det skinder gjenom at du fremdeles synes du er mer velyket en henne....

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Fikk for noen måneder siden en baby og er naturligvis veldig glad for det. De fleste venner og bekjente har gratulert med den lille og det setter jeg veldig pris på. Men så har jeg ei venninne som knapt har sagt noe. Hun liket bildet jeg sendte henne og that's it. Følte meg litt skuffet, for trodde helt ærlig vi var nærmere enn dette. Så for en uke siden tok jeg sønnen min med ut og gikk til der hun bor (vi bor ikke kjempelangt fra hverandre) og ringte på. Hun åpnet men sa hun var opptatt og virket ganske avvisende. Nå har det gått to måneder siden jeg fødte og jeg har ikke hørt noe fra henne siden jeg var der.

Nå lurer jeg på om det er noe jeg har sagt eller gjort og sitter og analyserer ting jeg kan ha sagt til henne. Hun er singel og bor alene, og jeg lurer på om det kan være noe der...Jeg har kommentert på det og sagt at hun må kjappe seg og spøkt litt med at hun er litt "bibelsk", treig og foreslått at hun kan flytte til noe større og at hun som singel kan få barn alene om hun vil, osv. Jeg har selvfølgelig ikke ment det på noen slem måte..kan det være hun er sjalu..? Hun har i hvert fall sagt flere ganger at hun ikke ønsker barn/mann nå men jeg er ikke helt sikker på at hun forteller sannheten her. Hun ba meg slutte å kommentere på hennes valg og jeg har ikke sagt noe mer, bortsett fra en gang jeg foreslo å spleise henne med en kompis. Da virket hun irritert men sa ikke noe mer på det. Jeg er glad i venninna mi..og synes det er så trist at hun avviser meg.. vil gjerne rydde opp i dette. Noen som har noen tips? 

Anonymkode: 93bb6...ab7

Har ho ytret ønske om barn? Eller er det du som antar att ho må få barn, og helst nå? 

Har ho ytret ønske om ett forhold? Eller er det du som antar att ho må få seg mann, så ho kan få barna du mener ho må skunde seg å få? 

Jeg har en søster som maset slik som du, - i det øyeblikket ho fikk seg en partner, begynte ho å gnåle på meg om hvorfor jeg var singel, - i det øyeblikket ho ble gift, så begynner ett nytt gnål, - jeg måtte jo få fingeren uuut, og hui og hei, når ungene begynte å poppe ut, så begynte nytt gnål.

Tok aldri feil, ei ny, for ho, positiv livshendelse i livet hennes (som ho naturligvis var både glad og opptatt av, og jeg unnet ho lykka) og maset begynte. Dette var i etterkant så irriterende idiotisk å høre på, att jeg gikk mer å gruet meg til mas om hva jeg burde gjøre og ikke, enn å glede meg på hennes vegne. 

Jeg ble rett og slett sur, fordi jeg har det fint i livet mitt, men ho dreiv å pirka og masa fordi i hennes øyne var ingenting i livet mitt komplett uten barn, mann, giftermål, digert huslån og fancy bil. 

Ho ble skilt da, mistet mye materielle goder, skalerte ned, mindre hus, mindre lån, eldre bil, ho slutte å mase, roet ned, har det fint, og vi er gode venner idag. 

Veninnen di orker ikke ungemas, ho veit du er i lykkebobla, selvfølgelig er du det ❤️ og ho veit du vil bable om att ho MÅ få seg en liten ho og, og akkurat nå orker ho faktisk ikke høre på deg. 

Du bør sende ei melding og unnskylde deg, og love på tro og ære att du ikke skal mase mer om hva ho må gjøre og ikke, ho har nok full kontroll på eget liv uten att du skal dirigere og synse, og du må godta att ho har full kontroll over eget liv. 

 

Anonymkode: e7de9...b8b

[AnonymBruker]

Kan det være at da hun sa fra hadde hun fått helt nok og da du foreslå å spleise henne med noen så var det dråpen? 

Man merker det også når folk ikke tror på en. At du ikke helt tror på henne når hun sier hun tror hun ikke vil ha barn? Hun merker jo at du ikke trir på henne. At du tror du kjenner henne bedre enn hun kjenner seg selv. At du ikke tar HENNES meninger og opplevelser om seg selv og eget liv alvorlig. Jeg har hatt lyst på barn siden jeg var 20, men når andre sier de ikke vil ha barn har jeg ALDRI tenkt "å bare vent til... så skal du nok ombestemme deg!" 

Hva er hennes seksuelle legning?

Anonymkode: 726e8...1aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Fikk for noen måneder siden en baby og er naturligvis veldig glad for det. De fleste venner og bekjente har gratulert med den lille og det setter jeg veldig pris på. Men så har jeg ei venninne som knapt har sagt noe. Hun liket bildet jeg sendte henne og that's it. Følte meg litt skuffet, for trodde helt ærlig vi var nærmere enn dette. Så for en uke siden tok jeg sønnen min med ut og gikk til der hun bor (vi bor ikke kjempelangt fra hverandre) og ringte på. Hun åpnet men sa hun var opptatt og virket ganske avvisende. Nå har det gått to måneder siden jeg fødte og jeg har ikke hørt noe fra henne siden jeg var der.

Nå lurer jeg på om det er noe jeg har sagt eller gjort og sitter og analyserer ting jeg kan ha sagt til henne. Hun er singel og bor alene, og jeg lurer på om det kan være noe der...Jeg har kommentert på det og sagt at hun må kjappe seg og spøkt litt med at hun er litt "bibelsk", treig og foreslått at hun kan flytte til noe større og at hun som singel kan få barn alene om hun vil, osv. Jeg har selvfølgelig ikke ment det på noen slem måte..kan det være hun er sjalu..? Hun har i hvert fall sagt flere ganger at hun ikke ønsker barn/mann nå men jeg er ikke helt sikker på at hun forteller sannheten her. Hun ba meg slutte å kommentere på hennes valg og jeg har ikke sagt noe mer, bortsett fra en gang jeg foreslo å spleise henne med en kompis. Da virket hun irritert men sa ikke noe mer på det. Jeg er glad i venninna mi..og synes det er så trist at hun avviser meg.. vil gjerne rydde opp i dette. Noen som har noen tips? 

Anonymkode: 93bb6...ab7

Der har du grunnen til at dere ikke er venner lenger, jeg hadde også sagt takk og farvel for all fremtid til en såkalt venninne som holdt sånn. At du i tillegg går på uanmeldt besøk, med baby, nei nei. 

Anonymkode: 6b2c0...027

[AnonymBruker]

Du skjønner at eneste måten du kan fikse dette på er å legge deg langflat og virkelig oppriktig beklage?

Du har gjentatte ganger pushet på henne, kommentert hennes livsførsel, forsøkt å finne en mann til henne osv - TIL TROSS FOR at hun har bedt deg la det ligge.

Og attpåtil så dukket du opp på døra hennes, med baby på slep.

Det er ikke babyen din som gjør at hun holder avstand nå, det er oppførselen din. Og du har ikke vært snill mot henne, over lang tid.

 

Anonymkode: 003a6...e87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Fikk for noen måneder siden en baby og er naturligvis veldig glad for det. De fleste venner og bekjente har gratulert med den lille og det setter jeg veldig pris på. Men så har jeg ei venninne som knapt har sagt noe. Hun liket bildet jeg sendte henne og that's it. Følte meg litt skuffet, for trodde helt ærlig vi var nærmere enn dette. Så for en uke siden tok jeg sønnen min med ut og gikk til der hun bor (vi bor ikke kjempelangt fra hverandre) og ringte på. Hun åpnet men sa hun var opptatt og virket ganske avvisende. Nå har det gått to måneder siden jeg fødte og jeg har ikke hørt noe fra henne siden jeg var der.

Nå lurer jeg på om det er noe jeg har sagt eller gjort og sitter og analyserer ting jeg kan ha sagt til henne. Hun er singel og bor alene, og jeg lurer på om det kan være noe der...Jeg har kommentert på det og sagt at hun må kjappe seg og spøkt litt med at hun er litt "bibelsk", treig og foreslått at hun kan flytte til noe større og at hun som singel kan få barn alene om hun vil, osv. Jeg har selvfølgelig ikke ment det på noen slem måte..kan det være hun er sjalu..? Hun har i hvert fall sagt flere ganger at hun ikke ønsker barn/mann nå men jeg er ikke helt sikker på at hun forteller sannheten her. Hun ba meg slutte å kommentere på hennes valg og jeg har ikke sagt noe mer, bortsett fra en gang jeg foreslo å spleise henne med en kompis. Da virket hun irritert men sa ikke noe mer på det. Jeg er glad i venninna mi..og synes det er så trist at hun avviser meg.. vil gjerne rydde opp i dette. Noen som har noen tips? 

Anonymkode: 93bb6...ab7

Du kaller deg en venninne, men syns det er ok oppførsel å «spøke med» at hun er evig singel, treg, at tiden renner fra henne, at det går an å få barn alene og lignende? For en drittkjerring du er, og spesielt når du «aner» at hun ikke tar så lett på å være singel og barnløs som hun påstår! Du burde skamme deg! 

Anonymkode: 2b4da...66b

[AnonymBruker]

Ikke sjalu, nei, bare lei av en såkalt «venninne» som forsøker å trykke egne livsvalg ned halsen hennes.

Hva hadde du tenkt om hun hadde dukket opp på døra di med en flaske vin og høylytt erklært at du bør kjappe deg med å dumpe mann og barn sånn at du kan begynne å leve livet igjen? 

Hvis du ikke syntes det høres ok ut; Hvorfor gjør du da det samme mot henne? 

Anonymkode: abe50...c89

[Tripptrapp1]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Fikk for noen måneder siden en baby og er naturligvis veldig glad for det. De fleste venner og bekjente har gratulert med den lille og det setter jeg veldig pris på. Men så har jeg ei venninne som knapt har sagt noe. Hun liket bildet jeg sendte henne og that's it. Følte meg litt skuffet, for trodde helt ærlig vi var nærmere enn dette. Så for en uke siden tok jeg sønnen min med ut og gikk til der hun bor (vi bor ikke kjempelangt fra hverandre) og ringte på. Hun åpnet men sa hun var opptatt og virket ganske avvisende. Nå har det gått to måneder siden jeg fødte og jeg har ikke hørt noe fra henne siden jeg var der.

Nå lurer jeg på om det er noe jeg har sagt eller gjort og sitter og analyserer ting jeg kan ha sagt til henne. Hun er singel og bor alene, og jeg lurer på om det kan være noe der...Jeg har kommentert på det og sagt at hun må kjappe seg og spøkt litt med at hun er litt "bibelsk", treig og foreslått at hun kan flytte til noe større og at hun som singel kan få barn alene om hun vil, osv. Jeg har selvfølgelig ikke ment det på noen slem måte..kan det være hun er sjalu..? Hun har i hvert fall sagt flere ganger at hun ikke ønsker barn/mann nå men jeg er ikke helt sikker på at hun forteller sannheten her. Hun ba meg slutte å kommentere på hennes valg og jeg har ikke sagt noe mer, bortsett fra en gang jeg foreslo å spleise henne med en kompis. Da virket hun irritert men sa ikke noe mer på det. Jeg er glad i venninna mi..og synes det er så trist at hun avviser meg.. vil gjerne rydde opp i dette. Noen som har noen tips? 

Anonymkode: 93bb6...ab7

Hadde en «venninne» oppført seg slik som du har gjort lot henne, så hadde vi ikke vært venninner lengre. Er du totalt sveiseblind for andres følelser, ønsker og behov?

Hun trenger like mye å høre dine «spøker» om hennes livsvalg som du trenger å høre «spøker» om babykiloene eller den slappe vaginaen din. 

[AnonymBruker]

TS her. Nå har jeg lest svarene og jeg får virkelig passet mitt påskrevet kan jeg se. 

For å klargjøre littegrann: jeg har aldri ment det som noe vemmelig eller "slemt" å komme med råd. Jeg trodde dette var noe hun ville ha selv. Og jeg må være ærlig å si at jeg trodde mann/barn, familie osv var noe de aller fleste ønska seg når de er i slutten av tjueåra. Nedverdigende er jeg i hvert fall ikke. Skjønner ikke at man tar sånn på vei av å få gode råd av noen som faktisk har klart å få det til? Ja jeg er nok litt i ammetåka og kan ta på meg det men skjønner likevel ikke hvorfor folk skal være så sensitive? Kan man ikke si noenting lenger uten at folk skal ta sånn på vei.

Anonymkode: 93bb6...ab7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Skjønner ikke at man tar sånn på vei av å få gode råd av noen som faktisk har klart å få det til?

Anonymkode: 93bb6...ab7

Hva er det du har fått til som hun skulle ha fått til?

Du fremstår verre og verre jo mer du skriver.

Anonymkode: 67afb...9ac

[AnonymBruker]

Dette må være trolling! Hva er det å «få til». Å finne en partner handler mye om flaks og tilfeldigheter, man skal være en match. Det samme gjelder å bli gravid og bære frem et friskt barn som overlever. Det er mye man ikke er herre over her i livet.

Anonymkode: 586af...2b1

[Tripptrapp1]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

TS her. Nå har jeg lest svarene og jeg får virkelig passet mitt påskrevet kan jeg se. 

For å klargjøre littegrann: jeg har aldri ment det som noe vemmelig eller "slemt" å komme med råd. Jeg trodde dette var noe hun ville ha selv. Og jeg må være ærlig å si at jeg trodde mann/barn, familie osv var noe de aller fleste ønska seg når de er i slutten av tjueåra. Nedverdigende er jeg i hvert fall ikke. Skjønner ikke at man tar sånn på vei av å få gode råd av noen som faktisk har klart å få det til? Ja jeg er nok litt i ammetåka og kan ta på meg det men skjønner likevel ikke hvorfor folk skal være så sensitive? Kan man ikke si noenting lenger uten at folk skal ta sånn på vei.

Anonymkode: 93bb6...ab7

Ta en titt på det du selv skriver. Forstår du ikke at måten du har oppført deg på er veldig ugrei?

- Du gir henne «gode råd» hun ikke har bedt om, men tvert imot sagt at hun ikke ønsker.

- Du antar at «de fleste» ønsker seg barn og familie, selv om hun aldri har gitt inntrykk av at hun ønsker noe av dette. 

- Du mener selv at hun har «fått til noe hun mangler» ved å skaffe deg barn og familie. 
 

Ikke nedverdigende? Du kan faktisk være nedverdigende selv om du ikke evner å se det selv. Alt du skriver om din oppførsel overfor henne er nedverdigende og gjennomsyrer av at du mener at du har fått til noe du tror at hun også ønsker seg. Du ser jo ikke venninna di i det hele tatt(!), men antar at hun ønsker det samme som deg og prøver å trykke dine goals ned over hodet på henne - Til tross for at hun har sagt at du skal slutte.